Om Karl Philip

Karl Philip (KP) sitt interesseområde er interaktiv markedsføring, noe han ofte skriver om i aviser og tidsskrifter. Han underviser på Markedshøyskolen og jobber med å skape suksesshistorier for en rekke bedrifter. KP har en MBA i Technology and innovation management.

E-handel fun facts 2012-2014

Visste du at..

  • 94% av alle bilkjøp starter med at kunder gjør research på nett  Tweet dette
  • 71% av forbrukere forventer å kunne se butikkers varelager på nett  Tweet dette
  • 7% av personer som handler på nett bruker alltid prisbesparelseapper- eller tjenester Tweet dette
  • 38% av forbrukere har brukt mobilen til å sjekke tilgjengelighet av produkter på vei til butikken Tweet dette
  • 56% av forbrukere har brukt en mobil enhet hjemme til å utforske produkter Tweet dette
  • 25% av forbrukere har handlet på nett og plukket opp produktet i butikk samme dag Tweet dette
  • 58% av personer med smartphone/nettbrett bruker enheten til å researche produkter de har tenkt å handle i butikk Tweet dette
  • 5,5% av nettsalget i 2013 i Europa skjedde via mobile enheter Tweet dette
  • Norge er nummer 2 i Europa når det gjelder e-handel per innbygger Tweet dette
  • Gjennomsnittsnordmannen handlet på nett for 18583 kroner i 2013 Tweet dette
  • Det finnes cirka 500 000 nettbutikker i Europa Tweet dette
  • 61% av forbrukere leser produktanbefalinger før de handler Tweet dette
  • Kunder som som leser negative vurderinger handler 67% mer enn gj.sn. kunder Tweet dette
  • 58% av forbrukere har handlet fra en utenlandsk nettbutikk siste 6 måneder Tweet dette
  • Nordmenn handler på nett fordi det er enklere, billigere, bedre åpningstider, og større utvalg Tweet dette
  • Mobiltelefonen fører til mer spontan handel Tweet dette
  • 51% av forbrukere gjør research online og handler i butikk Tweet dette
  • 17% besøker butikken før de handler online Tweet dette
  • 32% researcher online, går til butikk og prøver, for så å handle på nett Tweet dette
  • 44% researcher og handler på nett Tweet dette
  • 60% av smartphone eiere bruker telefonen mens de er i butikken Tweet dette
  • 25% av all all netthandel på Black Friday 2012 ble utført på en mobil enhet Tweet dette
  • En nettbutikk som ikke fungerer på mobil er det samme som å stenge butikken en dag i uken Tweet dette
  • Nettbrettbrukere handler i gjennomsnitt for 50% mer enn desktop brukere Tweet dette

Interessert i mer. Meld deg på E-handel 2014

Kilder:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg med!

Studentblogger 2014 – Digitale markedsførere

Alle studenter i faget Digital Markedsføring på Markedshøyskolen oppfordres til å blogge. Ved å opprette en blogg tilegner studenter seg kunnskap og erfaring om de ulike aspektene ved digital markedsføring (publiseringsverktøy, webanalyse, SEO, hvordan skrive for web, PR), samtidig som de har anledning til å utforske egne interesser og sørge for at når arbeidsgivere googler dem, så kommer deres navn opp øverst i søkeresultatene. Studentene har også satt seg inn i 6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring og de har også fått en innføring i praktiske verktøy som Google Adwords og Mailchimp.

Her er en oversikt over alle studenter som har opprettet blogger:

  1. Christine Hallås
  2. Elisa Moen
  3. Lasse Mila
  4. Katrine Dorothea Von Tangen
  5. Andreas Forvik
  6. Daniel Granerud
  7. Tine Amundsen
  8. Marius Aardalen Frydenlund
  9. Marlen Kringen Malnes
  10. Andreas Fon
  11. Mona Eide-Fredriksen
  12. Fanny Bruzell Eide
  13. Stine Stenhaug
  14. Ellen Julie Digerud
  15. Albert Buli
  16. Mikal Aaserud
  17. Monica Beckstrøm
  18. Nhan Le

 

6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring

Mange arbeidsgivere søker i disse dager etter personer med digital kompetanse. For å forenkle søkejobben for både studenter og arbeidsgivere har jeg satt sammen en sjekkliste for studenter som ønsker å jobbe med digital markedsføring. Ved å gjennomføre oppgavene nedenfor viser studenter engasjement og at de har grunnleggende digital kompetanse. I tillegg viser studentene gjennomføringsevne av praktiske digitale aktiviteter.

1. Opprett en blogg på WordPress, Blogger eller Tumblr 
Skriv noen blogginnlegg om noe du interesserer deg for. Lag en «Om meg» side der du embedder en 2-minutters introduksjonsvideo av deg selv. Sett opp en Google Analytics-konto for bloggen og få den til å måle besøk på bloggen. Slik setter du opp en blogg (video).

2. Opprett en Linkedin-profil
Sørg for at Linkedin-profilen har bilde, et kort sammendrag og god utfyllende informasjon om utdannelse, erfaringer og evt. annet. Link gjerne til din egen Linkedin-profil fra bloggen.

3. Sett opp en gratis e-post markedsføringskonto på enten Mailchimp, Getresponse eller Campaignmonitor
Sett sammen en enkel markedsføringse-post, last opp noen e-postadresser og send ut en test e-post der du forteller litt om deg selv, samt inkluderer bilde av deg selv og en lenke til din 2-minutters introduksjonsvideo.

4. Ta Google Adwords eksamen
Les igjennom eksamensmateriale og få bestått på Adwords-eksamen. Kom igang her: https://www.google.com/partners/

5. Lær grunnleggende photoshop
Du trenger ikke bli ekspert på photoshop, men du bør kunne det grunnleggende. Her finner du en rekke opplæringsvideoer : http://tv.adobe.com/show/learn-photoshop-cs6/

6. Lær deg touch-metoden
Gode skriveegenskaper er ekstremt viktig når du skal jobb digitalt. Det gjelder både når du skal skrive effektive annonsetekster, når du skal skrive rapporter og når du skal kommunisere med andre. Ta  http://www.typingclub.com/

BONUS:
7. Lær deg grunnleggende HTML/CSS
(Tips fra Markedsdirektør i Netthandelen.no , Espen Doknes)

Kanskje en enkel innføring hos http://www.codecademy.com/ – spesielt HTML/CSS seksjonen (http://www.codecademy.com/tracks/web). Samme prinsipp som du skriver rundt Photoshop, man trenger ikke nødvendigvis å bli en ekspert, men en generell forståelse på hvordan ting faktisk «fungerer under panseret» er en god og nyttig egenskap. Dette vil i mange tilfeller føre til mindre friksjon i den tradisjonelle IT og marked tug-of-war.

Til Arbeidsgivere
Det er mange måter faktorerer som avgjør om en ansettelse blir vellykket. I Zappos, en av verdens ledende e-handelsselskaper,  intervjuer de kandidater på to hovedkriterier; Skills og «Culture fit». De 6 overnevnte punktene dekker først og fremst «skills» kriteriet. Studenter som gjennomfører de overnevnte oppgavene viser også at de har evnen til å gjennomføre digitale aktiviteter – en evne som savnes i de fleste organisasjoner!

Hvorfor skal studenter gjøre dette?
De fleste arbeidsgivere «googler» kandidater før de innkalles til intervju. Søkeresultatet arbeidsgiveren får opp når de skriver inn ditt navn kan være avgjørende for om du blir vurdert og invitert til intervju. Ved å sette opp en blogg tar du kontroll over ditt eget navn i Google. Samtidig viser du at du behersker et publiseringssystem. De fleste bedrifter benytter et publiseringssystem til å administrere bedriftens nettsted.

Ved å lage en intro video av deg selv, viser du både engasjement og forståelse for video som kommunikasjonsmiddel.

Ved å sette opp en Google Analytics-konto på din egen blogg demonstrerer du grunnleggende teknisk forståelse, samtidig som du får innsikt i hvor mange som søker etter ditt navn i google.

En god Linkedin-profil viser potensielle arbeidsgivere at du forstår viktigheten av å bygge et profesjonelt nettverk.

Når du kommer ut i jobb er det viktig å være operativ. Da er det smart å ha grunnleggende forståelse for hvordan Googles annonsesystemer fungerer og hvordan man redigerer grafisk materiale.

Touch-metoden sparer både deg og arbeidsgiver for mye tid.

Studenter som har grunnleggende markedsføringskompetanse og samtidig fullfører disse 6 punktene har gode sjanser for å få jobb.

Strømmestiftelsen – meningsløs rapportering?

Organisasjonene som bruker mest penger på flybilletter er best på bistand.

Du må gjerne smile av denne påstanden, men hvis en organisasjon bruker mer penger på flybilletter fører det til at organisasjonen kan rapportere lavere andel administrasjonskostnader. Dette høres latterlig ut, men Strømmestiftelsen bruker lignende tallgrunnlag aktivt i markedsføringen for å få flere givere.

Debatt på sørlandet

I forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at Einar Øgrey Brandsdal ikke ønsker å være ambassadør for Strømmestiftelsen fordi han mener organisasjonen forleder sine givere med upresise tall.

Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen svarte med «Det trengs voksenopplæring for å forstå moderne bistandsarbeid». Andre ambassadører fortalte hvorfor de støttet stiftelsen i en kronikk


i lokalavisen. Kronikken førte til tildels harselerende uttalelser og tilslutt en beklagelse fra Brandsdal på Facebook.

Målet med dette innlegget er å skrive et sammendrag for personer som ikke følger med på Facebook. Samtidig ønsker jeg å komme med en oppfordring til Strømmestiftelsen (og Innsamlingskontrollen).

Det er ingen tvil om at Strømmestiftelsen har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Det er heller ingen som betviler hvorvidt mikrofinans og utdanning er effektive virkemidler i kampen for å hjelpe mennesker til et bedre liv!

Kjernen i saken i saken er ikke uttrykksformen til Einar Øgrey Brandsdal på Facebook eller om Strømmestiftelsen gjør en viktig jobb!

Uetisk rapportering?

Det store spørsmålet er om Strømmestiftelsen og andre utviklingsorganisasjoner presenterer tall som gir mening for giverne. I tillegg lurer jeg på   om tallene som rapporteres til Innsamlingskontrollen i det hele tatt kan brukes til å sammenligne arbeidet og resultatet til ulike utviklings- og bistandsorganisasjoner.

Innsamlingskontrollen presenterer nøkkeltall som tilsynelatende gir organisasjoner insentiver til å føre mest mulig kostnader som «formål» i regnskapene. Dette er sikkert ikke vanlig praksis i organisasjonene, men med slik rapportering, ser organisasjoner med høye reisekostnader “bedre” ut på papiret! Disse tallene bruker Øyvind Aadland aktivt i markedsføring for å tiltrekke flere givere.

Kritiske spørsmål

Det bør ikke komme som et sjokk for Året Sørlandsbedrift, Strømmestiftelsen, at en av sørlandets mest suksessrike grundere, Einar Brandsdal, ønsker mer presis informasjon fra en organisasjon som ber om hans støtte. Tvertimot.

En organisasjon som uttaler at arbeidet deres gir målbare og varige resultater bør med glede presentere tallene for en interessert (og særdeles engasjert) potensiell ambassadør.  De andre støttespillerne, som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i tallene, bør rette en stor takk til  Brandsdal for at han våger å stille kritiske spørsmål!

Kritiske spørsmål kan gjøre Strømmestiftelsen enda mer effektive i kampen mot fattigdom. Hvis Strømmestiftelsen ønsker å komme styrket ut av debatten må de vise at de lever opp til sine verdier; utfordrende, inkluderende og resultatfokusert.

Ikke lat som ingenting har skjedd. Det verste av alt er vindstille!

Oppfordring

Kjære alle i Strømmestiftelsen: Fortsett å jobbe hardt for å uttrydde fattigdom!

Men ta utfordringen fra Brandsdal.  Legg frem meningsfulle tall som gir et riktig og presist bilde av arbeidet deres- gjerne sammenlignet med andre organisasjoner. Vis at dere er resultatorientert – fortell oss f.eks. hvor mye penger dere bruker i markedsføring for å innhente en ekstra giver. Legg gjerne frem åpne tall om lønninger, reisekostnader og andre relevante kostnader, selv om jeg ikke tror det er en sterk korrelasjon mellom disse kostnadene og effektiv bistand.  Vær åpne om prosessene. Presenter tall som gir mening. Vær inkluderende og møt alle mennesker med åpenhet, respekt og verdighet! Hvis dere gjør dette, tror jeg Brandsdal ville legge seg flat og bli en ambassadør for Strømmestiftelsen.

Kilder:

Skal Google bestemme hva norske nettbutikker skal få lov til å selge?

I forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at Friluftsmagasinet, en av Norges største jakt- og fiskebutikker, nektes annonseplass hos Google. Grunnen er at de selger blant annet jaktklær og pussesaker til våpen.

Denne uken truer Google med å stenge norges største kosmetikkbutikk på nett ute fra Google på grunn av UPS Revitalash. Google mener at dette ordet/produktet er et ulovlig supplement(?).

Jeg er ingen ekspert på jus, ei heller på Google policy. Jeg mener det er positivt at Google forbyr annonser for alkohol, tobakk og farlige våpen, men hvor går grensen? Er det mulig for et stort amerikansk selskap å ha oversikt over alle lover og regler i alle land de opererer i? Er det Googles ansvar å passe på at bedrifter over hele verden har passende etiske retningslinjer? I såfall:

  • Bør Google nekte McDonalds å annonsere i USA fordi fedme er et nasjonalt problem? 
  • Bør Google nekte bedrifter å annonsere for produkter som er testet på dyr fordi EU forbyr dyretesting
  • Bør Google nekte norske jakt- og fiskebutikker å annonsere for fiskestenger og jaktrifler?
  • Bør Google gjøre det forbudt å annonsere for musefeller fordi California krever at man har jaktkort for å sette det opp?😉

Googles grunnleggende verdier

I saken i Aftenposten handler det om global policy vs. lokale lover og kultur. Jeg har stor sans for Google og hvordan de opererer i markedet, men i denne saken opplever jeg at søkemotorselskapet glemt bort sine grunnleggende verdier når de håndhever sin «policy». Her er en gjennomgang av noen av Googles verdier med med mine kommentarer flettet inn:

Fokuser på brukeren og dermed løser resten seg av seg selv

Dette har vært et mantra i Google helt siden starten. Brukerfokusen har gjort Google til et av verdens sterkeste brands. I denne saken fokuserer Google ikke på brukerne(Norske bedrifter og norske forbrukere), men på Google Policy. Har advokater og byråkrater overtatt styringen i Google?

Det er best å gjøre én ting skikkelig bra.

Google er flinke på søketeknologi. Det har de har de alltid vært. Det er umulig, selv for et stort amerikansk selskap(selv med hjelp fra NSA…) å holde oversikt over alle lokale lover og regler over hele verden. Kanskje Googles sentrale Policy-avdeling bør gi fra seg ansvaret for policy til de av medarbeiderne som er skikkelig gode på NORGE? Hurra for Google Norge!

Demokrati på internett fungerer

Her ryker Google Policy nok en gang.  Hvorfor skal et sentralt organ i Google avgjøre hva som er lov og hva som ikke er lov i demokratiske land. Bør ikke demokratiet bestemme? Hvorfor ikke lage et system som gir nordmenn mulighet til å avgjøre hva som skal være lov i Norge? Gi brukerne mulighet til å klage på annonsene(Facebook har denne muligheten). Hvis en annonse for mange nok klager, så kan lokale Google representanter i samråd med lokale myndigheter og interesseorganisasjoner avgjøre hvorvidt annonsene skal forbys. Se til Wikipedia!

Google har en hær av advokater (og byråkrater) som er er livredde for å bli saksøkt. Dette er kanskje nødvendig, men jeg ønsker ikke at Google skal vokse til å bli et stort byråkrati!

Kan noen vekke Google og påminne dem om deres grunnleggende verdier?

Promotional guidelines på norsk tar en pause

Gruppa har vært interessant, irriterende og inspirerende.

  • Interessant fordi den har tatt opp viktige temaer knyttet til bedrifters tilstedeværelse på Facebook.
  • Irriterende fordi den i stadig større grad har blitt brukt til å rapportere andres aktiviteter. Etterhvert har det blitt som å rapportere naboen for å kjøre i 35 i 30 sonen.
  • Inspirerende fordi man har fått oversikt over nye, spennende og nyttige tester på Facebook. 

Hva kan Facebook lære av Wikipedia?

Det er en del likhetstrekk mellom Facebook og Wikipedia. Begge er sosiale platformer der brukerne i stor grad skaper innholdet uten altfor mye restriksjoner. Wikipedia er en suksesshistorie. Hvem kunne gjettet at et nettleksikon der hvem som helst kan redigere – et sted med et minimum av regler, skulle bli en suksess. Et anarki der de som bidrar mest på en positiv måte får mer myndighet. Wikipedia styres i stor grad ved hjelp av Wikipedia-tinget.

Kanskje noen kan starte «Facebook-tinget» ? Kanskje Facebook kan introdusere 5 pillars for bedrifters bruk av Facebook.

Uansett så vil det alltid finnes forum der folk kan diskutere interessante temaer. Hvis noen ønsker å fortsette diskusjonene, så kan Inspirational Guidelines på Norsk være et fint sted..

 

5 konkrete tips til bedriftsledere som ikke vet hva de skal gjøre med Facebook

Prinsippet for å lykkes er enkelt. Den store utfordringen er (og har alltid vært) å gjennomføre i praksis!

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg ga oss suksessformelen for bedrifter på Facebook da han ble spurt under Verdens Økonomiske Forum i Davos for noen år siden om hvordan bedrifter skal lykkes med Facebook. Her er et revidert sammendrag av svaret til Zuckerberg:

«Dine kunder, ansatte, partnere, leverandører gjør allerede det de vil gjøre. Det du må fokusere på er å gjøre det enklere for dem å gjøre det de allerede gjør.» 

(detaljene finner du på side 48 i boka WWGD skrevet av Jeff Jarvis):

Facebook kan hjelpe din bedrift på flere måter. Det handler ikke om å opprette en Facebook-side eller om å skrive noen statusoppdateringer, publisere noen fine bilder og kjøre konkurranser. Det handler ikke om å la «sosiale medier eksperter» eller kommunikasjonsrådgivere utforme en strategi og ta hånd om det for deg. Som bedriftsleder må du fokusere på hvordan du kan gjøre det enklere for dine kunder, ansatte, konkurrenter og partnere å «connecte». Facebook kan hjelpe deg med dette.

Din jobb som leder er å peke ut retningen, sørge for at du har riktig folk på jobben og sørge for fremdrift. Ledelsesguru og mangeårig leder i General Electrics, Jack Welch, sier at strategi handler om å velge en retning og implementere som et helvete. Denne tankemåten har fungert for mange selskaper i over 30 år. Den fungerer også når det gjelder Facebook. Detaljene vil falle på plass etter at de første aktivitetene er iverksatt! Derfor er hovedrådet å sette i gang! Gjør det, Gjør det, gjennomfør det.

Her er 5 konkrete tips til bedriftsledere som ønsker å lykkes med Facebook.

