Månedlige arkiver: mars 2010

Hva jobber webfolka dine med?

Publisert av

Hvis ingen i din organisasjon har fokus på punktene nedenfor, så bør du ta tak i det snarest.

Det er ditt ansvar.

1. Tre enkle oppgaver

Gå til nettsiden din og skriv ned 3 konkrete oppgaver kundene dine må klare på nettsiden din for at din bedrift skal eksistere. Det kan være; å utføre en bestilling,  registrere seg, finne et telefonnummer, skrive ut en oppskrift eller noe annet. Du trekker kanskje på smilebåndet og tenker at dette ikke gjelder ditt nettsted. Da tar du feil! Hvorfor besøker folk ditt nettsted? Hva ønsker de å oppnå? Skriv det ned. Når du har skrevet ned tre oppgaver som de besøkende må klare, så er du klar for neste steg.

2. En brukertest i måneden

Utfør en brukertest i måneden og se hvor enkelt kundene dine klarer de 3 oppgavene. Det trenger ikke koste skjorte og det tar ca. 4 timer i måneden. Hvis du ikke har tid til det, så prioriterer du feil – så enkelt er det. Alle nettsteder har utfordringer når det gjelder brukervennlighet.  Kjøp den siste boken til Steve Krug;  Rocket surgery – made easy og utfør en brukertest per måned. Sett av en formiddag hver måned, involver ledelsen og sett i gang. Det lønner seg!

3.Kontinuerlige quick-fixer

Jared Spool, en av verdens ledende autoriteter på «usability» har gått så langt som å si at han aldri har sett en større «redesign» som har funket.

Jeg har vært med på et par redesign-prosjekter som har fungert bra, men det er quick-fixene som har gitt de beste resultatene. Man starter med en mindre del av et nettsted, identifiserer forbedringspunkter og implementer som et helvete – idag.

Folk sier at man må være tålmodig og at ting kan vente til neste større release eller at det er funksjonalitet som kommer til høsten. Det er feil. Ikke la deg lure. En av de store generalene fra 2. verdenskrig sa: «A good plan, violently executed now, is better than a perfect plan next week». Det stemmer.

Hvis du klarer å fokusere på disse tre enkle oppgavene, så har du store sjanser til å lykkes med nettsatsningen.  Hvis ingen i din organisasjon jobber med disse tingene, så har du et problem som jeg anbefaler deg å ta tak i. Jeg begynner å jobbe fokusert med disse 3 punktene i neste uke og kommer til å blogge om fremdriften både her på Stammen og på Hurtigrutens web team blog. Kom gjerne med innspill og spørsmål.

Kjell Aamodt tar feil – lesebrett blir en kjempehit i Norge

Publisert av

I et intervju med Kampanje, uttalte Aamodt følgende:

«Kindle er bare en dum datamaskin. Jeg skjønner ikke hvorfor folk tror på lesebrettet. Mobilen er langt mer spennende som plattform. Se hva Iphone har gjort med bruk av innhold og surfing på nettet. Det er her de store mulighetene ligger».

Her er 9 grunner til at lesebrett blir en hit:

1. Engasjerte brukere

Apple har skapt en stamme av hyperengasjerte kunder som sluker alt Apple tilbyr. Disse kundene sprer sitt glade budskap på en svært effektiv måte. Jeg ser de samme tendensene hos Amazon Kindle-fans. De er ikke teknologielskere – de elsker bøker, og de forteller mer enn gjerne andre om Kindle- opplevelsen. Kindlen har allerede oppnådd noe Ipoden klarte da Apple leverte hvite øretelefoner til sine MP3-spillere. Litt annerledes – noe folk prater om.

2. God leseopplevelse

Det er litt annerledes å lese bøker på en Kindle, men på mange måter er det bedre enn vanlige bøker. Du kan justere tekststørrelsen, du kan slå opp ord du ikke forstår, maskinen kan lese høyt for deg (ganske god datastemme..). Dessuten så slipper du å styre med bokmerker. Kindlen husker hva du leste sist. Her er en nøytral videovurdering av Amazon Kindle.

3. Lavere kostnader

Kindlen koster 1450 kroner($259), en noe stiv pris hvis man ikke leser mye bøker. Samtidig ligger prisen på de fleste bøkene rundt 10 dollar. Det betyr at har du først kjøpt en Kindle, så er terskelen for å kjøpe flere bøker mye lavere. Det kommer heller ikke som noen overraskelse at elektronisk distribusjon av bøker er langt mer kostnadseffektivt enn måten tradisjonelle bøker distribueres på. Jeg spår at forlagsbransjen snart vil slite minst like mye som platebransjen. Musikkbransjen har vist oss at det ikke lønner seg å kjempe i mot utviklingen. Utviklingen går sin gang.

4. Enkelt å ta med bøker

Det er tungt å drasse rundt på mange bøker. Hyllene hjemme er fulle av gamle bøker. Visstnok er det sjarmerende med vanlige bøker, men jeg tror vi vil se samme utvikling som vi så i platebransjen. Vinyl og CD’er er sjarmerende, men de fleste er mer opptatt av å lytte til musikken enn hvilket format den er lagret i.

5. Direkte levering

Fersk avis levert på døra lørdag morgen er trivelig. Oppdaterte nyheter levert på nattbordet er enda bedre. Folk har lenge spådd papiravisenes død. Jeg tror lesebrettene akselerer papiravisdøden. Samtidig representerer lesebrettene avisenes redning. Endelig er folk villige til å betale for avisenes innhold (hvis prisen er riktig)! Samtidig blir det enklere for annonsører å måle effekt! Hvilken lykkelig kombinasjon!

6. Pensum

Hvert år bruker studenter store summer på pensumliteratur. I nær fremtid ser jeg for meg at studenter møter opp med et lesebrett første skoledag og laster ned hele pensum direkte på lesebrettet. Læreren kan sende beskjeder og ukeplaner direkte til lesebrettet. Kanskje lesebrettet fører til økt bruk av Wikipedia i skolelitteraturen? Rimlig, enkelt og effektivt.

7. Oppdatert innhold

Det er 8 år siden jeg gikk ut fra universitetet i USA, men husker fortsatt at jeg irriterte meg over at noen av bruktbøkene jeg kjøpte var litt annerledes enn den «nye versjonen». Lesebrett gir forfattere mulighet til å oppdatere bøker som allerede er solgt. Denne muligheten kan også slå feil ut, men jeg tror vi vil se videreutvikling av bøker og kanskje nye abonnementsmodeller. Kombinert med e-postmarkedsføring, så vil forfattere oppdage nye markedsføringsmuligheter!

8. Uventet bruksområder

Utgangspunktet er at man kan kjøpe bøker, aviser og magasiner direkte på Kindlen. Jeg fant raskt ut at Kindlen var ideell å bruke til å lese rapporter og dokumenter jeg tidligere printet ut for å lese. Nå sender jeg heller dokumentene min direkte til Kindlen. Papirforbruket mitt har gått drastisk ned og jeg tilegner meg mer kunnskap.

9. Betalingsvillighet

Både musikkbransjen, forlags- og avisbransjen har slitt med  at folk er lite villig til å betale for innhold på nett. Kindlen har gjort det enklere å kjøpe innhold, samtidig som prisen er vesentlig lavere enn prisen på printutgavene. Friksjonen for å handle er så lav at jeg tror mange er villige til å betale. Jeg spår noe som ligner itunes utvikling. Enkelt, rimelig og trygt.

Jeg er ingen fan av lukkede systemer, men samtidig må jeg si at jeg er mer opptatt av brukervennlighet og praktiske fordeler enn om systemet er proprietært eller ikke. Kindle-salget i USA er en indikator på hvordan salget vil gå i Norge (selv om Ola Nordmann vil hevde at det norske markedet er helt unikt). Hva tror du om Kindlen, iPad og andre lesebrett?

Hva står på menyen på ditt nettsted?

Publisert av

En effektiv forside

Forsiden av ditt nettsted består av en rekke elementer; logo, global navigasjon, hovednavigasjon, bunnnavigasjon, søkefunksjonalitet, nyhet/kampanjeelmenter, topplister etc. Du bør jobbe med å forbedre alle disse elementene, men det kan være en god ide å starte med de endringene som gir høyest avkastning!

For å finne ut hva som gir høyest avkastning kan du analysere navigasjonsmønsteret, søkeatferd og lese studier om brukeratferd. Et brukerstudie utførst på e-handelsnettsteder viser at menyer og søkeelementer er de mest brukte elementene. Det er derfor nærliggende å tro at endringer i disse elementene vil ha størst effekt på bunnlinjen.  I dette innlegget skal jeg presentere to praktiske metoder for hvordan du kan jobbe med disse endringene.

Gut-instinct classification

Det er flere måter å jobbe seg frem mot en optimal meny. Den enkleste, raskeste og mest effektive metoden jeg har benyttet for å komme igang er Gut-instinct-classification, en kortsorteringsteknikk som krever noen timers forarbeid og deretter 15 minutter fra 5-7 personer(kan gjøres med alle på en gang). En slik metode kan spare deg for mange lange møter og unødvendige diskusjoner. Jeg ble introdusert for teknikken på kurs med Gerry McGovern i 2004 og har brukt den i alle webprosjekter jeg har vært involvert siden 2004. Metoden har etterhvert blitt videreutviklet, men jeg tror grunnprinsippene er de samme.

Hovedfordelene med Gut-instinct classification er:

  • Det er en effektiv måte å få forankring fra personer med sterke meninger (f.eks. nevøen til administrerende direktør som er nettekspert:))
  • Du unngår mange lange diskusjoner(involver vanskelige personer)
  • Du slipper «synsing» fra folk fordi du kan forklare valgene ved hjelp av en metode utviklet av en autoritet på området informasjonsarkitektur.
Last ned steg-for-steg beskrivelse av Gut-instinct classifcation (PDF)
(med tillatelse fra McGovern til å dele)
Jeg har også en aggregert datasamling for reiselivsnettsteder for spesielt interesserte. Send meg en e-post med «gut-instinct reiseliv» i emnefeltet eller tweet spørsmål til @philiplund, så kan jeg sende deg en kopi av denne.

SEM-drevet informasjonsarkitektur

I tillegg til Gut-instinct classification, brukertester, webanalyse og input fra personer som kjenner målgruppen godt(folk som snakker med kundene ofte..), kan man få meget god forståelse for brukerens behov ved å jobbe aktivt med nøkkelord research og nøkkelordanalyse i Google Adwords. Dette arbeidetgjør det enklere å finne den optimale menykombinasjonen på forsiden av ditt nettsted.

Når en person kommer til et nettsted har de gjerne en ide om hva de ønsker å oppnå. Øynene trekkes mot elementer som passer til dette behovet. De viktigste elementene bør samsvare med det din bedrift ønsker at den besøkende skal gjøre på nettsiden.

Når du jobber med nøkkelordanalyse er det viktig å forstå forskjellen mellom SEO-sanalyse og PPC-analyse(Adwords). Søkemotoroptimaliseringsanalyse(SEO) forteller deg om hva du allerede har på nettsiden din, mens PPC-analyse gir deg muligheten til å teste ut hva du burde ha på nettsiden din på en rask og enkel måte. Du bør gjøre begge.

SEO-analyse

For å lære mer om SEO-analyse og menyer, bør du lese SEOmoz-artikkelen om menyer og søkemotoroptimalisering.

PPC-analyse

Hvis du ser i Adwords-statistikken(PPC) din at det søkes mye etter din bedrifts merkenavn, kan du lage en Adwords-kampanje som kun retter seg mot merkenavnet. I denne kampanjen oppretter du annonsetekster som fokuserer på ulike deler av nettstedet. På denne måten kan du sammenligne responsraten på ulike ordkombinasjoner i annonseteksten. Hvis du jobber med salg av mobiltelefoner på nett kunne du f.eks. lage annonsetekstoverskrifter med 3 tekster:

  • Merkenavn kampanjer
  • Merkenavn butikker
  • Merkenavn åpningstider

Ved å se på søkevolum og annonseklikkrater kan du raskt danne deg et bilde av hva folk er på jakt etter. Hvis du ser at søkevolumet etter «merkenavn butikker» og annonseklikkraten er høy, så kan du anta at dette er viktige ord for folk som besøker nettstedet ditt. Kanskje noe du bør vurdere å inkludere i elementene som brukes mye?

Nyttige lenker

Hvem eier det du blogger?

Publisert av

Hvem eier det du blogger? I følge loven om opphavsrett til åndsverk er saken klar: Den som skaper verket har opphavsrett til verket.

Jeg skrev mitt første blogginnlegg i desember 2003. Siden den gang har jeg skrevet totalt over 300 blogginnlegg på ulike blogger. I starten skrev jeg om alt mulig både på engelsk og norsk. Etterhvert som jeg fikk flere lesere begrenset jeg skrivingen til å handle om faglig temaer.

I løpet av de siste 7 årene har jeg blogget og skrevet på ulike steder; Frilunsj, Iallenkelhet, Kuttisme, Kampanje, Blogspot , Hurtigrutens web team blog, og her på Stammen.no. Jeg syntes det er inspirerende å blogge og jeg blogger uavhengig av hvor jeg jobber.

Hvorfor dette blogginnlegget?

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er fordi en av bloggene jeg startet opp,  etterhvert har endt opp som firmabloggen til et firma som jeg ikke lenger arbeider for. Intensjonen min da jeg startet opp bloggen var at bloggen  skulle være en uavhengig fagblogg uten særlig tilknytning til en enkelt bedrift.

Det er i utgangspunktet helt greit at mine blogginnlegg ligger på firmabloggen og jeg syntes det fortsatt skrives mye bra på bloggen. Det er forsåvidt også helt greit at det som var «bloggen min», etterhvert  har blitt en kommersiell firmablogg. Det som ikke er greit er at jeg ikke har full kontroll på mitt eget innhold, at andre har gjort endringer i mine blogginnlegg og at mitt navn og bilde ligger på forsiden av en firmablogg til et firma som jeg ikke jobber i.

Jeg ønsker i den forbindelse å lære mer om hvilke rettigheter jeg har til mine(?) blogginnlegg, videreutvikling av disse og hvilke rettigheter andre har til å gjøre endringer i mine blogginnlegg på en blogg som over tid har utviklet seg fra å være «min blogg» til å bli en firmablogg. Dessuten ønsker jeg å lære mer om hva loven sier om opphavsmannen rett til å bli navngitt og referert til på en god måte.

Bakgrunn

Jeg startet for alvor å blogge i 2005. Mot  slutten av 2006/starten av 2007 hadde jeg såpass mange lesere at daglig leder i selskapet, som jeg senere ble ansatt i, oppfordret meg til å fortsette skrivingen på en egen URL. Jeg likte ideen og ga leserne mine beskjed om at jeg fortsetter skrivingen på den nye bloggen. Min ide med den nye bloggen var at det skulle være en uavhengig fagblogg hvor flere aktører kunne bidra.

I januar 2007 ble jeg formelt ansatt i det nye selskapet. Jeg underskrev en avtale som inneholdt følgende klausul om opphavsrett:

«Alle rettigheter til immaterielle formuesobjekter/verdier mv. som arbeidstakeren skaper/utvikler i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiveren vederlagsfritt. Dette gjelder blant annet åndsverk, oppfinnelser, tekniske løsninger og EDB – programmer, herunder også videreutvikling av det eksisterende.

Arbeidsgiveren har ubegrenset adgang til å gjøre endringer og til å overdra rettigheter. Den som erverver rettigheter fra arbeidsgiveren, samt senere erverer av rettigheter, skal ha adgang til å overdra rettighetene videre.»

