Månedlige arkiver: oktober 2009

Ny prismodell for konsulenttjenester

Publisert av

Når man jobber med webprosjekter og ønsker å benytte eksterne konsulenter, vurderer man konsulenter basert på hva de kan (kompetanse), hva de har jobbet med tidligere (erfaring), og hvilke resultater de har oppnådd(effekt).

På den andre siden av bordet sitter konsulentene og vurderer kunder basert på villigheten til å betale (timepris), prosjektlengde(timevolum) og betalingsevne.

Konsulenter som tenker langsiktig, vurderer også sannsynlighet for at prosjektet blir en suksess og om kunden er noe man ønsker å bli assosiert med. I dette innlegget skal jeg drøfte et tilleggselement som jeg tror kan bidra til å øke sjansen for suksess i webprosjekter.

Belønn dyktige kunder med lavere timepris

Smak på overskriften: «Konsulentselskap gir lavere timepris til dyktige kunder«.

Tenk deg at timeprisen du betaler til konsulenter synker etterhvert som du blir dyktigere.  Hovedutfordringen med dette tankeeksperimentet er å definere «en dyktig kunde».

Denne problemstillingen kan sammenlignes med problemet Google  løste i 1998 da de lykkes med å automatisk definere «relevans». På den tiden var det få som trodde at det var mulig å automatisk regne ut hva som gjorde en nettside relevant for mennesker.  Google-grundernes fant ut at inngående lenker var en viktig indikator for å avgjøre om en nettside var interessant. Jeg tror det er fullt mulig å definere dyktighetsgraden hos en oppdragsgiver, men det  får komme i et senere blogginnlegg.

I dette korte innlegget tar jeg utgangspunkt i at dyktighetsgradene allerede er definert og heller drøfte mulige konsekvenser av å innføre en slik kunnskapsbasert prismodell.

Tenk omvendt

Det er helt vanlig at konsulentselskaper tar forskjellige timepriser når de leier ut konsulenter med ulik kompetanse og erfaring. Kunden forventer å betale mindre for en juniorkonsulent enn for en erfaren ringrev med dokumenterte resultater. Hva skjer hvis man snur på tankegangen og baserer timeprisene på kundens kompetanse og erfaring istedenfor på konsulentens? Kanskje noen har prøvd? Da vil jeg gjerne høre hvilke erfaringer dere har.

Fordelen for konsulent

Ved å belønne høy kompetanse hos oppdragsgiver med lavere timepriser, vil man tiltrekke seg dyktige oppdragsgivere. Dyktige og opplyste oppdragsgivere er flinkere til å se muligheter og til å dra nytte av innleid ekspertise. Innleid ekspertise blir motivert av høye krav og samarbeid med dyktige folk.  En konsekvens av dette er at sjansen for at prosjektet blir en suksess øker. Samtidig synker terskelen for å starte nye og spennende prosjekter fordi timeprisen blir en mindre viktig faktor.

Når suksessraten øker, blir konsulenten mer attraktiv for nye oppdragsgivere. Dermed øker etterspørselen etter konsulentens tjenester og man har mulighet til øke standardtimeprisen. En annen fordel er at konsulenten kan sette krav til kompetansenivået hos kunden og evt. tilby introduksjonskurs for å heve kompetansen hos kunden..

En kunnskapsbasert prismodell fører også til økt fokus på kunnskapsoverføring mellom konsulent og oppdragsgiver da økt kompetanse vil medføre ytterligere timeprisreduksjon for oppdragsgiver. Når kunden blir dyktigere, utfordres konsulenten til å øke egen spisskompetanse på sitt fagområde, dermed øker verdien på egne konsulenttjenester som leveres i fremtiden. Altså en vinn-vinn situasjon.

Fordelen for oppdragsgiver

Gode ledere ønsker å bygge kompetanse blant egne medarbeidere for å øke bedriftens konkurransefordel. Eller som Jack Welch sier: Evnen til å lære, og raskt omgjøre lærdommen til handling er det største konkurransefortrinnet en bedrift kan ha. Man leier inn konsulenter for å løse en oppgave man selv ikke har kompetanse eller ressurser til å utføre. I de fleste prosjekter står kompetanseoverføring sentralt. Konsulenten kommer inn for å gjøre en jobb. Bedriftens egne ansatte tar deretter over.  Den foreslåtte prismodellen insentiverer oppdragsgiver til å tilegne seg kunnskap for å få lavere enhetskostnader i fremtiden. Spørsmålet er om konsulentselskapet har nok insentiver. Er det nok at suksessraten øker eller må man komme opp med en annen insentivordning?