1. Ikke steng Facebook for dine ansatte

Hvordan kan din bedrift lykkes på Facebook, hvis du nekter dine ansatte tilgang? Noen bedrifter har valgt å stenge Facebook for ansatte på jobb pga. tidssløseri eller sikkerhetshensyn. Dette er nesten aldri smart. Hvis du behandler dine ansatte som barn, så vil de oppføre seg som barn. Å stenge Facebook kan bli et frustrerende irritasjonsmoment – spesielt for unge medarbeidere. Dessuten har de fleste i dag smarttelefoner der de kan bruke Facebook allikevel. Ønsker du engasjerte og motiverte medarbeidere, bør du behandle dem som ansvarlige voksne. Hvis dine ansatte bruker for mye tid på Facebook, så er det ikke Facebook som er problemet…

2. Opprett et uformelt intranett for dine ansatte på Facebook

De fleste av dine ansatte er allerede på Facebook uten at du har måttet investere i dyre IT-systemer, kjedelig opplæringsprogrammer og kostbare interne møter. Dette kan du utnytte. Opprett en lukket Facebook gruppe for dine ansatte og la dine ansatte kommunisere med hverandre der. Du vil bli overrasket over nytteverdien. Plutselig vil det bli enklere for gamle og nye ansatte å bli kjent med hverandre og internkommunikasjonen vil bli bedre. Folk som kjenner hverandre jobber bedre med hverandre og leverer ofte bedre resultater (ref: Goretex og Dunbars number ). På samme måte som det finnes skrevne og uskrevne regler på lunsjrommet og andre fellesarealer på jobb så bør det være noen enkle spilleregler for firmaets lukkede Facebook-gruppe.
Slik gjør du det: Her er en video fra HP som viser hvordan man setter opp en lukket gruppe.

3. Opprett lukkede grupper for bedre samarbeid

E-post er den største tidstyven i mange firmaer. E-post er, tro det eller ei, en utdatert kommunikasjonsform. Facebook(og andre sosiale platformer) fungerer bedre i mange tilfeller. Tenk hvor mange ganger du har mottatt en CC e-mail og en lang diskusjonsdialog på e-post. Er det effektivt? Sjekk også hvordan dine barn kommuniserer på Facebook. En enkel «like» er ofte enklere og bedre enn å svare til alle at du har lest og er enig, men at du har noen spørsmål. Et e-postsvar fra deg kan ofte ende opp med å stjele flere timer arbeidstid fra dine ansatte! Utforsk hvordan din bedrift kan bruke moderne sosiale verktøy(ikke nødvendigvis Facebook) istedenfor å sløse bort tid på e-post!

4. Opprett åpne grupper for dine kunder

Folk snakker om din bedrift og dine produkter allerede. Din bedrift kan bruke Facebook til å samle kundene på et sted. Her kan du plukke opp verdifulle tilbakemeldinger fra dine kunder som du kan bruke til å forbedre produktene, kundeservice og markedsføringen. Det finnes selvfølgelig andre måter å gjøre dette på, men hvorfor ikke bruke et verktøy som de fleste er kjent med fra før? Du slipper å investere i komplekse IT systemer og dyre kundeoppfølgingsprogrammer. Test det ut på Facebook. Hvis det fungerer på Facebook, kan du vurdere andre alternativer. 

5. Opprett åpne Facebook-sider for din bedrift

Bedriftens åpne Facebook-sider er toppen av isberget. Facebook gir bedrifter gode muligheter til å markedsføre produkter og tjenester. For å komme igang med dette må du registrere en Facebook-side og begynne å produsere relevant innhold for dine lesere.  Innholdet vil i mange tilfeller komme som et resultat av de første 4 tipsene i denne artikkelen. Når folk internt begynner å kommunisere, så vil relevant innhold og gode ideer ofte boble opp til overflaten.

Gode idéer alene er verdiløse. For å lykkes må både ideer og evnen til å implementere være tilstede. Så derfor: Pek ut retningen og følg opp med ekstrem fokus på gjennomføring. Dette er ifølge Jack Welch, oppskriften på suksess i næringslivet. Suksess på Facebook handler om de samme prinsippene!

Kort oppsummert: Fokuser på gjennomføring: Gjør det enklere for folk å gjøre det de allerede gjør! 

Kilder:

Webstrategi – hvordan lager du en effektiv webstrategi?

En effektive webstrategi er enkel å forstå og enkel å kommunisere. Det handler om å peke seg ut en retning, få folk med seg, og bevege seg i riktig retning. Alt forandrer seg underveis og suksessen er avhengig av din evne til å gjennomføre!

Kortvarianten av webstrategi for de som er for opptatt til å lese blogger:

[tweetthis]Strategi er å velge en retning og implementere som et helvete[/tweetthis]

Dette betyr ikke at alle skal løpe rundt som hodeløse kyllinger. Det betyr ganske enkelt at du ikke trenger å ha alle detaljene på plass for å sette i gang med arbeidet. Mange sliter med denne tankegangen, men jeg håper du ved å lese dette innlegget får en klarere ide om hva webstrategi handler om!

Hva er webstrategi?

Det tok mange år før jeg forstod hva webstrategi egentlig handlet om. Jeg forbandt webstrategi med noe noen godt voksne menn i dress ble enige om i styrerommet godt hjulpet av noen dyktige konsulenter fra McKinsey, Boston Consulting Group eller Anderson Consulting.

Senere har jeg hatt anledning til å lese igjennom strategidokumenter for en rekke norske og internasjonale bedrifter. Noen utviklet av personer internt, andre utviklet av eksterne konsulentselskaper. Det har vært interessant lesning – ofte veldig mye lesning…

Da jeg tok en MBA i teknologi og innovasjonsledelse gikk vi igjennom alt det teoriske rundt det å skape en god strategi. Vi gikk igjennom diverse casestudier, brukte Porters 5 forces modell, og rørte ved alle de typiske vision, mission og objectives som var viktige elementer i det å legge en langsiktig strategi.

Etter MBA-studiene pløyet jeg gjennom et utvalg av bøker.  De jeg husker best er What the CEO wants you to know , og Winning av Jack Welch (se mitt sammendrag) og Tribal Leadership, en bok om viktigheten av bedriftskultur.

I mine første år i arbeidslivet var jeg mest opptatt av Jack Welch sine råd fordi det rimer godt med mine erfaringer knyttet til strategi.  Welch regnes som en av verdens største ledere etter å ha ledet General Electric til å bli et av verdens mest suksessrike selskaper over 2 tiår.   Jeg vet at Welch har fått mye kritikk opp igjennom pga. sin lederstil, men jeg velger allikevel å basere mye av mitt syn på strategi på Welch´s ideer og praktiske tenkemåte.

I den senere tid har jeg hentet mer inspirasjon fra bøker som fokuserer på samhandling, bedriftskultur, team og gjennomføringskraft. Selskaper som Ideo og Zappos mener at en god bedriftskultur automatisk fører til gode resultater på andre områder. Hovedbudskapet er at selskaper bestående av personer med samme verdier som jobber mot et felles mål utretter langt mer enn selskaper som pisker og insentiverer folk mot et økonomisk mål.

Så hva er egentlig strategi?

Jack_welch_on_strategyJack Welch sier følgende om strategi(fritt oversatt av meg):
«Strategi er ikke en tidkrevende plan. Det er en evolusjon av en idé over tid gjennom kontinuerlige endringer i forutsetningene. Strategi er egentlig ganske enkelt, velg en generell retning og implementer som et helvete.»

Budskapet om enkelhet gjentas i flere bøker om gode ledere, suksessrike investorer og fremgangsrike idrettsutøvere. Jack Welch fokuserer på det, Warren Buffet, verdens dyktigste investor baserer sin investeringsfilosofi på det og USAs president, Barack Obama, fokuserer på enkle budskap! Når personer som Jack Welch, Warren Buffet og Barack Obama fokuserer på enkelhet, så bør vi andre kanskje også gjøre det? Årsaken til at enkelhet er så viktig er fordi enkle budskap sprer seg raskere.

Jack Welch sier følgende:

[tweetthis]Enkle budskap sprer seg raskere. Når et budskap sprer seg, øker sjansen for at man får gjennomslag.[/tweetthis]

Hva bør du gjøre når det gjelder Webstrategi?

Det er mange måter å utvikle en webstrategi på. Jeg anbefaler 3-stegsplanen til Jack Welch når det gjelder strategi:

  1. Kom opp med en «big aha» for virksomheten(eller din avdeling, ditt nettsted eller prosjekt) – en smart, realistisk og rask måte å skaffe deg en varig konkurransefordel.
  2. Få de riktige menneskene på plass for å drive den «store aha’en» fremover
  3. Kontinuerlig oppsøk «best practices» internt og eksternt for å oppnå den store «a-ha’en. Når du identifiserer «best practice», adopter og forbedre dem i stort tempo.

1. The Big Aha

Den største utfordringen er å komme opp med «The big aha». Her kreves mye innovasjon og kreativitet. Hvis det er en idé du er på jakt etter, så er sjansen stor for at ideen oppstår andre steder enn på arbeidsplassen! Heldigvis trenger ikke «the big aha» å være en ny og banebrytende ide. Det kan være inkrementale forbedringer av noe som allerede eksisterer.

For å gjøre dette, kan du se på konkurranselandskapet. Svar på spørsmål som: hvem er konkurrentene? Er det noen spennende nykommere? Hva er dine styrker/svakheter i forhold til konkurrentene? Hva slags fremtidige trusler kan påvirke konkurranselandskapet? Hva må du/dere gjøre for å vinne?

Poenget er at du må velge en generell retning og sette i gang! Det trenger ikke å være en fabelaktig idé. Det nytter ikke å sitte å vente på the «big aha». Det nytter heller ikke å fullstendig outsource jakten på den store aha´en. Da ender du opp med å betale veldig mye til dyre konsulenter, og få utrettet veldig lite!

For å lykkes med denne strategiske tankegangen krever at de involverte er fleksible og handlingsorienterte. Det er mange usikre faktorer og det meste forandrer seg underveis. Når usikkerheten blir for stor, må man lene seg mot det man kan gjøre noe med og det man vet leder til suksess.

Parallelt med at man prøver å identifisere «the big aha», kan man kjøre full fart med de to siste punktene i 3-stegsplanen; få de riktige menneskene på plass og oppsøking av best practices i høyt tempo.

2. De riktige menneskene

Det finnes mange dyktige mennesker der ute og et godt team består av personer med ulike egenskaper. Welch bruker noe han kaller «the acid test» for å filtrere ut aktuelle kandidater. Acid-testen har tre elemeneter; integritet, intelligens og modenhet. Dyktige mennesker motiverer hverandre til å handle. Hver gang  du gjennomfører noe, så motiveres de du jobber med.

Enten man ansetter eller leier inn, så er det viktig at personen passerer disse filtrene. Hvis man passerer disse filtrene så ser Welch på andre ting som energinivå, mot, handlekraft og lidenskap. Jeg vil anbefale deg å lese Winning for mer om de riktige menneskene

3. Best practice og implementer som et helvete

Dette er det enkleste og mest håndterbare steget i Welch´s 3-stegsplan. Her er det snakk om å lære av andre, identifisere best practices og implementere som et helvete. Når du gjør dette, så vil du oppdage at ting begynner å skje. Når du oppnår resultater vil du merke at folk blir engasjerte og ønsker å bli med. Det handler om å få hjulet til å begynne å rulle..

For å gjøre dette må du bygge kompetanse, dra nytte av andres erfaringer og kjøre på! Hvis du er heldig, så vil du komme opp med «The big aha» underveis mot målet!

Hvis du vil ha en kopi av WebMarketingMatrix – et handlingsrammeverk for internett, registrer deg her, så får du automatisk tilsendt en oppdatert versjon av WebMarketingMatrix:

Eksempler på suksesstrategier:

Barack Obamas vinnerstrategi

Høsten 2008 kåret jeg Barack Obama til valgets vinner i god tid før avgjørelsen falt den 4.november. Jeg tror at Obama’s evne til å utnytte internetts muligheter er en av hovedårsakene til at Obama vant valget.  Jeg tror internettstrategien til Obama var følgende:

Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.

Hvis du syntes denne strategien høres for enkel ut, så er det bra. Hvis du er uenig, se skjermbildet av forsiden under valgkampen:

barackobama_forside

Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere. Enkle budskap gjør det enklere for støttespillere å forstå sin rolle og dermed bidra effektivt mot fellesmålet som var å få Obama valgt til USA’s neste president.

Internettstrategien påvirket alle ledd i kampanjeaktivitetene. Det var enkelt å se at hovedmålet med Barackobama.com var å samle inn e-postadresse og postnummer. I kampanjelokalene og i dør-til-dør kampanjene visste alle at det var viktig å samle e-postadresser.

På valgmøter var det mer fokus på e-postinnsamling enn på pengeinnsamling. Strategien gjorde det enkelt for alle de involverte å implementere som et helvete.

Resultatet var imponerende. Obama samlet inn XX dollar. Enda mer imponerende var det at 94% av donasjonene var på mindre enn $200(til sammenligning kun 15% av McCains donasjoner var på mindre enn $200). Tidligere i historien styrte de store pengene valgkampanjene. I dette valget var det smågiverne som avgjorde valgkampen.

Norwegians strategi

norwegian_logoDa jeg startet i  Norwegian i oktober 2003 var visjonen at «Alle skal ha råd til å fly». Fokuset var å få startet et flyselskap med lavere kostnader og lavere priser enn SAS Braathens. Organisasjonen var i ferd med å komme på plass og markedsdirektør Carl Størmer jobbet med å formalisere markedsstrategien.

Markedsstrategien var enkel: Skaff mer besøk til nettsiden, få flere til å kjøpe på nett, selg mer til de som har kjøpt, reduser markedsføringskostnaden per kunde og til slutt; bygg merkevare. Hovedretningen var pekt ut.

Min jobb var å identifisere «best practices» og implementere som et helvete. Man vil møte motstand og bli frustrert. Da må man huske på Carls velvalgte ord: «Don’t worry about the things you can’t do anything about». Denne oppskriften har fulgt meg de siste 5 årene og viser seg å fungere på tvers av bransjer og i store og små bedrifter.

Poenget med en strategi er ikke at den nødvendigvis må være genial(kjempebra hvis den er det, men ikke et krav). Poenget er at ideen skal være enkel å kommunisere slik at man får med seg (noen..) folk slik at det blir enklere å implementere som et helvete.

Resultatet av din implementering avgjør om strategien var genial. Fra 2003 til 2005 økte internettandelen i Norwegian fra 45% til 87%. I April 2005 ble Norwegian kåret til det beste flyselskapet på nett av Dinside.no. Velg en generell retning og implementer som et helvete!

Apotek 1s strategi

Hans Anderssen om strategi

Våren 2006 startet jeg å jobbe som rådgiver med Apotek 1 sin Kommunikasjonsdirektør Hans Anderssen. På tross av organisasjonsutfordringer og et lovverk som forbød salg av legemidler på internett, ønsket Hans å skaffe Apotek 1 en varig konkuransefordel gjennom å satse på nett.

Strategien ble dermed å øke besøkstallet og bygge ut innholdet på apotek1.no. Et redaksjonsteam ledet av Christine Frigaard ble dannet og Apotek 1 startet sin redaksjonelle satsning som førte til økt satsning på betalt søkemotorannonsering og søkemotoroptimalisering.

Hans pekte ut retningen og vi andre implementerte som et helvete. Resultatet var tidobling i besøk fra søkemotorene, høy kompetanse innenfor et raskt voksende medium og verdifull søkedata.

Etterhvert kom nye mennesker til og Anders Stensønes tok over ansvaret for websatsningen til Apotek 1. Anders fokusert ytterligere på søkemotorene, innførte konkurranser og sendte ut periodiske e-poster til en stadig voksende kundegruppe. Anders ble belønnet med pris i Gulltaggen 2009 i kategorien «beste søkestrategi«.

Når lovgivningen åpner for flere muligheter, står Apotek 1 rede til å handle. Hvis Hans Anderssen og Anders Stensønes hadde valgt en «vent til tiden er moden» mentalitet, ville Apotek 1 aldri vært der de er i dag på internett.

Velg en generell retning og implementer som et helvete!

Hvor mye skal man betale for søkemotorannonseringstjenester?

Da vi satt igang Google Adwords-satsningen i flyselskapet Norwegian i 2004 var det ingen norske leverandører som kunne noe særlig om Google Adwords-annonsering. «Søkemotormarkedsføringsaktørene» jobbet med teknisk søkemotoroptimalisering og ikke «betalt søkemotorannonsering». Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til temaet søkemotormarkedsføringen og prisingen av søkemotormarkedsføringstjenester.

I dette innlegget skal jeg forsøke å besvare spørsmålet: «Hvor mye er det fornuftig å betale for søkemotorannonseringstjenester?» (evt. til alle leverandører der ute: hvordan kan man ta betalt for søkemotormarkedsføringstjenester?). Samtidig må det sies at det er fornuftig å jobbe parallellt med SEO(søkemotoroptimalisering) og PPC(søkemotorannonsering) for å få mest utbytte av markedsføringsressursene.

Gjøre selv eller søke hjelp?

Hvis du er usikker på om du skal ta hånd om den betalte søkemotormarkedsføringen internt, bør du avtale møte med et par byråer. De vil forklare deg hvordan de jobber og hvor mye det koster. Når du har lært litt om hva det handler om kan du vurdere om det lønner seg å gjøre selv eller få noen til å gjøre det for deg.

Søkemotormarkedsføring handler om:

  • å finne ord og ordkombinasjoner som kundene dine søker etter
  • å skrive effektive annonsetekster (evt. produsere godt redaksjonelt innhold)
  • å lage gode landingssider og enkle kjøpsprosesser
  • å måle og forbedre

Uansett om du velger å gjøre selv eller søke ekstern hjelp, så anbefaler jeg alle firmaer å bygge grunnleggende søkemotorkompetanse i egen bedrift. Kunnskapen man tilegner seg fra søkemotormarkedsføring gir uvurderlig innsikt i hva dine kunder er på jakt etter og hva som får dine kunder til å handle hos deg! Det er verdt å nevne at de første som tok i bruk Google Adwords var små bedrifter med et meget begrensede markedsbudsjetter (og dårlig tid!). Du kan lære deg grunnleggende Google Adwords på ca. 7-10 timer ved å gå igjennom Google Adwords learning center.

Store bedrifter gjør det selv

Min fremtidsspådom er at større firmaer som satser seriøst på internett, vil bygge søkemotormarkedsføring/webanalyse kompetanse internt. Dette er allerede iferd med å skje i mer modne markeder enn i Norge. Hvis du er ansvarlig for internettmarkedsføring i en stor bedrift, bør du sette igang!

Når du har tilegnet deg grunnleggende kunnskap om Google Adwords, kan det være fornuftig å knytte til seg eksperthjelp for å løfte satsningen opp på et høyere nivå. Ekspertene har spisskompetanse knyttet til annonsesystemene og teknikker som fungerer i søkemotorene, mens du forhåpentligvis har kjernekompetanse knyttet til dine produkter og dine kunder.

Uansett hvilken leverandør du da velger, vær nøye med at du eier annonsekontoene dine selv. Da unngår du å bli låst fast til en leverandør og du kan leie inn kompetanse ved behov.

Prismodeller i tjenestenæringer

I de fleste tjenestenæringer er prismodellene ingen hemmelighet. Eiendomsmeglere tar ca. 3% av husets salgsverdi, advokater har forskjellige timepriser, headhuntere får ofte 1/3 av totallønnen første året og mediebyråer har kombinasjonsmodeller som også inkluderer «kick-backs» fra de store mediekanalene.. Det er mange varianter her og det finnes ingen fasitsvar. Prisene påvirkes også av etterspørselen i markedet.

Når du betaler for søkemotorannonsering betaler du i prinsippet for to ting. Du betaler for arbeidet med å sette opp og videreutvikle(1) en annonsekonto og du betaler direkte annonsekostnader(2) til søkemotorene.

Arbeidsmengde

Den faktiske arbeidsmengden knyttet til å sette opp en grunnleggende Adwords-konto for en erfaren søkemotormarkedsfører kan variere fra 3 til 40 timer avhengig av produktsortiment, bransje og andre faktorer. Vedlikehold og optimalisering-aktiviteter kan variere fra noen få timer hver måned til 30-40 timer per måned for store kontoer i bransjer med høy konkurranse.

