Hvis du lurer på hvordan en tilnærmet perfekt internettstrategi ser ut, bør du se nærmere på internettstrategien til Barack Obama – USA’s neste president.
Internettstrategien definerer hvordan Barack Obama driver markedsføring og webutvikling. Internettstrategien har stått sentralt når det gjelder finansiering av presidentvalgkampen og for å kommunisere Obama’s budskap. Bak strategien står blant annet, Chris Hughes, en av gutta som var med å utvikle Facebook. Chris Hughes ble tilfeldigvis involvert fordi internettsjefen til Obama, sendte en e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil!
Norske bedrifter, veldedige organisasjoner og politikere kan lære mye av å analysere hva Barack Obama har gjort på nett.
Her er hovedelementene i suksessen:
- Tydelige og enkel strategi
- Effektiv e-postmarkedsføring
- Styr diskusjonen (blogging, sosiale kanaler, rask respons)
- Implementer som et helvete(quick-fixes, test nye ting, bruk video, bruk sosiale nettverk)
- Tilby et godt produkt
1. Tydelig strategi
Jeg tror internettstrategien til Barack Obama er enkel:
Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.
Hvis du syntes denne strategien høres for enkel ut, så er det bra. Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere:
Simple messages travel faster, simpler designs reach the market faster and the elimination of clutter allows faster decision making. Jack Welch
Kombinerer du denne tankegangen med Jack Welch sin definisjon av strategi: «Velg en generell retning og implementer som et helvete«, så forstår du kanskje mer av strategien til Barack Obama.
For å lykkes på nett, må man sette tydelige mål. Man må vite hva man ønsker å oppnå, men nesten enda viktigere: man må ha en forståelse for hva brukeren ønsker å oppnå med besøket. Barackobama.com har kuttet bort all informasjon som tar fokus bort fra hovedmålet(kuttisme):
Hovedmålet med Barackobama.com er å skaffe e-postadresser og postnummer til flest mulig velgere
Det er ingen tvil om at hovedmålet med forsiden barackobama.com er å samle inn flest mulig e-postadresser og postnumre for å kunne kommunisere direkte og lokalt med flest mulig velgere. Ved å fjerne støy fra forsiden, øker sjansen for at de besøkende registrerer e-postadressen og postnummeret. Førstegangsbesøkende tror kanskje at det er påkrevet å legge inn e-postadressen og postnummeret for å kunne fortsette!
2. Effektiv e-postmarkedsføring
Når hovedmålet med nettstedet er å samle inn e-postadresser, så åpner det seg store muligheter til å kommunisere direkte med store deler av den amerikanske befolkningen. Dette gir makt. Med makt følger stort ansvar(hvilken film er dette fra igjen?) Fristelsen er å sende ut store mengder reklame e-post for å stadig vekk påvirke velgerne på samme måte som reklamefolket bruker indirekte signaler for å innprente budskapet sitt i hodene på forbrukeren.
Barack Obama har i stor grad brukt e-post til å skape direkte opplevelser gjennom å knytte folk sammen, engasjere med bruk av personlige videoer. Obama har også gjort stor suksess gjennom å samle inn e-postadresser på ulike arrangementer ,uten først å be om penger.
3. Styr diskusjonen
Hver gang et negativt budskap bobler opp til overflaten har Obama’s kampanjeapparat vært raske til å respondere. På denne måten har de effektivt drept rykter, før de har begynt å spre seg.
I denne nyhetssendingen, forsøker forfatteren av boken Obamanation å knytte Barack Obama til en islamistisk politiker i Kenya. Forfatteren for masse sendetid på FOX news. Obama’s respons: Besøk www.fightthesmears.com.
Denne måten å kommunisere på er meget effektiv i forhold til å få frem budskapet, samtidig som man reduserer medienes makt i forhold til å tolke informasjon. Hver gang noe negativt kommer opp, så svarer Obama i e-post til sine e-postlister, på sin blogg, på Youtube og på Fightthesmears.com. Dermed blir han mindre avhengig av mediene.
4. Implementer som et helvete
Dette viktige punktet er hentet fra boka «Winning» av Jack Welch. I denne boken forklarer tidligere sjef for General Electric hvilken strategi han brukte gjennom over 15 år som sjef for et av verdens mest suksessrike selskaper. Det handler om å velge en generell retning og implementere som et helvete.
Eksempler på dette er når internettsjefen til Obama sendte en uformell e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil og endte opp med å rekruttere en av grunnleggerne av Facebook til sitte eget kampanjeapparat.
Et annet eksempel er David Plouffe’s bruk av video i e-poster og youtube til å kommunisere budskapet på en folkelig måte. I denne videoen viser han faktisk John McCains reklamefilmer for å vise motstanderens budskap! Deretter bruker han skittkastingvideoen til å få folk til å donere mer.
Et tredje eksempel er Obama’s testing med reklame i videospill. Mange snakker om fremtiden, andre implementerer som et helvete og legger premissene for fremtiden.
Obama har også demonstrert implementeringsdyktighet ved å ta i bruk interaktive kalkulatorer i sin internettstrategi. Kalkulatorer engasjerer, samtidig som de tiltrekker seg lenker som igjen fører til bedre synlighet i søkemotorene.
Når man ser på utviklingen av Obama’s nettsteder, så ser man også at «Kuttisme-faktoren» har økt etterhvert. Legg merke til hvordan ved hver revisjon av nettstedet, så kuttes det bort informasjon:
Tidlig 2007
Juli 2007
Januar 2008
Oktober 2008
5. Tilby et godt produkt
Det er ingen tvil om at jeg støtter Barack Obama. Barack Obama er et godt produkt fordi:
- Han skaper håp for en nasjon som sliter.
- Han har solid utdannelse fra et av verdens beste universiteter
- Han har engasjert Warren Buffett, en av mine helter, når det gjelder økonomisk rådgivning
- Han involverer Google når det gjelder teknologisk politikk
- Han sier at USA skal være olje-uavhengig innen 10 år (kall det gjerne naivt og tenk på JFK sin visjon om å lande på månen innen 10 år i 1960)
- Han er ydmyk i forhold til USA’s rolle i verden og er åpen for impulser utenifra.
Hvis du klarer å samle sammen dyktige folk bak et håp om en bedre fremtid, så har du et godt grunnlag for å skape varig endring. Obama’s enkle ideer og prinsipper samsvarer med Jack Welch og Seth Godin sine filosofier når det gjelder strategi, ledelse og markedsføring. Om Obama lykkes i presidentstolen er et annet spørsmål…..
Obama’s resultater & riktig prioritering av aktiviteter
Resultatene er viktig når man skal evaluere suksess på nett.
- Økonomisk suksess: Barack Obama har satt ny rekord når det gjelder pengeinnsamling på nett samlet inn 1 millard kroner i september 2008 (hittil har han samlet inn totalt 4,1 milliarder NOK) Barackobama.com er en pengemaskin. 3,1 millioner amerikanere har gitt i gj.sn. $86 hver – mesteparten har kommet inn via nettstedet barackobama.com.
- Barack Obama blir president: Mye skal gå galt(terror eller likvidering) for at Barack Obama ikke skal vinne valget 4. november. En suksessrik strategi bør lede til at man når sine mål og får en varig konkurransefordel.
Min oppfordring til folk som jobber med nett, er å ta lærdom av disse 5 punktene og prioritere riktig. Legg også merke til at Barack Obama nå bruker massive budsjetter på TV-reklame i de siste ukene av valgkampen. Hadde Barack Obama prioritert midlene i motsatt rekkefølge (TV først), så hadde han aldri samlet inn nok penger til å finansiere denne dyre formen for annonsering.
Lykke til!
Oppdatering:
– Forandring på Whitehouse.gov etter at Obama ble president (Dagbladet)
–Så mye brukte kandidatene på søk
– Ingen nettfolk ved Obamas bord (Dagbladet)
Kilder:
Wikipedias side om kampanjesjefen til Barak Obama
Wikipedias side om internettsjefen til Barack Obama
6 ting vi kan lære av Barack Obama’s internett strategi
Obama kjøper reklame i TV-spill
Hjernen bak Obamas markedsføring i sosiale kanaler
Informasjon om Facebook-grunnlegger Chris Hughes
Evolusjonen av nettstedet barackobama.com
Valgkampnyheter:
Derfor vant Obama (VG)
Obama hylles for reklame stunt (VG)
Obama satser på TV-reklame (VG)
McCain sammenligner seg med Knut Rokne (Dagbladet)
Obama og McCain duellerer i vest (VG)
Vil han slå Jimmy Carter (Dagbladet)
Obama besøker dødssyk bestemor (VG)
Valget av Palin viser dårlig dømmekraft (Dagbladet)
Utskjelt for Obama (Dagbladet)
Tidenes dyreste valg (Dagbladet)
Obama leder i vippestater (VG)
Er det slik vi vil huske McCain (dagbladet)
Ingen er som Palin (VG)
CHAFFEYs BLOGG: Obama: Den mest effektive nettkampanjen noen gang
Norsk politikk:
Kuttisme i praksis!
Det pleier å irriterer meg når ressurser jeg leser ofte blander inn politikk (dette har dukket opp ofte i mine amerikanske feeds), men denne artikkel vektla ikke dette så sterkt, det er glad for.
Obama-kampanjen har vist seg veldig moderne, han har til og med sin egen Twitter-konto. Dette viser nødvendigvis ikke at Obama følger med, for trist nok er det sikkert et PR-apparat som styrer disse kontoene. Uansett så er det jo spennende.
Når man ser hvordan siden har utviklet seg, så tror jeg dette har med founding å gjøre ($$$) – samtidig som tiden går at budskapet kan spisse seg, helt til det siste bildet som har en veldig klar call-to-action, for å bruke spenstige ord.
Takk for boka, Kåre! Veldig lett å lese, og mange bra eksempler, nå tenker jeg ofte på hva som kan gjøre ting unikt for å skille seg ut.
Hvorfor irriterer det deg når noen blander inn politikk?
Når det gjelder penger, så er det ofte slik at de som lykkes får mere penger å rutte med. dvs. Hvis du jobber med de riktige tingene så blir du ofte belønnet med mer ressurser slik at du kan teste nye ting og tilogmed satse hardt på dyreaktiviteter(som TV-reklame)
Politikk for politikkens del har ingenting på fagblogger å gjøre. enig der!
Enig med det meste om nettbruken til Obama, men det er satt i en større konseptuell sammenheng, at den fremstår som genial.
I beste fall kan Obamas kampanje ha avsluttet det systemet som lar rike givere diktere innholdet i politikken som føres i USA, på et overraskende og innovativt vis: ikke ved å fjerne eller regulere kapitalflommen, men ved å dynke det hele i penger. Med ett pennestrøk, eller snarere et dobbeltklikk, har Obamas kampanje hoppet bukk over både debatten om reform av hvordan valgkamper kjempes (og finansieres), og ropene om mer åpenhet i hvordan regjeringer regjerer (og finansieres), og regelrett softlaunchet en betatest på fremtiden.
Obama har suverent mest penger å rutte med i valgkampen. Mer enn halvparten har vært i from av online donasjoner på under 100 dollar hver. 94 prosent av Obamas støtte er gitt i beløp på under 200 dollar, mot 26 prosent for Clinton og 13 prosent for McCain. Obama har 1,5 millioner givere i ryggen. Det betyr at hver eneste beslutning Obama tar må han stå til rette for folket overfor, han kan ikke (i teorien) drive et narrespill. Uten å bruke akkurat det ordet selv, handler Obamas kampanje om forbrukermakt. Hver eneste offentlig opptreden Obama gjennomfører, er overfor sine sponsorer, folket.
Obamas kampanje har vannet ut de tradisjonelle politiske giverne, slik at de ikke lenger er noen faktor å ta hensyn til, verken underveis i valgkampen eller etter en eventuell seier. Det er altså mulig for blaserte ungdommer, å tro på at Barack Obama ikke er i lomma på sterke økonomiske særinteresser, slik de anser Bush for å ha vært. Med et sted mellom fire og åtte millioner gyldige profiler og epostaddresser i sin database, 800,000 registrerte brukere av my.barackobama.com, og over 8,000 web-støttegrupper på andre nettsteder, må et eventuelt Obamaregime tåle at alle disse borgerne elektronisk detaljforfølger alle bevilgninger, beslutninger og begrunnelser gitt for disse, med brennende engasjement og diskusjonsiver.
Et eventuelt Obama-regime må være digitalt etterrettelig.
Barack Obama ville ikke vært en plausibel kandidat uten internettrevolusjonen. Med internett følger en devaluering av formell ekspertise. Alle er sin egen ekspert. Alle betjener banken sin selv, søker om lån, bestiller reiser, oppretter e-handelsløsninger og så videre. Alle kan være film, musikk- eller litteraturkritiker. Hvem-som-helst kan gjøre hva-som-helst. Obama rir denne bølgen, med sin minimale erfaring.
Men internett på denne måten, fungerer først når det er tuftet på noe som kan inspirere, noe som gir gjenklang i befolkningen. Enn så lenge, som oppmøtet i Berlin viste, er Obama en av verdens hotteste merkevarer, prime asset for et firma med 250 millioner dollar i omsetning. Men hva er de subtile underliggende beskjedene som sendes ut, og hvorfor lar de seg omgjøre til stemmer, donasjoner og deltakelse? For mange representerer nok Obama det de ønsker Amerika skal være, førende, prinsippfast, selvsikker og cool. Når Obama setter fokus på seg selv og sin historie, ser mange Amerika igjen som en idé, mer enn som en litt haltende stormakt. Tilhengere av Obama betegner tidvis hans kandidatur som post-rase. Selv bruker Obama aldri slike ord, han vet raseproblematikken syder og bobler under overflaten.
Ifølge den anerkjente afro-amerikanske forfatteren Shelby Steele, inntar offentlige minoritetspersoner én av to typer roller, «den forhandlende» eller «den konfronterende». I bytte mot majoritetens gunst, lover forhandleren å se bort fra majoritetens tidligere synder mot minoriteten. Den som forhandler kan ikke ha kontroversielle meninger uten å risikere å falle ut av det gode selskap og miste sin posisjon. Den som konfronterer kan hyle om urett begått av majoriteten, appellere til sin minoritet, men aldri oppnå almenn gunst eller réell makt.
Tenk på forskjellen mellom to representanter for en av våre egne minoriteter, de homofile. Vår forhandlende homofil høyremann, Per Kristian Foss, og vår konfronterende homse, stylingguru Jan Thomas. Hvor homsete kan Foss tillate seg å fremstå, om han skulle sikte mot statsministerposten? Og hvor snever er ikke den verden Jan Thomas kan bebo?
Ifølge Steele er Obama sin generasjons dyktigste forhandler, og hans unike historie er perfekt for anledningen. Obama er cool nok for en hvit generasjon oppvokst med hiphop, men han er sønn av en utenlandsk student og en hvit kvinne. Han bærer ikke slaveriet i seg, det er rimelig at han ikke er sint og konfronterende. Og hans timing er utsøkt. I det hvite Amerika er motstanden mot en svart president historisk lav, mens skammen fortsatt murrer over slaveriet og de fattige afro-amerikaneres kår, synliggjort gjennom orkanen som traff New Orleans. Obamas fremtoning tillater hvite amerikanere å tro at ved å dobbeltklikke på doneringsikonet, og i november slippe Barack Obama-seddelen oppi sin lokale valgurne, gjør de noe for å takle rasismen i Amerika.
I sum: Obama løser kollektiv dårlig samvittighet med et enkelt web-grensesnitt.
Det interessante nå, er hva slags teknologi-funderte idéer og løsninger han og hans støttespillere har på lager når det gjelder å regjere…
Det skal bli spennende å se hva de norske partiene kommer til å gjøre, med tanke på neste valg.
Veldig mange av de var på «kurs» under demokratenes landsmøte…
Jeg hater internett. E-mail, Google, Facebook meg i ræva. Også «blogg» da. Det dummeste noen noensinne har funnet på. Skulle stemt McCain bare p.g.a. det, dersom jeg hadde vært amerikansk.
Oi. Har de som kommenterer nyhetssaker i VG begynt å lese Kuttisme?
Evt noen som tror de er morsomme.
Jeg tror du tar feil i at Obamas webstrategi er å «samle sammen mest mulig e-postadresser og postnumre». Du har rett i at de åpebart er svært målrettet mot å knytte de besøkende tettere til kampanjen og det er et stort fokus på å få de besøkende til å legge igjen ovennevnte informasjon, men det er faktisk mye viktigere at de besøkende stemmer på Obama ved valget. Webstrategien spiller i så måte på alt det andre kampanjen handler om. Epostadressene og postnumbre er delmål, også ved webstrategien.
