I en gjesteforelesning på NTNU for en stund siden argumenterte jeg for at reklamen slik vi kjenner den er død. Jeg gikk gjennom historien og tok for meg blader, aviser, telegrafen, telefonen, radio, TV og internett.

Etter hver nyutvikling følger en periode med hype hvor det nye mediet skal løse diverse verdensproblemer(kilde: boken Victorian Internet). I hver hype-periode spår eksperter gamle mediers død og hver gang slår spådommene feil. Faktum er at nye medier forandrer atferden vår, men de gamle mediene fortsetter å eksistere på en annen måte(f.eks. folk sitter ikke lenger rundt stuebordet og lytter til radioen, folk hører på radioen i bilen, folk bruker iPad mens de ser på TV, etc).

Annonsørene følger etter leserne

Etter at folk har adoptert bruken av et nytt medium, så følger annonsørene etter. I starten  fungerer reklamen meget godt fordi det er nytt og spennende. Et eksempel på dette er telefonreklame. På 70 og 80-tallet var telefonmarkedsføring meget effektivt fordi folk flest opplevde det som positivt at noen ringte dem på kveldstid og ønsket å selge noe. Jeg tror de fleste er enige om at det ikke er tilfellet lenger(det finnes unntak)!

Folk flest vil IKKE ha reklame

Etter at reklamen har hengt på informasjonen en liten stund, kommer forsøkene på å unngå reklame.  Over halvparten av norske husstander ha reservert seg mot uadressert reklame.

Denne trenden gjelder også for bannerannonsering. I starten fungerte det meget bra fordi det var nytt og spennende. Etterhvert dalte effekten og i dag er effekten av bannerannonsering relativt lav. Det samme kan sies om de fleste andre kanaler. Det funker bra en stund, men effekten daler etterhvert som mediet blir overfylt av ivrige annonsører og forbrukere forsøker å unngå reklamen.

Andre eksempler på måter å unngå reklame på er:

  1. TIVO gjør det mulig å spole over reklamen.
  2. Spam-filtere hjelper deg å unngå uønsket e-post
  3. Bannerfiltere lar deg lese nyhetene uten å bli forstyrret av reklame
  4. Reservasjonsregisteret gir deg mulighet til å unngå reklame i posten
  5. Kanalskifte gir deg mulighet til å skifte kanal når det kommer reklame
  6. Telefonterror.no gir deg mulighet til å finne ut om en telefonselger har ringt deg

Fra et filosofisk perspektiv vil jeg påstå at en verden uten reklame er bedre enn en verden med reklame. Er dette riktig?

Hva skal annonsører gjøre når folk IKKE vil ha reklame?

Jeg stilte spørsmålet til studentene på NTNU. Jeg fikk samme svar som Guy Kawasaki fikk da han stilte spørsmålet til studenter i California. Produktplassering i film er en type reklame som studenter syntes er positivt. Poenget er at det finnes måter å reklamere på som beriker kundeopplevelsen mer enn det forstyrrer.

Google har bevist at reklame kan være berikende for innholdet. Jeg vil påstå at Google uten reklame vil være en dårligere tjeneste enn Google med reklame. Annonseplasseringen i Google avgjøres av annonsørens kvalitet i kombinasjon med villigheten til å betale, dermed blir annonsene i Google mer og mer relevante for personen som søker.  Når det gjelder VG/Dagbladet og Startside har jeg vanskelig for å se hvordan reklamen kan gjøre tjenestene mer verdifulle med mindre det redaksjonelle innholdet blir sponset slik at kvaliteten på det redaksjonelle blir bedre! Hvis dette gjøres, så er man inne på et meget sensitivt område.

Men reklamen var ikke død

Andre eksempler på berikende reklame er:

  1. In-game advertising – et bilspill hvor man kjører en porsche er bedre enn et bilspill hvor man kjører en grå noname bil.
  2. E-postmarkedsføring gjort riktig – en beskjed om en kommende konsert når du har bedt om varsling.
  3. Sponsing – et sponset TV-program hvor det kommer tydelig frem sponsoren har bidratt til å gjøre programmet bedre/mulig.
  4. SMS- SMS som avstemning i et TV-program istedenfor reklamepauser.
  5. Søkemotormarkedsføring med relevante annonser.
  6. Facebook-sider med nyttefunksjoner.
  7. Blogger med troverdig produktvurderinger eller aviser hvor det redaksjonelle materialet er forbedret pga. sponsing(sensitivt tema!)

I  forelesnineng spurte jeg også studentene litt om medievaner. TV-bruken lå på mellom 2 og 8 timer per uke. Det var nyheter som dominerte og noen så også på TV-serier. Alle de spurte bruker Google til å finne informasjon.