Derfor bør alle studenter blogge

Har du noen gang Googlet deg selv? De fleste arbeidsgivere «Googler» kandidater før de kaller inn på intervju. Det som vises i Googles søkeresultater kan være førsteinntrykket en potensiell arbeidsgiver får av deg. Du har kun én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk!

Mange trekker på smilebåndet når ordet «blogg» nevnes. Blogging er liksom ikke noe man driver med i studie- eller jobbsammenheng. Det er synd. Kreativ og kritisk skriving  (som jo blogging egentlig er) er blant de viktigste egenskapene du trenger for å lykkes på skolen og i arbeidslivet. I dette innlegget skal jeg forklare hvorfor alle studenter som ønsker drømmejobben bør blogge.

1. Du tar kontroll over ditt eget navn i Google

Når du oppretter en blogg i ditt eget navn, så blir bloggen raskt den viktigste siden om deg på internett. Plutselig er bloggen det første en potensiell arbeidsgiver ser når de søker opp navnet ditt. Du avgjør hva førsteinntrykket skal være. Du kan laste opp en video, en tekst du er stolt av eller noe som er relevant for den jobben du ønsker deg!

Se eksempler nedenfor.Christine HallåsKatrine Von Tangen

Hvis bloggen din ikke vises når noen søker etter navnet ditt på Google, opprett en «om deg» side på bloggen og sørg for at bloggen følger rådene for god søkemotoroptimalisering. Det er enkelt! Hvis du vet hvordan du får navnet ditt til å rangere høyt i Google for ditt eget navn, så er det enklere for deg å få et evt. firma eller et produkt til å rangere godt i søkeresultatene.

  • En blogg gir deg innsikt i hvordan du blir synlig på nett.

2. Du lærer deg et publiseringssystem

En blogg administreres på lignende måte som et hvilket som helst nettsted. Når du setter opp en blogg tvinges du til å lære WordPress eller et lignende publiseringssystem for web(Content management system eller CMS). Når du kan kan WordPress, så er det enkelt å lære hvordan andre systemer fungerer.

I 2014 bør alle som jobber med noe som involverer bruk av datamaskin og internett ha grunnleggende kjennskap til et publiseringsverktøy (WordPress, Tumblr o.l.) . Anita Krohn Traaseth, den nye Sjefen i Innovasjon Norge, sier følgende om å lære seg bloggeverktøy: «Lære deg applikasjonene og prøv deg frem«.

  • En blogg gir deg innsikt i nyttige verktøy som du får bruk for senere.

3. Du får øvelse i å skrive og kommunisere

Du må øve hvis du skal bli god på noe. Det gjelder også skriftlig formulering eller presentasjonsteknikk. Evnen til å kommunisere skriftlig(og muntlig) er viktig i enhver jobb – spesielt i yrker der det i større grad kreves at man kommuniserer med folk i andre land. Kommunikasjonen foregår ofte skriftlig i chat, e-post og andre digitale kanaler. En person som er flink til å formulere seg skriftlig er ofte dyktig til å strukture og kommunisere ideer med andre mennesker. Er du god på å skrive har du en konkurransefordel.

  • En blogg fungere som en treningsarena for skriftlig kommunikasjon.

4. Du får mulighet til å utforske potensielle interesser

Mange studenter har ingen anelse om hva de ønsker å jobbe etter studiene. Mange sier at de ikke har noen ideer! Det er helt OK! De fleste finner ut hvilken retning de ønsker å satse på i løpet av studiene. Noen oppdager når de begynner å jobbe at yrkesvalget ikke passer for dem. Ved å begynne å skrive tidlig tvinges du til å utforske tanker og interesser skriftlig. Ved å skrive offentlig, så er det større sjanser for at du får kommentarer og innspill på tankene dine. Det kan virke skremmende for mange, men I mange tilfeller kan det gjøre det enklere å velge riktig yrke på et tidligere tidspunkt. Hvis du holder ut i mer enn et år, vil du oppdage at andre personer med samme interesser vil finne deg. Du vil få tilbakemeldinger og kommentarer og det du bygger et nettverk av folk med sammenfallende interesser som deg selv.

  • En blogg fungerer som en sandkasse der du utforsker interesser og karrierevalg. I tillegg blir det enklere å bygge nettverk.

5. Du får øvelse i digital markedsføring

En viktig del av digital markedsføring er webanalyse. Hvis du har satt opp din egen blogg, har du også mulig til å implementere et webanalyseverktøy på bloggen. En helt ny verden vil åpne seg. Du kan se hvor mange som leser det du skriver, hvilke innlegg som er mest populære og hvordan folk finner bloggen din. Kunnskap om webanalyse gir deg et godt grunnlag for å jobbe med digital markedsføring i store og små firmaer!

  • En blogg gir deg innsikt i hvordan du måler effekt på nett.

6. Du vil oppleve ting du ikke forutså

Blogging passer ikke for alle. Personlig forstod jeg ikke blogging før etter cirka 2 år med blogging på ulike steder. 99% av alle blogger forsvinner i løpet av et år. Hvis du  fortsetter  å blogge over tid så vil du oppleve ting du ikke hadde forventet. Her er noen personlige eksempler:

Det er mange gode grunner til å blogge. Blogging passer ikke for alle, men alle studenter som ønsker drømmejobben bør bare gå igjennom prosessen med å sette opp en blogg, lage en «om meg» side, sette opp Google Analytics og skrive et blogginnlegg. Man trenger ikke å blogge ofte og det kan godt hende at det stopper med kun noen få blogginnlegg, men ved å gjøre dette viser man potensielle arbeidsgivere at man har evnen til å lære seg nye ting og gjennomføre.

  • Evnen til å tilegne seg kunnskap og raskt omdanne kunnskapen til handling er den ultimate konkurransefordel.

Kilder:

 

Mitt første møte med arbeidslivet som digital markedsfører

Etter tre år som student ved Markedshøyskolen i Oslo er tiden inne for å finne seg en jobb og starte på arbeidslivet. I løpet av en bachelorgrad i markedsføring har man vært innom mange interessante temaer, alt fra salg og relasjonsbygging til forbrukersosiologi og merkevareledelse. Felles for mange av fagene er at de tar for seg ”the big picture”. Det handler gjerne om hvordan man skal posisjonere en bedrift i et marked, hvordan bedrifter bør organiseres eller hvilke tiltak som bør gjennomføres for å styrke en merkevare. Hvor mange som kommer rett ut fra tre års skolegang til en stilling der de står ovenfor denne type problemstillinger er i denne sammenhengen et betimelig spørsmål? Jeg mistenker at svaret vil være svært, svært få.

Fra arbeidslivsledere som har snakket om prosessen rundt ansettelsen av nyutdannede, gjennom historier fra venner og bekjente og også på bakgrunn av egne erfaringer vet man at de fleste nyansatte, uavhengig av utdanningsnivå, nesten uten unntak må gjennom en intensiv læringsprosess den første perioden i en ny jobb. Man kjenner ennå ikke til rutinene og kulturen i bedriften og er man ny innefor selve fagområdet også blir utfordringen ennå større. Innenfor mange ulike bransjer er historien ofte den samme, de første arbeidsoppgavene man får vil man måtte lære seg på jobben. Med andre ord ender man ofte opp med en situasjon der bedrifter må bruke betydelige ressurser på opplæring og man skulle nok ønske at ansatte som kommer rett fra skolebenken sto bedre rustet til å takle de praktiske oppgavene de blir møtt med i hverdagen. For de nyansatte blir man, i det man begir seg inn på et fagområde man kun kjenner på papiret, fort sittende igjen med en følelse av at man ikke strekker til fordi man mangler de verktøyene man trenger for å gjøre den jobben man blir satt til å gjøre.

Det liten tvil om at det er gunstig å ha det store bilde i bakhodet uavhengig av hvor befinner seg i en bedrifts hierarki, allikevel sitter jeg igjen med en følelse av at alle parter ville vært tjent med en mer realistisk, praktisk og etter min mening naturlig tilnærming til hva som bør prioriteres i utdanningsløpet. I stedet for å bruke største delen av pensum i en bachelorgrad til å forberede samtlige elever på en hverdag som markedssjef eller CEO, stillinger det er lite trolig at alle som har fullført en bachelorgrad i markedsføring vil ende opp i, kunne det kanskje vært en ide å gi studentene en mer praktisk rettet undervisning. Med mer fokus på praktiske emner som programmering, webdesign og analyse kombinert med praktisk erfaring fra arbeidslivet, gjerne tidlig i et treårig studium, ville flere studenter få et fortrinn i det de trer ut i arbeidslivet, og hvem vet kanskje noen av dem til slutt ender opp som markedssjefer allikevel?

 

9 Google-verktøy alle nettbutikker bør benytte

1. Google Adwords

Adwords er Googles administrasjons- og rapporteringsystem for webannonsering. I Adwords kan du opprette tekstannonser som vises i Googles søkeresultater, på Youtube, i Gmail og andre nettsteder som samarbeider med Google. Google Adwords er hovedinntektskilden til Google. Her finner du Google Adwords opplæring.

2. Google Analytics



Analytics er webanalyseverktøyet til Google. Det er et gratisverktøy som er fullt på høyde med andre verktøy som koster mye penger. Her kan du se hvor mye besøk nettstedet ditt har og du kan se hvilke markedsføringsaktiviteter som gir resultater. Her kan du ta Google Analytics 
Eksamen

3. Google Webmaster Tools

Webmaster tools gir deg verdifull innsikt i hvordan Google ser nettstedet ditt. Her finner du stort sett det meste du trenger å vite knyttet til den tekniske delen av søkemotoroptimalisering. Du finner ut hvilke nettsteder som lenker til nettstedet ditt og hva folk skriver i lenketeksten. Du får også en oversikt over hvilke plasseringer i søkeresultatene ditt nettsted har når folk søker i Google. Sett opp Webmaster tools her.

4. Google Trends

Trends gir deg mulighet til å sammenligne søkevolumet etter forskjellige ord. Du får innblikk under panseret på verdens største søkemotor. Du kan f.eks. sjekke om det søkes mer etter Telenor eller Netcom. Du kan også sjekke sesongsvingninger etter ord som allergi eller slanking.

5. Google Alerts

Alerts er en varslingstjeneste som forteller deg når en annen nettside nevner din merkevare eller ord du definerer. Det er en fin måte å få oversikt over hva som blir sagt om deg.

6. Google Business

Services gir bedrifter mulighet til å laste opp strukturert informasjon(adresse, åpningstider, telefonnummer) om egen bedrift. Google bruker informasjonen til å forbedre Google Maps og Googles vanlige søkeresultater.

7. Google Maps

Maps er en karttjeneste. Du kan bruke Google maps til å finne frem og du kan inkludere et kartutsnitt på din egen hjemmeside. Hvis du har mobil og GPS, så kan du bruke Google Maps til å finne nærmeste restaurant eller få veibeskrivelse. Det er også mulig å dra nytte av maps til å utvikle egne applikasjoner

8. Google Tag Manager

Måleinstrumenter er viktig for å lykkes på nett. For å kunne måle, må du legge inn ulike sporingskoder på nettstedet ditt. Google tag manager gir deg mulighet til å administrere alle disse kodesnuttene på et sted. Samtidig unngår du å være avhengig av teknisk ekspertise for å gjøre endringer. Les mer om Tag manager her.

9. Google Merchant Center

Merchant Center er stedet der nettbutikker kan sende strukturert produktinformasjon direkte til Google. Alle produktene får da mulighet til å bli presentert som Google Product Listing Ads som ble lansert i Norge i november 2013. Les mer om Merchant Center og Product Listing ads.

Google tilby mange verktøy for virksomheter. Se oversikt over flere Google produkter.

Hvordan oppstår gode ideer?

Har du noen gang lurt på hvordan ideer oppstår? Ideer er grunnlaget for suksess. Uten en ide i bunn vil du slite med å lykkes! I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan ideer oppstår og hvordan vi kan dra nytte av kunnskapen om hvor ideer kommer fra!

Ikke les videre før du har deltatt i idéundersøkelsen!

Før du leser resten av innlegget, vær snill og svar på spørsmålet: «Når kommer du opp med nye ideer?»

Bli med i uformell undersøkelse.

Hvor dukker ideer egentlig opp?

Svensk radio sommeråpent (MP3, etter ca. 38 minutter)  forteller en av Sverige’s mest kjente oppfinnere, Håkan Lans, om et studie omtalt i det akademiske tidsskriftet IVA aktuellt (nummer 3, 2009, finnes desverre ikke på nett…). Forskere har stilt et stort antall mennesker spørsmålet: Hvor dukker ideer egentlig opp?

Her er svarene forskerne fikk fra den akademiske undersøkelsen:

1. I naturen (28%)

Når man går i naturen og er i fullstendig harmoni. Da er man fri til å tenke. Da oppstår de fleste nye ideer. Faktisk hele 28% av ideer oppstår når man er ute i naturen. Hvis du ønsker å komme opp med flere ideer, hvorfor tilbringer du ikke mer tid ute i naturen?

2. Hjemme ved måltider,mens man ser på TV eller driver med en hobby (14%)

Kanskje er det slik at når man sitter fullstendig avslappet og spiser at ideene dukker opp. Kanskje bør man ta det mer med ro når man spiser? Utvide måltidene og legge forholdene til rette for total ro? 14% av ideer oppstår hjemme ved måltider!

3. Ferie/fritiden (13%)

Når man kommer seg bort fra det daglige stresset, flyr tankene i alle retninger. Man får nye impulser og 13% av ideer oppstår. Kanskje bør firmaer som ønsker kreativitet gi ansatte mer ferie?

4. Jobbreiser eller til/fra jobben (11%)

Når man er på forretningsreise, så hender det at man har tid til overs. Man er på jobben, men ikke i den vanlige jobbsituasjonen. Det samme gjelder egentlig når man reiser til/fra jobben. Man forbereder seg på en helt vanlig dag på jobben. Da kommer 11% av ideene.

5. I kjedelige møter (10%)

Når man sitter i laange, kjedelige møter, flyr tankene til helt andre steder. Da kommer 10% av ideene.  Kanskje er det slik at man bør ha kjedelig møter? Hvis du må komme opp med ideer på jobben, så er sjansen størst ved å tilbringe mye tid i kjedelige møter. I så tilfelle beklager jeg alle tips om hvordan man holder mer effektive møter.

6. På klubb, forening eller under sportsaktiviteter (9%)

Når man driver idrett, er i foreningsmøter eller i sosiale lag, så bobler ideene frem på overflaten.

7. I interessante møter (6%)

I interessante møter har man ikke tid til å tenke på andre ting. Allikevel dukker 6% av ideene opp i interessante møter.

8. På jobben (4%)

Kun 4% av ideer oppstår når man er på jobben. Dette er en tankevekker for bedrifter som fokuserer på innovasjon og nyskapning. Kanskje bør disse bedriftene heller oppfordre ansatte til å tilbringe mer tid i naturen? Kanskje bør bedrifter legge forholdene til rette for at ansatte skal jobbe ute i naturen? Eller blir det en motsigelse? Kanskje bør man si farvel til kontoret (takk Kenneth)?

9. Ved hjelp av kreativtitetsteknikker(1%)

Har du noen gang vært i et brainstormingmøte hvor målet er å komme opp med nye ideer? Jeg har vært i mange og jeg syntes mange av dem har vært bra. Når forskningen antyder at kun 1% av ideer kommer ved bruk av «kreativitetsteknikker», så er kanskje ikke slike teknikker det man burde prioritere hvis man ønsker å komme opp med nye ideer?

Ideer oppstår ikke på jobben!

Ifølge undersøkelsen oppstår hele 76% av ideer utenfor arbeidsplassen!  Det er en tankevekker – spesielt for firmaer som lever av å være kreative!

Det kan virke som ideer oppstår når man har tid til overs! Ideer bare finnes! Det er litt som å gå på stranden og sparke steiner. Plutselig dukker det opp en ide bak en stein du sparket bort.

Hvis ideer oppstår når man ikke er på jobb, så bør firmaer kanskje gi ansatte mer fri? Eller kanskje man bør legge forholdene til rette for å gi ansatte tid til overs mens de er på jobb? Hva betyr dette for ideers opphavsrett?

Jeg tror det er vanskelig å skape en atmosfære for idéskapning. 3M har gjennom mange år blitt kjent for sin innovasjonskultur.  Google forsøker med sin 20% tid, Atlassian lykkes med sine FEDEX days. I Norge har Finn.no jobbet strukturert med innovasjon gjennom Finnopp-programmet. Men går det virkelig an å planlegge for at folk skal komme opp med ideer?

Norge og Sverige ligger høyt oppe på rankingen over land som er flinke til å komme opp med ideer. Er det fordi vi har mye fin natur og mye ferie?

Jeg tror oppskriften til ideskapning kan være følgende:

  1. Oppsøk situasjoner der det er størst sjanse for at ideer oppstår (ref. dette blogginnlegget)
  2. Tilegn deg ekstrem kunnskap om ulike temaer (da blir du flinkere til å identifisere hva som er bra og dårlig)
  3. Del kunnskap (du får mer igjen)
  4. Still spørsmål som starter med: «Hva skjer hvis vi….»
  5. Beveg deg i krysningspunkter i livet generelt og på jobb (se på andre bransjer og andre kulturer)
  6. Ikke vær opptatt av penger (ref. studie om suksess fra Ted)
  7. Implementer som et helvete (en idé som ikke blir implementert, betyr veldig lite. Faktisk er nesten hver eneste vellykkede selskap de siste årene basert på en uoriginal idé som har blitt vel gjennomført.)

Kilder:

Norske økonomisystemer er sinker på brukervennlighet

Vi er relativt fornøyd med det norske Økonomisystemet Xledger. Det er godt tilpasset norske forhold og det funker greit! Vi er også fornøyd med regnskapsbyrået Consulatet. MEN vi sløser bort unødvendig mye tid på enkle oppgaver som reiseregninger og fakturering. Hele Xledger minner meg om de gamle billettsystemene i Norwegian før Norwegian lanserte nytt booking system med lavpriskalender i 2004!

Reiseregningshelvete

Jeg vegrer meg for å føre reiseregninger i Xledger fordi prosessen er tungvint! Nedenfor kan du se en video av hvordan man fører reiseregning i Xledger. Helt greit, men for personer som har jobbet litt med skjemaer og brukervennlighet, så er det en trist opplevelse.

Reiseregning i Xledger
Her ser du hvordan man fyller ut reiseregning i Xledger

Reiseregning i Freshbooks
Til sammenligning, ta en titt på hvordan prosessen funker i Freshbooks:

Xledger har den nødvendige funksjonaliteten, men brukervennligheten er elendig. Hver gang jeg skal fylle ute en reiseregning, øker frustrasjonsnivået! Jeg vil ikke gå på kurs for å lære meg å bestille flybillett og jeg vill ikke gå på kurs for å lære å fylle ut reiseregninger. Det skal bare funke!

Oppfordring til Xledger

Så en oppfordring til Xledger. Legg inn noen timer på forenkling av de mest elementære prosessene som reiseregning og fakturering. Hvis alle kunder sparer 10 minutter hver gang de fyller ut reiseregninger, så blir det ganske store besparelser for bedrifter og det norske samfunnet!

(PS. Jeg ønsker ikke å bli kontaktet av selgere av økonomisystemer)

Seth Godins anbefaling til norske aviser

Are Stokstad og Even Aas-Eng debatterer i Kampanje. En viktig debatt!

På Gulltaggen for et par år siden spurte jeg Seth Godin om hva norske aviser bør gjøre.

Seth Godin svarte veldig kort:
«Spend the time you have left to get opt in from your readers»

Det jeg tror han mente var at mediene må bruke eksisterende kanaler til å innhente aksept til å kommunisere med leserne. Hva betyr det i praksis?

I 2014, tror jeg det betyr å ha fokus på å bruke eksisterende kanaler til å innhente e-postadresser (og Facebook fans). All kundeinformasjonen vil være gull verdt i en verden der det blir stadig vanskeligere å nå frem til kunder.

Min anbefaling(i tillegg til Seth Godins anbefaling) til avisene er klar:

  1. Bruk papiravisene til å innhente aksept (e-postadresser, mobilnummer og Facebook-fans)
  2. Senk prisen på betalingsmurene for å få flest mulig kunder fort(før dere visner bort)!
  3. Involver ansatte i prosessen med å redde egne arbeidsplasser(Utvikle tilleggsprodukter som folk er villig til å betale for – se på insentivmodellene)
  4. Go ugly early (ref. Bjørn Kjos og fagforeningene) og Implementer som et helvete!

Store endringer trenger ikke å ta lang tid som vist i denne videoen.

 

Når kundereisen starter på nett: Slik finner kundene deg

51 prosent av oss gjør først research på nett og går deretter i butikken. Det betyr at bedriften din bør gjøre det enkelt for kunder å finne nettbutikken og varene som finnes der. Men hvordan gjør du det?

Foto av Eiffeltårnet, som er lett å få øye der det ruver i bylandskapet. Innhold gjør det enklere for kundene å oppdage deg.

Eiffeltårnet er lett å få øye på der det ruver i bylandskapet. Innhold som kunder vil lese og søke etter gjør det enklere å oppdage deg. Foto: Wikimedia Commons

Nøkkelbegrepet her er finnbarhet. Som vanlig er den engelske varianten litt raffere. Der heter det findability, og viser til hvor lett – eller vanskelig – det er for å kunden å finne den informasjon han eller hun leter etter.

Har du først fått kunden inn døra, er det avgjørende at vedkommende finner riktig vare. Det gjelder uavhengig om det er netthandel eller en fysisk butikk.

Men i dette innlegget skal jeg snakke om hvordan kundene kommer til butikken din.

Forskningen viser at vi starter kundereisen med Google-søk, og at vi løser denne oppgaven stadig oftere med mobile enheter.

Da gjelder det å legge til rette for det og hjelpe kunden med å kjøpe ved hjelp av kvalitetsinnhold.

Starter med søk på nett

Forbrukerne starter kjøpsprosessen med nettresearch. Før vi går inn i en fysisk butikk sitter vi altså hjemme (eller på jobb) og leter etter den neste dingsen vi har lyst på.

Her gjør vi det enkelt og antar at kunden har bestemt for varetype – men kun ønsker å vite mer før hun velger merkevare og modell. For eksempel trenger hun en ny sykkel. Hun har kommet så langt at hun har funnet ut at hun trenger en type sykkel som passer til å sykle til jobb og til lette sykkelturer. Og hun veit at den sykkeltypen heter hybrid.

Så søker hun på «hybridsykkel» da. Som regel går de fleste av oss videre til en av de tre topplasseringene. En forutsetning for at noen skal finne butikken din blir dermed at den dukker opp hos Google.

Kvalitetsinnhold i Google-toppen

Spørsmålet blir da: Hvordan havner man der? Den som mener å ha et definitivt og klart svar på det, ljuger. (Kun enkelte Google-ansatte kjenner det fulle svaret.) Men det finnes en rekke ting man kan gjøre som øker sannsynligheten.

Snarveien er selvfølgelig å kjøpe trafikken gjennom AdWords – de betalte annonsene øverst under søkefeltet. Det er også en strategi, men for de fleste vil det være mer langsiktig og lønnsomt å bygge innholdet og de enkelte sidene ut ifra det kundene søker etter.

(Men disse to taktikkene lar seg kombinere med kraftfullt resultat – mer om det lenger ned.)

Dette har en klar teknisk komponent. Det skal jeg ikke underslå. Men utviklingen hos Google skjer raskt, og det ikke lenger mulig å lure Googlebot med teknisk korrekt men håpløst dårlig innhold.

Google kjenner igjen kvalitet, og det belønner dem som satser på godt innhold. Og kombinerer du godt innholdsarbeid med teknisk velbygde nettsider, har du en god sjanse til medalje på resultatsiden.

Kundene søker nyttig info

Hva slags innhold? Jo, det folk er interessert i. Sammenhengen er ganske enkel: Jo dyrere ting, desto mer research, og desto større behov for godt innhold.

Generelt er ikke folk interessert i det siste presseskrivet eller et stort banner med den siste kampanjen. Ei heller vil de ha intetsigende slagord eller egenkomponerte merkevarer ingen har hørt om.

De vil ha nyttige tekster, bilder og videoer som gjør dem litt klokere. Den type innhold blir konsumert, anbefalt videre og tiltrekker seg oppmerksomhet fra venner, kolleger og andre mulige kunder. Sakte men sikkert vinner ditt nettsted terreng hos Google.

Bruk AdWords Keyword Planner til å finne ut akkurat hva du burde skrive om

Lager du innhold basert på hva folk søker etter, får du mer igjen for innsatsen. Ikke bare blir du mer sikker på at folk finner det, men du veit også at de ønsker å lese om det.

I AdWords har du muligheten til å fastslå søkevolumet – hvor mange ganger folk søker etter produktet ditt.

Viser det seg at folk søker oftere etter «el-sykkel» enn «hybridsykkel», og du har det i sortimentet, vil du sannsynligvis få mer trafikk til nettbutikken din hvis du for eksempel skriver om vedlikehold av elektriske sykler enn hybridsykler.

Det er også mulig å lage Google-annonser for produktene og innholdet. Det blir en slags test der du teller klikk og måler etterspørselen.

Når du veit hva folk søker etter og klikker på, har du sterke signaler om hva de er på jakt etter. Og ut ifra disse resultatene kan du prioritere innholdsarbeidet effektivt.

(Tusen takk til KP Lund for disse to poengene)

Sørg for at det er mobilvennlig og responsivt

Stadig flere søker via mobile enheter. I Norge nærmer mobil (telefon og tablet) seg 30 prosent av søkevolumet.

Dette er gått kraftig opp bare siden desember 2012, da desktop stod for nesten 90 prosent av alle søk.

I ferier og høytider ser vi til og med at søk fra mobile enheter overstiger desktop. Så trenden er klar: mobilsøk går kraftig opp. Og den tendensen forsterker seg.

(Hatten av til Thor Fjeldberg hos Google som kjenner brukeratferd enn noen annen – og som kunne påpeke at både KP Lund og jeg «hadde litt rett»)

Presenterer du innholdet på et responsivt nettsted der designet følger skjermstørrelsen, har du stort fortrinn i kampene om de mobile treffene. For med responsivt design gir du alle tilgang til det samme innholdet, uavhengig av enheten kunden har i hånda.

Belønning i vente

Stadig oftere starter vi kundereisen med et søk på nett. Og flere og flere gjør det med telefonen sin. Bedrifter som fanger opp interesse fra kunder ved hjelp av nyttig og relevant innhold, gjør seg lette å finne og lette like. De får dermed et forsprang på konkurrentene.

Satser du på innholdet ditt, vinner du også terreng hos søkemotorene. Det er langt til topps hos Google, men utsikten der skal være helt fantastisk.

Hva er dine erfaringer med innholdsmarkedsføring? Jeg deltar i diskusjonen. Kommenter gjerne.

Kilder

(Eventuelle feil og unøyaktigheter er selvfølgelig mine.)

En skole som produserer suksesshistorier – KIPP

Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier*  innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og «candor»

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

kippmath

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

kippreading

KIPP i webprosjekter

Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.

Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Sjekkliste for SEO i 2014

Hvorfor søkemotoroptimalisering?

Målet med søkemotoroptimalisering (forkortes til SEO) er å få nettsted til å dukke opp høyt i Google (og andre søkemotorer).

Søkemotorer står for veldig mye av besøk til nettsteder. Ved å rangere høyt på relevante søkeord kan du få mye besøk og nye kunder til virksomheten din.

Hvordan rangerer Google nettsider?

Googles uttalte mål er å “organisere all informasjonen i verden og gjøre den tilgjengelig og nyttig for alle.”

Det vil si at de ønsker å gi plass nummer 1 i søkeresultatet til den siden som har den beste og mest tilgjengelige informasjonen om emnet som ble søkt etter. Det vil si: Vil du bli nummer 1 på termen “bilforsikring” så må du også lage det beste innholdet om bilforsikring!

Men hvordan avgjør Google hvilket innhold som er best?

