Tøvete PR-stunt

Øyvind Solstad kaller Coop og Platekompagniets beslutning om å fjerne voldelige spill fra hyllene for et tøvete PR-stunt, mens Tor Einar Samdahl undrer hvorfor Coop fjerner voldspill fra hyllene, men fortsetter å selge aviser med  bilder av terroristen og detaljerte beskrivelser av terrorhandlingene.

Dataspill fostrer voldsmenn

I et innlegg i Aftenposten i forrige uke insinuerer Ketil Bjørnstad at dataspill fostrer voldsmenn. Kjetil Bjørnstads filosofiske innlegg om ondskap vekker stor fustrasjon blant engasjerte spillentusiaster.

Jeg kjenner igjen forråelsen av underholdningsindustrien som han beskriver, og har selv ungdomsminner fra spillet ‘World of Warcraft» som den norske terroristen henviser til i manifestet sitt. I deler av studietiden spilte jeg WoW i opptil 10 timer per dag før jeg aktivt bestemte meg for å bruke tiden på andre ting. Jeg har ikke blitt voldsmann. Jeg tror hovedutfordringen er å ha et sunt forhold til dataspill og andre hobbier.

Når Bjørnstad angriper lek i skolegården blandt seksåringer mister jeg tråden. Her har lite endret seg de siste tusen år vil jeg anta. Barn, da spesielt guttebarn har siden tidenes morgen lekt krig, cowboy og indianer eller politi og røver. De leker at de skyter hverandre, eller fekter med sverd, men å sammenligne dem med massemordere får Bjørnstad til å fremstå som virkelighetsfjern. Det blir som å sammenligne barn som leker kyss, klapp og klem med pornomodeller. Det er rett å slett å legge voksne begreper og tankegang inn i små barnehoder som ikke har noen forutsetning for å forså slike begrep.

Rock and Roll er ondt

Bjørnstads videre beskrivelse av handliger i dataspill viser også at det her er en tydelig generasjonskløft som han kanskje selv kan gjenkjenne ved å peke på hvordan Rock and Roll ble mottatt av de ‘eldre borgere’ på det tidspunkt Bjørnstad selv var ung. Det ble den gang påstått at den nye forferdelige musikken ødela de unges sinn. De fleste seniorer som den gang gikk ut mot Rock and Roll hadde selv ikke hørt på musikken. Jeg føler tilsvarende her at Bjørnstad selv ikke har forsøkt å spille slike dataspill han kommenterer.

Det er nemelig en uendelig stor forskjell på å skyte noen i et dataspill og skyte noen i virkeligheten. Vi som har vokst opp med spill vet dette. Jeg synes det er en fornermelse mot dagens unge når han indirekte sier at de er følelsesmessig avstumpet på grunn av vold i underholdningsindustrien. For oss er krigsspillene bare en videreutvikling av leken sisten, men for en utenforstående tilskuer som ikke makter å sette seg inn i det nye fremmede mediet virker det som så mye annet fremmed – veldig skummelt.

Akkurat slik Rock and Roll virket veldig skummelt på de eldre borgere for 50-60 år siden.

Harry Potter er ondt

Videre fortsetter Bjørnstad med å argumentere for at vi har et fryktelig behov for ondskap. Han trekker frem Harry Potter serien og krimromanene som næringslivets ledere leser, som et folkelig grusomt sug etter alt som er ondt. Vi blir forsøkt overbevist om at vi mennesker er onde! Vi overøses av filmer og annet som kun har grusome, voldelige og ekstremt onde budskap.

Handler virkelig alt den omtalte underholdningen om ondskap, eller har Bjørnstad snudd det hele på hode? Handler Harry Potter om ren ondskap eller kan man kanskje heller si at det handler om kampen mot det onde? Det er nemlig det som kjennetegner det aller meste av dagens fiction både på film, tv, spill og bøker. Det er kampen mellom det gode og det onde som folk liker å se. Bestselgerne er faktisk de historiene hvor det gode vinner til sist. Hva sier det om samfunnet? Vi liker at det gode seirer! Det er det vi vil betale for å se eller lese. Det må selvfølgelig en konflikt til for å skape spenning, og det er der det onde kommer inn, for å skille heltene ut fra de vanlige menneskene. Vi liker å identifisere oss med helter.

Det gode seirer til slutt

Trekker vi en liten paralell til grusomhetene som nylig ramte landet vårt, så vil jeg igjen gjøre det motsatte av Bjørnstad, nemlig se på det gode. Det var nemlig ekstremt mange helter og gode gjerninger som kom frem og kjempet i mot da ondskapen så brutalt og grusomt ramte oss. La oss heller fokusere på godheten i samfunnet. La oss fokusere på de positive aspektene av dataspill. La oss oppfordre til nøkternhet og omsorg istedenfor å legge skylden på dataspill.

Dataspill og Rock and Roll skaper ikke voldelige onde unge mennesker, selv om en psykopat har spilt krigsspill og lyttet til Rock and Roll.

Jeg avslutter med nok et sitat fra kunnskapsrike Herr Solstad: «La statsministeren være et forbilde: La oss basere reaksjoner på fakta, ikke spekulasjoner. Spill lager ikke voldsmenn».

Sidekommentar

Det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya satt meg helt ut(selv om jeg ikke er direkte berørt. Det er dypt tragiske hendelser og blogging føles meningsløst i forhold til hendelsene 22. juli. Allikevel tror jeg det er viktig at folk skriver hendelsene for å komme videre. Derfor velger jeg å blogge.

Kilder: