Hvordan lærer studenter under COVID-19

Publisert av

Her kan dere se videoer av hvordan studenter lærer i 2021. Videoene er rangert basert på hvilke videoer jeg syntes er mest relevante. Siden det er vanskelig å se igjennom alle videoer på kort tid, så har jeg valgt videoer litt tilfeldig. Førsteinntrykket er avgjørende. En god intro er viktig. Alle studenter som har laget video, viser at de tør å gå ut av komfortsonen. Det sier mye om innstilling. Du finner min evalueringskriterier nederst på siden.

Sofie Moksness
https://youtu.be/EdjLoRAJidM
Rebecka Næss Bathe (personlig, godt humør, god struktur, godt innhold)
https://www.youtube.com/watch?v=veorivvBJ_s
Hanne-Elise Sætherhaug
Kristoffer Skjervold

Frida Espenæs, Silje Søhoel, Tindra Holm og Ada Vatne

Benjamin Boye Andersen & Co (grei bruk av tavle)
https://youtu.be/zNZNEweuNvg
Liv Karin Cihiluka
Mikkel Odden Berg & Co (fin avslutning)
Andrea Badendyck
Melina Mathisen& Co
https://youtu.be/Us-TTSZv94U
Marianne Olsen, Nadia og Lina
Thea og Marthe

Førsteinntrykket
Med så mange videoer å gå igjennom er førsteinntrykket viktig. Hvis videoen har et godt thumbnail-bilde så indikerer det at studentene har lagt inn litt arbeid i videoen. De første sekundene gir en god indikasjon på om studentene har jobbet ut fra et godt manus. Er introen god? Er det tydelig hvem som står bak videoen? Dette kan indikere at resten av videoen av høyere kvalitet.

Struktur og innhold
Kan man se en tydelig struktur i videoen? Er innholdet bra? Er det nyttig innhold? Reflekterer studenten?

Fremføring
Er videoen redigert? Har studenten lagt inn arbeidet med å klippe og redigere. Interaktivitet? Er det noe visuelle elementer?

Humor/Teamarbeid
Har studentene det gøy? Humor kan fungere bra i video

Studenter fra Høyskolen Kristiania forklarer hvordan de lærer best [video]

Publisert av
Line Svensen
Fredrikke, Hanna og Anneline
https://youtu.be/gl5EZEd6X5s
Erling Aalvik
Stine, Frida, Nina
Thalia
Fredrik Rørstad
Andrea og Julie
Pernille, Kim, Gerd
https://youtu.be/XYTrlVwmKYM
Iris og Leanne
Ingrid, Brage og Jennie
Marius og Magnus
Vetle Sørøy
https://youtu.be/Yx70tmOS7Q0
Emilie Torset
https://youtu.be/rRQHLk5vXbQ
Malin, Synne og Herman
Sander, Synne og Stine
https://youtu.be/5f_h4UBZYCo
Per Jørgen Gundersen og Erik Haugstad
Stian og Robert

Hva er en god «objective»(ambisjon)?

Publisert av

En  god objective er en kort, inspirerende setning om hva teamet ønsker å oppnå. Det bør være et konkret bilde av fremtiden, noe teamet sammen kan oppnå i løpet av inneværende periode! Når man setter en objective så skal man tenke mer som en idealist enn en realist. Man skal sikte mot noe som nesten er umulig. Når man har funnet noe som nesten er umulig, så kan man ta et steg tilbake og velge noe som man kanskje klarer!

Kvalitativ og inspirerende

Ambisjonen skal få teamet til å sprette ut av sengen om morgenen:) En sjef eller eier spretter kanskje ut av sengen når firmaet når X% økning i salget, men for oss vanlig dødelige, så er økning i salget kanksje ikke veldig inspirende. Her skal du komme opp med en ambisjon som gir mening for deg og ditt team. En følelse av fremdrift. Bruk ord som inspirerer ditt team.

Tidsbestemt

En god ambisjon bør være mulig å gjennomføre i løpet av valgt periode(f.eks. I løpet av kvartalet). Hvis det tar et år å oppnå ambisjonen, så passer det bedre inn i en langsiktig strategi.

Gjennomførbart uten å være avhengig av andre

Vi ønsker å unngå en situasjon der vi er avhengig av andre for å gjennomføre ambisjonen. Det skal ikke komme opp kommentarer som. “De andre avdelingene leverte ikke, derfor klarte ikke jeg å levere.

Eksempler på gode “objectives”:

  • Dominere kaffebransjen i Oslo.
  • Levere 2 konkrete suksesshistorier.
  • Endre brukeratferden til webteamet slik at vi blir mer datadrevet!
  • Fullføre neste finansieringsrunde slik at vi kan vokse neste kvartal!

Og noen dårlige “objectives”:

  • Øk salget med 30%.
  • Doble brukerbasen
  • Inntekter over 5 millinoer.

Hvorfor er disse dårlige objectives? Sannsynligvis fordi de er “key results”.

Simon Sinek forklarer hvorfor OKR fungerer(uten å snakke om OKR). Han nevner gode eksempler på visjoner.

Kilde: http://eleganthack.com/the-art-of-the-okr/

Skrevet i OKR

Candor

Publisert av

Shakespeare var tidlig ute og skrev «No legacy is so rich as honesty.»

Visepresident Joe Biden mente «Candor generates trust. Trust is the basis on which real change, constructive change is made.»

Albert Einstein sa «Whoever is careless with the truth in small matters cannot be trusted with important matters.»

Lenge før Welch ble konsernsjef advarte sjefene hans ham mot å være så oppriktig og direkte. De la til at det ville bli hans store problem i forretningslivet. Paradoksalt er det dette Welch beskriver som det største problemet i forretningsverdenen – mangel på ærlighet og troverdighet! «The lack of candor is the biggest dirty little secret in business!»

Welch mener at mange foretrekker å skjule eller vri på sannheten, noe som forhindrer at sannheten kommer på bordet og kan fikses. Dette kan skyldes menneskets natur, vi unngår innstinktivt ubehageligheter og sårede følelser. Vi kan også være redde for å være oppriktige i en bedriftskultur som ikke ønsker åpenhet velkommen. Vi må tåle sannheten og stå for den og våre handlinger.

”Manglende oppriktighet blokkerer smarte ideer, stiller seg i veien for rask handling og hindrer dyktige mennesker med å bidra med alt de kan. Den dreper alt.” (Jack Welch)

Welch mener lederen ofte er den siste som får kritisk informasjon. Det bør være fri informasjonsflyt fra topp til bunn – og også tilbake igjen. Ekte kommunikasjon er en holdning og et miljø, og er den mest interaktive av alle prosesser.

Han mener videre at fraværet av tillit er den største sperren som forhindrer bedrifter fra å være effektive. Konseptet er enkelt, men konsekvensene enorme dersom ikke bedriftskulturen er åpen, oppriktig og tvers gjennom ærlig:

De ansatte kan føle seg tilsidesatte i viktige saker og opptre på bakgrunn av uriktig informasjon.
Bedriften mister verdifull og kritisk informasjon.
Beslutningsprosesser går saktere når ikke alle får samme informasjon og alt må dobbeltsjekkes til enhver tid. Tid er penger!
Ideer blir drøftet i lukkede grupper, i stedet for i åpne fora.
Kostnadene øker ved å rapportere ting som alle i gruppen allerede vet, eller tror de vet.
De som underpresterer tynger bedriften og hindres i å gjøre suksess andre steder.

Hentet fra Lena

Pyramideprinsippet

Publisert av

Pyramideprinsippet handler om å presentere noe for noen ved å begynne med svaret. Svaret støttes av anbefalinger, som igjen er støttet av fakta, data, analyser og lignende. Det er altså en metode for å strukturere kommunikasjon.

Dette innlegget har blitt forbedret og du finner en forbedret versjon om pyramideprinsippet på INEVO.no

Til forelesning i morgen skal jeg lære meg hva «The Pyramid Principle» er. Vanligvis ville jeg lest en bok eller søkt på nett og tatt notater for meg selv. I dag skal jeg bruke bloggen som notatbok, og skrive dette innlegget underveis i prosessen med å finne ut av hva «The Pyramid Principle» er. 

NÅR KAN MAN BRUKE PYRAMIDEPRINSIPPET?

Tenk deg at du har fått i oppgave å finne ut av om bedriften du arbeider for skal gjennomføre plan A eller B. Mange ville presentert dette ved å først fortelle for og i mot de forskjellige valgene, før man konkluderer og forteller hvilket alternativ man anbefaler. Er det egentlig så lurt?

Pyramideprinsippet er en effektiv måte å kommunisere et budskap på hvis du f.eks ønsker å overtale noen. Dette kan være situasjoner som eksempelet over, eller om du forteller om din egen forretningside og skal overbevise investorer hvorfor de skal investere i akkurat deg. Situasjonene er mange.

PYRAMIDEPRINSIPPET BESTÅR AV TRE NØKKELDELER

  1. Start med svaret
  2. Grupper og oppsummer støtteargumentene dine.
  3. Logisk strukturer støtteideene dine.

Å STARTE MED SVARET.

Vi mennesker sporer lett av, spesielt om vi har mange baller i luften samtidig. Pyramideprinsippet hjelper den som forteller å strukturere kommunikasjonen, slik at budskapet kommer tydelig frem til mottaker, når mottaker er mest mottakelig, nemlig ved starten av presentasjonen.

Uansett… det er jo egentlig svært dumt å bable i vei om «kjedelige» fakta og analyser når alle sitter å venter på den «spennende» konklusjonen! Snu heller om på det, og virkelig få publikum til å forstå hvorfor anbefalingen er som den er!

GRUPPER OG OPPSUMMER ARGUMENTENE DINE

Et annet aspekt ved Pyramid Principle er at skriftlige idéer alltid burde forme en pyramide under én tanke. Tanken er svaret, altså det vi begynner presentasjonen med, og under her skal du gruppere og oppsummere argumenter som bygger opp under svaret.

Hvert argument skal du videre bryte opp i flere idéer eller argumenter. Slik blir pyramiden til.

En annen ting ved prinsippet er at i hvilket som helst nivå i pyramiden skal oppsummere argumentene og idéene i nivået under.

LOGISK STRUKTURER DINE STØTTEIDÉER

En viktig ting er at idéene og argumentene du setter sammen under hver gruppe faktisk hører sammen, er av lik viktighet og følger samme logiske struktur. Noen måter å logisk strukturere idéene og argumentene i samme gruppe er:

  1. Tidsmessig. Hvis argumentene/idéene i gruppen er tidsmessig avhengig av hverandre, er det lurt å presentere dem i den rekkefølgen de vil inntreffe.
  2. Strukturell orden. Her handler det om å bryte tanker ned i mindre deler, for å sikre at du har dekket svaret.
  3. Etter viktighet. Sorter ideene/argumentene som støtter opp under svaret fra mest til minst viktig.

En annen ting jeg har lest om er å kombinere Pyramid Principle med 3’er regelen. Jeg skal lese mer om det, og ønsker du å gjøre det samme kan du trykke her.

Jeg kan også anbefale å lese mer om pyramideprinsippet på jazzcode.no skrevet av Carl Størmer.

Dette innlegget er skrevet av Amanda Bostad

Hvis du ikke noterer, så lærer du ikke

Publisert av

Suksessrike mennesker noterer.

Da Mark Zuckerberg for noen år siden delte erfaringer om Facebooks suksess med et fullpakket auditorium var det kun to personer i salen som noterte. Tilfeldigvis var det de to mest suksessrike personene i rommet; John Doerr og Ron Conway.

Richard Branson er en notorisk notatskriver. Han skriver så mye at han ofte går tom for plass i notatblokken! Facebooks Sheryl Sandberg la merke til Bransons notatskriving og kommenterte notatskrivingen i en artikkel om kvinnelige ledere i New York Times.

I verdens ledende nettbutikk, Amazon.com, begynner ofte møtene med 30 minutter stillelesning. Jeff Bezos mener at skriftlige notater fremtvinger tydelighet og klarhet. Unødvendige spørsmål unngås fordi de fleste spørsmåle er besvart på forhånd.

Noen av verdens mest suksessrike personer er notoriske notatskrivere. Hvorfor noterer ikke du oftere?

Hvorfor bruke tid på å notere?

Vi mennesker har begrenset kapasitet til å prossessere informasjon. Når informasjonsmengden overgår det folk klarer å absorbere, vil ikke informasjonen bli dekodet og lagret i hukommelsen. Dermed glemmer vi ofte det som blir sagt.

Se for deg at du er på et tre timers langt foredrag, du noterer ingenting. Rett etter foredraget skal du forsøke å gjenfortelle det som ble sagt. Hvor mye av foredraget husker du? Jeg tipper at du kanskje husker fem og maks syv av de gode poengene. Det er ikke fordi at du er mindre smart eller treg i oppfattelsen, men fordi korttidshukommelsen har begrenset med plass, vanligvis med 5-7 elementer.

Personlig følger jeg bedre med når jeg noterer, ettersom jeg må lete etter måter å formulere meg på, slik at jeg forstår hva som blir sagt. Dermed får jeg også lettere oversikt over stoffet som blir gjennomgått, noe som gjør det mye enklere når jeg skal starte repetering av stoffet. En studie fant faktisk ut at det å gjennomgå notatene etter de er skrevet var den viktigste nøkkelfaktoren i å forbedre sine test-resultater.
Å ta notater har faktisk vist seg å påvirke evnen til problemløsning i følge dennestudien. Å ha evne til problemløsning er forøvrig en egenskap store tech giganter som Facebook og Google setter høyt hos sine ansatte.

Hvordan notere effektivt?

Å ta gode notater er faktisk avgjørende i forhold til hvor mye du kommer til å huske i ettertid.Det finnes ikke ett riktig svar, men her er noen konkrete tips.

Før forelesning

Sett deg inn i temaet før dagens forelesning/møte. Gå igjennom materialet som er delt på forhånd. Noe som hjelper meg personlig er å kopiere over materialet til et word-dokument, og organiser notatene slik at det er enkelt å finne tilbake til senere. Et godt tips er å bruke Google Docs til å lagre notatene, organiser de i mapper og nummerer de. Da er de tilgjengelig overalt, og du slipper å miste de. Skriv ned evt. spørsmål og gjør deg klar til forelesningen.

I forelesningen

Ikke forsøk å skrive ned alt som sies! Det finnes ihvertfall 5 måter å skrive notater;

  1. Outline – punktlister. Denne metoden fungerer godt om du tar notater med en pc. Metoden går ut på å lage punktlister med underpunkter, slik at du enkelt kategoriserer stoffet og får et raskt overblikk.
  2. Cornell – med denne metoden deler du arket inn i tre deler. En stripe helt til venstre på ca. 5 cm, skriver du kjappe spørsmål eller ledetråder til hva temaene handler om. Helt nederst på arket, setter du av litt plass til å skrive en liten oppsummering av hva teksten handler om. Og den siste delen bruker du til å skrive notatene på. Dette gjør notatene mer oversiktlig, og du slipper å gå tilbake å endre så mye.
  3. Mapping – tankekart – dette er en metode de fleste har vært borti tidligere. Her starter du med et blankt ark, setter en sirkel i midten, som er hovedtema. Deretter tegner du streker ut fra denne for å skape underkategorier.
  4. Flow – her prøver du ikke å få med deg hver eneste detalj ned på papir. Du skal ikke skrive ord for ord, men du skal lære mens du sitter i forelesning. Målet er å lage et dokument som viser din mentale forståelse av faget, ikke hva foreleseren sier. Du oversetter med andre ord hva foreleseren sier, til ditt eget språk. Poenget er at du skal lære stoffet en gang.
  5. Write on Slide method – latmanns metoden. Navnet er veldig selvforklarende, hvis læreren din er så grei å legger ut powerpoint presentasjonen på forhånd, kan du printe de ut og skrive på slidene. Fordelen med dette er at du til en hver tid vet hva som hører med til hvilken slide.

Fokuser på det vikigste. Skriv stikkord. Det viktigste er ofte det som blir skrevet på tavler og det som blir repetert. Tid brukt på et tema er ofte en indikasjon på viktighetsgrad. Kroppsspråk, konkrete eksempler og historier kan også være viktig. Punktlister, sammendrag og spørsmål kan også være viktig å få med seg.

Etter forelesningen

Jeg ser alltid over notatene når jeg kommer hjem fra forelesningen. I forelesningene er det mye som skjer, du skal notere, lytte og kanskje hjelpe en medelev med ett eller annet, dermed er det ikke alltid alt som setter seg med en gang. Et annet godt tips er å lese pensum samtidig som du har forelesningsnotatene fremme, dermed kan du fylle inn dersom det var noe som var utydelig eller lite forklart under forelesningen.

Hvorfor har folk som tar notater hele tiden, større sansynlighet for å lykkes?

Avsluttningsvis ønsker jeg å ta opp 10 kjappe poeng til hvorfor man bør sette fokuset på å lære seg å ta gode notater.

  1. De lærer aktivt – Når du skriver og lytter tar du aktivt del i læringen, og du blir tvunget til å tenke selv ut i fra den informasjonen du hører.
  2. De forstår viktigheten av å huske informasjonen – tar du notater er det i følge denne studien 7 ganger mer sansynlig at du husker hva som blir sagt
  3. De vet hvordan de skal organisere sine notater og data – det er ingen poeng i å ta notater hvis du ikke finner tilbake til de, slik at du aktivt kan bruke de. Jo mer tid du investerer i notatene dine, jo flinkere blir du til å finne gode organiseringsløsninger.
  4. De vet hvordan se skal forberede seg på å ta notater – Hvis du på forhånd har lest igjennom temaet, og strukturert stoffet blir det enklere for deg å vite hva du bør notere hvor under forelesningen.
  5. De lager egne effektive notatsystemer – jo mer du trener på å skrive notater, jo lettere blir det å finne systemer som fungerer godt for akkurat deg. Alle skriver og lærer på forskjellige måter, men jo mer du trener jo lettere blir det. Mitt tips er å teste ut de fem notatteknikkene lengre opp i innlegget, og se hva som passer deg best.
  6. De er flinke til å fange opp det viktigste av hva som blir sagt – det er vanskelig å skrive notater ord for ord. Etterhvert som du blir flinkere på notatskrivning, vil dette falle seg mer naturlig. Skriver du ned alt som blir sagt, er det fort gjort å miste gode poenger. Dette er en god måte å trene opp evnen til å aktivt lytte.
  7. De lener seg ikke alene på lærerens notater – i de fleste tilfeller er dette ikke nok for å få en god forståelse av stoffet. For å oppnå god læring er du nødt for å prosessere stoffet aktivt. Dette gjør du ved å selv strukturere stoffet på din måte, og skrive det med egne ord.
  8. De blir mer effektive lesere – når du tar notater blir du bedre trent til å trekke ut essensen til hva som blir sagt. Dette kan selvsagt overføres til lesing. Når du leser en tekst vil du automatisk spørre deg selv om hva det viktigste er, dermed blir du også en mer effektiv leser
  9. De er alltid klar til å skrive ned ideer – når du legger til deg en vane å notere, blir det også mer naturlig for deg å skrive ned ideer du kommer på.
  10. De vet at å ta notater hjelper dem å oppnå sine mål – det skjer noe magisk ved det å skrive ned sine mål, det at det er skriftelig gjør det også mer forpliktende. Henriette Anne Klauser skrev boken  Write it Down, Make It Happen. Her forklarer hun forfor og hvordan skriftlige mål er så viktig for oppnåelse av suksess.

 

Så, med det du har lært om det å ta notater hittil. Kommer du til å legge mer fokus på  å lære god notatteknikk?

 

Kilder:

Cecilie Henriksen har fullført dette innlegget basert på notater av Karl Philip Lund.

Digitale spådommer 2018

Publisert av

Ender bankene opp som de tradisjonsrike leksikonene? Blir Bitcoin finansnæringens svar på Wikipedia? Vil Amazon knuse norske nettbutikker? Hva er egentlig chatbots? Skjuler Google noe når det gjelder stemmesøk? I dette innlegget presenterer jeg fem spådommer for de neste 12 til 18 månedene.

Det er vanskelig å spå 12 til 18 måneder inn i fremtiden. Enten bommer man på timingen eller så blir man beskyldt for å beskrive selvfølgeligheter.  Målet mitt er ikke å få rett, men å identifisere viktige trender som vil berøre arbeidsplasser som påvirkes av teknologi og økt digitalisering. Her er mine spådommer for 2018.

1. Bitcoins – Finansnæringens svar på Wikipedia

Bitcoins var buzzordet i 2017. Folk flest vet at verdien har gått opp og ned. Utover det er vi alle usikre på hvordan det vil påvirke oss. Selv Alibaba-grunnlegger Jack Ma er usikker på bitcoins. Jeg tror ikke det handler om bitcoins eller buzzord. Det handler om at vi er på vei mot en global valuta som ikke kontrolleres av sentrale myndigheter eller de store finansinstitusjonene. Det handler om at vi i fremtiden enklere kan handle varer og tjenester fra hverandre på en trygg måte og at transaksjonskostnadene nærmer seg null.

VIPPS viste oss i 2015 hvor raskt en “ny» aktør kan endre atferd – både blant privatpersoner og kommersielle aktører. Etter kun få uker med VIPPS som betalingsalternativ på nett hos Elkjøp, benyttet over 30% av kundene Vipps som betalingsalternativ.

I neste runde kommer utviklingen til å gå enda raskere.  I 2018 kommer vi til å se en eksplosjon av internasjonale aktører som ønsker å ta en posisjon innen økonomiske transaksjoner av alle slag! Utviklingen vil påvirke alle som tjener penger på transaksjonskostnader fra økonomisk aktivitet! Tradisjonelle finansaktører kan fort ende opp som de tradisjonsrike leksikonene, mens Bitcoin på mange måter minner om Wikipedia; latterliggjort av eksperter, ikke kontrollert av “store og seriøse aktører» – men noe tross alt alle skolebarn i Norge vet hva er – i motsetning til historiske leksikon!

2. Chatbots – Kommersialisering av direktemeldingstjenester

Chatbots kommer til å eksplodere de neste 2-3 årene. Chatbots er tjenester(manuelle eller robotiserte) som tilbys gjennom direktemeldingstjenester som Facebook, Slack, Telegram eller SMS. Gjennom de siste hundre år har vi sett en interessant trend som jeg tror vil gjenta seg. Vi har sett utviklingen av telegrafen, radio, TV og internett.  Først var kanalene primært informasjons- og kommunikasjonskanaler. Deretter følger kommersielle aktører etter med mål om å få frem sine budskap. Kommersielle aktører følger alttid etter folk der folk befinner seg.  Idag bruker folk nesten 90% av tiden på mobilen til epost og ulike chataktiviteter .

