Månedlige arkiver: mai 2014

Hvordan bygge merkevare på nett?

Publisert av

Jeg tror mange misforstår begrepet  merkevarebygging på nett! 

Branding betyr å skape en emosjonell assosiasjon

Brukervennlighetsekspert Jared Spool definerte for noen år siden branding som «having a reputation and a loyal following«. Branding betyr å skape en en emosjonell assosiasjon mellom en kunde og et produkt, en tjeneste og/eller et firma. Seth Godins definisjon av merkevarebygging er noe lengre, men den sier stort sett det samme som Spool.

I Spool sin verden er det to måter å bygge et brand; enten gjennom indirekte signaler (indirect messaging) eller gjennom direkte opplevelser/erfaringer (direct experience). Det ene uteslutter ikke det andre, men det er en utfordring å kombinere de to på en effektiv måte.

Direkte opplevelse/erfaringer er når en kunde prøvekjører en bil eller når man inntar et måltid på en restaurant. Opplevelsen i seg selv påvirker holdningen deres til bilmerket eller spisestedet.

Indirekte signaler er når Nike sponser et idrettsarrangement for å få folk til å forbinde Nike med en spennende idrettsbegivenhet og kjente idrettspersonligheter. Andre eksempler på indirekte signaler er når firmaer skaper taglines som «Det enkle er ofte det beste» og kommuniserer dette budskapet på TV, radio, events, boards, aviser, plastposer, osv. Indirekte signaler er avhengig av repetisjon. Tradisjonell markedsføringsteori hevder at forbrukeren må se et budskap minimum 10 ganger før det regnes som effektivt.

Nøkkelen til merkevarebygging på internett

Nøkkelen til å forstå merkevarebygging på internett er at man må forstå at mediet i seg selv er interaktivt. Internett handler derfor stort sett alltid om direkte opplevelser. Tradisjonelle display-annonser (spesielt de som leveres gjennom annonsenettverk) er stort sett eksempler på indirekte signaler, og det er ingen overraskelse at displayannonser stort sett ikke fungerer med mindre de oppfattes av forbrukeren som en del av innholdet og opplevelsen på nettstedet de blir vist. Selv når annonsen tilsynelatende er meget relevant i forhold til innholdet, har forbrukerne sjelden en direkte opplevelse av reklamen.

Hvis man forutsetter at en person besøker et nettsted med et konkret mål i hodet, så er det slik at jo enklere nettstedet gjør det for kunden å nå målet, jo bedre blir den direkte opplevelsen. Spool bruker i artikkelen Ford.com og Edmunds.com som eksempler.

Ford sitt nettsted er fyllt med bilder, logoer og fint design, mens Edmunds.com er mer informasjonsintensivt. Spool poengterer at selv 15 år etter den opprinnelige undersøkelsen, så er situasjonen fortsatt den samme. Edmunds.com gjør en bedre jobb enn ford.com med å skape en positiv assosiasjon til Ford-merkevaren. Det er jo ironisk at alle de fine bildene og animasjonene på Ford faktisk bidrar til å svekke Fords merkevare. Dette bør være en tankevekker for Ford!

Undersøkelsene til Spool indikerer at folk oppfatter et nettsted som underholdende hvis de finner det de leter etter. Folk finner informasjon om Ford enklere på Edmunds.com enn på Ford.com.

Det er en tankevekker i forhold til Facebook og Google’s suksess de siste årene. Verdien på merkevarene Facebook og Google har økt enormt de siste årene. Kan det være en indikasjon på at Spool hadde rett med konklusjonene sine?

Internettmarkedsføring handler om å skape trafikk og gjøre det enkelt for brukeren.

Jeg tror internettmarkedsføring handler om å skaffe flere besøk til et nettsted og gjøre det enkelt for de besøkende å nå sine mål. En bruker kan ha mange mål med sitt besøk, ikke bare å kjøpe noe.

Målet til brukeren kan f.eks. være: slå ihjel tid, kommunisere med venner, sende en e-post, spille et spill, finne informasjon, lære mer om et produkt, få ideer om mulige gaver, sammenligne priser, se en film, laste ned en film, lese nyheter, finne kontaktinformasjon, osv(les mer om brukerens mål og konverteringsrate).

