Mark Shuttleworth startet selskapet Thawte i 1995, som han i 1999 solgte til Verisign for 575 millioner dollar. Etter å ha brukt en del av disse pengene på å bli historiens andre betalende romturist startet han i 2004 selskapet Canonical, som har som mål å støtte prosjekter innenfor fri programvare.
Canonical lanserte i 2004 første versjon av operativsystemet Ubuntu, basert på Linuxdistribusjonen Debian. Ubuntu har fått sitt navn fra det sørafrikanske ordet for humanity towards other, og kaller seg Linux for Human beings. Der Linux av mange har blitt oppfattet som et operativsystemer for nerder og urealistiske idealister satser Ubuntu stort på brukervennlighet og et konsitent brukergrensesnitt.
Kontrovers
I siste versjon av Ubuntu, Lucid Lynx, valgte man å flytte standardknappene i vinduer (lukk, minimer, maksimer) fra høyre til venstre side av vinduet. Dette førte til store protester i Ubuntumiljøet, der folk følte seg forbigått da dette valget ble gjort. Shuttleworth svarer på protestene ved å si:
This is a difference between Ubuntu and several other community distributions. It may feel less democratic, but it’s more meritocratic, and most importantly it means (a) we should have the best people making any given decision, and (b) it’s worth investing your time to become the best person to make certain decisions, because you should have that competence recognised and rewarded with the freedom to make hard decisions and not get second-guessed all the time.
Han avslutter med å si
This is not a democracy. Good feedback, good data, are welcome. But we are not voting on design decisions.
Etter min oppfatning tar her Shuttleworth grep om hvordan Ubuntu skal framstå, dette er en av grunnene til at Ubunbtu vinner nye tilhengere hver dag. Brukere av et operativsystem (eller et hvilket som helst program) vil ha en gjennomtenkt og helhetlig opplevelse; dette er en av hovedgrunnene til at Macbrukere er så glad i operativsystemet sitt.
Appstore for Ubuntu
I motsetning til brukere av Mac OS og Windows er Linuxbrukere vant til å finne og installere programvare innenfor operativsystemet sitt. Siden Ubuntu er basert på Debian finnes i overkant av 30.000 programmer man kan installere fra et eget program i operativsystemet. Istedet for å finne fram til et nettsted, laste ned en .exe eller .dmg-fil og håpe de som har laget programmet er til å stole på kan Ubuntu/Debian-brukere velge blant disse programmene – som alle er kvalitetssikret av de som lager operativsystemet.
En ulempe med dette er at det kan være vanskelig å finne fram til det beste programmet for å utføre en oppgave. Hvis man for eksempel skal høre på musikk kan man velge mellom flere hundre programmer til dette; noen gode, noen dårlige.
Ubuntu kom derfor i forrige versjon med sin «Ubuntu software center», som viser et utvalg av programmer som Canonical mener er best. De har en egen seksjon for «featured applications» med programmer som er godt vedlikeholdt og fungerer godt med resten av operativsystemet. De neste versjonene av Software center kommer med støtte for rating av applikasjoner og distribusjon av programmer som ikke er fri programvare.
Dette er enda en av beslutningene til Ubuntu som setter brukeren i sentrum, og vil nok være vanskelig å svelge for tradisjonelle Linuxbrukere. Samtidig er det det første forsøket på å gjenskape en «appstore» a la den Apple har for iPhone/iPad. Jeg er ganske sikker på at dette er en modell for distribusjon av programvare som har framtiden foran seg også på PC-en.
Hvis man ser på den suksessen Linux har hatt i serverrommene er det ingen teknisk grunn til at dette operativsystemet ikke skal kunne ha tilsvarende suksess på PC-ene til helt vanlige folk. Jeg tror dette handler om markedsføring, tilgjengelighet og en overordnet visjon for hvordan brukeropplevelsen skal være; teknologien finnes allerede.
Her stiller Canonical og Ubuntu med en tilnærming jeg tror vi kan følge med spenning.