I 2018 vil stadig flere bedrifter forsøke å kommunisere med sine kunder der de befinner seg; direktemeldingstjenester. Nordea har allerede lansert en chatbot, Spør Nova,  som gir deg mulighet til å betale regninger gjennom Facebook chat. Andre aktører som Bytt.no har kommet enda lengre med utviklingen av intelligente chatbotter.

3. Online markedsplasser – lokal eller global dominans?

40% av alt som selges på Amazon.com, selges gjennom Amazon marketplace. I Skandinavia jobber flere aktører med lignende tjeneste. Både Komplett, Finn.no og CDon satser på markedsplasser. Det er ingen tvil om at markedsplasser vil ta en stor del av kaken i Norge. Spørsmålet er om det blir lokale eller globale aktører som vil dominere. Trenden er at internasjonale aktører tar det norske markedet når de gidder.

I 2004 fikk jeg beskjed av topper i medie-Norge om at Google ikke ville slå an i Norge fordi Norge var annerledes enn England, USA og andre store markeder. I 2007 rullet en kjent amerikansk collegetjeneste inn over Norden. På rekke og rad har internasjonale aktører rullet inn og tatt store markedsandeler innen ulike sjangre. Nestemann ut er online markedsplasser. Jeg tviler på at Skandinaviske aktører når opp i kampen mot Alibaba og Amazon. I 2018 begynner kappløpet!

4. Stemmesøk og personlige assistenter – Google holder kjeft om dette

I 2018 vil flere norske husholdninger fylles med “personlige assistenter som Amazon Echo, Google Home og Apple Homepod. Stemmesøk vil eksplodere og kommersielle aktører vil lete etter muligheter til å påvirke folk på nye måter. Stemmesøk vil gjøre det vanskeligere for kjente merkevarer å nå frem med sine budskap.

Google har ennå ikke funnet ut hvordan de kan tjene penger på stemmesøk. Kanskje derfor de ikke har delt statistikk om “voice search” på egen blogg siden 2014? Kilder internt i Google har hintet at stemmesøk utgjør 25% av alle søk utført på mobile enheter og at stemmesøk er den raskest voksende formen for søk. Noen forventer at stemmesøk vil utgjøre 50% av søk i løpet av de neste 3 til 5 årene. Dette vil ha store konsekvenser for annonsører som konkurrerer om oppmerksomheten. Kanskje vil eksperter på radioreklame få en ny vår? Hvordan forbereder din bedrift seg på økt bruk av stemmesøk?

5. Kunstig intelligens – drivkraften for en datadrevet fremtid

I 2020 er det anslått av IDC at vi vil bruke 45 milliarder dollar på kunstig intelligens. I dag brukes kunstig intelligens til alt fra å anbefale deg produkter i en nettbutikk til å redde ditt liv om du skulle bli syk. Kunstig intelligens er et system som klarer å løse problemer og lære av sine egne erfaringer.  Kunstig intelligens er drivkraften bak mange av de andre trendene vi ser i 2018. Kunstig intelligens driver chatbotter og er Alexa sin partner in crime.

Kunstig intelligens vil ta over mange av våre arbeidsoppgaver. Særlig de som er enkle oppgaver som kan automatiseres og de mer komplekse analysene, hvor de har muligheten til å jobbe mye raskere enn hva vår hjerne vil klare. Kunstig intelligens trenger ikke røykepauser, får ikke abstinenser av å ikke ha sjekket facebook på noen timer og den kjeder seg heller ikke. IBMs Watson kan analysere gendata fra celler og gi brukbar innsikt på ti minutter. Et menneske ville brukt opp mot 160 timer på å gjøre den samme analysen. Hvilke arbeidsoppgaver du har vil en maskin kunne ta over?

Kilder:

Tidligere spådommer: