Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier* innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.
På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.
Hvor ville du sendt barna dine på skole? Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?
Hva er KIPP?
KIPP er en såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994. To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater. Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show. KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!
KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper
1. Høye forventninger og «candor»
På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?
2. Valgfrihet
Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?
3. Mer tid
Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger. KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?
4. Ledelse
KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler. KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere). Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?
5. Fokuser på resultater
En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.
Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler
Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:
KIPP i webprosjekter
Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?). På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.
Janteloven og norske unnskyldninger
Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.
Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.
Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.
Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet, så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.
Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.
- Video om KIPP på Oprah
- Grunnleggeren forteller om Kipp
- Resultatene av KIPP
- Hemmeligheten til KIPP
- Flere hemmeligheter fra KIPP
- KIPP introduksjonsvideo
- Dokumentar om KIPP
- Mer om KIPP DC
- Work Hard, Be nice (boka om KIPP)
*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.
Artig at du liker KIPP-skolene. Jeg har faktisk lest en del om det og i Norge er vi langt unna å ha noe i nærheten av dette satt i system. I Sverige har de Fryshuset som er en «nordisk» modell som man fint kunne bygget opp i Norge også.
Jeg tror undervisningen er viktig, men for at undervisning skal fungere noen grunnelementer være på plass; Klare regler og selvsagt tydelige og motiverende lærere. Allikevel er det en del ting som går igjen på KIPP og Fryshuset som er så utrolig viktig hvis man skal kunne ta i mot læring:
1 Alle elevene får den samme maten (i Norge får man ikke mat i det hele tatt).
Dermed vil alle elever ha det samme ernæringsutgangspunktet.
2 Fysisk aktivitet er viktig. Alle elevene skal delta i en av de mange fysiske aktivitetene. Dette er en av grunnene til at skoledagen blir lang. I motsetning til i organisert idrett hvor de dårligste fort faller fra (noen ganger pga av punkt 1 og lite overskudd) vil alle elever her få tilpasset fysisk trening. Det er viktig.
3 Kunst og kultur spiller en vesentlig rolle i identitetsbygging. Det er en utbredt forståelse for at f.eks. musikk og matte har en positiv effekt på hverandre. Eller teater og engelsk/svensk/(norsk). Eventuelt tegning/maling og fysikk/biologi.
Det er ekstremt viktig å se hva som ligger bak all undervisningen. At de har noen grunnelementer som er på plass for at læring skal bli morsommere. Jeg tenker at 3 timer lekser er mye og at det kanskje ikke har noen hensikt, men fungerer dette er det jo verdt å finne ut hvorfor. Det finnes garantert negative innlegg mot KIPP-skolene.
Takk for fin artikkel. Jeg hadde ikke hørt om dette før, men det var spennende.
Da jeg var 15 gikk jeg på en skole i Tyskland som hadde lange dager. Der ble det også forventa at elevene deltok i aktiviteter i skolens regi etter at undervisningen var over for dagen. I tillegg var det ganske kraftige lekser. For meg var overgangen et lite sjokk.
Jeg lærte mye, men jeg opplevde det som ufritt at hele dagen min i praksis ble regissert av andre. Konstrasten til hverdagen i Norge var heftig: Der sykla vi rundt etter skoletid, spilte fotball og lo og tøysa. Var vi flittige, gjorde vi ferdig leksene i timen.
At KIPP-skolene også underviser på lørdager, gir ikke barna særlig pusterom. Det er kult å lære, men uregulert lek tror jeg også har en del positive effekter. Både sosialt og kognitivt.
Jeg er sikker på at det er fordeler og ulemper med dette systemet, men hvis du kom fra en ressursfattigfamilie med et dårlig utgangspunkt, hvilken skole hadde du sendt barna dine til?
Jeg ønsker jo at barna mine skal lære mest mulig. Eldstemann er snart fire, så vi har litt tid til å tenke oss om. Men hvis valget stod mellom to skoler, den ene med gode resultater og den andre dårlige, gir det seg sjøl.
Et av de mest spennende blogg innleggene jeg har lest.
Ser av kommentarene allerede at det er mange som dømmer dette nedenom å hjem.
Tallene lyver ikke. I grafene som vises er det ingen tvil om at dette har gitt god suksses i både fagene matte leseferdigheter.
Igjen så ser jeg den typiske negativiteten i kommentarene her.
Som , nei dette kan ikke funke i Norge osv.
Dette er typisk den norske mentaliteten.
De som tenker utenfor boksen , vil alltid vinne.
Jeg er overbevist om at dette vil fungere også i Norge.
Det å kunne mestre fag gjør at menneskene blir mer lykkelig og stolt av seg selv.
Jo mer man har å gjøre, jo mer klarer man å oppnå.
Denne artikkelen skal jeg sende videre til personer som kan se på dette.
UTROLIG bra Karl Phillip.
Takk for kommentar. Jeg tror også dette kunne fungere i Norge. Utfordringen er å gjennomføre. Det er litt vanskelig å vite hvor man skal starte…
Jeg reagerte på et par ting i beskrivelsen av KIPP.
1. For meg høres det ut som vervemetoden som er brukt for å få studenter til skolen gjør at det er lettere å verve studenter som allerede er skole-motiverte enn skole-leie. Dette vil gjøre at resultatene til elevene på skolen vil ligge høyere enn gjennomsnittet på offentlige skoler uavhengig av undervisningsform.
2. 10 timer skole og 3 timer lekse. Hvis du legger til 2 timer reisevei, og et par timer til frokost, kvelds, hygiene og do-besøk, så blir det 17 timer. Barn i den alderen trenger 10 timer søvn om dagen, men får 7 timer? Og da har jeg regnet med at dagen går som planlagt. Hvis det skjer noe uventet så får de ikke det engang.
3. Det hørtes ut for meg som det ble lange dager for lærere også, med leksehjelp på si. Å alltid være tilgjengelig på mobiltelefon?? Hvor lenge orker lærerne å jobbe i disse jobbene som de ikke tjener mer på enn en vanlig lærerjobb?
Jeg sjekket litt på nett, og fant ut at Kitt-systemet møter en del kritikk for akkurat de forholdene.
Her er en lenke til en artikkel skrevet av en tidligere Kitt-lærer:
http://www.schoolsmatter.info/2012/09/a-former-kipp-teacher-shares-her-story.html
Her er lenke til Wikipedia-artikkelen om Kitt:
http://en.wikipedia.org/wiki/Knowledge_Is_Power_Program
Hei Runar!
Takk for kommentar. Jeg har lest mye av kritikken som har kommet om KIPP. Det vil alltid finnes kritikere (og det er bra!). Jeg tror uansett vi har mye å lære av KIPP i Norge. Vi kan jo hente inspirasjon fra det positive som skjer i KIPP systemet og forsøke å forbedre de negative aspektene.
KP