Organisasjonene som bruker mest penger på flybilletter er best på bistand.

Du må gjerne smile av denne påstanden, men hvis en organisasjon bruker mer penger på flybilletter fører det til at organisasjonen kan rapportere lavere andel administrasjonskostnader. Dette høres latterlig ut, men Strømmestiftelsen bruker lignende tallgrunnlag aktivt i markedsføringen for å få flere givere.

Debatt på sørlandet

I forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at Einar Øgrey Brandsdal ikke ønsker å være ambassadør for Strømmestiftelsen fordi han mener organisasjonen forleder sine givere med upresise tall.

Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen svarte med «Det trengs voksenopplæring for å forstå moderne bistandsarbeid». Andre ambassadører fortalte hvorfor de støttet stiftelsen i en kronikk

i lokalavisen. Kronikken førte til tildels harselerende uttalelser og tilslutt en beklagelse fra Brandsdal på Facebook.

Målet med dette innlegget er å skrive et sammendrag for personer som ikke følger med på Facebook. Samtidig ønsker jeg å komme med en oppfordring til Strømmestiftelsen (og Innsamlingskontrollen).

Det er ingen tvil om at Strømmestiftelsen har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Det er heller ingen som betviler hvorvidt mikrofinans og utdanning er effektive virkemidler i kampen for å hjelpe mennesker til et bedre liv!

Kjernen i saken i saken er ikke uttrykksformen til Einar Øgrey Brandsdal på Facebook eller om Strømmestiftelsen gjør en viktig jobb!

Uetisk rapportering?

Det store spørsmålet er om Strømmestiftelsen og andre utviklingsorganisasjoner presenterer tall som gir mening for giverne. I tillegg lurer jeg på   om tallene som rapporteres til Innsamlingskontrollen i det hele tatt kan brukes til å sammenligne arbeidet og resultatet til ulike utviklings- og bistandsorganisasjoner.

Innsamlingskontrollen presenterer nøkkeltall som tilsynelatende gir organisasjoner insentiver til å føre mest mulig kostnader som «formål» i regnskapene. Dette er sikkert ikke vanlig praksis i organisasjonene, men med slik rapportering, ser organisasjoner med høye reisekostnader “bedre” ut på papiret! Disse tallene bruker Øyvind Aadland aktivt i markedsføring for å tiltrekke flere givere.

Kritiske spørsmål

Det bør ikke komme som et sjokk for Året Sørlandsbedrift, Strømmestiftelsen, at en av sørlandets mest suksessrike grundere, Einar Brandsdal, ønsker mer presis informasjon fra en organisasjon som ber om hans støtte. Tvertimot.

En organisasjon som uttaler at arbeidet deres gir målbare og varige resultater bør med glede presentere tallene for en interessert (og særdeles engasjert) potensiell ambassadør.  De andre støttespillerne, som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i tallene, bør rette en stor takk til  Brandsdal for at han våger å stille kritiske spørsmål!

Kritiske spørsmål kan gjøre Strømmestiftelsen enda mer effektive i kampen mot fattigdom. Hvis Strømmestiftelsen ønsker å komme styrket ut av debatten må de vise at de lever opp til sine verdier; utfordrende, inkluderende og resultatfokusert.

Ikke lat som ingenting har skjedd. Det verste av alt er vindstille!

Oppfordring

Kjære alle i Strømmestiftelsen: Fortsett å jobbe hardt for å uttrydde fattigdom!

Men ta utfordringen fra Brandsdal.  Legg frem meningsfulle tall som gir et riktig og presist bilde av arbeidet deres- gjerne sammenlignet med andre organisasjoner. Vis at dere er resultatorientert – fortell oss f.eks. hvor mye penger dere bruker i markedsføring for å innhente en ekstra giver. Legg gjerne frem åpne tall om lønninger, reisekostnader og andre relevante kostnader, selv om jeg ikke tror det er en sterk korrelasjon mellom disse kostnadene og effektiv bistand.  Vær åpne om prosessene. Presenter tall som gir mening. Vær inkluderende og møt alle mennesker med åpenhet, respekt og verdighet! Hvis dere gjør dette, tror jeg Brandsdal ville legge seg flat og bli en ambassadør for Strømmestiftelsen.

Kilder: