Gulltaggen 2009 var en interessant opplevelse på mange fronter. Jeg fikk delta både som jurymedlem, publikum, og sølvvinner i kategorien beste søkestrategi(med Apotek 1). Totalt sett var Gulltaggen en meget positiv opplevelse. Jeg har deltatt på Gulltaggen en gang tidligere, i 1995 da jeg ble invitert av en nettavis eller et mediebyrå. Da fikk jeg inntrykk av at Gulltaggen var en reklamebyråprisutdeling og mye festing- greit nok. I 2009 var det en konferanse med høyt faglig nivå.
Branding – en liten bommert kan ødelegge mye
Markedsføringen av Gulltaggen var god. Dog en liten bommert som Børge Sandengen voksent tok på sin kappe under prisutdelingen(kjempebra! Det er lov å gjøre feil og det viser karakter å innrømme feil). Jeg meldte meg på Gulltaggen rett etter at jeg fikk vite at Seth Godin skulle komme.
Så leste jeg programmet litt nøyere og oppdaget at Seth Godin slettes ikke skulle komme. Han skulle holde videoforedrag live fra New York. Greit nok. Gulltaggen-programmet var så bra at Seth Godin gjerne kunne godt kommet som et overaskelsesforedrag mot slutten av dag 2. Det hadde skapt nysgjerrighet, diskusjon og bidratt til at Gulltaggen 2009 overgikk forventningene til mange – og dermed bygget et enda sterkere brand.
Faglig vurdering – Meget fornøyd.
Det faglige innholdet på Gulltaggen 2009 var varierende- ihvertfall det jeg hadde anledning til å delta på. Dag 1 var en skuffelse selv om Yoni Kish hadde et godt foredrag med tittel «Looking for digital value». En del interessante caser som jeg desverre husker lite fra. Foredrag nummer 2 var en total skuffelse. Damen fra Microsoft holdt en kjedelig presentasjon med mye statistikk og stadige replikker om at dette var interessant for meg. Jeg vil faktisk gå så langt som å gi Microsoft stryk for dette foredraget.
Dag 1 på Gulltaggen var en faglig skuffelse. Jeg hørte at Gerry McGovern nok en gang gjorde et solid inntrykk(jeg fikk ikke vært på foredraget hans). Jeg leste på Twitter at noen mente han var en irsk slektning av meg(utseende, humor eller presentasjonsteknikk?). Jeg velger å se på de positive aspektene:)
Dag 2 av Gulltaggen var meget solid. Chris Anderson, Mike Walsh, Kjell Nordstrøm og Seth Godin var alle interessante foredrag.
Chris Anderson og the Long Tail
Chris Anderson tok oss gjennom internetthistorien og fortalte om Moore’s law og the long tail. Han snakket om at «waste» var en effektiv måte å tvinge frem innovasjon. Dette gjaldt både prosessorkapasitet, lagringsplass, og båndbredde. Alle disse tingene blir stadig billigere – dermed dukker det stadig opp nye bruksområder og nye ideer når bruken blir billigere. Dette kan bli spennende også i fremtiden når vi ser at det blir stadig mere «waste», både antall videoer på Youtube og stadig flere blogger.
Han fortalte om sin nye bok Free som ser på fremtidens inntektsmodeller på internett. Han ga meg nytt perspektiv om at musikkbransjen slettes ikke hadde noe problem. Aldri har så mange mennesker lyttet til musikk og aldri har det vært enklere for artister å nå sitt publikum. De tradisjonelle plateselskapene har hatt monopol på musikkdistribusjon. Denne monopolsituasjonen har nå endret seg og plateselskapene har kjempet i mot utviklingen. Nå sitter de igjen med svarteper og en fortapt forretningsmodell. Les mer om Chris Anderson i Digi.
Mike Walsh
Mike Walsh dro frem mange spennende erfaringer fra Kina og østen. Han snakket litt om inntektsmodeller og viste blant annet et interessant eksempel på hvordan kjente personer kan tjene penger på at fans registrerer seg for å motta «sms-oppdateringer» fra kjendisene – og betale et par kroner per SMS de mottar! Det virker rart, men i Kina så genererte det visstnok mange penger. Walsh forklarte at dette var som twitter, bare med en fantastisk inntektsmodell.
Kjell Nordstrøm
Kjell Nordstrøm holdt et genialt foredrag. Han var engasjerende og hadde mange gode poenger. For min egen del var det ikke mye nytt i det han sa, men måten han sa det på gjorde at jeg ble imponert.
