«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Kanalvalg_Bonvik_Lemoen_Lunde-2

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal  bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

  • Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
  • «Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
  • Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
    • Hva kan egne medier  gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
    • Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
    • Hvilke egne medier har vi tilgang på?
    • Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
    • Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

    1. Oppnå en tydelig rolle hos publikum
    2. Skape en mer direkte dialog med publikum
    3. Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

  1. Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
  2. Byggingen  og designet av  kanalene, samt retningslinjer
  3. Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

  • La en innholdsansvarlig sørge for helheten
  • La en koordinator holde orden på detaljene
  • Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål  som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen,  to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer  de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

  1. Abonnenter
  2. Mottakere
  3. Visninger
  4. Lesere
  5. Engasjement
  6. Omtale

To strategiske mål:

  1. Holdninger
  2. Status

To virksomhetsmål:

  1. Lojalitet
  2. Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og  og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner  seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på  fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership»  som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende  strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

  1. Råd
  2. Oppdateringer
  3. Bakgrunnsinformasjon
  4. Analyser
  5. Eksempler
  6. Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt  er det viktig at du har tenkt  på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

  1. Hvor treffer du målgruppen din?
  2. Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
  3. Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du  må tenke over:

  1. Ansvaret for publikum
  2. Ansvaret for kanalen
  3. Ansvaret for virksomheten
  4. Ansvaret for bransjen
  5. Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som  møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig  øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

 

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

Ny prismodell for konsulenttjenester

Når man jobber med webprosjekter og ønsker å benytte eksterne konsulenter, vurderer man konsulenter basert på hva de kan (kompetanse), hva de har jobbet med tidligere (erfaring), og hvilke resultater de har oppnådd(effekt).

På den andre siden av bordet sitter konsulentene og vurderer kunder basert på villigheten til å betale (timepris), prosjektlengde(timevolum) og betalingsevne.

Konsulenter som tenker langsiktig, vurderer også sannsynlighet for at prosjektet blir en suksess og om kunden er noe man ønsker å bli assosiert med. I dette innlegget skal jeg drøfte et tilleggselement som jeg tror kan bidra til å øke sjansen for suksess i webprosjekter.

Belønn dyktige kunder med lavere timepris

Smak på overskriften: «Konsulentselskap gir lavere timepris til dyktige kunder«.

Tenk deg at timeprisen du betaler til konsulenter synker etterhvert som du blir dyktigere.  Hovedutfordringen med dette tankeeksperimentet er å definere «en dyktig kunde».

Denne problemstillingen kan sammenlignes med problemet Google  løste i 1998 da de lykkes med å automatisk definere «relevans». På den tiden var det få som trodde at det var mulig å automatisk regne ut hva som gjorde en nettside relevant for mennesker.  Google-grundernes fant ut at inngående lenker var en viktig indikator for å avgjøre om en nettside var interessant. Jeg tror det er fullt mulig å definere dyktighetsgraden hos en oppdragsgiver, men det  får komme i et senere blogginnlegg.

I dette korte innlegget tar jeg utgangspunkt i at dyktighetsgradene allerede er definert og heller drøfte mulige konsekvenser av å innføre en slik kunnskapsbasert prismodell.

Tenk omvendt

Det er helt vanlig at konsulentselskaper tar forskjellige timepriser når de leier ut konsulenter med ulik kompetanse og erfaring. Kunden forventer å betale mindre for en juniorkonsulent enn for en erfaren ringrev med dokumenterte resultater. Hva skjer hvis man snur på tankegangen og baserer timeprisene på kundens kompetanse og erfaring istedenfor på konsulentens? Kanskje noen har prøvd? Da vil jeg gjerne høre hvilke erfaringer dere har.

Fordelen for konsulent

Ved å belønne høy kompetanse hos oppdragsgiver med lavere timepriser, vil man tiltrekke seg dyktige oppdragsgivere. Dyktige og opplyste oppdragsgivere er flinkere til å se muligheter og til å dra nytte av innleid ekspertise. Innleid ekspertise blir motivert av høye krav og samarbeid med dyktige folk.  En konsekvens av dette er at sjansen for at prosjektet blir en suksess øker. Samtidig synker terskelen for å starte nye og spennende prosjekter fordi timeprisen blir en mindre viktig faktor.

Når suksessraten øker, blir konsulenten mer attraktiv for nye oppdragsgivere. Dermed øker etterspørselen etter konsulentens tjenester og man har mulighet til øke standardtimeprisen. En annen fordel er at konsulenten kan sette krav til kompetansenivået hos kunden og evt. tilby introduksjonskurs for å heve kompetansen hos kunden..

En kunnskapsbasert prismodell fører også til økt fokus på kunnskapsoverføring mellom konsulent og oppdragsgiver da økt kompetanse vil medføre ytterligere timeprisreduksjon for oppdragsgiver. Når kunden blir dyktigere, utfordres konsulenten til å øke egen spisskompetanse på sitt fagområde, dermed øker verdien på egne konsulenttjenester som leveres i fremtiden. Altså en vinn-vinn situasjon.

Fordelen for oppdragsgiver

Gode ledere ønsker å bygge kompetanse blant egne medarbeidere for å øke bedriftens konkurransefordel. Eller som Jack Welch sier: Evnen til å lære, og raskt omgjøre lærdommen til handling er det største konkurransefortrinnet en bedrift kan ha. Man leier inn konsulenter for å løse en oppgave man selv ikke har kompetanse eller ressurser til å utføre. I de fleste prosjekter står kompetanseoverføring sentralt. Konsulenten kommer inn for å gjøre en jobb. Bedriftens egne ansatte tar deretter over.  Den foreslåtte prismodellen insentiverer oppdragsgiver til å tilegne seg kunnskap for å få lavere enhetskostnader i fremtiden. Spørsmålet er om konsulentselskapet har nok insentiver. Er det nok at suksessraten øker eller må man komme opp med en annen insentivordning?

Innenfor mitt fagområdet ville jeg brukt følgende faktorer for å vurdere dyktighetsgrad:

  • Google Adwords – Kunden må ta Google Adwords eksamen. Ta eksamen
  • WebMarketingMatrix – Kunden må være kjent med markedsføringsrammeverket WebMarketingMatrix.
  • Brukervennlighet – Kunden må lese boken Don’t make me think og Defensive Webdesign
  • Applikasjonsutvikling – Kunden må lese boken «Getting Real«
  • Webanalyse – Kunden må forstå prinsippene bak Customer Acquisition cost
  • Planlegging – Prosjektene må lære prinsippet bak en god webutviklingsprosess

For å få dette til å fungere i praksis må man sette tydelige krav til de man jobber med. Man må definere dyktighetsgrad og man må prøve ut modellen. Er denne prismodellen noe å utforske videre? Når overførte du lærdom fra en annen  bransje over i din egen?

Prismodellen bør utforskes videre

Google har tjent stort på å belønne dyktighet hos sine kunder. Hvorfor i all verden skal VG senke annonseprisene til annonsører med de mest relevante budskapene? På kort sikt er det kanskje et tapsprosjekt. På lengre sikt vil det føre til at annonsører med det mest relevant budskapet(og høyest ROI), kjøper annonser hyppigere. Jo mer relevante annonser, jo bedre brukeropplevelse for leserne. Bedre brukeropplevelse tiltrekker flere lesere. Flere lesere tiltrekker en større andel av annonsørenes penger.

Tanker?

Eksklusivt videointervju med Googles ekspert på søkemotoroptimalisering

Google har som mål å organisere all informasjon i hele verden. Alt som blir sagt og gjort via internett kan i utgangspunktet organiserers og gjøres søkbart.

Hvilke konsekvenser får denne strategien for vanlige folk? I videointervjuet snakker Adam Lasnik om Google Voice, Google Audio Search, innholdsproduksjon i konkurranseutsatte bransjer og mye mer. Adam er søkemotoroptimaliseringsekspert i Google, så videoen gir et lite innblikk i hvordan Google tenker.