Innenfor mitt fagområdet ville jeg brukt følgende faktorer for å vurdere dyktighetsgrad:

  • Google Adwords – Kunden må ta Google Adwords eksamen. Ta eksamen
  • WebMarketingMatrix – Kunden må være kjent med markedsføringsrammeverket WebMarketingMatrix.
  • Brukervennlighet – Kunden må lese boken Don’t make me think og Defensive Webdesign
  • Applikasjonsutvikling – Kunden må lese boken «Getting Real«
  • Webanalyse – Kunden må forstå prinsippene bak Customer Acquisition cost
  • Planlegging – Prosjektene må lære prinsippet bak en god webutviklingsprosess

For å få dette til å fungere i praksis må man sette tydelige krav til de man jobber med. Man må definere dyktighetsgrad og man må prøve ut modellen. Er denne prismodellen noe å utforske videre? Når overførte du lærdom fra en annen  bransje over i din egen?

Prismodellen bør utforskes videre

Google har tjent stort på å belønne dyktighet hos sine kunder. Hvorfor i all verden skal VG senke annonseprisene til annonsører med de mest relevante budskapene? På kort sikt er det kanskje et tapsprosjekt. På lengre sikt vil det føre til at annonsører med det mest relevant budskapet(og høyest ROI), kjøper annonser hyppigere. Jo mer relevante annonser, jo bedre brukeropplevelse for leserne. Bedre brukeropplevelse tiltrekker flere lesere. Flere lesere tiltrekker en større andel av annonsørenes penger.

Tanker?

Effektivitet målt i tomater

Publisert av

The Pomodoro technique

Hva er The Pomodoro Technique?

The Pomodoro Technique kan læres på under ett minutt:

  1. Finn en stoppeklokke – gjerne en fysisk kjøkkenklokke
  2. Still klokka på 25 minutter
  3. Begynn å jobbe
  4. Når klokka ringer tar du 5 minutter pause
  5. Etter fire runder med 25+5 minutters sesjoner tar du en litt lengre pause

Det er flere fordeler ved å jobbe etter denne oppskriften. Når du har «en pomodoro» (altså en 25 minutters arbeidsøkt) er det full fokus som gjelder. Det betyr ingen mail, ingen Twitter, ikke noe chat rundt vanndunken på kontoret osv. 25 minutter med absolutt konsentrasjon. Hvis du er noe som meg så vil du oppleve at et så enkelt regelsett som det over kan være nok til å rydde slike distraksjoner (som vi selv ofte er ansvarlige for) av banen.

Metodikken kan også hjelpe deg med eksterne forstyrrelser. Dersom du jobber i et åpent landskap hvor det er mange mennesker og «en dynamisk» hverdag er du sikkert vant til å både i tide og utide få spørsmål og nye oppgaver fra kollegaer, sjefen og andre som vrimler i ditt arbeidsmiljø. Det er alltid hyggelig å kunne hjelpe en kollega, og man skal selvsagt gjøre jobben sin. Desverre er en hverdag som dette ofte svært hemmende på produktiviteten. Ihvertfall om du jobber som utvikler, eller har andre oppgaver som krever lengre perioder med konsentrasjon for å komme skikkelig «i sonen».

Ved å organisere seg rundt noe ala The Pomodoro Technique har man en «unnskyldning» for ikke å konstant forholde seg til eksterne forstyrrelser. 99% av hendendelser man får i løpet av en arbeidsdag – også de som folk opplever som hastesaker – kan vente i opptil 25 minutter/2 timer (fire runder med 25+5 minutter). Det betyr at du kan forklare dine kollegaer at «jeg jobber etter dette skjemaet, vennligst ikke gi meg nye arbeidsoppgaver eller introduser meg for nye problemstillinger når jeg først er igang med en annen oppgave». De aller fleste vil ha full forståelse for dette: Din arbeidsdag blir bedre fordi du lettere kan konsentrere deg og være i sonen, samtidig som dine kollegaer vil sette pris på å få din fulle oppmerksomhet når de først får den.

The Pomodoro Technique = enmanns-scrum

Mange vil sikkert trekke paralleller fra beskrivelsen over til Scrum. Og det er slettes ingen dum sammenligning. Pomodoro er en slags enmanns-scrum. Det vises også i den offisielle websiden (og boka) sin forklaring av metodikken: Start med å skrive ned oppgaver du trenger å få gjort på et ark. Dersom oppgavene ikke kan fullføres innen ca 4 timer, bryt dem opp i mindre oppgaver. Dersom de tar mindre enn en halvtime å fullføre, se om du kan slå dem sammen med andre småoppgaver slik at de tar minst en halvtime.

Før hver pomodoro kikker du på arket ditt og velger en oppgave du skal jobbe på. Når klokka ringer setter du en strek ved oppgaven. Om oppgaven er ferdig krysser du den ut. Noen dager, uker eller måneder senere vil du ha et fantastisk underlag for å lære litt om hvordan du jobber – hvilke ting tar deg lang tid? Hvilke ting tar kort tid? Kan disse strekene brukes for å bli flinkere til å estimere?

Pausene

Når man setter igang å jobbe på en pomodoro finner man ofte raskt konsentrasjonen. Så godt finner man ofte konsentrasjonen at det er fristende å fortsette selvom klokka ringer etter 25 minutter. Denne fristelsen må man ikke falle for – om kun 5 minutter kan du fortsette.

Hensikten med denne lille pausen er å holde konsentrasjonen din på et høyt nivå over tid. Det er nemlig sånn at hjernen vår ikke er i stand til å holde maks fokus over svært lange perioder. Den kan konsentrere seg lengre enn 25 minutter – helt sikkert – men ved å legge inn små pauser i disse intervallene gir man hjernen små pustepauser som er positivt for konsentrasjonen på lengre sikt.

Det er viktig at pausene ikke brukes til annet hjernearbeid. Du skal ha en liten pause, men ikke forlate det du jobber med helt. Det aller beste du kan gjøre i de små pausene er å ta en tur på do, hente deg en kaffe og strekke litt på armene. Få blodsirkulasjonen igang og få unna småtingene på en gang. Twitter og e-post kan du sjekke etter fire pomodoros når du har en lengre pause.

Erfaringer fra noen konkrete settinger

Siden før sommeren har jeg jobbet etter denne teknikken i flere forskjellige settinger for å lære den litt å kjenne. Jeg merket veldig fort (allerede den første dagen) at konsentrasjonen ble langt mer skjerpet. Dette hjalp meg å komme raskere i sonen, med den følgen at jeg ofte ikke hadde lyst til å gi meg når 25 minutter var brukt opp, som nevnt over. Jeg brukte en applikasjon som timer, og den tok opp et vindu på skjermen når det var på tide med pause som ga meg noen øvelser – strekk ut armene, tren øya osv. Selvom det ofte var litt irriterende prøvde jeg så godt jeg kunne å holde meg til klokka. Utover dagen erfarte jeg at små pauser tidlig på dagen holdt meg mer skjerpet.

Tomater og solo-programmering på kundeprosjekt

Jeg gjorde ett prosjekt før sommeren der jeg skulle sette opp en Rails-applikasjon alene. Og da mener jeg alene. Ingen designer, ingen å sparre med. Kun en detaljert spekk (dette var en revitalisering av en eksisterende applikasjon for internt bruk), meg og tomatene. Et ypperlig prosjekt å starte med pomodoros, ettersom de eksterne forstyrrelsene er garantert å være ganske små i et sånt prosjekt.

Mens jeg jobbet med dette prosjektet hadde jeg en yoyo (jojo?) liggende på pulten. Denne, vann og kaffe hjalp meg å fylle de små pausene. Det morsomme med yoyoen er at man gjerne fokuserer litt på hva man holder på med (for å unngå å knuse skap og glass osv) samtidig som den krever lite hjerneaktivitet.

Personlig har jeg aller flest «indre forstyrrelser», altså at jeg avbryter meg selv – gjerne ved å surfe på nett, når jeg jobber alene på prosjekter. Dette til tross for at jeg liker å jobbe alene på prosjekter. En enkel timer var alt som skulle til for å nesten fullstendig fjerne all distraksjon, og jeg gjennomførte prosjektet på en – for meg – svært tilfredsstillende måte.

