Fra og med 14. september 2010 endrer Google vilkårene sine for annonser som vises ved siden av søkeresultatene. Dermed blir det fritt frem for f.eks. Pizzaekspressen å kjøpe/lage annonser som vises når en person søker etter «Peppes» i Google. Noen mener det er frekt og uetisk å kjøpe andres merkevare.
Google fraskriver seg ansvaret på samme måte som Finn.no fraskriver seg ansvaret for innholdet i annonser på Finn Torget.
Jeg mener vilkårsendringen er en forbedring av Google’s søkeresultater som kommer kundene til gode i form av flere valg.
Do No Evil – Make more money?
Samtidig ville jeg blitt irritert hvis noen tjente penger på min merkevare uten å spørre meg først. Istedenfor å se på lovligheten og etikken i vilkårene, så ønsker jeg å se nærmere på hvorvidt merkevarepraksisen til Google er i tråd med Googles mantra: «Do no evil» og deres code of conduct.
I tillegg ønsker jeg å se på alternative løsninger som gir merkevareeiere mulighet til å bestemme hvordan Google forholder seg til merkevarebeskyttede ord.
Hvorfor skal Google tjene penger på kjøp/salg av andres merkevare?
Hvorfor skal en medieaktør tjener penger på kjøp/salg av andres eiendom uten at eieren aktivt har bedt om hjelp til å selge sin eiendom? Hvis loven sier at det er mulig å eie et ord, så bør loven kanskje også regulere kjøp/salg av ord på samme måte som loven regulerer kjøp/salg av andre former for eiendom?
Kanskje Google kan lage noe lignende robots.txt-standarden også for betalte annonser slik at merkevareeiere kan styre sitt eget merkenavn(innhold)?
Eller kanskje Google burde betale merkevareeieren en provisjon når noen kjøper ord i Google slik jeg beskrev i 2007. Se hvordan diskusjonen endte hos Danny Sullivan. Er det mindre «evil» enn å selge andres eiendom?
Gjelder Googles retningslinjer også for Googles egen merkevare?
Hvis Google mener at det skal være lov å kjøpe merkevarebeskyttede ord i Google, da bør det også være mulig å kjøpe Googles merkevare. Da jeg forsøkte dette for noen år siden, tillot Google ikke meg å kjøpe ordet «Google». Er det fortsatt slik eller gjelder Googles annonseretningslinjer også for Google?
Jeg ble imponert da Google endret sin satsning i Kina pga. hacking av Gmail-kontoer til menneskerettighetsaktivister og sensur . Jeg er ikke like imponert når det gjelder hvordan de håndterer vilkårsendringene knyttet til merkevarebeskyttelse.
For meg ser det ut til at Google først og fremst lar pengene styre og skjuler seg bak unnskyldningen om at brukeropplevelsen blir bedre…
Her burde de gitt kanskje vurdert andre alternativer som var mindre «evil»?
Kilder:
Jeg synes eksempelet med «Peppes» illustrerer situasjonen ganske bra. Det er mye tankevirksomhet og usikkerhet involvert i å gjette hvilke ord de forskjellige pizzatilbyderne har optimalisert for eller kjøpt. Hva skal en stakkar skrive for å få den beste pizzaen hjem på kortest mulig tid til lavest mulig pris? «Pizza på døren»? «Pizza takeaway»? «Pizza utkjøring» «Pizza online»? «Pizzabud»? Osv..
Ordet «Peppes» er det sikreste søkeordet jeg kan bruke for å være sikker på å ihvertfall treffe en aktør innenfor leveringspizzamarkedet. Hvis jeg får mulighet til å sammenligne tilbydere, er det en bonus for meg som forbruker. Siden Kelkoo ikke samler tilbyderne av utkjøringspizza, kan dette bli et kjærkomment alternativ/supplement til Kelkoo-aktige tjenester.
For andre produkttyper er begrepsforvirringen slik at varemerke blir brukt som samlebetegnelse for produkter og tjenester fra flere forskjellige selskaper. Rollerblades og iPod er bare noen eksempler på dette. Sjansen er stor for at Nordica ikke har det beste tilbudet på inline skates, og det finnes jo faktisk mange flotte alternativer når det gjelder små bærbare musikkspillere.
Et grunnleggende spørsmål er hvordan man ser på begrepet varemerke. At noen selskaper «eier» en del av oss forbrukeres bevissthet ved å i en årrekke ha «infisert» oss med reklame, bør kanskje ikke gi en ekstrabonus i form av reguleringer som er til fordel for de store, kjente og mektige aktørene?
Kanskje dette blir bra for oss, men den norske høfligheten vil nok råde en stund i den lille norske andedammen før vi ser varemerkesnylting bre om seg. Vi får vente og se…
Her er lenke til forskjellen mellom varemerke og merkevare.