Forøvrig er det ganske drøyt at du ikke lenker til et innlegg som ble skrevet for en måned siden om akkurat dette.
http://www.frilunsj.no/2008/09/28/obama-tvilsomme-salgsteknikker/
Tror du virkelig at Obama’s webstrategi er: «å få de besøkende til å stemme på Obama ved valget». I så tilfelle, hva tror du McCain’s strategi er?
«Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.»
Når strategien er så enkel, så blir det en selvfølge for alle de involverte å tenke på e-postadresser i hverdagen. Tenk hvordan tydeligheten vil påvirke de frivillige som arrangerer husmøter og folk som ringer rundt?
Strategien får også ringvirkninger for offline aktiviteter og for innsamlingsaktiviteter.
Takk for påminnelsen om frilunsj-artikkelen. Kom gjerne med forslag til hvor i teksten det faller naturlig å lenke til den.
Nå er det vel ikke utenkelig at McCain og Obama har samme har samme mål med webstrategien sin. Er det ikke et valg vi snakker om?
Men, ja. Jeg tror faktisk at målet er å få folk til å stemme på Obama. Det er svært mange andre virkemidler som tas i bruk på barackobama.com enn bare vidstrakt adresseinnsamling. For eksempel er det en svært utstrakt bruk av video som jo mye bedre formidler Obamas karisma og budskap mye bedre enn en tekst og vanlige bilder.
Faktisk er det også slik at de aller fleste Calls-to-action på nettstedet ikke dreier seg om å legge igjen epost og postnummer. Noen av dem krever riktignok at du må legge igjen epostadressen din (som jo er en helt naturlig ting å gjøre på svært mange ulike nettsider) , men det først og fremst det å skape engasjement, motivere og formidle som er hovedformålet med nettstedet for at folk faktisk skal gå og stemme på Obama.
For å si det på en annen måte: hvis du spør Obama om han vil ha en epostadresse eller en stemme, holder jeg en knapp på sistnevnte.
Og la oss ikke glemme at mye plass brukes på å verve frivillige til å gå å banke på dører og ta telefoner.
Lenken kan for øvrig legges der du snakker om forsida.
McCain og Obama ønsker begge å bli president, men de har ulike strategier.
Jack Welch definerer strategi som: «Å velge en generell retning og implementere som et helvete».
Det må være et budskap som er enkelt å kommunisere slik at man når frem hos menneskene man jobber med. Det må være noe meningsfylt, utover selvfølgeligheter, som folk kan forholde seg til.
Jeg tror at budskapet er:
«Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker».
Denne strategien sier noe om å kommunisere direkte og lokalt. I tillegg gir den «vanlige folk» noe konkret å forholde seg til i hverdagen.
Jeg ønsker ikke å komme inn på en diskusjon om definisjoner av visjon, mission og strategy.
Kan du beskrive McCain’s webstrategi på samme måte som jeg beskriver Obama’s webstrategi?
Jeg tror nok dere bommer litt begge to!
Målet er selvsagt å vinne valget.
Strategien for å komme dit tror jeg er «Å skape engasjement nok til at velgerne blir så engasjerte at de deltar i valgkampen og rekrutterer andre» (Kanskje burde også «og donerer penger» være med)
Ut fra den strategien så kan en sette opp en rekke delmål
– samle adresser for å kommunisere direkte og skape engasjement
– Bruke video for å få frem emosjoner og «konvertere»
– Kutte unødig innhold for å skape fokus
– Optimere kjøpsprosess for å få mer donasjoner
Jeg er på en av listene til obama og har registrert meg med en zip-code i pennsylvania. De epostene jeg får fra ObamaHQ er nå rettet mot hva jeg konkret kan gjøre for å overbevise velgere i «min» stat. Og de er så konkret som «her er en liste med telefonnummer du kan ringe».
Det er selvsagt en rekke andre delmål og aktiviteter som er i spill, men cluet har hele tiden vært å engasjere folket og gi dem muligheten til å drive valgkamp på egen hånd.
Og det kuleste er at politikk har blitt moro igjen!
Meget bra blogg/artikkel. Bookmarker den i tilfelle jeg skulle gå for President av norge 🙂