Tomater i et team i en stor og busy bedrift

Jeg jobber også stadig vekk i større prosjekter hvor man er omgitt av langt flere mennesker, det er mange som har meninger og ønsker om det man jobber med, og hvor forespørsler kommer i svært lite ordnede former. I det aktuelle prosjektet jobbet jeg i team med tre andre, men omgitt av mange flere mennesker. I en slik setting fungerte også timeren og 5 minutterspausene veldig godt.

En av kollegaene mine tok også i bruk teknikken samtidig. Vi samkjørte oss og endte opp med å forstyrre hverandre mindre ved at vi tok de små diskusjonene på bedre egnet tidspunkt enn bare akkurat når man føler for det.

Tomater til skriving

På fritiden jobber jeg for tiden med å skrive en bok. Dette er også arbeid som krever høy konsentrasjon, selvom det å skrive ned en liste over oppgaver som skal gjøres er vanskeligere enn når man programmerer. Dette til tross, 25+5 minutter er en god teknikk for å holde konsentrasjonen over lengre tid også når man skriver. Det har ikke noe å si hva det er man skriver – om det er en bok, en artikkel eller et blogginnlegg.

En svært positiv effekt av 25+5 minutter under skriving er at du sjelden roter deg lengre bort enn 25 minutter. Hvis du er i ferd med å skrive deg ut på vidda, eller programmere deg inn i et hjørne, vil du ofte oppdage det etter å sett bort i fem minutter, og vil dermed være i stand til å avbryte den nttesløse aktiviteten før du sitter omringet av fersk maling i hjørnet på et digert rom.

«Timeboxing» og teknikker ala The Pomodoro Technique kan være svært gunstige for produktiviteten, noe jeg selv har erfart. Det som er så fint med tomatene er at teknikken har svært få regler, og er ikke komplisert å sette seg inn i. I tillegg er det helt åpent for å tilpasse sine egne vaner. Om du etter en stund finner at 25 minutter er for kort for deg kan du jobbe i 40 minutter før du tar en liten pause. Tilpass til din verden!

Kom igang

Noen flere der ute som har prøvd seg på lignende teknikker? Hva er deres erfaringer?

Test som Googlebot og sjekk etter styggedom

Publisert av

«Fetch as Googlebot» (som ennå ikke har fått noe norskt navn) er ikke muligheten til å leke «man in the middle» eller å fange noe ved å gi inntrykk av at man er noen man ikke er (Googlebot). Det er derimot et kjekt verktøy for å teste nye/gamle/renoverte/omarbeidede sider på nettstedet ditt.

Fordelen med å kunne se siden slik Googlebot ser den er at man får sjekket at (nye) finesser/teknologi-implementeringer ikke gir deg et svalestup ute av søkemotorindeksen fordi du/noen andre har slurvet med implementeringen.

Man kan også få en bedre forståelse av hvorfor man (ikke) rangerer godt på ulike søkeord fordi man får en direkte tilbakemelding på hva som faktisk kommuniseres til Google. Er det slurv i koden?  Har man lagt inn noe feil/ikke optimalisert? Har man glemt å legge til eller fjerne noen kommentarer i koden? Mulighetene er mange, og jeg gleder meg til å få testet denne i detalj.

Utsnitt av gresnesnitt for å sjekke en side som Googlebot

Sjekk etter skadelig programvare

Våre venner i Google har også gitt oss et verktøy for å søke etter skadelig programvare på eget nettsted. Lever du av å spre styggedommen, så får du her en mulighet til å sjekke at alt er som det skal. For oss andre, betyr dette en mulighet for å sjekke det motsatte  – vi får  litt ekstra hjelp til å ta helsesjekk på sidene våre. Man kan få konkrete tilbakemeldinger på sider som har «merksnodigheter» i koden – og er et kjekt supplement til andre verktøy i denne kategorien. Skulle du være så uheldig å ha et infisert nettsted, kan dette også fungere som en sjekkliste i forbindelse med opprydding, og før man sender en forespørsel om å bli inkludert i søkemotorindeksen igjen.

gwt-malware-sjekk

Jeg håper at jeg aldri kommer til å få bruk for dette verktøyet, men takker for muligheten til å benytte meg av det hvis noe virkelig har gått galt et sted.

Takk for tilleggene Google – dette synes jeg var bra!

Hva synes du?

