«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Kanalvalg_Bonvik_Lemoen_Lunde-2

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal  bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

  • Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
  • «Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
  • Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
    • Hva kan egne medier  gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
    • Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
    • Hvilke egne medier har vi tilgang på?
    • Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
    • Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

    1. Oppnå en tydelig rolle hos publikum
    2. Skape en mer direkte dialog med publikum
    3. Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

  1. Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
  2. Byggingen  og designet av  kanalene, samt retningslinjer
  3. Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

  • La en innholdsansvarlig sørge for helheten
  • La en koordinator holde orden på detaljene
  • Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål  som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen,  to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer  de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

  1. Abonnenter
  2. Mottakere
  3. Visninger
  4. Lesere
  5. Engasjement
  6. Omtale

To strategiske mål:

  1. Holdninger
  2. Status

To virksomhetsmål:

  1. Lojalitet
  2. Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og  og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner  seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på  fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership»  som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende  strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

  1. Råd
  2. Oppdateringer
  3. Bakgrunnsinformasjon
  4. Analyser
  5. Eksempler
  6. Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt  er det viktig at du har tenkt  på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

  1. Hvor treffer du målgruppen din?
  2. Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
  3. Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du  må tenke over:

  1. Ansvaret for publikum
  2. Ansvaret for kanalen
  3. Ansvaret for virksomheten
  4. Ansvaret for bransjen
  5. Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som  møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig  øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

 

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

WebMarketingMatrix Steg 2: Få flere kunder

WebMarketingMatrix finner du en oversikt over aktivitetene du kan jobbe med for å gjøre nettstedet ditt mer effektivt. Et nettsteds effektivitet kan  måles i forbedring i ulike konverteringsrater og/eller en økning i internettandelen i din bedrifts omsetning.

I dette kapitelet gjennomgår jeg grep du kan ta for å øke konverteringsraten på nettstedet ditt. Du finner en oversikt over aktivitetene i steg 2 i WebmarketingMatrix; Få flere kunder.

Hva er konverteringsrate?

Konverteringsrate(eller task completion rate) er et nøkkelbegrep når det gjelder internettaktiviteter. Alle nettsteder har mål, og alle nettsteder har én eller flere konverteringsrater. Konverteringsraten er andelen av besøkende som oppnår det de ønsker å oppnå ved besøket(og/eller det du ønsker at folk skal oppnå). Konverteringsrater kan følges over tid slik at du kan vurdere om det du gjør med nettstedet har positiv effekt.

konverteringsrate


Eksempler på mål og konverteringsrater:

  1. Flyselskapet Norwegian – Å selge flybilletter. Konverteringsrate = Antall fullførte kjøp / antall besøk på nettstedet.
  2. Fagbloggen Iallenkelhet – Å få noen til å lese noe. Konverteringsrate = Antall besøk over 3 min. på artikkelside / totalbesøk på bloggen.
  3. Bransjeorganisasjon INMA -Å skape engasjement og spre kunnskap om interaktiv markedsføring. Konverteringsrate = Antall besøk / Antall medlemmer.
  4. Salgsorganisasjonen Superoffice – Å samle inn leads for å gjøre et senere salg. Konverteringsrate = Antall fullførte leads-skjemaer / Antall besøk på siden.
  5. Barnesidene til Disney – Å få folk til å bruke tid på nettstedet. Konverteringsrate = Antall personer som tilbringer lang tid på nettstedet / Totaltbesøk.
  6. Destinasjonsnettstedet Spitsbergen Travel – Å hjelpe folk finne veien til et sted Konverteringsrate = Antall personer som besøker «Reisen hit» siden / Totalbesøk.
  7. Web team bloggen til Hurtigruten – Å få folk til å delta i en diskusjon – Antall kommentarer fra nøkkelpersoner på blogginnlegg / Totalt antall blogginnlegg
  8. Butikkjeden Apotek 1 –  Å få folk til å komme til butikken. Konverteringsrate = Antall besøk på siden der lokal adresseinfo finnes / Antall besøk på siden
  9. Politiske parti som Arbeiderpartiet – Å få folk interessert i et tema eller samle inn e-post aksept. Konverteringsrate = E-post sign-ups / Antall besøk
  10. Stiftelser som Strømmestiftelsen – Å få noen til å bli engasjert. Konverteringsrate=Antall folk som blir involvert / Antall besøk på nettstedet

Ikke mål deg ihjel

Du kan måle flere konverteringsrater på nettstedet ditt (og mange måler seg ihjel… ). Hovedpoenget er at du får et bevisst forhold til konverteringsratetrenden på nettstedet ditt slik at du kan prioritere aktiviteter som gir best effekt! Det er ikke noe hokus pokus. Gjør mer av det som funker og bruk mindre tid på aktiviteter som ikke fungerer. Velg en generell retning og implementer som et helvete!

Aktivitetene i WebMarketingMatrix

Aktiviteter som påvirker konverteringsrater inkluderer, produktutvikling, brukertesting , prosessforbedringer, innholdsforbedringer og  sosiale medier.

Man kan også argumentere for at søkemotormarkedsføring er en effektiv måte å forbedre konverteringsraten på et nettsted(men jeg anser SEM først og fremst som en aktivitet i steg 1 i WebMarketingMatrix: Få mer besøk). Ved å tiltrekke en større andel interesserte mennesker, vil ofte konverteringsraten øke selv uten å gjøre endringer på nettstedet!

Det finnes helt sikkert andre aktiviteter som bidrar til å øke konverteringraten, men før du mister fokus, husk på kapitelet om prioritering: kapitel 3: Få ting gjort.

a. Produktutvikling: Nytenkning

Å tilby noe unikt og/eller annerledes på nettsiden din er den mest effektive måten å få flere kunder. Da vi lanserte Norwegians lavpriskalender høsten 2004, økte internettandelen fra 63% til 87% på kun få uker.

Selve reiseproduktet til Norwegian var det samme som før, men måten bestillingsløsningen var lagt opp var ny i norsk sammenheng(lavpriskalender-konseptet fantes fantes andre steder i verden). Få andre aktiviteter kan matche effekten av lansering av en enklere måte å bestille produkter.

Lavpriskalenderen gjorde det enkelt å finne de laveste prisene. Dermed økte tilliten til Norwegian og flere folk kjøpte  flybilletter på nett. Folk sjekket priser hos Norwegian før de sjekket hos andre flyselskaper. Litt nytenkning – en stor konkurransefordel!

For å lære mer om produktutvikling og nytenkning anbefaler jeg å lese Purple Cow av Seth Godin og Drive av Dan Pink. Den første boken handler om ideer. Den andre boken handler om hvordan du legger forholdene til rette for at ideer skal oppstå i din bedrift!

Noen grunnleggende tips om nytenkning:

b. Brukertesting: Finn feil og fiks dem

Hvis du er usikker på hvordan du skal begynne å forbedre nettstedet ditt, begynn med enkle brukertest. Hver gang du utfører en brukertest vil du oppdage forbedringsmuligheter. Bruk 4 timer på boka «Rocket Surgery Made Easy«. Når du har lest denne boken, så er du klar for din første brukertest.  Begynn med en enkel brukertest. Benytt Openhallway eller usertesting.com. Da er du igang på kun noen få timer og de første endringene implementert i løpet av bare noen dager. Husk at selv enkle endringer kan gi stor effekt(ref. 85 millionersknappen). Brukertester kan gjøres hver gang du er usikker på hva du bør prioritere av nettstedsaktiviteter!

Noen grunnleggende tips om brukertesting

  • Gjør en brukertest i morgen (ikke utsett eller planlegg for mye)
  • Gjør brukertester ofte. En formiddag i måneden er en god begynnelse
  • Begynn med enkle brukertester

c. Prosessforbedringer: Gjør det enklere

Ta utgangspunkt i Facebook grunder Zuckerberg kommentar om sosiale nettverk: “Vi har ikke laget noe sosialt nettverk, vi har bare gjort det enklere for eksisterende nettverk å kommunisere”.

Ta utgangspunkt i Facebook grunder Zuckerberg kommentar om sosiale nettverk: “Vi har ikke laget noe sosialt nettverk, vi har bare gjort det enklere for eksisterende nettverk å kommunisere”. Revolusjonene på internett kommer når ting blir enklere. Google gjorde det enklere å finne informasjon. Facebook gjorde det enklere å pleie kontakten med flere.  Norwegian gjorde det enklere å bestille flybilletter på nett. Det finnes mange slike historier. Felles for de fleste historiene er at man gjør det enklere for folk ved å kutte bort informasjon og forenkle prosesser.  I tillegg handler det om å gjøre gulroten/belønningen så stor og interessant  som mulig. Folk løper igjennom piggtrådgjerder og minefelt hvis belønningen er stor nok.

trakt

Noen grunnleggende stalltips om enkelhet:

  • Tenk på hva folk vil ha – og gi dem det.
  • Gjør det enkelt for kunden å navigere
  • Fokuser på hurtighet (Google fjernet søkeknappen for å redusere tiden det tar å finne informasjon)
  • Skriv enkle og gode tekster
  • Ikke skriv for smått
  • Ikke skriv for mye
  • Bruk video til å forklare og selge
  • Bruk store og tydelige knapper
  • Ikke krev for mye informasjon fra kundene

d. Innholdsforbedringer: Forbedre tekster og overskrifter

Små justeringer i overskrifter og tekster kan gi store utslag på bunnlinjen. Ta en titt på nettstedet Whichtestwon for en rekke eksempler på småjustering som gir store utslag. Du kan gjøre endringer, måle og forbedre hele tiden.

Ta utgangspunkt i hva eksperter som Gerry McGovern sier om innhold, men husk at på nett finnes det ingen fasitsvar. Kontinuerlig småtesting fører deg raskt til målet. Ikke tenk og analysér for mye – Velg en retning og implementer som et helvete!

Noen grunnleggende tips om innhold:

  • Øv i Adwords
  • Les grunnkurset i skriving for web
  • Øv ved å blogge
  • Kutt bort unødvendig innhold
  • Løft frem nøkkelfunksjonalitet på forsiden
  • Tydeliggjør Call-to-action

e. Sosiale medier: Senk terskelen for å delta

Sosiale medier bidrar til å senke terskelen for å delta. Det er nøkkelen. For å lære mer om hvordan forholde seg til sosiale medier, les casestudiet om Valgprat.no som – et eksperiment i sosiale medier. Her gikk vi igjennom en prosess som fungerte bra i sosiale medier. Sosiale medier handler om å senke terskelen for å delta, øke tryggheten rundt beslutning og gruppepress.

Noen grunnleggende tips om sosiale medier:

  • Sjekk hva folk sier om deg på Twitter (og andre sosiale nettsteder)
  • Identifiser folk som er interessert i deg
  • Del kunnskap og relevant informasjon med de som er interesserte
  • Gjør det enkelt for folk å snakke om deg


Dette innlegget er en del av Stammen bokprosjektet.
Motta e-post når boken er klar:

Skrevet i Bok

WebMarketingMatrix Steg 1: Få mer besøk til nettsiden din

Alle nettsteder er forskjellige, men alle ønsker seg flere relevante besøkende. Dette gjelder om du driver en nicheblogg, om du er en bransjeorganisasjon, et reiseselskap eller om du driver nettbutikk.

Det er mye morsommere å blogge når du vet at du påvirker mange. Det er mer givende  å jobbe i en bransjeorganisasjon der medlemmer kommer regelmessig på besøk og det er mye gøyere å drive kommersiell virksomhet på nett når nettsalget blir forretningskritisk

I WebMarketingMatrix finner du en oversikt over aktivitetene. I dette kapitelet skal jeg presentere hvert element i steg 1 i WebmarketingMatrix; Få mer besøk.

