I tilfelle du ikke vet hva augmented reality er, her er Wikipedias definisjon: «Utvidet virkelighet er en teknologi som kombinerer data fra den virkelige verden med virtuell data som blir lagt oppå virkeligheten, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Man får et filter av informasjon lagt på virkeligheten.» Mao. et slags lag med ekstrainformasjon som legger seg oppå det vi normalt ser.

Target: Terminator

For meg er det selveste Terminator som har lagt lista for denne ekstrainformasjonen, noe jeg synes best illustreres med bilder fra Guns N’ Roses’ musikkvideo fra oppfølgeren Terminator 2. I musikkvideoen har Schwarzenegger-roboten i oppgave å tilintetgjøre bandets medlemmer. Se bare her:

Etter litt leting finner han bandet, dataene slår fast at dette er «Target: Guns N’ Roses». Og vi får et lite hint om at nord er opp, sør er ned osv.

Siden dette er en overmenneskelig klok informasjonskilde får vi også se at musikken spilles drøyt høyt: «Decibel overload».

Etter konserten, mot slutten av musikkvideoen, finner Terminator bandet backstage, og alle medlemmene blir gjenkjent og presentert ved navn (og mye annen fuzzy data?): «Target: Slash».

Men da Axl Rose blir gjenkjent, ender det hele med at det ville være å kaste bort ammunisjon, å tilintetgjøre dem: «Assessment: Waste of ammo». (Se musikkvideoen på YouTube: You Could Be Mine.) Og det er slik vi vil ha det. Nyttig data som tegner opp grafikk, gir oss statistikk, navngir personer, kommer med konklusjoner, forteller GPS-posisjoner og viser oss masse annet vi ikke visste. Og det er det som er poenget, dataene må jo være noe vi ikke vet, som vi ikke kan se.

Slik ser en augmented reality-iPhone-applikasjon ut.

Skilt oppå skilt

London-applikasjonen har enkle skilt som dukker opp og forklarer hvor du skal gå for å ta de forskjellige linjene. Kjempefin grafikk, fantastisk teknologi og imponerende fra ende til annen. Men om du har vært i London og tatt undergrunnen, vet du godt at det er et av det best informerte stedene som finnes. Enkle, selvforklarende og fargerike skilt henger overalt og forteller deg nettopp hvor du skal gå. Hvis det er ett sted vi ikke trenger et datalag over synet vårt, er det nettopp der. Det gjelder forøvrig alle t-banenett, de har god informasjon. Og alle flyplasser. Vi kommer ikke til å ta opp mobiltelefonen vår hvis vi ikke finner gaten (engelsk uttale) på Gardermoen, vi ser opp et lite øyeblikk og leser nærmeste skilt.

I tillegg til t-bane-appene har en annen augmented reality-app fått endel oppmerksomhet her i landet, og det med rette. Agens har utviklet en imponerende app for Gule Sider. Den er ikke tilgjengelig ennå, så jeg har ikke prøvd den. Men jeg har sett teaser-filmen.

Se på dette stillbildet, fra Youngstorget. «Her har vi 7-Eleven» sier videoen, og det er det vi kan lese på den gule boksen i applikasjonen. Men hvis du har stått utenfor en 7-Eleven, vet du godt at de er ganske godt opplyst med egne skilt. At applikasjonen også kan vise oss McDonald’s, Åhléns og Posten blir like intetsigende. Dette er informasjon bybildet pøser på oss enten vi vil eller ikke, hele tiden. Jeg trenger ikke å holde opp en mobil for å se dette. (Se teaser-filmen på YouTube.)

Se også hvordan forrige nevnte London-app sin produktside ser ut for «Your New Eye». Hjelp til å finne Starbucks, Pizza Hut, Subway osv. All denne informasjonen viser appen når du er ovenfor t-banestasjonen. Ting vi ser så altfor tydelig opplyst fra før. Og det er det som skuffer meg litt. Når vi endelig har denne muligheten til å vise metadata, håper jeg vi kan bruke det til noe mer nyttig enn å gjenta skiltingen som allerede finnes. Det meste jeg har sett til nå har vært gjentagelser av skilt som allerede finnes.

Her er noen bilder fra Grønland i Oslo, tatt for flere år siden. Hvis vi skal lage en skjerm man kan holde foran øynene her, burde vel den inneholde noe annet enn det vi allerede ser?

Historien viser vei

Alt dette er tanker jeg har grunnet på en stund, så plutselig leste jeg en artikkel på digi.no om hva Universitet i Oslo gjør med denne nye teknologien. Hør bare her: «Prosjektet har utviklet en applikasjon til iPhone 3GS som gjør det mulig for en bruker å se hvordan omgivelsene man beveger seg i har sett ut tidligere, eller hvordan de kan komme til å se ut i framtiden, basert på hvor i området brukeren beveger seg og i hvilken retning mobilen holdes.»

Meget spennende, og det ser også ut som en fantastisk applikasjon. I dette landskapet finnes det ingen skilting eller enkle grafiske forklaringer, men en gang i tiden lå det et vikingskip her. Og dét visste jeg ikke. Nå snakker vi! Tenk å gå rundt i Oslo og se hvordan det var før, eller hvordan det skal bli. Jeg gleder meg, og min tro på at fremtiden er her allerede idag har kommet tilbake.

Shazam

La meg nevne en spøkete idé en kollega av meg har hatt. Kjenner du til Shazam? Det er det programmet som kan fortelle deg hvilken sang og artist du hører på. Den gjenkjenner lydene. Min kollega ønsker seg Shazam for jenter. Tenk deg at du holder opp telefonen foran noen jenter ute på byen, og mobilnummer, navn og fødselsadresse dukker opp. (Applikasjonen må selvfølgelig også kjenne igjen gutter.)

Vel, noe slikt finnes. Idag kan både de digitale kameraene vi bruker og fotoprogrammene våre, kjenne igjen ansikter. Og sammen med de andre mulighetene vi har sett på mobiltelefonene, er dette ikke til å tro.

(Se filmen om TAT augmented ID her.)

Så hvis dette er augmented reality anno 2009, venter jeg søvnløst på alt det spennende vi skal få se i 2010.