Jeg ga Linux en sjanse i 1998. Jeg prøvde virkelig, men klarte ikke å bli vandt til det. Jeg prøvde Ubuntu ifjor og det var veldig enkelt og nesten alt funket veldig bra. Hadde det funket bra med iTunes, så hadde jeg fortsatt å bruke det. (Ja jeg vet at det finnes alternativer til iTunes, men det var altså ankerpunktet for meg denne gangen). Jeg tror antallet Ubuntu brukere vil øke de nærmeste årene. Jeg tror også at min neste datamaskin vil ha Ubuntu. Bra og lettlest innlegg!
@KP: Standard-musikkspilleren i Ubuntu, Rhythmbox, har støtte for iPad og iPhone, så nå er kanskje tiden kommet for et nytt forsøk?
Jeg skal ha ubuntu på min neste maskin. Tiden er moden for å bytte snart:) Forslag mottas med en stor takk.
Verdt å nevne er også den nye musikkbutikken som kan nås fra Rhythmbox. Masse musikk, ingen DRM eller annen søppel.
Og Philip, om det var maskintips du var ute etter: Thinkpad! Jeg er strålende fornøyd med min T400s
Jeg skulle ha gitt mye for å få Linux, da helst Ubuntu på min utviklermaskin hos kunden jeg er hos nå for her må man bruke Windows XP… (Mac er dessverre utelukket)
Min erfaring med Linux begynte med Slackware i ’94 da Linux kjernen var i versjon 0.94 om jeg husker rett.
Jeg har siden det skiftet mellom Linux og Windows, men har aldri blitt helt komfortabel med noen av disse. Begge to har sine styrker, men også sine svakheter på forskjellige områder.
Når jeg i 2005 gikk over til Mac så opplevde jeg at jeg fikk et OS som hadde styrkene fra begge de to OS’ene uten å ta med seg svakhetene.
Jeg ser jo nå at Ubuntu har blitt såpass bra at jeg ikke er sikker på om jeg hadde tatt steget til OS X dersom jeg skulle velge i dag, men slik det nå er så vil jeg nok holde meg på Mac plattformen inntil Ubuntu blir MYE bedre enn Mac’en, og det tror jeg vil ta litt tid om det noen gang vil skje.
@Andre: Jeg er jo gammel Mac-mann sjøl, og ble faktisk skikkelig forundret over hvor langt Ubuntu hadde kommet da jeg installerte Jaunty Jackalope i fjor sommer. Jeg var forberedt på å lide litt for saken, men ting rett og slett fungerte. Ett forbehold, og det er skjermkort. Hvis man vil gi Ubuntu en sjans må man ha en maskin med enten Intel- eller Nvidiakort. Godt mulig man får det til med et ATI-kort, men det er neppe verdt det.
På Thinkpaden min fungerte alle de rare knappene, jeg trenger ikke gjøre noe når jeg plugger inn en ekstra skjerm, lyd virker, webkamera virker – det er rett og slett like smooth som å bruke Mac.
Kjenner igjen situasjonen der man må bruke Windows hos kunden, og føler med deg!
Interessant dette med å hoppe mellom OS-er. Jeg har jo i lengre tid vært Linux-bruker, og de siste åra har det vært Ubuntu. Så bytta jeg til Mac nå i høst, og det var en rar opplevelse. Jeg var litt spent på OSX ettersom jeg har hørt mye bra om det, men det sto rett og slett ikke til forventningene, og kun 5 måneder seinere var jeg tilbake på Ubuntu.
Etter mitt skjønn er Ubuntu et mer moderne og intuitivt OS enn OSX er idag. OSX fremstår for meg som om det drar på for mye baggasje og har en del quirks i måten det funker på – fokus mellom vinduer fungerer ikke skikkelig, global kontekstmeny fungerte IKKE for meg, ved høy last fryser OS-et helt osv.
Men så er det jo litt smak og behag og så 🙂
Jeg er langt på vei enig med deg, men dessverre tror jeg det er langt igjen. Årsaken? For dårlig fokus på driver ytelse/funksjonalitet fra proprietære leverandører som feks ATI og Nvidia.
