Facebook, Twitter, iPhone, touch screen, virtual reality, lokasjonsbaserte tjenester, augmented reality.

Hver dag lanseres nye tjenester og konsepter rundt omkring i verden. Noen av disse tingene er fremtiden, men hvilken betydning har det for din og min arbeidshverdag og hvordan skal vi legge planer for de neste 5 årene?

Før jeg kommer med noe tanker om hvordan man skal forholde seg til 5-årsplaner skal jeg begynne med to spådomsøvelser som kanskje inspirerer til litt tenking rundt dette med langtidsplanlegging; Først en øvelse med utgangspunkt i 2011 om avisenes fremtid.

Deretter skal jeg spole tilbake til 1995 og gjøre samme øvelse for en annen informasjonsintensive bransje før jeg avslutter med hvordan jeg tror man må forholde seg til 5-årsplaner i 2011.

2011: Spå fremtiden for avis- og nyhetstjenester

Det er  mai 2011. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige nyhetstjenester:

  • Det første konseptet kommer fra VG og Schibsted.  VG har dyktige journalister og erfarne prosjektledere. Selskapet har økonomisk slagkraft og ligger in fronten når det gjelder nyhetsformidling på nett. Målet er å lage effektive nyhets- og nyttetjenester som genererer store inntekter for eierne. Tjenestene blir tilgjengelig på alle flater (web, TV, print, mobil, lesebrett, etc) og det finnes flere funksjoner som gjør at leserne blir viktige bidragsytere. VG har redaktører som sikrer kvaliteten.  For å sikre mange fremtidige lesere, bruker VG tradisjonelle kanaler til å bygge opp en stor leserbase på den nye nyhetstjenesten.
  • De andre konseptet kommer ikke fra et firma. Den nye avisen blir satt sammen av 10-tusener av mennesker som rapporterer nyheter for moro skyld. Tjenesten finnes på alle språk og journalistene knipser bilder/videoer av siste nytt og skriver dybdereportasjer om ting de er interessert i.  Troverdigheten blir ivaretatt av at bidragsyterne blir rangert basert på kvalitet av tidligere bidrag og autoritet i eksisterende sosiale nettverk. Nyhetene blir spredd gjennom sosiale nettverk og de beste journalistene/redaktørene vil tjene gode penger på bøker, foredrag og affiliate markedsføring.

Før du velger et av alternativene ovenfor(evt. legger til bedre alternativer selv…), spol tilbake til 1995.

1995: Spå fremtiden for informasjon- og faktatjenester

Tenk deg tilbake til 1995. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige informasjonstjenester.

 

  • Den første ideen kommer fra Microsoft. Microsoft har alt du trenger for å lykkes; økonomisk styrke, markedsføringsslagkraft, de dyktigste prosjektlederne og gjennomtenkte forretningsplaner. De ønsker å lansere et leksikon; først på CD-rom og senere direkte på nett. En oppskrift for suksess?
  • Den andre ideen kommer ikke fra et firma. Tjenesten skal bli skapt på nett av 10-tusener av mennesker som skriver for moro skyld. Alle kan delta – det stilles ingen krav til kvalifikasjoner. Ingen får betalt for å delta. Noen av skribentene kommer til å jobbe 20-30 timer per uke uten betaling. Tjenesten kommer til å være tilgjengelig på nett og det kommer ikke til å koste noe  å bruke.

Spol 15 år fremover i tid…. Du er nå i 2011.

Hvilket av de 2 tjenestene er mest populære?

Jeg tviler på at noen av oss hadde valgt alternativ 2(Wikipedia) i 1995. Vi ville blitt latterliggjort og oppfattet som useriøse med kommentarer som «Gratistjenester har ikke livets rett. Dette er en boble!»

Alternativ 1, Microsoft Encarta ble lagt ned i 2009. Alternativ 2 er idag en av verdens mest besøkte nettsteder.