Direkte annonsekostnader

Hva bør du sette som daglig Adwords-budsjett? Hvor mye du bør bruke på de direkte annonsekostnadene avhenger av hvor mange søk det foretas etter dine utvalgte ord, hvor mange som klikker på dine annonser hver dag og hvor effektiv nettstedet ditt er.

I teorien kan du beregne hvor mange potensielle kunder du kan få kontakt med basert på søkevolumet etter «dine» ord. Hvis du selger et bredt spekter av produkter som mange søker etter, så kan du potensielt bruke kr. 20 000 per dag bare i direkte Adwords-kostnader. Hvis du tilbyr et nicheprodukt som nesten ingen søker etter, så klarer du knapt å bruke 100 kroner hver dag på annonsering.

Erfarne søkemotormarkedsførere/webanalytikere er mindre opptatt av de direkte annonsekostnadene og mer opptatt av relevant besøk og kostnad per konvertering i forhold til alternative markedsføringsmetoder.

Ideelt sett bør søkemotormarkedsføringsbudsjettene være åpne, fordi man kun betaler per klikk og fordi trafikkenkvaliteten ofte er målbar. De fleste av oss må allikevel forholde oss til begrensede budsjetter. Google gir derfor mulighet til å begrense dagsbudsjettet. Du kan f.eks. sette 500 kroner i dagsbudsjett. Når du begrenser dagsbudsjettet til 500 kroner, så betaler du ikke mer enn ca. kr.15 000 per måned. Utfordringen med å sette et lavt maksbeløp er at du går glipp av relevante besøk. Det kan sammenlignes med å stenge butikken kl.13:00, bare fordi du har hatt nok kunder inne i butikken for dagen!

Søkemotorannonsering bør regnes som en variabel markedsføringskostnad

Søkemotormarkedsføring skiller seg litt fra andre former for internettmarkedsføring fordi du betaler mediekanalen for en handling. I de fleste tilfeller dreier det seg om å betale for klikk på din annonse. Dette betyr at du i prinsippet ikke betaler for annonsering før noen viser interesse for din annonse og klikker seg videre inn på ditt nettsted.

Søkemotormarkedsføringsbudsjettene burde kanskje sammenlignes med tradisjonelle variable budsjetter innenfor import av råvarer til foredling. Du kjøper trafikken og foredler trafikken til et solgt produkt. Hvis etterspørselen er stor, så slutter du ikke å kjøpe trafikk hvis du er sikker på at trafikken leder til salg(og du får fortjeneste på salget).

Siden søkemotormarkedsføring er relativt nytt, er det noen søkemotoraktører som utnytter situasjonen og melker uvitende kunder for penger. Dette kan kanskje være en lønnsom strategi på kort sikt, men ingen liker å bli lurt. På lang sikt vil en slik prisstrategi slå negativt tilbake på «melkeleverandørene».

Det er også verdt å nevne at betalingsmodellen for søkemotorannonsering er annerledes enn tradisjonell annonsering og derfor vanskelig for mange annonsører å forstå. Dette bidrar til å øke forvirringen.

Mitt korte svar er: Unngå aktører som ikke vil dele informasjon om hvordan de jobber. Unngå også aktører som ikke gir deg tilgang til annonsekontoene.

Når du har funnet en leverandør du stoler på, er det fornuftig å komme frem til et prisopplegg som gir begge parter insentiver til å jobbe hardt, samtidig som det gir arbeidsro og skaper enn vinn-vinn situasjon for både leverandør og kunde.

Du sier kanskje «hvorfor bry seg om prismodeller så lenge alle er fornøyd?»

Svaret er at folk drives av insentiver. Innenfor søkemotorannonsering er kontinuerlig arbeid ekstremt viktig for å lykkes. De som tror at søkemotorannonsering handler om å sette opp en konto og deretter la den ligge, tar grådig feil.

Her er en oversikt over ulike avlønningsscenarioer i forhold til Google Adwords-arbeid.

1. Timepris

Timepris kan være en fin måte å komme i gang på. Det er enkelt å forholde seg til, og det ligner på måten man betaler personer i andre serviceyrker. Siden markedet i Norge er såpass umodent er det ikke smart å binde seg til lange kontrakter og faste kostnader. Vær uansett nøye med at du eier annonsekontoene dine selv.

I noen tilfeller kan det være praktisk å la et byrå holde orden på fakturaene, men jeg vil anbefale å opprette et direkte kundeforhold med søkemotorleverandørene. Timeprisene i Norge spenner seg fra 750 kroner og opptil 1500 kroner(kom gjerne med innspill). Hvis du eier kontoene dine selv, kan du selv styre konsulentenes tilgang til annonseringskontoene dine.

2. Prosjektpris/Fastpris + fast månedsavgift

Prosjektpris er også en grei måte å komme i gang på, men det er mange fallgruber. Markedet i Norge er såpass umodent og det er mange som utnytter kompetansevakumet i markedet. Hvis du velger prosjektpris, sørg for å få en detaljert oversikt over de planlagte aktivitetene.

Er oppstartsprisen for lav, bør du være kritisk. Aktører som tilbyr en lav oppstartspris, satser på å tjene inn pengene over tid for å kunne dekke lønnskostnader til sine ansatte. Dermed er de avhengig av å låse kundene til seg enten ved å inngå langsiktskontrakter eller ved å låse kunder fast ved å eie annonsekontoene. Husk derfor nok en gang at du bør eie kontoene selv. Legg litt tid i å lære deg litt som Google Adwords og de andre annonseringsmulighetene. Hvis du velger dette alternativet, ikke bind deg til leverandøren over et år.

Denne modellen ligner på det å ansette en egen person til å drifte og videreutvikle Adwords-kontoen. Du betaler en fast månedspris og håper at den ansatte skal gjøre en god jobb. Ved å benytte denne modellen blir det enklere å vite når det vil lønne seg å ansette en intern søkemotormarkedsfører.

3. No cure – no pay / Salgsprovisjon

Noen firmaer sverger til å betale provisjon på samme som man betaler selgere provisjon når de selger noe. En provisjonsordning gir insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen. Problemet er at det blir enkelt for byrået å generere mange salg ved å dra nytte av bedriftens merkenavn (som ofte konverterer svært bra). Det er mange gode grunner til å kjøpe ditt eget merkenavn, men ingen av dem forsvarer at du skal betale provisjon på salg generert fra søk etter ditt merkenavn.

Et annet problem med provisjonsordninger er unøyaktige tracking-systemer. Tracking på internett blir, ifølge verdens fremste ekspert på webanalyse, aldri riktig og det er stor sjanse for at et salg blir dobbelt bokført, f.eks. en kunde klikker på en av dine annonser, men kjøper ikke. Kunden registrerer heller e-postadressen sin. Et par dager senere sender du ut en e-post og kunden ender opp med å kjøpe. I dette tilfellet blir muligens salget kreditert både søkemotorannonseringen og e-postutsendelsen.

Man må også huske sesongvariasjonene. Hvis samarbeidet baseres kun på provisjon, vil søkemotorregningen øke drastisk i julesesongen uten at byrået har lagt inn noe ekstra arbeid.

Noen selskaper også har modeller der man priser etter hva man klarer å oppnå ROI-messig. Man tar utgangspunkt i ROI-beregninger kunder har fra før (man må selvsagt enes om at disse målingene blir gjennomført på en ok måte), og priser seg deretter i forhold til forbedring man klarer å skape i ROI’en.

La oss si at kunde n har en ROI på søkemotorannonsering på 50%, og at konsulentene klarer å øke den til 100%. Da tar konsulenten 50% av forbedringen i lønn. Det vil si at både kunde og konsulent tjener penger. Kunden øker jo ROI en til 75%, mens konsulenten sitter igjen med 25%. Svakheten med denne modellen er kanskje at den ikke tar så mye hensyn til volum.

4. Fastpris per klikk

Leverandører som tilbyr fastpris per klikk bør man være meget forsiktige med. En slik prising vil føre til at leverandøren vil satse på ord som koster lite. Dette vil gi en økning i besøk, men neppe gi din bedrift nye kunder. Billige ord konverterer stort sett dårlig.

5. Prosent av total annonseringskostnad

Hvis man blir enige om en prosent av total Adwords-kostnad vil insentivet for søkemotormarkedsføreren være å bygge ut kontoen så mye som mulig. Jeg har hørt at noen søkemotoraktører krever opp til 28%(!)av Adwords-forbruket.

Det som er positivt med denne modellen er at rådgiverne vil ha et enormt insentiv til å bygge ut kontoen med flere søkeord. Hvis man skal benytte denne modellen, må man bli enige om visse kvalitetskrav knyttet til den genererte trafikken. Disse kvalitetskravene kan f.eks. være at trafikken må minst generere 2,5 sidevisninger per besøk i gjennomsnitt.

Logikken er at hvis en person klikker seg videre til andre sider på nettstedet, så kan man argumentere for at besøket i utgangspunktet er relevant. En annen variant kan være være å knytte et spesielt tidskrav til den genererte trafikken, evt. kreve en viss konverteringsrate.

Den store svakheten med denne modellen er at den ikke er forutsigbar mht. kostnadstak. Hvis din bedrift satser store penger på annen markedsføring som driver masse trafikk gjennom søkemotorene, ender du opp med å presse opp dine egne kostnader. Det samme vil forekomme i julestria når netthandelen øker drastisk.

Et annet problem med denne modellen er at byrået plutselig kan ende opp med lite penger hvis søkevolumet og forbruket er lavt. Dette gjelder spesifikt i nichebransjer. Hvis en avtale ikke er lønnsom for byrået, vil ingen tjene på det. Disse argumentene leder oss til en modell som kombinerer modellene:

6. Prosent av totalforbruk med minimum og maksimum begrensninger

Dette alternativet baseres på en prosent av total annonsekostnad med maksimum og minimumsbegrensninger, samt en enighet rundt kvaliteten på den genererte trafikken. En rimelig prosentandel kan være 12% av totalforbruket, men månedskostnaden vil aldri gå over 20 000 kroner og aldri mindre enn 10 000 kroner.

En slik løsning vil gi konsulentene insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen, samtidig som kunden vil ha en viss forutsigbarhet mht. kostnadstak.

Denne varianten gir en indikasjon til byråer på hvor mye arbeid som bør legges på en Adwords-konto. Hvis Adwords-kostnaden er kr. 100 000 per måned, så vil rådgiverkostnaden være kr. 12 000. Hvis en antatt timepris er kr. 1000, så vil det representere 12 timer arbeid per måned på å optimalisere og videreutvikle Adwords-kontoen.

Praktiske tips/konklusjon

Søkemotormarkedsføring er en effektiv måte å drive relevant trafikk til et nettsted. Norge er et umodent marked hvor mange aktører har tvilsomme inntektsmodeller fordi kompetansenivået hos kunder er lavt.

I dette innlegget har jeg beskrevet ulike inntektsmodeller for å bidra til at kompetansenivået i Norge heves. Jeg tror alternativ 1 (timepris) og 6 (% med min/maks) er det mest fornuftige modellene både fra et kundeperspektiv og et byråperspektiv. Kom gjerne med innspill og fortell gjerne om dine erfaringer med de ulike modellene.

Kilder:

Ulemper med resultatorientert SEM

Hvordan påvirker Google’s CPA modell byråer

Prismodeller fra Search Engine Land

Facebook – personlig meldingsboks eller ultralokal avis?

Jeg blir litt overrasket over at TV2 og Adresseavisen publiserer artikler der de forklarer hvordan lesere kan bli kvitt annonser hos en konkurrent(Facebook). Burde ikke avisene da også publisere instruksjoner om hvordan man blir kvitt irriterende reklame på egne nettsider, samt hvordan man fjerner videoreklamer på TV2, VG og andre medier der det strømmer over av reklame? Eller skal Facebook behandles annerledes?

Facebook: Ultralokal avis eller direkte reklame?

Per Ravne Bugten i Forbrukerombudet mener tydeligvis at Facebook skal behandles annerledes. Han mener at Facebook skal omfattes av samme regelverk som gjelder for reklame formidlet direkte per e-post og tekstmeldinger. Utsagnet indikerer for meg at han har liten forståelse for internett som mediekanal. Alt som skjer på internett er per definisjon direkte reklame (hvis du definerer all informasjon fra kommersielle aktører som reklame).

Facebook er en kombinasjon av en ultralokal avis og en personlig meldingstjeneste. Det er helt frivillig å bruke Facebook og brukerne godtar vilkårene når de registrerer seg. Hvis Facebook skal omfattes av samme regelverk som e-post og tekstmeldinger, så er det helt naturlig at Aftenposten, VG, TV2 og andre reklamefinansierte aktører også omfattes av dette regelverket.

Privatpersoner, medier og annonsører må samarbeide om relevans.

Idar Vollvik, Netthandelen.no og andre bedrifter kjøper annonser på Facebook på lignende måte som de og andre kjøper annonser på TV2 og VG. Forskjellen er at Facebook krever at bedriftene må være mer personlige i sin kommunikasjon. Samtidig sitter Facebook på store mengder data som leserne selv frivillig har registrert. Dette muliggjør ekstremt målrettet annonsering langt utover det avisene noen gang vil få til.

Utfordringen til Facebook er at folk har en forventning om at Facebook skal være personlig og reklamefritt. Dette vil endre seg over tid etterhvert som folk blir vandt til reklame på Facebook og Facebook finpusser på måten annonser vises på. Hvis man ikke ønsker reklame på Facebook kan man ganske enkelt melde seg ut eller avstå fra å logge inn. Det er ikke Idar Vollviks ansvar alene å skjerme folk fra reklame! Både annonsør, forbruker og medie må ta ansvar for hvordan reklame presenteres.

Er all reklame er uønsket?

De mest kritiske personene vil hevde at ALL reklame er uønsket og at bedrifter bør slutte med det.

De fleste har heldigvis et mer nyansert forhold til reklame. Når du stiller reklamekritiske personer spørsmålet: “Hvis vi kutter ut all reklame, hvordan skal du da få vite om nye produkter og tjenester?”. Svaret blir da ofte. “Jeg søker på internett.. ” eller “jeg hører om nye ting fra venner..”. Google tar hånd om det første(søk), mens Facebook har gjort det enklere å få nyheter/tips/innspill fra venner og kjente.

I realiteten er Facebook en forbedret avis der dine venner og kjente produserer nyheter for deg. Samtidig er det et sted der du enklere får vite om produkter og tjenester fra kommersielle aktører. Det er irriterende at kommersielle budskap dukker opp i stadig større grad i  nyhetsstrømmen. Det er også litt skummelt at denne nyhetsplatformen(og personopplysninger) blir kontrollert av et stort amerikansk selskap. Dette er problemstillinger vi må fortsette å fokusere på! La oss gjøre det på en konstruktiv måte.

 

Verdens ledende online authoriteter gir tips for 2013

Her er et sammendrag av hva verdens ledende authoriteter mener vi bør fokusere på i 2013:

  • Mobil kommunikasjon
  • Forstå kundene før vi markedsfører til dem
  • Implementer som et helvete
  • Skriv godt innhold
  • Ha grunnleggende forståelse in-house
  • Vær bedre på konvertering enn konkurrentene
  • Få orden på webanalysen
Her er svarene i sin helhet:
 Brad-Geddes-1 Brad Geddes | CertifiedKnowledge.org

This has probably been overstated, but I find that most companies are still not treating mobile properly. You should have a mobile site, dedicated mobile advertising, and track conversions and phone calls separately for mobile than for desktops. In just 2012, smart phone adoption increased 55% in the US; and that adoption trend is seen globally. If you don’t have a mobile friendly strategy, you will be left behind by your competition in 2013.

 rand-fishkin-1 Rand Fishkin | SEOmoz

Understand your audience before you market to them. You need to feel empathy where they feel pain, feel a desire to help where they have a thirst for knowledge, feel intellectual curiosity when you visit the sources they read – in short, you need to be in their shoes. This won’t just help you create specific marketing campaigns; it will tell you where to market, what to say, how to say it, and even find that perfect product/market fit.

 Bryan-Eisenberg Bryan Eisenberg | Best Selling Author

Success in 2013 will be all about improving your corporate metabolism and your marketing agility. Look for every opportunity (and the tools) to increase the speed to get things done in as close to real-time as possible.

 Neil-Patel Neil Patel | CrazyEgg & KISSmetrics

Write really good content. Don’t focus on building links, or getting press or trying to game search engines. Instead focus all of your seo efforts on content marketing as that will produce a higher ROI in the long run then link building.

 Ben-Jesson-Karl-Blanks Ben Jesson & Dr Karl Blanks | Conversion-rate-experts

Even if you end up outsourcing conversion, it’s becoming increasingly important that you know the basics yourself. It’s astonishing how many marketers still don’t understand the fundamental concepts, like those we describe in our Split-testing 101 article.

 Stephen-Pavlovich Stephen Pavlovich | Conversion Factory

As conversion optimization becomes more and more competitive, we need to find new ways to out-convert the competition. At the moment, companies that have an effective strategy across desktop, mobile and social are leading the way – and they’re building a massive advantage over other companies who are just focused on desktop conversions.

 Linda-Bustos Linda Bustos | Get Elastic

My top marketing tip for 2013 is to invest in working out attribution. Just over 1/2 of marketers (according to research by Adobe) use any form of attribution, and most of them use last-click. Though it’s challenging to work out the IT issues and to determine which approach to use, the result will be a better understanding of channel contribution to the bottom line (including offline, mobile and social touch-points), which will lead to better marketing decisions.

Hva skal du fokusere på i 2013?

(hentet fra vår internasjonale blogg: www.tribes.no )

Slik unngår du reklame på Facebook

Her kan du se en video om hvordan du blir kvitt uønsket reklame på Facebook.


Unngå at ditt navn vises under annonser

Hvis du ønsker å unngå at dine venner ser ditt navn i forbindelse med Facebook-reklamer, Klikk på denne lenken for å endre dine Facebook-innstillinger

(les nedenfor hvis du ønsker nyttig reklame i fremtiden)

Nedenfor ser du to eksempler på Facebook-annonser. Den ene er en tradisjonell tekst/bilde-annonse. Den andre inkluderer et sosialt aspekt. Jeg syntes annonsen til høyre er best. Hvis du benytter funksjonen ovenfor unngår du at ditt navn blir brukt i Facebook-annonser.

 

Facebook reklame 

Er all Facebook-reklame uønsket?

De mest kritiske personene vil hevde at ALL reklame er uønsket og at bedrifter bør slutte med det.

De fleste har heldigvis et mer nyansert forhold til reklame. Når du stiller reklamekritiske personer spørsmålet: «Hvis vi kutter ut all reklame, hvordan skal du da få vite om nye produkter og tjenester?». Svaret blir da ofte. «Jeg søker på internett.. » eller «jeg hører om nye ting fra venner..». Google tar hånd om det første(søk), mens Facebook har gjort det enklere å få nyheter/tips/innspill fra venner og kjente.

I realiteten er Facebook en forbedret avis der dine venner og kjente produserer nyheter for deg. Samtidig er det et sted der du enklere får vite om produkter og tjenester. JA, Det er litt skummelt at denne nyhetsplatformen blir kontrollert av et amerikansk selskap og ja det er skummelt at så mye personopplysninger blir lagret på et sted. Dette er problemstillinger vi må fortsette å fokusere på! La oss gjøre det på en konstruktiv måte.

Hva er god reklame?

God reklame er relevant, interessant, underholdende personlig og mulig å kontrollere. Hva legger du i «god reklame»? Skriv ditt svar i kommentarfeltet.

Kilder:

Slik fjerner du Blivakker-annonser på Facebook (Adressa, nov 2012)

Forbrukerombudet vil stoppe reklame på Facebook (BA, nov 2012)

Fjern reklame fra ditt navn i Facebook (Facebook, nov 2012)

 

 

Forretningsverdien av en SEO audit: Hvor mye penger taper du hver måned?

Det finnes utrolig mye informasjon om søkemotoroptimalisering(SEO) på internett og de fleste nettbutikkleverandører(og SEO eksperter) forsøker etter beste evne å ivareta søkemotoroptimalisering for sine kunder. Utfordringen er å avdekke konkrete problemer, estimere potensielle inntektstap i kroner og øre, samt avgjøre/prioritere hvilke aktiviteter det lønner seg å ta tak i på ditt spesifikke nettsted!

En SEO inntektsaudit er en uavhengig ekspertvurdering som gir deg over oversikt over hva som gjør at din nettbutikk taper penger! Auditen dekker tre hovedområder for SEO:

  • Tilgjengelighet & indeksering
  • Nettsidens oppbygning & duplikatinnhold
  • On page-optimalisering

Hvis du overser disse hovedområdene kommer potensielle kunder til å handle hos dine konkurrenter.

Tilgjengelighet og indeksering

Hvis Googles søkeroboter ikke får tilstrekkelig tilgang til ditt nettsted, kan Google ikke rangere nettstedet basert på viktig søkeord og innhold. Med Google Webmaster Tools kan vi identifisere indekseringsproblemer (crawl errors) og dermed begrense antall feil som rapporteres til Google og bevare interne lenker.

I Google Webmaster Tools finner du følgende rapport under Health and Crawl Errors. Som eier av nettstedet er ditt mål å redusere indekseringfeil til null slik at det blir enklere for Google å finne frem til innholdet ditt.

Webmaster Tools Færre feil øker sjansen for at nettstedet vises i søkeresultatene. Hvis du ønsker å se hvor mange av sidene på nettstedet som vises i søkeresultatene, kan du se følgende rapport under Health and Index Status.

Webmaster Tools rapport 2

Slik løser du tilgjengelighet- og indekseringsproblemer

I denne seksjonen får du en oversikt over de mest effektive metodene for å redusere indekseringsproblemer på nettstedet ditt.

Case: Øk nettsalget ved å gjøre nettbutikken tilgjengelig

I juli 2012 adresserte en leverandør av luksusreiser tilgjengliggjøringsproblemer i Google Webmaster tools. Resultatene kom umiddelbart og organisk søkemotortrafikk økte med 350%. Antall bestillinger fra organisk søk økte med over 70%.

Nettstedets struktur og duplikatinnhold

Noen eksperter mener at viktig innhold, for eksempel produktsider, ikke skal ligge mer enn 3 klikk fra forsiden. Hvis strukturen og webadressene i nettbutikken er brukervennlige, øker sjansen for potensielle kunder handler hos deg. Her er et eksempel på brukervennlige URLer.

Mange nettbutikker benytter dynamiske URLer. Disse URLene er ofte ikke brukervennlige og de fører ofte til at nettbutikken får duplikatinnhold fordi et produkt potensielt kan ligge på flere steder i nettbutikkstrukturen. Et produkt kan for eksempel ligge i flere produktkategorier. Nedenfor ser du et typisk eksempel på et produkt som ligger i flere kategorier:

Når dette inntreffer blir Google usikker på hvilket produkt som skal vises i søkeresultatet. For å identifisere duplikatinnhold-problemer på ditt nettsted, kan du se på følgende rapport i Google Webmaster Tools under Optimization and HTML Improvements.

Duplikat innhold

Slik løser du nettstedstruktur- og duplikatinnhold-problemer

Ved å bruke brukervennlige URL-adresser gjør du det enklere for søkemotor-robotene å benytte ord i webadressen til å avgjøre din rangering. En potensiell kunde velger en enkel URL som tydelige indikerer hvor man havner enn en URL som er vanskelig å tolke. For å unngå duplikatinnhold bør hvert produkt ha sin egen unike adresse..

En mer brukervennlig URL inneholder både produktets navn og kategori.

De mest effektive grepene for en optimal URL-strukturer er:

  • Inkluder nøkkelord i URL-adressen
  • Ha færre enn 70 tegn i URL-strukturen
  • Unngå spesialtegn (bruk kun bindestrek)
  • Unngå store bokstaver (for å unngå duplikatinnhold)

For å oppdatere adressestrukturen i nettbutikken din kan du behøve en URL-omskrivning. Når du omskriver om en URL, benytter du en permanent 301 redirect fra den gamle URL-adressen til den nye.

Casestudie: Øk nettsalget med en brukervennlig URL-struktur

Tidlig i 2012 endret en nettbutikk som selger husdyrprodukter URL-strukturen for å redusere mengden duplikat innhold og for å forbedre brukeropplevelsen.  Resultatet ble en økning av konverteringsraten fra søk  på 13 %.  Det medførte også en 20 % forbedring i rangeringen i søkeresultatene og en økning i trafikk til produktsidene fra søkemotorene.

On page-optimalisering

On page-optimalisering er en viktig aktivitet for alle nettbutikker. Med enkle grep kan du gjøre nettsidene mer attraktive for Google slik at du tiltrekker de riktige kundene. On page-optimalisering består av fire hovedaktiviteter (rangert etter viktighetsgrad):

  • Nettsidens tittel (kalles også title tag)
  • Overskrifter (kalles også for H1)
  • Bilde- og filnavn (kalles også ALT-tagg)
  • Meta-beskrivelse

Ditt mål som webansvarlig er å sørge for at hver side på nettstedet har relevant og unikt innhold. I eksempelet må alle hovedaktivitetene i on-page optimalsering adresseres.

Bilder Nordic SERP

Hvis du ikke følger disse rådene, må Google gjette seg til hva de skal vise i søkeresultatene(forkortet SERP – search engine result page).

Slik jobber du med On page-optimalisering

Følgende eksempler forbedrer on page faktorene for din nettbutikk:

Her er søkeresultatet til et selskap som jobber med fotografier. Legg merke til at hver side har unikt og optimalisert innhold(tittel, URL og metabeskrivelse):

Bilder Nordic 2

Case studie: Øk besøkstallene med on page optimalisering

myGengo, et nettsted som benytter ”crowdsourcing” for å oversette innhold, rapporterte nylig en ved å optimalisere on page-faktorer på nettsiden(sidetitler, metabeskrivelse og bruk av strategisk viktige nøkkelord. Enkle grep bidrar til å gjøre nettbutikken din enklere å forstå samtidig som det øker nettsalget!

Kilder:
Steven Macdonald på Tribes.no

Den perfekte Facebook-strategi

I dette blogginnlegget skal jeg beskrive en Facebook-strategi som, på under ett år, ledet til 100 000 fans og betydlig økning internettomsetning  pga. av Facebook-aktiviteter.  Strategi er enkelt. Gjennomføring er vanskelig.

Ekspertene vil hevde at du først må lage en overordnet plan, definere hva du ønsker å oppnå og ha et apparat som kan håndtere kunder på Facebook før du setter igang. Jeg er usikker på om det er en effektiv fremgangsmåte fordi forutsetningene endrer seg underveis!

For å lykkes på Facebook må du jobbe med 2 ting; Skaffe flere fans(1) og engasjere eksisterende fans(2). I tillegg er det smart å måle effekten – trafikk, engasjement og kroner! Her er historien.

Hvordan få flere fans på Facebook?

I september 2011 hadde Enklere Liv ca. 1 600 fans på Facebook. Det var lite eller ingen aktivitet på Facebook-sidene og selskapet hadde ingen klar Facebook strategi. Ledelsen følte at Facebook kunne bli viktig i fremtiden. For å øke fan-basen benyttet selskapet en variant av  den perfekte internettstrategi. I korthet betyr det: «Velg en retning – implementer som et helvete!«. Retningen(strategien) var å finne ut hvordan Facebook kunne hjelpe dem å engasjere folk(og øke salget).

Her er en sjekkliste over hva som ble gjort:

1. Sett i gang

Noen ting kan du bare gjøre. Her er en kort sjekkliste:

Når du setter igang, skaper du aktivitet. Aktivitet får folk til å tenke, samtidig som det engasjerer andre til å handle! Du er i gang uten planlegging og uten forankring. Kjør på!

2. Gjør research

Du trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Se på hva andre bedrifter gjør og emuler dem inntil du kommer på en unik idé. Ikke begrense deg til konkurrenter eller norske selskaper. Les rapporter og blogginnlegg om suksess på Facebook. Ta lærdom de beste selskapene i andre land:

  • Hvem er best? Lag en liste over 5 bedrifter som gjør det bra på Facebook.
  • Hva gjør de på Facebook? Hva gjør de på nettsidene?
  • Hva spesifikt publiserer de på siden Facebook-sider?
  • Hvem skiller seg ut?

3. Velg en retning – implementer som et helvete

Når du har kommet i gang samt lært litt hva de beste gjør, er du klar til å kjøre på for fullt! Høy aktivitet er viktig. Test ut og justér underveis. Husk at ideer er verdiløse uten handling!

  • Tenk konkurranser
    Konkurranser er en effektiv måte å skape engasjement. I september testet det norske selskapet enkle konkurranser ved hjelp av Wildfireapp. Det fungerte dårlig, men  i oktober lanserte selskapet en enkel quiz-app ved hjelp av Offerpop. Antall fans økte til ca. 5000.
  • Tenk nytt og enkelt
    I november lanserte selskapet en julegaveapp som gjør det enklere for folk å handle julegaver til sine Facebook-venner. Tjenesten utnyttet sosiale mekanismer, men ble ikke en kommersiell suksess selv om tjenesten ble lansert noen uker før Walmart lanserte et lignende konsept. Den som intet våger – intet vinner. Ved å teste ut konseptet lærte selskapet mye om Facebook!
  • Tenk julekalender
    Selv om «alle» tenker på julekalendre i november/desember, er det verdt å vurdere. Julekalenderbegrepet er velkjent og folk elsker å delta – spesielt når det er daglige premier og en stor hovedpremie! Les mer om Facebook aktiviteten som ledet til over 45 000 fans
  • Tenk gode tilbud
    Groupon har gjort stor suksess med daglige tilbud. Når du plutselig har 100 000 fans, så ser man plutselig muligheter. Man kan f.eks. etterligne Groupon – men mot egne kunder! Du trenger ikke betale penger til en annen aktør. Du kjører rett og slett ekstremt gode tilbud mot egne fans(og deres venner!). Etterhvert forstår man at man må behandle Facebook-postinger på lignende måte som man behandler e-postkampanjer!
  • Tenk sunn fornuft
    Facebook-grunder sa en gang «folk gjør allerede det de vil gjøre. Du må gjøre det enklere for eksisterende sosiale nettverk å «connecte«. Din bedrifts eksisterende sosiale nettverk består av ansatte, kunder, partnere og leverandører. Hvordan kan du bruke sosiale medier og gjøre det enklere for dem å «connecte»?

4. Mål effekt og del erfaringer

Å måle effekt er en viktig del av markedsføring. Tanken er å jobbe mer med aktiviteter som gir resultater og mindre med aktiviteter som gir mindre effekt. Facebook tilbyr bedriftskunder Facebook insights. Der kan man se utviklingen i antall fans, informasjon om egne fans og statistikk over ulike facebook-postinger. I tillegg finnes det andre analyseverktøy som også fungerer bra: Allfacebookstats, Socialbakers og Google Analytics

Veien videre

Facebook er fortsatt relativt nytt og det finnes ingen eksperter på Facebook-markedsføring. Alle bedrifter har mulighet til å skaffe seg en konkurransefordel. Facebook er ikke vanskelig og det trenger ikke koste skjorta. Det handler om å være der kundene dine er. Det handler om å gjøre det enklere for kunder, partnere, ansatte og leverandører å «connecte».

Historien om det norske selskapet som fikk 100 000 fans på under ett år viser at det ikke alltid er nødvendig å lage en omfattende plan før man setter igang.

Klikk gjerne «liker» nedenfor hvis du vil at vi skal fortsette å dele suksesshistorier fra virkeligheten.

Kilder:

Norwegians lavpriskalender – en suksesshistorie på nett

Norwegians lavpriskalender får mye av æren for Norwegians suksess på nett. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle historien bak, samt beskrive prosessen fra oktober 2003 frem til lansering av Lavpriskalenderen i desember 2004.

Da Norwegian lanserte Norwegians lavpriskalender i desember 2004, økte internettandelen fra 63% til 87% på kun få uker. En stor suksess som mange mener var helt kritisk for at Norwegian skulle overleve som selskap i en turbulent konkurransesituasjon.

Historien til Norwegians bookingsystemer

Jeg jobbet i Norwegian fra 2003-2005 og hadde ansvaret for online markedsføring. Vi oppdaget raskt de mange begrensningene i Norwegians organisasjon og tekniske systemer og vi startet arbeidet med ny bookingløsning i mai 2004. Vi hentet inspirasjon fra over 50 flyselskaper og reisenettsteder fra hele verden. Vi analysert ulike prosesser og utviklet prototyper for tydeliggjøre behovene før vi satt igang arbeidet med design-delen av bestillingsløsningen.

Kartlegging av booking-prosess for Norwegian

Kartlegging av bookingprosess for Norwegian

 

Sommeren 2004 leverte vi foreløpige prototyper og det tekniske arbeidet knyttet til implementering startet. På grunn av stadige utsettelser i arbeidet med tekniske systemer implementerte vi forbedringer på de eksisterende systemene. Eksempler på quick-fixer var: Endring av farger og tekster i eksisterende PlanitGo-løsning og «tidlig prisvisning» for å gi kunder mulighet til å se pris før de valgte avgangstidspunkt(!). Mange andre endringer ble implementert i påvente av teknisk implementering.

På sensommeren 2004 engasjerte Norwegians IT-avdeling konsulentselskapet Bekk Consulting for å få fart på implementeringen. Bekk stilte med en knallhard teknisk prosjektleder som virkelig fikk fart på prosjektet. Den nye bestillingsløsningen ble lansert 16. oktober 2004. Vi sendte ut nyhetsbrev kort tid etterpå og systemet ble satt på prøve. Systemet var nede i flere dager og det var en mini-krise for Norwegian. Det var en rekke utfordringer knyttet til kapasitet og det ble stor fokus på ulike former for caching. Systemet ble stadig bedre og rett før jul 2004 ble Lavpriskalenderen lansert med brask og bram. Det var fortsatt store problemer med kapasitet, men steg-for-steg ble systemet forbedret og idag, mange år senere, er Norwegians internettbookingsystemer stadig en konkurransefordel.

Hvor kom ideen til Lavpriskalenderen fra?

Som mange andre gode ideer, var ikke lavpriskalenderen en Aha-opplevelse. Lavpriskalenderen var et resultat av en serie av tilfeldigheter og mange mennesker som arbeidet hardt. Her er en oversikt over hvem som var involvert i utviklingen av Norwegians bookingsystemer og lavpriskalender(Hvis jeg har glemt noe eller utelatt noe, vennligst kommenter).

  • Hvis ikke Four Dimensions (Christian Nødtvedt og Wilhelm Otnes) og Conduct (Alf Sagen, Lars Bjønnes) hadde fått opp det første systemet og bidratt i videreutviklingen, så hadde ny bookingløsning og Lavpriskalenderen ikke blitt lansert så raskt.
  • Hvis vi ikke hadde sendt ut den første e-posten i desember 2003, hadde vi aldri solgt nok flybilletter til å overleve som selskap og vi hadde aldri erkjent at de eksisterende bestillingssystemene ikke var gode nok.
  • Hvis Teodor Bjerrang ikke hadde bidratt med designhjelp i den tidlige fasen, hadde Norwegian ikke fått lansert bookingsystem og Lavpriskalender så raskt.
  • Hadde ikke Robert Kristiansen og Even Risbakken bidratt på den første og andre brukertesten, så hadde ikke forbedringene kommet så fort.
  • Hvis vi ikke hadde hatt fokus på kontinuerlige forbedringer og hurtighet frem til lansering av nytt bookingsystem, så hadde internett ikke fått så mye oppmerksomhet i organisasjonen.
  • Hvis ikke markedsdirektør Carl Størmer og IT direktør Hans Petter Aanby hadde vært støttende og godkjent budsjetter, hadde Norwegian aldri fått en lavpriskalender.
  • Hadde ikke Jørgen Kjos Brecke og Morten Ramm(ja han ja) vært så aktive på internettsupport med testing og tilbakemeldinger, så hadde Lavpriskalenderen aldri blitt lansert så fort
  • Hvis ikke Robin Evans hadde vært på forretningsreise og oppdaget lavpriskalendre hos en rekke andre flyselskaper, hadde aldri lavpriskalenderen blitt til.
  • Hvis Håvard Haug Hansen og Helge Bergh ikke hadde jobbet kontinuerlig med implementering av løsninger og cachemekanismer, hadde Lavpriskalenderen sannsynligvis ikke blitt lansert så fort.
  • Hvis Petter Granviken i Norwegian ikke hadde fått stålkontroll på systemene, så hadde Norwegian slitt med å lansere ny booking.
  • Hvis ikke BEKK consulting(Geir Aamodt, Espen Dalløkken og Thorstein Gjengedal) hadde blitt engasjert til å få fart på implementeringen, hadde lavpriskalenderen aldri blitt lansert så fort.

Lærdom fra de 20 000 ledende Facebook-sidene i verden

Mange ser på Facebook som en reklamefri tjeneste der man  kan kommunisere med venner og familie! I tiden fremover må Facebook balansere mellom å være en nyttig tjeneste for brukerne og å tjene penger. Google har klart dette på en god måte. Det gjenstår å se om Facebook klarer det samme!

Bakgrunn: Norsk case

Butikkjeden Enklere Liv har de siste 8 månedene fått over 100 000 fans på Facebook. I september 2011 hadde de ca. 1 700 fans og pr. mai 2012 har de passert 100 000 fans kombinert i Norge og Sverige. Dette plasserer Enklere Liv på topp 25 listen over merkevarer på Facebook i Norge.

Når man har 100 000 fans, oppdager man raskt at Facebook blir en viktig markedskanal. Hver posting på Facebook betyr salg på nett og potensielle kunder i Enklere Liv-butikker over hele landet. Små justeringer kan gi enorme utslag i responsraten. Denne oppdagelsen har gjort meg nysgjerrig på hva man bør skrive på Facebook for å engasjere sine fans!

Research & Konklusjoner

For å unngå å måtte finne opp hjulet på nytt har jeg sett på en del internasjonale undersøkelser.  Momentus Media har studert innleggene til de 20 000 ledende Facebook-sidene. Her er et sammendrag av deres «oppdagelser»

  1. Når bør man publisere på Facebook?
    Kort svar: Helger og off-peak tidspunkter gir høyest engasjement
  2. Hvor ofte bør man publisere på Facebook?
    Kort svar: Publiser så ofte du vil! Alle ser ikke hver melding, så du kan tryggt publisere flere ganger om dagen.
  3. Hva slags innhold engasjerer mest?
    Kort svar: Bilder engasjerer mest.
  4. Bør jeg aktivt spørre fans om å gjøre noe(like, kommentere, dele)?
    Kort svar: JA! Å spørre folk om å like øker engasjementsnivået med 216%
  5. Bør jeg stille spørsmål til mine fans?
    Kort svar: Spørsmål øker ikke engasjementsnivået, men det øker antall kommentarer.
  6. Hvor lange bør mine statusoppdateringer være?
    Kort svar: Lange meldinger gir mer engasjement enn korte statusoppdageringer
  7. Hvor lenge «varer» en statusoppdatering i Facebook-feeden?
    Kort svar: 50% av klikkene skjer i løpet av 1 time. 90% skjer i løpet av 9 timer 

Klikk «liker» nedenfor og fortell  dine beste tips når det gjelder statusoppdateringer på Facebook?