Google hører alt du sier

Publisert av

GAudi er nok et skritt mot å fullbyrde Googles visjon om å gjøre  all informasjonen i verden universelt tilgjengelig og nyttig.

Hvordan fungerer Google Audio search?

Før valget i USA i 2008 analyserte Google politiske taler på YouTube ved hjelp av stemmegjenkjenningsteknologi. Denne teknologien  har nå modnet og lanseres som GAudi (må ikke forveksles med arkitekten). Du finner GAudi blant mange andre spennende tjenester på Google Labs.

Målet med Google Audio Indexing er i første omgang å gjøre det enklere for folk å søke i video og lydinnhold på YouTube. Tjenesten bruker stemmegjenkjenningsteknologi for å identifisere ord som sies i videoklipp. Du kan bruke tjenesten til å finne videoer der enkelte ord benyttes. Deretter kan du fortsette å søke seg frem til stedet i videoen der ordet blir brukt.

Tjenesten bærer preg av å være under utvikling og det oppstår en del morsomme feil.  I videoen «Barack Obama on the 40th Anniversary of the Prague Spring«, forveksles ordet «Czechoslovakia» med «tech also out there», og ordet «free» tolkes som «forty».

GAudi analyserer i første omgang kun lyd fra politikerkanalen på YouTube fordi politiske taler ofte er tydelig og enklere for stemmegjenkjenningsprogrammene å analysere. Etterhvert som teknologien modnes forventes det at Google vil analysere og indeksere alt audio- og videoinnhold på internett.

Istedenfor å fokusere på feilene i GAudi ser vi med spenning på hvordan Google kan dra nytte av teknologien, både til å gjøre det enklere for folk å finne informasjon, men også hvordan de tenker å tjene penger på det. Stemmegjenkjenningsteknologien gir Google mulighet til å indeksere alt fra musikk til nyhetsprogrammer. Etterhvert som mengden video- og lydinnhold på nett vokser, øker også behovet etter denne typen teknologi.

Stemmegjenkjenning i framtiden

Google voice

Google benytter stemmegjenkjenning i den nye tjenesten Google Voice (kun for spesielt inviterte) . Tjenesten gir Google mulighet til å analysere telefonsvarermeldinger, oversette dem til tekst, og sende dem til deg på SMS eller e-post. Dette kan være praktisk for privatpersoner, såvel bedrifter som mottar mange telefoner.

Studenter kommer også til ha stor nytte av stemmegjenkjenning i framtiden. Universiteter og høyskoler har allerede begynt å filme forelesninger og gjøre dem tilgjengelig på iTunes og internett. Ved hjelp av stemmegjenkjenning kan studenter nå søke gjennom forelesningene etter nøkkeltemaer. Dette vil spare både tid og øke kvaliteten på utdanningen.

Rettsvesenet burde også kunne dra nytte av teknologien. Hvis stemmegjenkjenning blir enda bedre, så vil alt som sies i en rettssal kunne dokumenteres og gjøres søkbart. Bedrifter kan spare tid og penger ved at alt som sies på konferanser, instruksjonvideoer og videomøter vil kunne indekseres og gjøres søkebart. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og forbedre internkommunikasjonen. En muntlig avtale kan i fremtiden automatisk bli en skriftlig avtale!

Hvis Google klarer å indeksere alt lydinnhold på samme måte som de  indekserer all tekst på internett, vil det åpne seg nye muligheter for innovative webapplikasjoner hvis Google velger å gi utviklere API-tilgang til lydindeksene. Jeg utfordrer herved utviklere til å komme med applikasjons ideer knyttet til stemmegjenkjenning!

Hva kan stoppe Google?

Muligheten til å søke i lydinnhold setter tankene og kreativiteten i sving. Bruksområdene er mange og det eneste som kan sette en stopper for Googles planer er som vanlig opphavsrett og integritet. Konspirasjonsteoretikere vil muligens se på GAudi som enda et forsøk på å få kontroll på all informasjon på internet. De store plateselskapene og TV-selskapene kommer helt sikkert til å nekte Google adgang til sine musikk- og nyhetsdatabaser inntil de har sikret seg en del av inntektspotensialet.

Det finns som sagt en del etiske problem med å gjøre alt lydinnhold søkebart på internett.