Wikipedia er fortsatt gratis og drives fortsatt av frivillige. Dagens barn vet knapt hva ordet leksikon betyr, mens Wikipedia er allment kjent på alle landets barneskoler(tror jeg). Det er noe diskusjon om troverdigheten til Wikipedia, men de fleste er enige om at Wikipedia er et bra startpunkt for å finne gode kilder (Google –> Wikipedia –> Kilder). Selskapene som livnærte seg på salg av leksikon ler ikke.   Mange i avisbransjen tror ikke Wikipedia har noe med deres bransje å gjøre.

Hvordan forholde seg til fremtidsspådommer idag?

De fleste fremtidsspådommer slår feil og bak de fleste suksesshistorier ligger hardt arbeid og mange tilfeldigheter!

Det er få eksempler på suksessrike selskaper som har detaljeplanlagt veien til suksess.

Konklusjonen min er at man må være oppmerksom på ny teknologi, men at man ikke trenger å hoppe på siste mote hver gang det dukker noe nytt og spennende. Istedenfor å bruke for mye tid på detaljeplanlegging bør man velge en retning og implementerer som et helvete samtidig som man fokusere på tingene som ikke endrer seg. (Det kan være smart å bruke elementer av  «Discovery-driven planning«, men da må man være veldig oppmerksom på å ikke henge seg opp i detaljer!!) En av verdens ledende authoriteter på selskapsbygging på nett, Gary Vaynerchuck sier at «Man lærer best når man utfører«. Denne tankegangen samsvarer med det flere kjente suksessrike businesspersonligheter sier om strategi og planlegging. I tillegg til disse tingene bør man fokusere på ting som ikke endrer seg.

Fokuser på det som ikke endrer seg

Det vil alltid utvikles ny og spennende teknologi og det lønner seg å følge med slik at man kan dra nytte av fordelene så tidlig som mulig, men for å hoppe på det siste og beste hele tiden fører til at man mister fokus. I stedenfor bør man fokusere på de tingene som IKKE endrer seg. Her er noen eksempler:

  • Rask levering – Folk vil alltid være opptatt av å få varer og tjenester levert raskt.
  • Gode betingelser – Folk vil alltid være opptatt av betingelsene(Returbetingelser, support, gratis frakt, m.m)
  • Stort utvalg – Folk vil gjerne ha oversikt over alle alternativene på et sted (men husk på Paradox of choice)
  • God service – God service går aldri av moten. Folk ønsker god og løsningsorientert kundeservice.
  • Stabilitet – Stabilitet og driftssikkerhet går aldri av mote
  • Enkelhet – Gjør det enklere for kunden din på alle måter (gjennom godt interaksjonsdesign og smarte prosesser)
  • Hastighet – Folk vil alltid ønske rask respons – enten det er på nett eller i butikk.
  • Vær tilstede – Å være tilstede går aldri av moten. Vær tilstede for kundene dine der kundene dine befinner seg(I butikk, på telefon, chat, facebook, etc)

Verdens ledende nettbutikk fokuserer på rask(og gratis) levering, stort utvalg, fleksible returbetingelser og rimelig priser. Dette er ting som det alltid vil være høy etterspørsel etter. Japanske bilprodusenter satser på driftssikkerhet, gode priser og enkelt drift. Folk ville ha disse tingene for 30 år siden og det samme gjelder fortsatt. På nett vil mange prinsipper gjelde også om 10 år. Dette gjelder bl.a. hastighet, enkelhet og god brukervennlighet. Ingen kommer noen gang til å be om tregere, mer komplekse og mindre brukervennlige webløsninger(tatt fra Rework av 37signals).

Min konklusjon

Selvfølgelig skal man planlegge, men hvis du ønsker å lykkes så bør du ikke legge altfor mye tid i detaljerte planer på over 12-18 måneder. Bruk heller tiden på følgende:

  1. Følg med på, og test nye ting i markedet
  2. Velg en retning og implementere som et helvete
  3. Fokuser på ting som ikke endrer seg!


Kilder: