Når jeg spør arbeidsgivere hva de ser etter hos studenter, så dukker ordet SULT ofte opp. Hvordan lærer man studenter å være sultne? Hva betyr det egentlig å være sulten?
Ifølge Seth Godin er det nesten umulig å lære studenter å være sultne. Det er nesten umulig å lese seg frem til å bli sulten. Sult er kulturbetinget. Sult blir til under oppveksten. Vi blir påvirket av våre foreldre og fra folk vi tilbringer tid sammen med. Folk som vokser opp i fattigdom er oftere mer «sultne» enn folk som vokser opp i overflod. Folk som har det for godt blir oftere slappe og de mister evnen til å lære, vokse og bidra.
Sult kommer fra vaner:
- Det er en god vane å spørre «hvorfor?».
- Det er en god vane å lære seg å levere! (ref. implementere som et helvete)
- Det er en god vane å tørre å ta ledelsen (ref. Derek Sivers om å lede)
Alle mennesker har mulighet til å være sultne. Noen studenter forstår verdien av hardt arbeid. Andre studenter tror at de skal komme på skolen og motta kunnskap (bob).
Har vi det for godt i Norge? Er norske studenter sjanseløse mot studenter i resten av verden? Jeg er usikker. Hva mener du?
Kilder:
Inspirert av Seth Godins bok: «What to do when it´s your turn?»
Bilde tatt av Gina Korslund
Dessverre så mener jeg at motivasjonen og viljen til å faktisk jobbe ikke er tilstede hos flertallet. For de fleste handler det om å jobbe knallhardt like i forkant av en obligatorisk innlevering/eksamen for å oppnå en god karakter; ikke verdien av å utvikle seg underveis, prøve og feile, engasjere seg og jobbe hver eneste dag.
Gode karakterer er alltid viktig og noe alle ønsker å oppnå, men selv mener jeg at en god karakter ikke har noe som helst betydning dersom studenten ikke har peiling på hva han/hun snakker om.
Jeg har valgt å studere fordi det interesserer meg. Og når jeg først har tatt et valg og finner interesse for det jeg arbeider med, gir jeg ikke opp. Jeg jobber og jobber, ikke bare for å få en god karakter, men for å utvikle meg og bli bedre hver eneste dag. Den beste versjonen av meg selv!
Helt ærlig mener jeg vi har det litt for godt i Norge. Jeg ser på mine venner som studerer i utlandet, hvor hardt de arbeider og hvor mye de hele tiden har å gjøre på skolefronten og det engasjementet de viser. Samtidig ser jeg på flere av mine venner som studerer i Norge, hvor utrolig mye fritid de har, hvor mye de har tid til og hvor lite tid de faktisk tilbringer på skolen og med lesing/andre studier utenfor skolen.
Selv har jeg brukt mye tid på å lese, skrive oppgaver og oppnå resultater jeg kan være godt fornøyd med og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har aldri jobbet så hardt på skolen i hele mitt liv, men igjen. Jeg tror jeg, som mange andre norske studenter hadde fått sjokk om vi skulle møte kravene til mange av de utenlandske skolene.
Jeg mener at det er to forskjellige måter, man tar på seg skoene sine om morgenen. Det kan være sånn «puhhhh, nå må jeg desverre på jobb/skole» Eller man kan ta på seg skoene på denne måten » Er så spent på denne dagen og hva den vil bringe» Tenkte veldig på denne måten når jeg solgte boligalarmer for Sector. Det var ikke veldig gøy å banke på dører for å selge noe, men jeg klarte å vri det til noe positivt og spennende. Detet resulterte i at jeg solgte utrolig bra og tjente gode penger. Andre tuslet rundt og banket på mange dører, mens jeg banket på få dører og hadde mange salg.
Det har noe med å ville og ha den rette innstillingen til det man gjør
Oi, sjanseløs synes jeg er vell å ta i..
Å være student i Norge tror jeg aldri har vært hardere. Unge studenter har vel aldri jobbet så hardt i livet som denne generasjonens unge har? Det er vel ikke uten grunn at dagens unge blir kalt generasjon prestasjon og at mange derfor jobber seg syke for det de mener samfunnet forventer av en. Det er vel kanskje det som dreper sulten vår. Vi finner ingen rom for å gro våre egne interesser, da det er viktigere for mange å gjøre det bra på det samfunnet sier er bra. Med en gang vi ikke gjør det, altså hører på kroppen, oss selv og tar livet litt mer med ro, så blir vi tatt for å være late. Uansett hva vi gjør så blir det feil.
Jeg tror at grunnet all dette presset og sosiale sanksjoner mot visse interesser, områder, fagfelt osv gjør at mange ikke vil gro våre interesser og dermed kommer sulten aldri frem. For jeg tror alle har sult i seg og at den kan komme frem hos alle, men da må samfunnet forandre seg. Vi må si at det er ok hvis den personen du kjenner som har verdens rareste interesseområde, ikke stadig får den litt hånlige latteren og kommentarene mot seg (selv om det er uskyldig ment). Det danner ikke grunnlaget til vekst, men dreper i stedet en spire. Den personen vil legge et teppe på sine interesser og heller gjøre det samfunnet synes er riktig for da får de den anerkjennelsen de er ute etter.
Husk at vi primært er flokkdyr og en flokk skal støtte hverandre, ikke støte noen ut.
Jeg tror det finnes mange studenter som er sultne, men jeg tviler sterkt på at dagens studenter generelt jobber hardere enn tidligere generasjoner. Det er kanskje vanskelig å måle? Hvis tid er en indikator på hvor hardt man jobber, så jobber norske studenter mindre enn de fleste:
https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norske-studenter-bruker-minst-tid-pa-studiene