Hvis man drar det ekstra langt, så kan det tenkes at teknologien brukes til å registrere alt som sies via Skype, IP-telefoni, videochatter på Messenger eller analysere mobilsamtaler, for så å legge ut innholdet i søkeresultatene til Google. Scenarioet er skremmende og tankene går til «storebror ser deg»  samfunnet som beskrives i Orwells bok 1984.

Hvordan stiller du deg til at Google indekserer dine private videoer og samtaler? Tekst og bilder som du legger ut på nettet er allerede søkebart. Kommer lydsøk til å gå utover privatlivets freden? Spørsmålet er hvor grensen går. Enn så lenge er det bare politikere som påvirkes!

Referanser

Gaudi: Google Audio Indexing

Google Audio Indexing by Alex Chitu

Google Audio Indexing: Keyword Searches for Political Videos by Frederic Lardinois

Velkommen til Stammen

Publisert av

Stammen består av engasjerte mennesker som til daglig jobber med internett og mobile løsninger. Målet vårt er å få til en bred dekning av dette feltet, med innlegg om oppmerksomhet/markedsføring, utvikling og design. For å sikre at bloggen faktisk dekker bredt kommer vi til å jobbe aktivt med å variere temaene som presenteres her.

Publisering hver mandag

Ikke bare skal vi i Stammen være varierte i innhold, vi ønsker også å være forutsigbare. I første runde betyr det publisering hver eneste mandag utover høsten. Når volumet gjør det naturlig utvider vi med flere dager, men vi ønsker å beholde en slags magasinfølelse ved å ha fast «utgivelsesdato». PÅ s

Noen ord om det tekniske ved stammen.no

Løsningen du nå sitter og ser på en veldig tidlig utgave, vi jobber fortsatt i høy grad med den. Det viktigste er på plass: vi har et sted å publisere, du kan komme med tilbakemeldinger via kommentarer og tilbakeping, og du kan abonnere på vår RSS-feed. Mange ting mangler, og vi kommer til å legge til funksjonalitet utover høsten.

Stammen er designet og utviklet av Karl Philip Lund, John Eivind Hallén og meg selv, Christian Johansen.

Fordi Stammen er vår egen lekekasse har vi hatt frie tøyler under utvikling. Bloggen er satt opp med HTML5, og bruker elementer fra den kommende CSS3-spesifikasjonen. Begge disse teknologiene vil være viktige verktøy for folk som lager web i årene fremover, selvom ingen av dem er ferdig spesifiserte. Når det er sagt begynner nettleser-støtten å bli så god at det er fullt mulig å begynne å leke med dem allerede nå. At vi benytter såppass ny teknologi betyr selvsagt også at vi gir avkall på maks IE-kompatibilitet, og sannsynligvis andre eldre nettlesere. Skulle du komme til å besøke Stammen med en nettleser og ikke engang klare å lese innholdet vil vi gjerne høre fra deg!

Å bruke HTML5 og CSS3 gir en del morsomme muligheter som det vil ta litt tid å få styr på. Jeg har sannsynligvis gjort noen feil her og der ettersom dette er det første åpne nettstedet jeg har laget med disse. Dersom det sitter folk der ute som har litt erfaring med HTML5 og ser ting vi har gjort som er rart hadde vært veldig kult å høre fra dere. Foreløpig har vi ikke brukt disse teknologiene til noe «crazy kult», men jeg kan si at jobben med å skrive CSS for et HTML5-dokument er en ganske annerledes og ganske mye morsommere opplevelse enn å skrive CSS for div-helvete som et passe avansert XHTML/HTML4-dokument kan bli.

Jeg håper at du opplever Stammen som en nyttig ressurs i tiden fremover, og om du har tanker og ideer rundt det vi driver, ikke nøl med å komme med tilbakemeldinger. For å være sikker på at du får med deg alt anbefaler jeg at du abonnerer på vår RSS-feed. Sees igjen neste mandag!

Eksklusivt videointervju med Googles ekspert på søkemotoroptimalisering

Publisert av

Google har som mål å organisere all informasjon i hele verden. Alt som blir sagt og gjort via internett kan i utgangspunktet organiserers og gjøres søkbart.

Hvilke konsekvenser får denne strategien for vanlige folk? I videointervjuet snakker Adam Lasnik om Google Voice, Google Audio Search, innholdsproduksjon i konkurranseutsatte bransjer og mye mer. Adam er søkemotoroptimaliseringsekspert i Google, så videoen gir et lite innblikk i hvordan Google tenker.