Mark Shuttleworth startet selskapet Thawte i 1995, som han i 1999 solgte til Verisign for 575 millioner dollar. Etter å ha brukt en del av disse pengene på å bli historiens andre betalende romturist startet han i 2004 selskapet Canonical, som har som mål å støtte prosjekter innenfor fri programvare.
Canonical lanserte i 2004 første versjon av operativsystemet Ubuntu, basert på Linuxdistribusjonen Debian. Ubuntu har fått sitt navn fra det sørafrikanske ordet for humanity towards other, og kaller seg Linux for Human beings. Der Linux av mange har blitt oppfattet som et operativsystemer for nerder og urealistiske idealister satser Ubuntu stort på brukervennlighet og et konsitent brukergrensesnitt.
Kontrovers
I siste versjon av Ubuntu, Lucid Lynx, valgte man å flytte standardknappene i vinduer (lukk, minimer, maksimer) fra høyre til venstre side av vinduet. Dette førte til store protester i Ubuntumiljøet, der folk følte seg forbigått da dette valget ble gjort. Shuttleworth svarer på protestene ved å si:
This is a difference between Ubuntu and several other community distributions. It may feel less democratic, but it’s more meritocratic, and most importantly it means (a) we should have the best people making any given decision, and (b) it’s worth investing your time to become the best person to make certain decisions, because you should have that competence recognised and rewarded with the freedom to make hard decisions and not get second-guessed all the time.
Han avslutter med å si
This is not a democracy. Good feedback, good data, are welcome. But we are not voting on design decisions.
Etter min oppfatning tar her Shuttleworth grep om hvordan Ubuntu skal framstå, dette er en av grunnene til at Ubunbtu vinner nye tilhengere hver dag. Brukere av et operativsystem (eller et hvilket som helst program) vil ha en gjennomtenkt og helhetlig opplevelse; dette er en av hovedgrunnene til at Macbrukere er så glad i operativsystemet sitt.
Appstore for Ubuntu
I motsetning til brukere av Mac OS og Windows er Linuxbrukere vant til å finne og installere programvare innenfor operativsystemet sitt. Siden Ubuntu er basert på Debian finnes i overkant av 30.000 programmer man kan installere fra et eget program i operativsystemet. Istedet for å finne fram til et nettsted, laste ned en .exe eller .dmg-fil og håpe de som har laget programmet er til å stole på kan Ubuntu/Debian-brukere velge blant disse programmene – som alle er kvalitetssikret av de som lager operativsystemet.
En ulempe med dette er at det kan være vanskelig å finne fram til det beste programmet for å utføre en oppgave. Hvis man for eksempel skal høre på musikk kan man velge mellom flere hundre programmer til dette; noen gode, noen dårlige.
Ubuntu kom derfor i forrige versjon med sin «Ubuntu software center», som viser et utvalg av programmer som Canonical mener er best. De har en egen seksjon for «featured applications» med programmer som er godt vedlikeholdt og fungerer godt med resten av operativsystemet. De neste versjonene av Software center kommer med støtte for rating av applikasjoner og distribusjon av programmer som ikke er fri programvare.
Dette er enda en av beslutningene til Ubuntu som setter brukeren i sentrum, og vil nok være vanskelig å svelge for tradisjonelle Linuxbrukere. Samtidig er det det første forsøket på å gjenskape en «appstore» a la den Apple har for iPhone/iPad. Jeg er ganske sikker på at dette er en modell for distribusjon av programvare som har framtiden foran seg også på PC-en.
Hvis man ser på den suksessen Linux har hatt i serverrommene er det ingen teknisk grunn til at dette operativsystemet ikke skal kunne ha tilsvarende suksess på PC-ene til helt vanlige folk. Jeg tror dette handler om markedsføring, tilgjengelighet og en overordnet visjon for hvordan brukeropplevelsen skal være; teknologien finnes allerede.
Her stiller Canonical og Ubuntu med en tilnærming jeg tror vi kan følge med spenning.
Jeg er overbevist. Det blir Thinkpad med Ubuntu på meg i neste runde.
Jeg er ikke spesiellt datakyndig, men tilhenger av ting som funker.
For et par uker siden installerte jeg ubuntu på min 3 år gamle lap top, som var satt opp med vista (som jeg mener er skikkelig håpløs)
Etter et par timer fungerte alt veldig bra. Jeg er, og blir nok aldri noen ekspert på linux, og har ingen mål om å bli det, men jeg har en problemfri datamaskin, som gjør det den skal, og starter opp på ca 50sekunder når jeg slår den på.
Og jeg bruker et utmerket gratis program «open office» uten mere mas om lisenser.
Jeg har også funnet ut at ubuntu fingerer utmerket godt sammen me dmin iphone.
Aldri vært mer fornøyd med operativsystem en akkurat nå.
Jeg har ingen ting i mot Mac, men det føles littt som å gå fra en dårlig microsoft tvangstrøye, til en litt mer komfortabel tvangstrøye… men fremdeles tvangstrøye.
Men jeg er nok litt sær :o)
Takk for god artikkel.
Kjell: dette er skikkelig hyggelig å høre, gratulerer med noe som funker!
Basert på min egen erfaring med Ubuntu så ville jeg ikke ha noen problemer med å introdusere det til de aller fleste av mine mindre tekniske bekjente. Utifra hva folk skriver om 10.04 så virker det som om det har blitt enda mer målrettet og forbrukerorientert enn da jeg brukte det sist.
Selv jobber jeg for tiden i OSX, et operativsystem som min far nylig klarte å introdusere til sin mor. Det i seg selv sier jo noe om brukervennligheten Apple har klart å fremstille.