Produktutvikling

Den sikreste måten å få mye besøk til nettsiden din er å tilby noe som er unikt. Dette er antageligvis det viktigste elementet for å lykkes – også når det gjelder en nettsatsning. Allikevel blir det ofte glemt i webprosjekter! Tilby noe unikt – og du får mye besøk til nettsiden din.

Ekstrem produktutvikling er det vi ser når Apple utvikler og lanserer en ny telefon som er vesentlig bedre og annerledes enn tidligere produkter. De fleste av oss har ikke Steve Jobs sin evne til å utvikle og hype opp revolusjonerende produkter, men det betyr ikke at du skal legge deg ned og gjøre ingenting!

Produktutvikling handler oftest om å finne nye vinklinger på noe du allerede har eller å presentere eksisterende produkter på en ny måte. For mer inspirasjon knyttet til produktutvikling anbefaler jeg boka Purple Cow. Det vil komme et eget kapittel om konseptutvikling.

E-postmarkedsføring

E-postmarkedsføring handler om mye mer enn å sende ut «nyhetsbrev». Et av de viktigste elementene bak en vellykket e-postmarkedsføringssatsning er å samle inn e-postadresser fra folk som er interessert i det du driver med. Det handler om å definere din kundes reise og mulige kontaktpunktersegmentering og det handler om å finne ut hva folk er interessert i å motta fra deg!

Steget videre er å jobbe med å spisse budskapet. Det første målet når man sender ut e-post er å få mottakeren til å åpne e-posten(1). Emnefeltet, tidligere kommunikasjon og «fra» feltet avgjør dette.

Neste mål er å få folk til å klikke seg videre(2). Ikke stapp e-posten full av informasjon. Folk har dårlig tid når de leser e-post. I det øyeblikket de klikker seg ut av mailboksen og inn på nettsiden din, så har du litt mer tid til å overbevise mottakeren om at det du tilbyr er verdt å bruke tid på.

Det siste målet med en e-post er å engasjere brukeren til å gjøre det du vil at de skal gjøre(3).  Ikke prøv å få dem til å gjøre for mye på en gang. Det handler om å senke terskelen for en liten handling. En liten handling er et tegn på involvering. Litt involvering øker graden av forpliktelse.

Målet kan være å få folk til å kjøpe noe(gi penger), men det trenger ikke skje umiddelbart. Obamas e-postmarkedsføring viste oss at en relasjon kan være langt mer verdifullt enn å få folk til å kjøpe noe umiddelbart.

Sosiale medier

Sosiale medier senker terskelen for å bli involvert. Dette er nøkkelen til å lykkes på Facebook og i andre «sosiale kanaler». Det er langt enklere «å like» en politisk gruppe på Facebook enn å melde seg inn i en politisk organisasjon i virkeligheten. Se en 60 sekunders video av BJ Fogg som beskriver hemmeligheten for å lykkes

Bygg en relasjon til de du ønsker å nå. Lær dem å kjenne, hør hva de har å si og responder når du har noe å si. Hvis du ikke har noe å si, så bør du holde kjeft. Gjør det enklere for folk å spre ditt budskap. Bruk tradisjonelle kanaler til å invitere folk til å delta. Send ut e-post, inviter dem til å bli involvert og til å treffe andre involverte.

Del av deg selv og vær åpen. Det er at paradox at i fremtiden vil de som deler mest, uten å forvente noe i retur, også bli de største kommersielle suksessene. Les mer om hvordan du kan tjene penger på «sosiale» medier.

Søkemotorannonsering

Alle  bruker Google når de skal finne frem på nett. Prinsippene i søkemotorannonsering er enkle: Folk skriver inn det de leter i Google. Google viser de mest relevante søkeresultatene samtidig som de gir bedrifter mulighet til å betale for målrettede annonser ved siden av søkeresultatene. I løpet av 15 minutter kan en liten bedrift enkelt annonsere til hele verden. Google har utviklet et annonsesystem som gjør det mulig for bedrifter å selv lage,  administrere og måle effekten av egne annonser. Med Adwords kommer du igang på 20 minutter