I fremtiden vil folks mål med å besøke et nettsted muligens endre seg, men jobben til oss som jobber med internettmarkedsføring og brukervennlighet vil fortsatt være å tiltrekke trafikk og gjøre det enkelt for kunden å nå sine mål.

Her er en artikkel som beskriver hovedpunktene i foredraget.(gammel artikkel, men fortsatt relevant)

Norske økonomisystemer er sinker på brukervennlighet

Publisert av

Vi er relativt fornøyd med det norske Økonomisystemet Xledger. Det er godt tilpasset norske forhold og det funker greit! Vi er også fornøyd med regnskapsbyrået Consulatet. MEN vi sløser bort unødvendig mye tid på enkle oppgaver som reiseregninger og fakturering. Hele Xledger minner meg om de gamle billettsystemene i Norwegian før Norwegian lanserte nytt booking system med lavpriskalender i 2004!

Reiseregningshelvete

Jeg vegrer meg for å føre reiseregninger i Xledger fordi prosessen er tungvint! Nedenfor kan du se en video av hvordan man fører reiseregning i Xledger. Helt greit, men for personer som har jobbet litt med skjemaer og brukervennlighet, så er det en trist opplevelse.

Reiseregning i Xledger
Her ser du hvordan man fyller ut reiseregning i Xledger

Reiseregning i Freshbooks
Til sammenligning, ta en titt på hvordan prosessen funker i Freshbooks:

Xledger har den nødvendige funksjonaliteten, men brukervennligheten er elendig. Hver gang jeg skal fylle ute en reiseregning, øker frustrasjonsnivået! Jeg vil ikke gå på kurs for å lære meg å bestille flybillett og jeg vill ikke gå på kurs for å lære å fylle ut reiseregninger. Det skal bare funke!

Oppfordring til Xledger

Så en oppfordring til Xledger. Legg inn noen timer på forenkling av de mest elementære prosessene som reiseregning og fakturering. Hvis alle kunder sparer 10 minutter hver gang de fyller ut reiseregninger, så blir det ganske store besparelser for bedrifter og det norske samfunnet!

(PS. Jeg ønsker ikke å bli kontaktet av selgere av økonomisystemer)

Papiravisdøden kommer til Norge i 2017: Anbefaling til norske aviser

Publisert av

I 2005 fortalte norske avisdirektører meg at norske aviser var unike i verdenssammenheng. Norske aviser hadde en så sterk posisjon at Google(!) ville få problemer med å slå igjennom i Norge!

I 2012 diskuterte jeg papiravisenes fremtid med en stor norsk lokalavis. Jeg gjorde en del research og fant en graf(se graf 1 nedenfor) som viste annonseinntektsutviklingen i amerikanske aviser i perioden 1950 til 2010. Vi hentet også opplagsutviklingen fra den norske lokalavisen(se graf 2 nedenfor) for å gjøre en sammenligning.

Graf 1: Amerikanske aviser

Avisdøden

Amerikanske aviser

Graf 2. Opplagstall Norsk avis

norskavis

For meg ser det ut som den norske avisgrafen følger samme trend som amerikanske aviser med en forsinkelse på 3-5 år. Det kommer alltid til å finnes papiraviser og det vil alltid finnes annonser der det finnes lesere. I USA er annonseinntektene tilbake på 1950-nivå. Norske aviser bør forberede seg på det samme de neste 3-5 årene!

Anbefaling til norske avisledere

På Gulltaggen for et par år siden spurte jeg Seth Godin om hva norske aviser bør gjøre.

Seth Godin svarte veldig kort:
«Spend the time you have left to get opt in from your readers»

Det jeg tror han mente var at mediene må bruke eksisterende kanaler til å innhente aksept til å kommunisere med leserne. Hva betyr det i praksis?

I 2014, tror jeg det betyr å ha fokus på å bruke eksisterende kanaler til å innhente e-postadresser (og Facebook fans). All kundeinformasjonen vil være gull verdt i en verden der det blir stadig vanskeligere å nå frem til kunder.

Min anbefaling(i tillegg til Seth Godins anbefaling) til avisene er klar:

  1. Bruk papiravisene til å innhente aksept (e-postadresser, mobilnummer og Facebook-fans)
  2. Senk prisen på betalingsmurene for å få flest mulig kunder fort(før dere visner bort)!
  3. Involver ansatte i prosessen med å redde egne arbeidsplasser(Utvikle tilleggsprodukter som folk er villig til å betale for – se på insentivmodellene)
  4. Go ugly early og Implementer som et helvete!

 

 

Når kundereisen starter på nett: Slik finner kundene deg

Publisert av

51 prosent av oss gjør først research på nett og går deretter i butikken. Det betyr at bedriften din bør gjøre det enkelt for kunder å finne nettbutikken og varene som finnes der. Men hvordan gjør du det?

Foto av Eiffeltårnet, som er lett å få øye der det ruver i bylandskapet. Innhold gjør det enklere for kundene å oppdage deg.

Eiffeltårnet er lett å få øye på der det ruver i bylandskapet. Innhold som kunder vil lese og søke etter gjør det enklere å oppdage deg. Foto: Wikimedia Commons

Nøkkelbegrepet her er finnbarhet. Som vanlig er den engelske varianten litt raffere. Der heter det findability, og viser til hvor lett – eller vanskelig – det er for å kunden å finne den informasjon han eller hun leter etter.

Har du først fått kunden inn døra, er det avgjørende at vedkommende finner riktig vare. Det gjelder uavhengig om det er netthandel eller en fysisk butikk.

Men i dette innlegget skal jeg snakke om hvordan kundene kommer til butikken din.

Forskningen viser at vi starter kundereisen med Google-søk, og at vi løser denne oppgaven stadig oftere med mobile enheter.

Da gjelder det å legge til rette for det og hjelpe kunden med å kjøpe ved hjelp av kvalitetsinnhold.

Starter med søk på nett

Forbrukerne starter kjøpsprosessen med nettresearch. Før vi går inn i en fysisk butikk sitter vi altså hjemme (eller på jobb) og leter etter den neste dingsen vi har lyst på.

Her gjør vi det enkelt og antar at kunden har bestemt for varetype – men kun ønsker å vite mer før hun velger merkevare og modell. For eksempel trenger hun en ny sykkel. Hun har kommet så langt at hun har funnet ut at hun trenger en type sykkel som passer til å sykle til jobb og til lette sykkelturer. Og hun veit at den sykkeltypen heter hybrid.

Så søker hun på «hybridsykkel» da. Som regel går de fleste av oss videre til en av de tre topplasseringene. En forutsetning for at noen skal finne butikken din blir dermed at den dukker opp hos Google.

Kvalitetsinnhold i Google-toppen

Spørsmålet blir da: Hvordan havner man der? Den som mener å ha et definitivt og klart svar på det, ljuger. (Kun enkelte Google-ansatte kjenner det fulle svaret.) Men det finnes en rekke ting man kan gjøre som øker sannsynligheten.

Snarveien er selvfølgelig å kjøpe trafikken gjennom AdWords – de betalte annonsene øverst under søkefeltet. Det er også en strategi, men for de fleste vil det være mer langsiktig og lønnsomt å bygge innholdet og de enkelte sidene ut ifra det kundene søker etter.

(Men disse to taktikkene lar seg kombinere med kraftfullt resultat – mer om det lenger ned.)

Dette har en klar teknisk komponent. Det skal jeg ikke underslå. Men utviklingen hos Google skjer raskt, og det ikke lenger mulig å lure Googlebot med teknisk korrekt men håpløst dårlig innhold.

Google kjenner igjen kvalitet, og det belønner dem som satser på godt innhold. Og kombinerer du godt innholdsarbeid med teknisk velbygde nettsider, har du en god sjanse til medalje på resultatsiden.

Kundene søker nyttig info

Hva slags innhold? Jo, det folk er interessert i. Sammenhengen er ganske enkel: Jo dyrere ting, desto mer research, og desto større behov for godt innhold.

Generelt er ikke folk interessert i det siste presseskrivet eller et stort banner med den siste kampanjen. Ei heller vil de ha intetsigende slagord eller egenkomponerte merkevarer ingen har hørt om.