En slik klausul fører til uklarhet om hvem som har opphavsrett til et evt. åndsverk, spesielt når det gjelder blogginnlegg hvor det er uklart om blogginnlegget har tilknytning til arbeidsforholdet.

Den generelle regelen i loven er:

«Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.»

La oss ta et dypere dykk på to hovedpunkter.

  • Opphavsrett går over til arbeidsgiver hvis det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.
  • Alle rettigheter til åndsverk i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiver vederlagsfritt.

Formålet og tilknytning til ansettelsesforholdet

Hvorvidt skriving av blogginnlegg er nødvendig for formålet til et ansettelsesforhold som interaktiv markedsfører i et konsulentfirma kan diskuteres. Det er lite tvil om at mine blogginnlegg har bidratt til å gjøre min tidligere arbeidsgiver annerkjent i markedet, men hvorvidt mine blogginnlegg var nødvendig for at ansettelseforholdet skulle nå sitt formål er jeg usikker på.

Jeg ble ansatt som interaktiv markedsfører og skulle primært jobbe med Google Adwords og online markedsføring for betalende kunder. Blogging er noe jeg har gjort siden 2003, helt uavhengig av firmaene jeg har vært ansatt i.

I 2009 sluttet jeg i selskapet og jeg ble da fortalt av daglig leder og styreformannen at alt innholdet vi hadde produsert på bloggen var firmaets eiendom fordi jeg hadde skrevet innleggene i tilknytning til arbeidsforholdet, på samme måte som en journalist som en artikkel en journalist skriver for VG er VGs eiendom . Etter å ha lest om opphavsrett er jeg usikker på om dette er korrekt. Hva da med innleggene til de som ikke er ansatt i selskapet?

Som blogger(og opphavsmann) ønsker jeg:

Uavhengig av hvordan man tolker lovteksten mener jeg at personen som har skrevet et blogginnlegg bør ha full kontroll på innleggene han eller hun har skrevet på ulike blogger og bloggplatformer slik at forfatteren kan oppdatere og videreutvikle sine innlegg fritt og etter eget ønske. Etter å ha lest om opphavsrett og sett på historien ønsker jeg at:

  • Mitt navn og bilde fjernes fra det som nå har blitt en kommersiell firmablogg til min tidligere arbeidsgiver.
  • Alle mine innlegg skal merkes i henhold til god skikk. Jeg har ikke funnet ut hva god bloggskikk er, men siden det handler om innhold skrevet på internett og lenker er en typisk måte å referere til innhold, foreslår jeg teksten: «Forfatteren av dette innlegget har flyttet til ny blogg«. Dermed unngår jeg at firmabloggen dukker opp ved søk etter mitt navn i Google.
  • Noen som er eksperter på opphavsrett og blogging gjør en vurdering og forklarer hva «god skikk» er? J

Hva mener ekspertene og hva mener bloggerne?

De som blogger mye vil forstå at det ofte er vanskelig å skille mellom fag, arbeidssted og personlige ting. Etterhvert som blogging utbrer seg, vil denne problemstillingen bli enda mer aktuell. Jeg har aldri skrevet for å tjene penger. Samtidig tror jeg at blogging er kommersielt lønnsomt. Men hvis penger er primærmotivasjonen din når du blogger, så sliter du.

En ting er hva juridiske eksperter mener om opphavsrett. En annen ting er hva andre engasjerte bloggere mener? Jeg er interessert i å høre hva både juridiske eksperter sier og hva andre bloggere mener om saken. Opphavsrett og blogging er et tema som det finnes lite materiale på, så det blir uansett interessant å høre hva folk mener!

Kilder:

Opphavsrett og universitetsansatte (Olav Torvunds blogg)

Hvem har opphavsrett? (Olav Torvunds blogg)

De sterkestes opphavsrett (Underduksen.no)

Åndsverk og opphavsrett (Gisle Hannemyr)

Få full bloggkontrol (Digi.no)