På SEM-konferansen 2009 presenterte jeg hvordan valgprat.no gikk fra 0 til 17330 inngående lenker på 6 måneder (oppdatert 4. okt 2009 – last ned presentasjon) .

Valgprat-prosjektet er et eksempel på at Jack Welch sitt syn på strategi fungerer i praksis; «Velg en retning og implementer som et helvete».  Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan Valgprat-ideen oppsto og hvordan Christian og jeg utviklet tjenesten på fritiden. Nå skal jeg fokusere på resultatene og hvordan vi promoterte valgprat.no i ulike (sosiale) medier.

Resultater

Det viktigste vi oppnådde med Valgprat.no var å bidra til å øke fokuset på politiske bloggere og gi politiske blogger flere lesere.

I tillegg oppnådde vi en rekke målbare resultater i valgperioden:

• Mellom 5000 og 7000 besøk per dag.
• Nesten 5000 innsamlede e-postadresser
• 399 registrerte politiske blogger organisert på parti
• En rekke artikler i aviser og tidsskrifter
• Bred omtale på politiske blogger
• 2249 «followers» på Twitter
• Omtale på nettstedene til flere av de politiske partiene
• Omtale på Stortingets nettsted

Brorparten av besøkene kom fra samarbeidet med Aftenposten, men e-post, Twitter, Facebook, Google og ulike politiske blogger bidro med besøk.

Til gjengjeld bidro Valgprat.no med en sterk økning i antall lesere til de 10 viktigste politiske bloggene (viktighetsgraden regnet ut med den hemmelige(!) Valgprat-algoritemen) i Norge:

I dette innlegget skal jeg løfte litt på lokket og fortelle litt hvordan vi bygde opp interessen rundt valgprat.no ved hjelp av ulike verktøy og metoder – uten markedsbudsjett. Jeg håper at våre erfaringer kan være nyttige for andre som ønsker å dra nytte av «sosiale medier».

1. Markedsføringen må være innbakt i produktet

De fleste markedsførere bommer stort når de definerer sin egen rolle i 2009. Mange tror at markedsføring handler om å fordele markedsbudsjettet på ulike markedsaktiviteter. Det er feil!

Markedsføring handler ikke først og fremst om reklame, det handler om å bygge markedsføringen inn i produktet og i hvilken grad man  evner å spre ideene. Dette betyr at produktutviklere og designere har en stadig viktigere rolle når det gjelder markedsføring! Gode ideer må dyrkes frem ved å skape en bedriftskultur hvor det er lov å feile. Sosiale medier gjør det enklere å spre ideene.

I seg selv var Valgprat.no ikke annet enn en aggregeringstjeneste som gjorde det enklere å få oversikt over politiske blogger. Det var kombinasjonen av produktet og at noen få mennesker(johnei, cjno og philiplund) våget å implementere, som gjorde at ideen ble realisert og at ideen spredde seg(og at samtlige involverte byttet jobb eller tittel…). Uten Aftenposten så hadde Valgprat.no aldri fått noe signifikant oppmerksomhet. Uten Valgprat.no, så hadde politiske blogger aldri fått flere lesere under valget. Uten Valgprat.no så hadde Aftenposten vært nesten «usynlige» i sosiale medier. Poenget er at når det gjelder sosiale medier, så må man våge å feile. Man må se etter vinn-vinn scenarier og implementere som et helvete. Det er slik man bygger verdifull erfaringer som man kan dra nytte i fremtiden. Det finnes ingen eksperter på «sosiale medier».

Spørsmålet du må stille deg er:  «Hva kan jeg gjøre med mitt produkt for å gjøre det mer interessant?»

2. Identifisér folk som er interessert

Når produktet/tjenesten er delvis definert og du har kommet igang, så flyttes fokus til å identifisere folk som er interessert. Du må bygge tillit og videreutvikle tjenesten ved å lytte og respondere. Spørsmålet du må stille deg: «Hvor finner jeg folk som er interessert i meg og mitt produkt?»

Noen steder er «no-brainere». Jeg jobber meg gjerne nedover listen.

• Venner, gode kollegaer og bekjente er ofte interessert i det du driver med. Spør folk om hjelp. Informer dem med oppdateringer, men ikke overkommuniser (beklager til de som opplevde at jeg var litt for ivrig på twitter, facebook og linkedin når det gjaldt valgprat). Hvis ideene dine ikke får respons fra dine nærmeste, så vil du slite når du skal nå ukjente mennesker.
• Folk som besøker nettstedet ditt vet hvem du er og er i utgangspunktet interessert. Sørg for å gjøre nettstedet ditt attraktivt og gjør det enkelt for folk å bruke og dele. Kutt bort unødvendig informasjon, gjør det enkelt å finne informasjon, bruk video og engasjer de besøkende.
• Folk som søker i søkemotorene etter ord som er viktige for deg bør være viktig for deg. Hvis du ikke klarer å treffe de som aktivt søker etter deg, så vil du få problemer med å nå folk som leser avisen. Gjør alt du kan for å gjøre nettstedet og produktet ditt attraktivt for Google. I Valgprat-sammenheng jobbet vi aktivt med å få bloggere til å lenke til oss.
• Interessegrupper som politiske partiene er interessert i politiske bloggere. Vi tok kontakt med informasjonsansvarlig i de ulike partiene og spurte dem om de hadde en oversikt over politiske bloggere fra sitt parti. Vi informerte dem ikke, vi spurte om hjelp. Folk flest er interessert i å bidra. Husk å vis takknemlighet fra folk som bidrar. Da får du ofte enda mer hjelp!
• Journalister er stort sett interesserte i nye ting. Identifiser journalister som skriver om relevante temaer. Ta kontakt med dem, vis interesse for det de skriver om, ros dem for gode artikler, tips dem om relevante saker.  Hjelp dem å gjøre jobben sin.  Noen kaller dette PR. Jeg kaller det å vise interesse for andre.
• Folk som prater om deg. Tidlig i valgkampen opprettet vi en Twitter-konto for å idenfisere folk som kunne være interesserte i politisk prat. Et naturlig startpunkt var å følge etter folk som fulgte etter politiske partier og kjente politkere. Å følge etter folk i stor skala er på kanten til å spam(det er en sperre på 2000), så man må trå meget varsomt. Når du følger etter en person på twitter, mottar personen en e-post fra twitter om at noen har blitt «follower» av dem. De fleste blir nysgjerrige og stikker innom profilen til de som følger etter en. Hvis de er interessert, så følger de etter din profil og du får et ekstra besøk på nettsiden din. Per 4.okt 2009, hadde Twitter-profilen til Valgprat ca. 2387 followers.  Før og under valgkampen brukte vi Twitter flittig til å innhente kommentar, promotere ulike politiske bloggere og som en viral kanal i forbindelse med bloggvalget.

Hvis du ikke klarer å kommunisere med disse gruppene, så kan du glemme å kommunisere med folk som i utgangspunktet ikke er interessert! Det finnes en sjanse for at du oppnår målene dine uten å gjøre noe annet.

Spørsmålet du må stille deg: «Hvor finner jeg folk som er interessert i meg og mitt produkt?»

3. Lytt til «stammen» din

Når man har identifisert folk som er interessert, flyttes fokus over til å lytte og respondere. Alle nettsider har «en stamme» av mennesker som er interessert. Det er disse menneskene du må tilfredsstille og hjelpe – ikke massene. Det er ikke stammestørrelsen som teller, men kvaliteten på kommunikasjonen med stammen og din evne til å få folk til å spre ditt budskap på en effektiv måte.

Da vi lanserte første versjon av Valgprat.no, tok vi en ringerunde/e-postrunde til utvalgte bloggere. Vi fikk gode, kritiske tilbakemeldinger og gikk tilbake til tegnebrettet og gjorde en del endringer. Underveis i Valgkampen var vi svært opptatt av hva folk sa om valgprat og relaterte temaer. Vi deltok aktivt i diskusjonen både ved hjelp av Valgprat-bloggen og på de ulike politiske bloggene. Vi fulgte med hva folk sa om Valgprat.no på twitter og vi responderte etter beste evne. Vi svarte også på mange mail fra engasjerte politiske bloggere og vi har lært mye underveis.

Spørsmålet du må stille deg: «Hva sier de som bryr seg om bryr seg om din bedrift/produkt om deg?»

4. Bruk e-post aktivt – ikke Spam

Obamas presidentkampanje viste oss hvor viktig e-postinnsamling er i en vellykket internettstrategi. Helt fra starten av valgprat var vi opptatt av å samle inn e-postadresser – ikke for å spamme folk med irrelevant informasjon, men for å kunne forsiktig kommunisere relevant informasjon til folk som er interesserte. Balansegangen er vanskelig, men åpningsrate og klikkrate gir en indikasjon på hvorvidt du har beveget deg over grensen til spam. På slutten av presentasjonen fra SEM-konferansen kan du se eksempler på e-postutsendelse med klikkrate på over 90% (en av de siste slidene).

Vi samlet inn e-postadresser på valgprat før vi lanserte tjenesten. Vi sendte ut lanseringsmailer da vi lanserte tjenesten. I tillegg sendte vi ut en e-post med informasjon om samarbeidet med Aftenposten. Etter åpningen, krevde vi at alle som registrerte bloggene sine, måtte verifisere bloggen ved å oppgi e-postadressen sin. Dette gjorde vi, først og fremst for kvalitetssikre bloggene, men også for å kunne kommunisere relevant informasjon til alle norges politiske bloggere. Hvem vet hva dette betyr i neste valg?

Spørsmålene du må stille deg: «Hva er «de interesserte» interessert i å motta på mail? og «Hvor få e-poster kan du sende ut og allikevel nå målene dine?»

5. Andre teknikker og taktikker

Det er mye snakk om «sosiale medier» og nettstedeiere slenger ut «Del på Facebook» ikoner for deretter å si at de er aktive i «sosiale medier» .  Det er helt greit å slenge ut ikoner, men det er ende viktigere å finne ut hva som får folk til å dele. Når du har funnet ut det, så er det essensielt å bruke teknikker som badger (Valgprat sin funker ikke i alle nettlesere), hendelsesutløste e-poster og «del på twitter/facebook» på en intelligent måte til å spre budskapet  og til å tiltrekke lenker. Hendelseutløste handlinger er nøkkelen for å lykkes. Når folk aktivt utfører en handling, så må du sørge for at handlingen leder til at de gjør noe mer! «Involvement breads commitment» kalles det gjerne.  Det trenger ikke å være mye, men led dem inn i en handling som bidrar til å spre budskapet. Facebook er geniale på dette området. Når du gjør noe i Facebook, så oppfordres du alltid til å gjøre noe mer som involverer vennene dine. Nå r

Mot slutten av valgkampen, lanserte vi bloggvalget. Ideen oppsto fordi vi ønsket å engasjere bloggerne og deres lesere i verdens første «bloggvalg». Dessverre kom vi sent i gang, så vi fikk ikke maks effekt av bloggvalget. Når en person hadde avgitt sin stemme, så takket vi, samtidig som vi oppfordret stemmegiveren til å fortelle sine venner på Twitter og på Facebook hvem de stemte på. Dessverre glemte vi å legge lenke til Bloggvalget de første 24 timene etter at vi startet valget. Det medførte at vi gikk glipp av den viktige virale effekten i begynnelsen av bloggvalget. 4000 stemmer er allikevel et helt OK resultat. For å unngå valgfusk, krevde vi at velgerne måtte bekrefte sin deltakelse ved å oppgi e-postadresser.

Topplister er også en teknikk som gir resultater. I Bloggvalget 2009, ga vi folk muligheten til å stemme frem sin favoritter blant politiske bloggere. Erling Folkvord vant forøvrig bloggvalget og vi gleder oss allerede til neste valg!

Spørsmålet du må stille deg: «Når en kunde har reagert i forhold til deg, hva kan du gjøre for å engasjere kunden litt til og hva skal til for å få kunden til å fortelle sine vener?»

Kilder og inspirasjon:

• Purple Cow (Seth Godin)
• Tribes (Seth Godin)
• Winning (Jack Welch)
• Getting Real (37 Signals)
• The Warren Buffet Way (Robert Hagstrøm)