Søkemotoroptimalisering

Søkemotoroptimalisering er en fellesbetegnelse for alle aktiviteter som påvirker hvordan Google ser på nettstedet ditt. Grunnprinsippene er veldig enkle og Google har tilogmed laget en søkemotoroptimalisering start-guide for å hjelpe nettstedeiere lage søkemotorvennlige nettsteder. Et søkemotorvennlig nettsted har innhold som tiltrekker seg oppmerksomhet i form av inngående lenker. Krev at webleverandøren din skal følge rådene til Google og legg fokus på godt innhold. Da har du gjort 90% av det som behøves for å lage et søkemotorvennlig nettsted.

PR/lenkebygging/blogging

Etterhvert som internettlandskapet modnes vil ledende PR-byråer forstå at PR på internett handler om å tiltrekke oppmerksomhet(akkurat som vanlig PR). Vanlig PR og online  PR(også kalt lenkebygging) handler om de samme prinsippene. Det som er spesielt med PR på nett er at du må gjøre det enkelt for andre å lenke til ditt innhold. En god tommelfingerregel er at at det skal være mulig å lenke til ALT innhold, dvs. hvis du kjører en fotokonkurranse hvor folk kan laste opp et bilde, så må du gjøre det mulig for deltakeren å dele lenken til eget bilde med venner.  Se videointervju med verdens ledende autoritet på lenkebygging

Spill og video markedsføring

Gjennom hele mediehistorien har vi sett hvordan annonsører følger etter brukerne. Hver kanal starter som en informasjonskanal, men etterhvert kommer annonsørene inn på ulike måter. Vi så det på TV, aviser, radio og internett. Etterhvert som det blir mer reklame, reduseres også effekten av reklamen. Folk ignorerer forstyrrelser. Målet blir derfor å skape reklame som ikke forstyrrer, men som bidrar til å øke verdien av opplevelsen. Dette er en mye sterkere form for påvirkning enn tradisjonell reklame.

Katalogmarkedsføring

Kataloger som Gulesider har en viktig funksjon i samfunnet. Før internett kom, så var papirutgaven av Gulesider den viktigste markedsføringskanalen for mange firmaer.  På nett finnes det et hav av kataloger som ønsker å selge deg en oppføring. De fleste har lite eller ingen effekt, men noen kataloger gir verdi.

Affiliate markedsføring

Tjenester som Tradedoubler og  Commission Junction kan være effektive salgskanaler på nett.

Bannerannonsering

Etterhvert som ipad’en og andre lesebrett vokser seg store i Norge vil bannerannonser oppleve en ny vår. Det er langt enklere å se

Multikanal

Ikke helt ferdig:) Mer kommer

Yahoo kjøpte ikke Google http://www.wired.com/wired/archive/15.02/yahoo.html

Produktutvikling
E-postmarkedsføring
Sosiale medier
Søkemotorannonsering
Søkemotoroptimalisering
PR/lenkebygging/blogging
Spill og video markedsføring
Katalogmarkedsføring
Affiliate markedsføring
Bannerannonser
Skrevet i Bok

Gjør Norge til et mer effektivt land

Hvis du gjennomfører de 4 tipsene nedenfor, skaper du en bedre arbeidshverdag for deg selv og for de du jobber med, både i ditt eget firma og andre du jobber med. Jeg er sikker på at Norge kan bli et mer effektivt land hvis flere følger disse 4 tipsene.

Ikke gå i møter uten agenda

Den største tidstyven  i norske firmaer er møter! Statistikken viser at en typisk arbeidstaker deltar i over 60(!) møter hver måned. Forskning indikerer at over 50% av møtetiden er bortkastet tid. Hvis hvert møte varer i ca. 1 time, så kaster man bort 30 timer HVER måned på uproduktive møter.

Det er ingen skam å be om å få agenda tilsendt før møtet. Det viser at du er interessert, engasjert, og at du ønsker å stille godt forberedt!

Start med å bruke møtebudene nedenfor når du selv innkaller til møter og du vil erfare at folk setter pris på det og etterhvert sprer atferden seg til resten av organisasjonen. For å få dette raskt gjennomført, besøk toppsjefen i firmaet ditt og foreslå at møtebudene nedenfor  henges opp i alle møterom i bedriften med sjefens signatur.

Møtebud

  1. Send ut agenda på forhånd slik at alle kommer forberedt.
  2. Skriv ned mål med møtet.
  3. Sørg for at alle vet hvorfor de deltar.
  4. Start på avtalt tidspunkt.
  5. Skru av mobiltelefoner/pc’er (med mindre du er gravid, har syke barn eller er midt i budgivning).
  6. Hold deg til saken.
  7. (Synsing bør backes opp med fakta, erfaring, data, kreativitet, innovasjon….)
  8. Slutt på avtalt tidspunkt
  9. Send ut skriftlig møtesammendrag med aksjonspunkter etter møtet
  10. Rydd etter dere

Les mer i Businessweek eller på effectivemeetings.com

Send ut skriftlig møtesammendrag med aksjonspunkter etter møtet

Les mer i Businessweek eller på effectivemeetings.com

Ikke sløs bort tid på e-post

Å la seg styre av e-postboksen er farlig. Da ender du opp med å prioritere sist innkommende e-post istedenfor å fokusere aktiviteter som har høy verdi for firmaet(og/eller deg selv). E-post er i likhet med møter en av de største tidstyvene i norske firmaer. For å bli effektiv med e-post kreves det at alle som sender e-post skjerper seg! Begynn med deg selv, så følger andre etter.

Her er noen grunnregler:

E-postbud:

  1. Emnefeltet bør være et sammendrag av selve e-posten slik at leseren raskt kan avgjøre om den er relevant for dem.
  2. Vær tydelig på hva du ønsker at leseren skal gjøre.
  3. Sett leseren raskt inn i sammenhengen av e-posten.
  4. Ikke bruk CC-feltet! (det finnes noen unntak, men stort sett stjeler du andres tid)
  5. Unngå for mange budskap i en e-post
  6. Ikke ha diskusjoner med mange via e-post(bruk heller Basecamp eller en annen samhandlingstjeneste til å diskutere temaer)
  7. Lag videoer på screentoaster og forklar ting istedenfor å skrive lange e-postforklaringer (lyd og bilde er vanskeligere å misforstå. Det trenger ikke ta lengre tid å lage en video enn å skrive en e-post)

Les mer om effektiv eposthåndtering her (mye inspirasjon her hentet herfra)

Tre om dagen

I en travel hverdag hender det at man er så opptatt med å løse «diverse oppgaver» at man glemmer å ta hånd om viktige oppgaver. En god øvelse er å skrive ned 3 konkrete og viktige oppgaver som du skal utføre i løpet av dagen. På slutten av dagen går du igjennom listen og ser om du har gjennomført det du planla.

Oppgavene du skriver ned kan gjerne være enkle å utføre til å begynne med, og bli mer komplekse etterhvert som du viser deg selv at du klarer enkle oppgaver hver dag.

Poenget er at du skal få en følelse av mestring og selvstyring på enkle oppgaver. Etterhvert som du lykkes, vil du oppleve at du får gjort stadig mer. Du vil også føle at du blir stadig mer motivert til å ta tak i stadig større oppgaver. Hvis du er usikker på om du arbeider med de riktige tingene, kan du gjennomgå dagslisten med sjefen eller noen du jobber sammen med. Men begynn i det små!

Hverdagsbud:

  1. Skriv ned 3 konkrete oppgaver du skal løse i løpet av dagen (ikke vær for ambisiøs, men heller ikke for basic. Begynn med mindre oppgaver og utvid etterhvert)
  2. Marker oppgavene som «ferdige» etterhvert som du fullfører oppgavene
  3. Gå igjennom listen mot slutten av dagen og se hva du fikk gjort

Hvis du klarer å utføre 4 konkrete oppgaver hver dag i en 3 måneders periode, så vil du ha utført 180 konkrete oppgaver. Tenk hvis du fikk hele firmaet ditt til å gjøre dette? Tenk hvis alle statlige ansatte i Norge gjorde dette? Da hadde Norge blitt et mer effektivt land.

Ikke undervurder blogging

Mange hevder at de ikke har tid til å blogge og/eller at blogging er bortkastet tid. Blogging er en fin måte å dele kunnskap, forbedre egne skriveferdigheter og komme i kontakt med andre. Men det var først da jeg så videoen nedenfor at jeg forsto hvorfor jeg blogger:

Hvis du likte innlegget, del på Facebook eller Retweet det. Kanskje arbeidshverdagen din blir bedre av det?

Ps. Dette innlegget er en del av Stammen bokprosjektet.

Bok om strategi, design, utvikling og oppmerksomhet på nett

Min gode kollega Christian jobber med bok om Javascript. Hans Martin har skrevet bok om Dyreparken og John Einar Sandsvand skriver har skrevet boken «Om å flytte fjell«. Å skrive en bok krever mye arbeid og det er lite penger å tjene , men alle sier at det å skrive bok er en givende erfaring som er verdt å ha med seg. Derfor skal jeg også skrive bok! Kom gjerne med innspill og forslag. Alle som bidrar vil bli kreditert. Her er det jeg tenker å skrive om. Jeg kommer til å dele erfaringer underveis og det er fullt mulig at det blir endringer underveis. Tittel på boka er heller ikke bestemt. Dette blir spennende.

Her er alle kapitlene forklart i korthet

1. Strategi

I korthet: Strategi handler om å peke ut en retning og deretter implementere som et helvete. I dette kapitelet går jeg igjennom hvordan man kan lage en slagkraftig og realistisk strategi. Les mer om webstrategi

2. Sette sammen teamet

I korthet: Et slagkraftig team er 100 ganger mer verdifullt enn et godt team. I dette kapitelet beskriver jeg hvordan du går frem for å sette sammen teamet som skal drive din vellykkede nettsatsning fremover. Les mer om å sette sammen et webteam

3. Action

I korthet: Få ting gjort. Gjennomføringsevne er blant de viktigste egenskapene som skal til for å lykkes. I dette kapitelet presenterer jeg tips som kan øke sannsynligheten for en slagkraftig gjennomføring. Les mer om action

4. Effektivitet

I korthet: Det finnes mange unnskyldninger for å ikke få ting gjort. I dette kapitelet går jeg igjennom enkle metoder som gjør det enklere å prioritere og enklere å få ting gjort. Les mer om effektivitet

5. WebMarketingMatrix

I korthet: Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere. Når et budskap sprer seg, så øker sjansen for at man får gjennomslag. WebMatrix’en gir deg et rammeverk rundt nettsatsninger som er enkel å forstå.

  • Få mer trafikk
    I korthet: En vellykket nettsatsning krever at folk besøker nettsidene dine. I dette kapitelet går jeg igjennom en prioritert liste over taktiske aktiviteter du kan vurdere for å øke besøk på nettsiden din. Les mer om hvordan få mer trafikk til nettsidene dine
  • Få flere kunder
    I korthet: Mye besøk betyr lite hvis nettsiden din ikke konverterer besøk til kjøp. I dette kapitelet gjennomgår jeg grep du kan ta for å øke konverteringsraten på nettstedet ditt!
  • Øke verdien av hver kunde
    I korthet: Det siste steget i Webmatrix handler om å ta bedre vare på kundene dine slik at du tjener mer penger per kunde. Jo mer konkurranse du har, jo viktigere blir dette steget.
  • Webanalyse
    I korthet: Webanalyse er selve grunnpilaren i en nettsatsning. Ikke fokuser på verktøyene. 90% av webanalyse handler om kunnskap og handling.
  • Merkevarebygging
    I korthet: Merkevarebygging skjer på tvers av alle aktivitetene i webmarketingmatrix’en. Det er ikke en enkelstående aktivitet.


Motta e-post når boken er klar:

Skrevet i Bok