Seth Godin
Seth Godin holdt også glimrende foredrag som Ordpressa har skrevet sammendrag av. Foredraget hadde vært bedre hvis Seth holdt det i Oslo. Lyden sviktet de første minuttene av foredraget. Noe av det viktigste:
Newspapers are toast. (Warren Buffet er forøvrig enig med Seth Godin i dette. Kanskje på tide at aviser begynner å tenke nytt?)
Pirates didn´t kill the music industry. It died because they did not understand that the internet is radio.
Jury-deltakelse
Jeg var jurymedlem i kategorien for beste informasjonsnettsted. Vinneren ble Remas folkekokker, et konsept jeg tror kan bli bra med litt mer arbeid. Jeg var meget skuffet over bidragene. Mye flash og fint design, men lite substans. De fleste i juryen delte min skuffelse. De fleste bidragene kunne vært levert på CD-rom i 1995. Siden et viktig kriterie var at løsningene skulle dra nytte av internetts unike egenskaper, var det ekstremt enkelt å utelukke mange av bidragene. Artig å se at Eirik Solheim(NRK) og jeg stemte nøyaktig det samme i nesten alle juryrundene:)
Apotek 1 i kategorien beste søkestrategi
Apotek 1 var bidragsyter i kategorien beste søkestrategi. Jeg hadde høye forventninger til å vinne og ble skuffet da vi bare fikk sølv:( Samtidig inspirerer det til å finne ut hva Sonans gjorde som var bedre enn Apotek 1 når det gjaldt beste søkestrategi.
Siden juryavstemningen er offentliggjort, så ser jeg at det var temmelig jevnt mellom Sonans og Apotek 1 og det er interessant at det var jentene i juryen som gjorde hovedutslaget:) Jeg tror jeg følger opp dette blogginnlegget med en grundig vurdering av Sonans sin søkestrategi slik at jeg finner ut hva som gjorde utslaget. En utfordring. Det kan bli interessant.
Hei! Kult at det diskuteres om Gulltaggen. Jeg blogger gjerne om den kombinerte PPC og SEO søkestrategien vi har hatt for Sonans. Så får dere det rett fra kilden. Er dette ønskelig så send meg en epost.
Vi har også en offisiell case-study på både SEO og PPC kampanjen som straks legges ut på hjemmesidene våre. Den er temmelig detaljert også.
Skal jeg uttale meg i korte trekk om hva jeg tror juryen mente skilte denne kampanjen fra de andre, så var det arbeidet med ekstern optimalisering, samt satsningen på målrettede, geografiske søkeord med høy konverteringsfrekvens. I tillegg la de vekt på samarbeidet med kunden og fokus på opplæring av Sonans sine web medarbeidere innen onpage optimalisering og bruk av sosiale medier. Men det kan jeg gjerne fortelle mer om senere, om ønskelig 🙂
Med vennlig hilsen Agnete Tøien Johansen, SEO Account Manager i Bigmouthmedia (og ansvarlig for Sonans sin Gulltagg-vinnende søkestrategi).
Jeg deler nesten alle synspunktene på det faglige opplegget, bortsett fra at jeg ikke er like kritisk til Microsoft sitt innlegg. Kanskje funka ikke den litt tørre (og beint fram stygge) ppt-presentasjonen på dette publikumet, men hun hadde et par viktige poeng og noen av eksemplene synes jeg var både relevante og interessante.
Men det jeg syntes var virkelig skuffende var at juryen ikke valgte å nevne et eneste ord om effekten av de premierte bidragene. Sam Annette Kallevig påpekte i forkant av arrangementet (http://www.frilunsj.no/2009/04/25/gulltagg-effekten/) var det en del av bidragene som hadde sagt litt om hva tiltakene faktisk hadde resultert i. Når de først hadde inkludert dette punktet i kriteriene, kunne de fint ha fremhevet det mer under selve utdelingen også. Hva er ditt syn på dette?
Veldig enig i effektdiskusjonen.
Jeg minnes noen uttalelser fra noen av byråene:
«Det var veldig gøy å filme i Barcelona»
«Det var en kunde med små budsjetter»
(ikke helt ordrett sitert, men det var noe lignende)
Dessuten så er jeg overrasket over hvor mange mennesker som var listet på hvert bidrag! 14 mennesker for å lage en nettkampanje?? Og ingen ord om effekt? Jaja.
Jeg er helt enig i at effekten av kampanjen burde vært listet opp når de ropte opp de nominerte, da dette var et av de kriteriene som ble etterspurt i påmeldingen.
Men jeg skjønner likevel at dette kanskje ikke er mulig. Mange bedrifter holder tallene sine tett til brystet, så det kan hende juryen vet effekten uten å kunne si det i begrunnelsen sin. Men en generell kommentar kunne likevel vært på sin plass.
Hei dere,
Det ble fra INMAs side gjort et valg på at dokumenter til bidragene i strategikategoriene ikke skulle gjøres tilgjengelig for andre enn juryen. Dette for å sikre at vi faktisk fikk inn bidrag (ikke alle som ønsker å dele sine strategier med alle andre). Det betyr at informasjonen dere ser på http://www.gulltaggen.no/?nid=15711&katid=19409#20248 bare er de deler av innsendt dokumentasjon som er skrevet inn i forumlaret på påmeldingssidene. I de tilfeller bidragene har hatt mer dokumentasjon, så har juryen hatt tilgang til dette, og bedømt bidragene deretter.
At ikke all dokumentasjon var tilgjengelig for andre enn juryen, gjorde at jeg unnlot å vise til konkrete tall i jurybegrunnelsene (som jeg skrev for denne kategorien). Hvis noen vil ha ytterligere begrunnelser for juryvurderingene, er det bare å ta kontakt.
Vi tok imidlertid hensyn til effekt, og enkelte bidrag hadde nok hevdet seg enda bedre med enda bedre dokumentasjon av oppnådd effekt.
Man må ihvertfall måle det man kan. Når man lager noe på nett, så er målet at folk skal se det. Det håper jeg alle er enige om. Dette er i høyeste grad målbart – mye enklere å måle hva folk ser på nett enn hva folk ser på TV.
Jeg begynner å bli mektig lei av «branding» unnskyldningen. Jeg har skrevet hva jeg mener om temaet i siste utgave av Kampanje.
En dårlig scannet versjon kan lastes ned her:
http://www.kuttisme.no/webmarketingmatrix
Gulltaggen var absolutt en høydare.
En ting jeg synes de kan bli flinkere på til utdelingen neste år, er å gi cred også til de som har produsert løsningene.
Det var ikke lett å få med seg hvem som stod bak de tildels meget bra løsningene som ble premiert. Dette er selvsagt et samarbeid mellom annonsøren/kunden og et eller flere byråer/produksjonsselskaper, og da synes jeg det er helt naturlig at alle disse firmanavnene leses opp som vinnere.
Årsaken til at effekt ikke så lett kan oppgis, kan vi vel kanskje finne i det faktum at det heller ikke er så lett å måle? Dersom hensikten er å øke merkekjennskap, er det en lang rekke ting i tillegg til selve nettaktiviteten som må tas i betraktning. Da blir det kanskje feil å bruke det som vurderingskriterie i det hele tatt i en slik konkurranse? Jeg gjenkjenner debatten fra vanlige byråkonkurranser i gamle medier. Like vanskelig den gang. Er redd for at vi må stole på juryens avgjørelse i lang tid ennå.
De aller fleste har et mål med en kampanje og da bør også resultatene (effekten) være en del av det hele.
Det var faktisk mer fokus på effekt i fjor.
Et annet poeng er muligheten til endre på budskap og kanaler underveis. Forsterke det som fungerer samt kutte ut ting som ikke gir ønsket effekt.
Gratisverktøy som Google Analytics kan brukes, og jeg som deg, kjøper ikke branding argumentet/unnskyldningen lenger. Mål nye besøkende, mål klikk og konverteringer, mål tid tilbrakt med merkevaren av egen fri vilje, mål antall fans og views osv osv. Alt avhengig av hvilke mål som settes for kampanjen i forkant.
Uansett om en lager noe på nett, i dags- eller ukepresse, boards, film eller i postsendt DM, – så er målet at folk skal se det. Det er en selvsagt ting som alle er enige om. Det vi diskuterer er at dersom kampanjen tar i bruk flere medier inkludert nett, så er ikke sluttresultatet noe som entydig og med troverdighet kan tillegges det ene eller det andre mediet. Summen av tiltak er som oftest årsaken. Sammen med pris, samtidige hendelser i markedet (konkurrenter/nyheter/økonomiske kriser mv) osv osv. Jo, visst kan og skal brukeres opptreden i forhold til nettjenesten måles. Og dersom nettet er primærkanalen – stiller saken seg ganske annerledes.
Da kan og skal det meste måles. Selvsagt. Kanskje en skulle se nærmere på klasseinndelingene i Gulltaggen og vurdere en klasse der nettet er primærkanal. Da kan kampanjeeffekten synliggjøres og premieres.
Snakker vi om det store flertallet av kampanjer der nett er ett av mange virkemidler (og ikke primærkanal) – er ikke «Branding-unnskyldningen» så dårlig likevel. Den er høyst reell.
Chris anderson har spennende ting å si om gratis innhold. Men her i Norge har vi en del erfaring med sms, premium sms, micro-billing og andre måter å gjøre ting «nesten gratis». Store volumer, store marginer, lav pris.