De vil ha nyttige tekster, bilder og videoer som gjør dem litt klokere. Den type innhold blir konsumert, anbefalt videre og tiltrekker seg oppmerksomhet fra venner, kolleger og andre mulige kunder. Sakte men sikkert vinner ditt nettsted terreng hos Google.

Bruk AdWords Keyword Planner til å finne ut akkurat hva du burde skrive om

Lager du innhold basert på hva folk søker etter, får du mer igjen for innsatsen. Ikke bare blir du mer sikker på at folk finner det, men du veit også at de ønsker å lese om det.

I AdWords har du muligheten til å fastslå søkevolumet – hvor mange ganger folk søker etter produktet ditt.

Viser det seg at folk søker oftere etter «el-sykkel» enn «hybridsykkel», og du har det i sortimentet, vil du sannsynligvis få mer trafikk til nettbutikken din hvis du for eksempel skriver om vedlikehold av elektriske sykler enn hybridsykler.

Det er også mulig å lage Google-annonser for produktene og innholdet. Det blir en slags test der du teller klikk og måler etterspørselen.

Når du veit hva folk søker etter og klikker på, har du sterke signaler om hva de er på jakt etter. Og ut ifra disse resultatene kan du prioritere innholdsarbeidet effektivt.

(Tusen takk til KP Lund for disse to poengene)

Sørg for at det er mobilvennlig og responsivt

Stadig flere søker via mobile enheter. I Norge nærmer mobil (telefon og tablet) seg 30 prosent av søkevolumet.

Dette er gått kraftig opp bare siden desember 2012, da desktop stod for nesten 90 prosent av alle søk.

I ferier og høytider ser vi til og med at søk fra mobile enheter overstiger desktop. Så trenden er klar: mobilsøk går kraftig opp. Og den tendensen forsterker seg.

(Hatten av til Thor Fjeldberg hos Google som kjenner brukeratferd enn noen annen – og som kunne påpeke at både KP Lund og jeg «hadde litt rett»)

Presenterer du innholdet på et responsivt nettsted der designet følger skjermstørrelsen, har du stort fortrinn i kampene om de mobile treffene. For med responsivt design gir du alle tilgang til det samme innholdet, uavhengig av enheten kunden har i hånda.

Belønning i vente

Stadig oftere starter vi kundereisen med et søk på nett. Og flere og flere gjør det med telefonen sin. Bedrifter som fanger opp interesse fra kunder ved hjelp av nyttig og relevant innhold, gjør seg lette å finne og lette like. De får dermed et forsprang på konkurrentene.

Satser du på innholdet ditt, vinner du også terreng hos søkemotorene. Det er langt til topps hos Google, men utsikten der skal være helt fantastisk.

Hva er dine erfaringer med innholdsmarkedsføring? Jeg deltar i diskusjonen. Kommenter gjerne.

Kilder

(Eventuelle feil og unøyaktigheter er selvfølgelig mine.)

En skole som produserer suksesshistorier – KIPP

Publisert av

Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier*  innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og «candor»

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

kippmath

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

kippreading

KIPP i webprosjekter

Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.

Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Sjekkliste for SEO i 2014

Publisert av

Hvorfor søkemotoroptimalisering?

Målet med søkemotoroptimalisering (forkortes til SEO) er å få nettsted til å dukke opp høyt i Google (og andre søkemotorer).

Søkemotorer står for veldig mye av besøk til nettsteder. Ved å rangere høyt på relevante søkeord kan du få mye besøk og nye kunder til virksomheten din.

Hvordan rangerer Google nettsider?

Googles uttalte mål er å “organisere all informasjonen i verden og gjøre den tilgjengelig og nyttig for alle.”

Det vil si at de ønsker å gi plass nummer 1 i søkeresultatet til den siden som har den beste og mest tilgjengelige informasjonen om emnet som ble søkt etter. Det vil si: Vil du bli nummer 1 på termen “bilforsikring” så må du også lage det beste innholdet om bilforsikring!

Men hvordan avgjør Google hvilket innhold som er best?

For å avgjøre hvorvidt et nettsted er relevant, benytter søkemotorene en kompleks algoritme. Denne algoritmen tar hensyn til flere faktorer for å avgjøre relevansen til de de forskjellige nettstedene.

