Månedlige arkiver: januar 2016

Slik kan regjeringen løse «Uber-problemet»

Publisert av

Det er mye fokus på Uber og delingsøkonomi for tiden!

Hele diskusjonen om «delingsøkonomi» minner meg om diskusjonen om internett for 10-15 år siden. Det var mange problemstillinger og folk trakk på smilebåndet da jeg sa jeg jobbet med internett. Idag er ikke lenger noen som «ler» av internett.

Idag gikk Erna Solberg ut i VG og sa at hun ikke ville forby tjenester som Uber og AirBnB i Norge. I dette innlegget kommer jeg med tre konkrete forslag til hva Erna kan gjøre med «delingsøkonomi-problemet».

Min erfaring med Uber som passasjer og sjåfør

Jeg har testet ut Uber både som passasjer og sjåfør(har kjørt cirka 10 turer og har 5-stjerners rating:)). Her er mine oppdagelser knyttet til Uber:
  • En ung kvinnelig passasjer(som også var jurist) sa at hun følte seg tryggere i en Uber-bil enn hos tradisjonelle taxi-selskaper og at alle vennene hennes brukte Uber.
  • Flere av passasjerene er folk som sannsynligvis ikke har vært typiske «taxi-kunder».
  • Flere passasjerer har uttalt at de aldri kommer til å ta vanlige taxier igjen.
  • Da Arne Krokan, Cecilie Staude og Anastassia Mariussen og jeg kjørte en Kahoot-spørreundersøkelse på 47 studenter på Markedshøyskolen 7. januar 2016, svarte over 2/3 av studentene at de brukte Uber.

Min Konklusjon:

Uber fungerer raskt, trygt og effektivt både for sjåfører og passasjerer og at forretningsmodellen kommer til å lykkes på kort og lang sikt.

Så hva bør Erna gjøre?

Her er mitt forslag(jeg forklarer mer om hvert punkt senere):
  1. Ta kontakt med Uber og inngå et strategisk samarbeid så fort som mulig.
  2. Oppfordre alle i Norge til å registrere seg som sjåfører på Uber.
  3. Gjør Norge til et foregangsland når det gjelder delingsøkonomi.
For å komme byråkrater, journalister og Taxiforbundet i forkjøpet minner jeg om et sitat fra Warren Buffet:
«The business schools reward difficult complex behavior more than simple behavior, but simple behavior is more effective.»
Her er en kort plan for hva regjeringen kan gjøre med delingsøkonomien og «Uber-problemet»:

1. Ta kontakt med Uber og inngå et strategisk samarbeid.

Uber er fortsatt en startup. Uber tar 20% provisjon av alle inntekter fra turer over hele verden. Uber tar ikke arbeidsgiveransvar og de legger skattebyrden på sjåfører. De møter motstand i alle land, men modellen fungere meget bra. Prisingen av Uber og det faktum at Google og Baidu har eierandeler i selskapet viser at selskapet har stor sjans for å lykkes i det lange løp. Istedenfor å kjempe i mot Uber, bør regjeringen inngå et samarbeid som sikrer at aktivitet som foregår i Norge, beskattes i Norge.

Hvorfor skal regjeringen gjøre dette?

Idag tjener internasjonale selskaper som Google, Facebook og Hotels.com store penger fra Norge som beskattes i land som har mer fordelaktig beskattning. Dette kunne Norge forhindret ved å inngå strategiske avtaler med disse selskapene i deres startup-fase.
Med Uber har regjeringen mulighet til å gjøre dette. Mulighetene til å inngå en avtale med Uber krymper jo mektigere selskapet blir i resten av verden. Ved å handle nå har regjeringen bedre forhandlingskort. Man kan selvfølgelig bruke tid på å diskutere om det er riktig å kun samarbeide med én aktør og hvorfor man skal velge Uber. Dette er bortkastet tid. Hvis man ser på veksten til Uber i andre land, samt ser på norske forsøk å bygge lignende tjenester, er det sannsynligvis fornuftig fra et samfunnsperspektiv å gjøre et tidlig valg, selv om det er noe usikkerhet rundt valget.

Hvorfor skal Uber gjøre dette?

Uber er fortsatt i oppstartsfasen. De neste 5 årene kommer Uber til å bruke mye penger på juridiske tvister i nesten alle markeder de opererer i. Ved å inngå et strategisk samarbeid med den norske stat, vil Uber ha en suksesshistorie å vise i alle andre markeder. Et samarbeid med Norge vil ha en enorm internasjonal PR-effekt som vil speede opp aksepten for «delingsøkonomien». Istedenfor 20% provisjon fra alle turer i Norge, må kanskje Uber ta til takke med en lisensavgift og en lavere prosentsats. En lavere andel av inntektene vil betale seg i form av raskere utbredelse, internasjonal PR-effekt og mulighet til å bidra til å forbedre et helt land.

2. Oppfordre alle i Norge til å registrere seg som sjåfører på Uber.

Le så mye du vil, men faktum er at hver morgen setter tusenvis av nordmenn seg alene i bilen og kjører til jobb.  Ifølge NAF passerer over 3000 biler i timen i den verste rush trafikken. Denne atferden skaper kø, forsinkelser, forurensning som koster samfunnet betydelig summer hvert år. Ifølge NAFs beregninger koster køene inn til storbyene det norske samfunnet 2,6 millioner kroner i minuttet. Og det er en sum som bare vil øke med årene.

I disse dager er politikernes reaksjon til problemet er å innføre datokjøring og foreslå gratis kollektivtransport. Samtidig ser vi at politiet slår hardt ned på teknologi som kan være en del av løsningen.
Istedenfor bør myndighetene studere Ubers formål:
Uber-Travis-Kalanick-Quote1
Hvis myndighetene heller gikk ut og oppfordret folk med bil til å registrere seg som Uber-sjåfører, så ville det sannsynligvis ha følgende konsekvenser:
  • Mindre køer om morgenen: Ved å gjøre det enklere for folk å kjøre sammen og samtidig gi sjåfører insentiv til å plukke opp andre på vei til jobb, vil flere velge å la bilen stå. For å få til dette så er man avhengig av stabilitet. Man må vite at det finnes villige sjåfører!
  • Lavere transportpriser: Når antall tilgjengelig sjåfører øker, så synker prisene.
  • Mindre forurensning: Når flere lar bilen stå, så blir det mindre køer og mindre forurensning
  • Flere ledige parkeringsplasser i byene: Færre biler inn til byene vil gi flere ledige parkeringsplasser.

 3. Gjør Norge til et foregangsland når det gjelder delingsøkonomi.

Hele diskusjonen minner meg om diskusjonen om internett for 10-15 år siden. På samme måte som Norge har blitt et foregangsland for el-biler, har vi mulighet til å bli et foregangsland for delingsøkonomi. Ved å raskt adoptere ny teknologi i stor skala, kan norge bli mer effektivt, samt få positiv oppmerksomhet fra utlandet.

Jeg ser for meg overskriftene:

  • Norway leads the way in the sharing economy
  • Norway works with technology companies to reduce pollution in large cities
  • Norway and Uber with revolutionary partnership
Noen vil kanskje hevde at jeg glorifiserer «delingsøkonomien» og «apper», men det er ikke mange år siden at en app løste et stort transportproblem i Norge. Fra 2001 til 2009 brukte Oslo kommune over 600 millioner på billettsystemet Flexus. Prosjektet ble en stor fiasko. I 2012 kom Ruterbillett-appen. Appen kostet cirka 20 millioner og står idag for en meget stor andel omsetningen til kollektivtransporten i Oslo.

Så mitt tips til Erna:

Velg en retning og implementer som et helvete!

 Kilder