Det er også for vanskelig å bruke Ubuntu i et mixed miljø der du for eksempel skal på et AD med en Windows PDC.
Jeg har lenge gitt Ubuntu et seriøst forsøk, men hver gang strander det på enkle ting som dual monitor setup som ikke fungerer, skjermene funker ikke i docking stasjon modus og listen blir etterhvert bare lengere og lengere. Resume fra Hibernate? Glem det …
Disse enkle tingene MÅ fungere om de skal få med seg Hvermansen på lasset.
Joda, det finnes flere mil med gode hacks og workarounds til mange av problemstillingene, men for pokker, hvilken gjennomsnittelig PC bruker finner dem? Og, ikke minst, har tid til å sitte å rote med det.
Jeg hører ofte på ubuntuforums.org at «problemet er ikke Ubuntu, men driverne fra ditt og datt» – flott det, men løser ikke mitt problem.
«It just works» er langt unna sannheten og derfor tror jeg «The year of the Desktop» er langt unna for Ubuntu.
Dessverre.
@Kenneth: Hører de samme erfaringene fra folk som har maskiner med ATI-kort – selv har mine maskiner med hhv Intel- og Nvidia-grafikkort fungert fullstendig problemfritt.
Kenneth: Jeg kjøpte en ThinkPad og installerte Ubuntu – helt rett fram, ikke noe «hacking». Test: dual screen, OK. Test: Hibernate, OK. Test: Sleep, OK, våkner tilogmed raskere enn Mac-en når åpner lokket.
Ting endrer seg/forbedres raskt. Prøvde du for et halvt år siden, vel prøv igjen 😉 Hvis ikke dette klasifiserer som «just works» så vet jeg ikke hva som gjør.
Med en fersk-Mac-erfaring i sekken kan jeg med hånda på hjertet si at graden av «just works» idag er høyere på Ubuntu enn på OSX.
Jeg er overbevist. Det blir Thinkpad med Ubuntu på meg i neste runde.
Jeg er ikke spesiellt datakyndig, men tilhenger av ting som funker.
For et par uker siden installerte jeg ubuntu på min 3 år gamle lap top, som var satt opp med vista (som jeg mener er skikkelig håpløs)
Etter et par timer fungerte alt veldig bra. Jeg er, og blir nok aldri noen ekspert på linux, og har ingen mål om å bli det, men jeg har en problemfri datamaskin, som gjør det den skal, og starter opp på ca 50sekunder når jeg slår den på.
Og jeg bruker et utmerket gratis program «open office» uten mere mas om lisenser.
Jeg har også funnet ut at ubuntu fingerer utmerket godt sammen me dmin iphone.
Aldri vært mer fornøyd med operativsystem en akkurat nå.
Jeg har ingen ting i mot Mac, men det føles littt som å gå fra en dårlig microsoft tvangstrøye, til en litt mer komfortabel tvangstrøye… men fremdeles tvangstrøye.
Men jeg er nok litt sær :o)
Takk for god artikkel.
Kjell: dette er skikkelig hyggelig å høre, gratulerer med noe som funker!
Basert på min egen erfaring med Ubuntu så ville jeg ikke ha noen problemer med å introdusere det til de aller fleste av mine mindre tekniske bekjente. Utifra hva folk skriver om 10.04 så virker det som om det har blitt enda mer målrettet og forbrukerorientert enn da jeg brukte det sist.
Selv jobber jeg for tiden i OSX, et operativsystem som min far nylig klarte å introdusere til sin mor. Det i seg selv sier jo noe om brukervennligheten Apple har klart å fremstille.
jeg er storfornøyd med ubuntu 10.04, som jeg kjører på min acer one 200 ferrari nettpc. alt er som det skal og rett og slett bare fungerer 😉 aldrig mer windows på meg.. compiz + cairodock. kjører spotify gjennom wine og det uten problemer.. Ubuntu rocks
Rolf…din jævla dust