Det viktigste er:

  1. Linker fra andre nettsteder. Hvis mange nettsteder peker på deg og sier at du er best på bilforsikring, så tror Google på dem. Spesielt hvis sidene som peker også handler om bilforsikring. Et nyttig tankeeksempel er rangering av fagbøker. Hvilken fagbok er den viktigste? Jo; den alle de andre refererer til.
  2. Relevant og brukervennlig innhold. Innholdet må være godt og handle om emnet du vil være synlig på. Men det må også være skrevet med de ord og vendinger vanlige folk bruker. Ønsker du å selge bilforsikringer kan du ikke lage en artikkel om “bilassuranse”.
  3. Teknisk oppbygging. Nettsidene må være bygget skikkelig. Etter standarder og slik at de er tilgjengelige og forståelige også for blinde. (Google er blind). Husk: Google ønsker å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. God SEO krever at nettsidene også er tilrettelagt for dem med nedsatt funksjonsevne.
  4. Tilstedeværelse i sosiale medier. Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig og nyttig for alle. Siden folk bruker stadig mer tid på Facebook og andre sosiale medier, betyr det at Google også legger mer ressurser på de sosiale aspektene når de rangerer søkeresultatene.

Du finner mer om rangeringsfaktorer i denne rankingrapporten fra SEOmoz – og last gjerne ned Googles guide til søkemotoroptimalisering (pdf) for mer detaljer.

Enkle tiltak for bedre SEO

SEO er ganske enkelt å gjøre halvbra, men skal du ha full effekt anbefaler vi å ta kontakt med noen som virkelig kan dette og holder seg oppdatert på alle krumspring i algoritmen.

Men som sagt – Det er ting du kan og bør gjøre selv:

  1. Lag bedre innhold. Seriøst. Gå gjennom nettstedet ditt og tenk over: “Er dette det beste innholdet jeg klarer å lage om … (sett inn emnet på siden)?” Og kutt gjerne bort dårlig, unødvendig innhold.
  2. Titteltagger. Bruk viktige nøkkelord i tittel-tagger. Tiiteltagger er teksten øverst i det blå feltet på nettleseren når du besøker en nettside. Hvis du høyreklikker et sted på nettsiden og velger “View Source” eller “Vis kilde”, så er tittelfeltet det som dukker opp mellom . Det tar omtrent 2 minutter å endre.
  3. Bygg linker – sørg for at kunder, leverandører og samarbeidspartnere linker til ditt nettsted. Send dem en hyggelig epost og be om en link!
  4. Anker-tekst i inngående linker – sørg for at folk som linker til deg bruker viktige nøkkelord i selve linkteksten.
  5. Intern linking – link til viktige sider på nettstedet ditt fra flere steder på nettstedet (Fortell Google at “Det er denne siden som er viktig!”).
  6. Nøkkelord i tekstene på sidene – bruk de ordene du ønsker å bli funnet i Google på i overskrifter, linker og i teksten på sidene dine. Men ikke overdriv!
  7. Registrer firmaet ditt på Google Places
  8. Installer Google Webmaster Tool – det forteller deg alt som er feil med nettsiden, hva du rangerer på og hva du bør gjøre for å forbedre nettsiden.
  9. Vær tilstede i sosiale medier – Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig. I 2011 tilbringer folk stadig mer tid på Facebook, twitter og andre sosiale nettsteder. Der bør du også være.

Det kan også være en ide å annonsere i Google Adwords. Det gir deg ikke bedre naturlig rangering direkte, men det gir mer trafikk, og mer trafikk gir bedre rangering etterhvert. (I tillegg lærer du veldig mye om søk og søkevaner gjennom Adwordsannonsering)

Vi anbefaler også å se på:

  • Web Developers SEO Cheat Sheet (pdf) – en oversikt over de viktigste HTML-taggene og idekseringstipsene for teknisk SEO
  • Anatomy of a URL – en forklaring på hvordan nettadressen – URLen – er satt sammen og hvordan du best utnytter det i SEO

Kilder:

  • Opprinnelig skrevet av Karl Philip Lund
  • Oppdatert i juni 2010 av Kåre Garnes
  • Oppdatert mai 2011 av Karl Philip Lund
  • Oppdatert august 2014 av Karl Philip Lund