For å avgjøre hvorvidt et nettsted er relevant, benytter søkemotorene en kompleks algoritme. Denne algoritmen tar hensyn til flere faktorer for å avgjøre relevansen til de de forskjellige nettstedene.

Det viktigste er:

  1. Linker fra andre nettsteder. Hvis mange nettsteder peker på deg og sier at du er best på bilforsikring, så tror Google på dem. Spesielt hvis sidene som peker også handler om bilforsikring. Et nyttig tankeeksempel er rangering av fagbøker. Hvilken fagbok er den viktigste? Jo; den alle de andre refererer til.
  2. Relevant og brukervennlig innhold. Innholdet må være godt og handle om emnet du vil være synlig på. Men det må også være skrevet med de ord og vendinger vanlige folk bruker. Ønsker du å selge bilforsikringer kan du ikke lage en artikkel om “bilassuranse”.
  3. Teknisk oppbygging. Nettsidene må være bygget skikkelig. Etter standarder og slik at de er tilgjengelige og forståelige også for blinde. (Google er blind). Husk: Google ønsker å gjøre informasjon tilgjengelig for alle. God SEO krever at nettsidene også er tilrettelagt for dem med nedsatt funksjonsevne.
  4. Tilstedeværelse i sosiale medier. Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig og nyttig for alle. Siden folk bruker stadig mer tid på Facebook og andre sosiale medier, betyr det at Google også legger mer ressurser på de sosiale aspektene når de rangerer søkeresultatene.

Du finner mer om rangeringsfaktorer i denne rankingrapporten fra SEOmoz – og last gjerne ned Googles guide til søkemotoroptimalisering (pdf) for mer detaljer.

Enkle tiltak for bedre SEO

SEO er ganske enkelt å gjøre halvbra, men skal du ha full effekt anbefaler vi å ta kontakt med noen som virkelig kan dette og holder seg oppdatert på alle krumspring i algoritmen.

Men som sagt – Det er ting du kan og bør gjøre selv:

  1. Lag bedre innhold. Seriøst. Gå gjennom nettstedet ditt og tenk over: “Er dette det beste innholdet jeg klarer å lage om … (sett inn emnet på siden)?” Og kutt gjerne bort dårlig, unødvendig innhold.
  2. Titteltagger. Bruk viktige nøkkelord i tittel-tagger. Tiiteltagger er teksten øverst i det blå feltet på nettleseren når du besøker en nettside. Hvis du høyreklikker et sted på nettsiden og velger “View Source” eller “Vis kilde”, så er tittelfeltet det som dukker opp mellom . Det tar omtrent 2 minutter å endre.
  3. Bygg linker – sørg for at kunder, leverandører og samarbeidspartnere linker til ditt nettsted. Send dem en hyggelig epost og be om en link!
  4. Anker-tekst i inngående linker – sørg for at folk som linker til deg bruker viktige nøkkelord i selve linkteksten.
  5. Intern linking – link til viktige sider på nettstedet ditt fra flere steder på nettstedet (Fortell Google at “Det er denne siden som er viktig!”).
  6. Nøkkelord i tekstene på sidene – bruk de ordene du ønsker å bli funnet i Google på i overskrifter, linker og i teksten på sidene dine. Men ikke overdriv!
  7. Registrer firmaet ditt på Google Places
  8. Installer Google Webmaster Tool – det forteller deg alt som er feil med nettsiden, hva du rangerer på og hva du bør gjøre for å forbedre nettsiden.
  9. Vær tilstede i sosiale medier – Google er opptatt av å gjøre innhold tilgjengelig. I 2011 tilbringer folk stadig mer tid på Facebook, twitter og andre sosiale nettsteder. Der bør du også være.

Det kan også være en ide å annonsere i Google Adwords. Det gir deg ikke bedre naturlig rangering direkte, men det gir mer trafikk, og mer trafikk gir bedre rangering etterhvert. (I tillegg lærer du veldig mye om søk og søkevaner gjennom Adwordsannonsering)

Vi anbefaler også å se på:

  • Web Developers SEO Cheat Sheet (pdf) – en oversikt over de viktigste HTML-taggene og idekseringstipsene for teknisk SEO
  • Anatomy of a URL – en forklaring på hvordan nettadressen – URLen – er satt sammen og hvordan du best utnytter det i SEO

Kilder:

  • Opprinnelig skrevet av Karl Philip Lund
  • Oppdatert i juni 2010 av Kåre Garnes
  • Oppdatert mai 2011 av Karl Philip Lund
  • Oppdatert august 2014 av Karl Philip Lund

Old Spice – verdens beste kampanje i sosiale medier

En god måte å lære mer om sosiale medier er å studere i detalj de mest vellykkede eksemplene. I dette innlegget skal jeg studere hva som ble gjort, hvilken rekkefølge aktiviteter ble utført, resultatet og hva som gjorde Old Spice-kampanjen til verdens mest vellykkede kampanje der sosiale medier ble tatt i bruk.

En reklamekampanje som mange andre

Old Spice-kampanjen er et prakteksempel på utnyttelse av ulike medier til å øke salg og bygge merkevareOld Spice gikk fra å være et utdatert og glemt merkenavn til å bli blant de mest omtalte merkenavnene på internett på kun få måneder.

Implementer som et helvete

Som så mange andre kampanjer jeg har analysert, så tviler jeg på at Old Spice kampanjen var planlagt ned til minste detalj på forhånd. Jeg tror de hadde en generell ide og at de implementerte som et helvete.

Konsept og målgruppe

Ideen i seg selv var god, men det var gjennomføringen som løftet kampanjen opp til et historisk nivå. Målgruppen var kvinner og menn.  Målet var å få par til å diskutere body wash ved å lage en morsom reklame som karer ville digge, men som også kvinner ville like (ifølge Craig Allen og Eric Kallman, i Wieden + Kennedy som skrev regien i den opprinnelige reklamefilmen).

Superbowl-reklame og medievalg

Old Spice-kampanjen started med en kreativ Super Bowl reklame som fikk en del oppmerksomhet fordi den var morsom og vellaget (se 20 minutter video om hvordan reklamefilmen ble laget).

Super Bowl-kampanjen ble fulgt opp med annonsering før/under/etter TV-programmer som LOST, American Idol, OL i Vancouver og Valentine’s day – programmer  som par ofte ser på sammen.

Tradisjonelle internettaktiviteter

Reklamefilmene ble fulgt opp med et kampanjenettsted hvor besøkende kan lære mer om produktene, se videoer, laste ned skrivebordsbakgrunner, mulighet til å følge på twitter/facebook og en oversikt over Old Spice utsalgssteder. Reklamefilmen ble selvfølgelig også lastet opp på Youtube.

Sosiale medier er som vann..

«Social media “is like water. On its own, water does some cool things, but when combined with other compounds it enabled the evolution of all forms of life. Social media on its own is nice, but when combined with other tools, it is enabling everything to evolve, from communications to business to politics to marketing.”

Mike Volpe, VP Marketing, HubSpot, http://www.hubspot.com

Sosiale medier får kampanjen til å eksplodere

Sommeren 2010, kjørte Old Spice en oppfølgerreklame på TV, men det var først når «The response campaign» ble lansert, at effekten skjøt fart. Hovedkonseptet i kampanjen i sosiale medier var at hovedpersonen fra en kjent reklamefilm publiserte personlig videoresponser på spørsmål som ble stilt på Twitter. Videoresponsene var morsomme og direkte og de var i stor grad rettet mot personer med «online autoritet» – ikke nødvendigvis folk med mange tilhengere, men folk i ulike miljøer som har stort spredningspotensiale.

Slik foregikk det:

Et lite team bestående av sosiale medier eksperter, tekstforfattere og videoprodusenter jobbet intenst i 2-3 dager med kampanjen.

Seeding

13. juli 2010, ble følgende melding postet på Old Spice sin twitter-konto:

oldspicetwitter

I tillegg til Twitter-meldingen ble budskapet «seedet» på en rekke sosiale nettsteder som Reddit. Målet med seedingen var å få folk til å stille spørsmål til «Old Spice mannen» i sosiale medier.

oldspicereddit

En mengde mennesker sendte inn spørsmål og plutselig begynte videoene å dukke opp. Wieden+Kennedy hadde utviklet et system som automatisk innhentet og organiserte spørsmålene.

Analyse og implementering

Teamet gikk deretter i gang med å analysere hvem de skulle respondere til.  Nøkkelen til suksessen var at kampanjen først ble rettet mot personer med makt og innflytelse i sosiale medier. Da Digg-grunnlegger, Kevin Rose kommenterte Old Spice på Twitter, eksploderte responsen og en rekke kjendiser ble involvert.

Deretter produserte reklamebyrået 186 personlige responser til folk som stilte spørsmål. Her er noen av videoene:

Personlig video rettet til Digg-grunnlegger Kevin Rose

Personlig respons til en som frir til dama gjennom Old Spice-kampanjen

Personlig video rettet til Demi Moore

Personlig video rettet til George Stephanopolos

Personlig video til Jose Alejandro Montero

Case study video fra reklamebyrået Wieden+Kennedy

Her kan du se reklamebyråets videosammendrag av kampanjen(les om resultatene og analyse av kampanjen nedenfor).

Resultatet av Old Spice-kampanjen

På dag 1 etter lansering så hadde kampanjen oppnåd hele 6 millioner «views» på Youtube
På dag 2 hadde Old Spice 8 av de 11 mest populære videoene på internett
På dag 3 hadde kampanjen over 20 millioner «views»
Etter en uke passerte kampanjen 40 millioner «views»
På noen dager økte antallet Old Spice twitter followers fra 32000 til 86000

I løpet av de første 24 timene av Old Spice «Response» kampanje hadde videoene blitt sett av flere mennesker enn de som så Obamas seierstale etter valget i 2008.

Oldspice24timer

Her er et kort sammendrag av resultatene av Old Spice-kampanjen som startet i februar 2010:

  • På dag 1 etter lansering av den «sosiale» delen av kampanjen oppnådde videoene hele 6 millioner «views» på Youtube
  • På dag 2 hadde Old Spice 8 av de 11 mest populære videoene på internett
  • På dag 3 hadde kampanjen over 20 millioner visninger
  • Etter en uke passerte kampanjen 40 millioner visninger
  • Hovedfilmen på Youtube nå har blitt sett 23,5 millioner ganger (21.november, 2010)
  • Skuespilleren i Old Spice filmene ble invitert med på  Oprah Winfrey show
  • På noen dager økte antallet Old Spice twitter followers fra 32000 til 86000
  • Facebook fanside interaksjon økte med over 800%
  • Mer enn 600 000 personer ga reklamefilmene en «I like» på Facebook.
  • Besøkstallet på nettstedet  Oldspice.com website økte med over 300%
  • YouTube kanalen til Old Spice ble den mest sette kanalen gjennom tidene
  • Old Spice Kampanjen har  generert mer enn  1.4 milliarder impressions siden lansering
  • Salgstallene til Old Spice økte med 27% de 6 månedene etter kampanjestart (year on year)
  • Old spice er nå rangert som det mest populære  body wash brand for menn.

Hvorfor ble Old Spice-kampanjen en suksess?

Det er mange grunner til at kampanjen ble en suksess

  • De var først ute med en meget god ide som skapte diskusjon (det hjelper naturligvis med Super Bowl reklameplass…)
  • De brukte offline og online kanaler sammen til å skape diskusjon
  • De rettet seg mot autoriteter som spredde budskapet for dem
  • Ideen og spredningen passerte viral-testen til Seth Godin
  • De implementerte som et helvete
  • De hadde flaks

Hva mener du var nøkkelen til suksessen?

Kilder:

E-handel fun facts 2012-2014

Visste du at..

  • 94% av alle bilkjøp starter med at kunder gjør research på nett  Tweet dette
  • 71% av forbrukere forventer å kunne se butikkers varelager på nett  Tweet dette
  • 7% av personer som handler på nett bruker alltid prisbesparelseapper- eller tjenester Tweet dette
  • 38% av forbrukere har brukt mobilen til å sjekke tilgjengelighet av produkter på vei til butikken Tweet dette
  • 56% av forbrukere har brukt en mobil enhet hjemme til å utforske produkter Tweet dette
  • 25% av forbrukere har handlet på nett og plukket opp produktet i butikk samme dag Tweet dette
  • 58% av personer med smartphone/nettbrett bruker enheten til å researche produkter de har tenkt å handle i butikk Tweet dette
  • 5,5% av nettsalget i 2013 i Europa skjedde via mobile enheter Tweet dette
  • Norge er nummer 2 i Europa når det gjelder e-handel per innbygger Tweet dette
  • Gjennomsnittsnordmannen handlet på nett for 18583 kroner i 2013 Tweet dette
  • Det finnes cirka 500 000 nettbutikker i Europa Tweet dette
  • 61% av forbrukere leser produktanbefalinger før de handler Tweet dette
  • Kunder som som leser negative vurderinger handler 67% mer enn gj.sn. kunder Tweet dette
  • 58% av forbrukere har handlet fra en utenlandsk nettbutikk siste 6 måneder Tweet dette
  • Nordmenn handler på nett fordi det er enklere, billigere, bedre åpningstider, og større utvalg Tweet dette
  • Mobiltelefonen fører til mer spontan handel Tweet dette
  • 51% av forbrukere gjør research online og handler i butikk Tweet dette
  • 17% besøker butikken før de handler online Tweet dette
  • 32% researcher online, går til butikk og prøver, for så å handle på nett Tweet dette
  • 44% researcher og handler på nett Tweet dette
  • 60% av smartphone eiere bruker telefonen mens de er i butikken Tweet dette
  • 25% av all all netthandel på Black Friday 2012 ble utført på en mobil enhet Tweet dette
  • En nettbutikk som ikke fungerer på mobil er det samme som å stenge butikken en dag i uken Tweet dette
  • Nettbrettbrukere handler i gjennomsnitt for 50% mer enn desktop brukere Tweet dette

Interessert i mer. Meld deg på E-handel 2014

Kilder:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg med!

«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Kanalvalg_Bonvik_Lemoen_Lunde-2

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal  bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

  • Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
  • «Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
  • Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
    • Hva kan egne medier  gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
    • Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
    • Hvilke egne medier har vi tilgang på?
    • Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
    • Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

    1. Oppnå en tydelig rolle hos publikum
    2. Skape en mer direkte dialog med publikum
    3. Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

  1. Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
  2. Byggingen  og designet av  kanalene, samt retningslinjer
  3. Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

  • La en innholdsansvarlig sørge for helheten
  • La en koordinator holde orden på detaljene
  • Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål  som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen,  to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer  de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

  1. Abonnenter
  2. Mottakere
  3. Visninger
  4. Lesere
  5. Engasjement
  6. Omtale

To strategiske mål:

  1. Holdninger
  2. Status

To virksomhetsmål:

  1. Lojalitet
  2. Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og  og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner  seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på  fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership»  som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende  strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

  1. Råd
  2. Oppdateringer
  3. Bakgrunnsinformasjon
  4. Analyser
  5. Eksempler
  6. Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt  er det viktig at du har tenkt  på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

  1. Hvor treffer du målgruppen din?
  2. Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
  3. Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du  må tenke over:

  1. Ansvaret for publikum
  2. Ansvaret for kanalen
  3. Ansvaret for virksomheten
  4. Ansvaret for bransjen
  5. Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som  møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig  øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

 

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

Studentblogger 2014 – Digitale markedsførere

Alle studenter i faget Digital Markedsføring på Markedshøyskolen oppfordres til å blogge. Ved å opprette en blogg tilegner studenter seg kunnskap og erfaring om de ulike aspektene ved digital markedsføring (publiseringsverktøy, webanalyse, SEO, hvordan skrive for web, PR), samtidig som de har anledning til å utforske egne interesser og sørge for at når arbeidsgivere googler dem, så kommer deres navn opp øverst i søkeresultatene. Studentene har også satt seg inn i 6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring og de har også fått en innføring i praktiske verktøy som Google Adwords og Mailchimp.

Her er en oversikt over alle studenter som har opprettet blogger:

  1. Christine Hallås
  2. Elisa Moen
  3. Lasse Mila
  4. Katrine Dorothea Von Tangen
  5. Andreas Forvik
  6. Daniel Granerud
  7. Tine Amundsen
  8. Marius Aardalen Frydenlund
  9. Marlen Kringen Malnes
  10. Andreas Fon
  11. Mona Eide-Fredriksen
  12. Fanny Bruzell Eide
  13. Stine Stenhaug
  14. Ellen Julie Digerud
  15. Albert Buli
  16. Mikal Aaserud
  17. Monica Beckstrøm
  18. Nhan Le

 

6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring

Mange arbeidsgivere søker i disse dager etter personer med digital kompetanse. For å forenkle søkejobben for både studenter og arbeidsgivere har jeg satt sammen en sjekkliste for studenter som ønsker å jobbe med digital markedsføring. Ved å gjennomføre oppgavene nedenfor viser studenter engasjement og at de har grunnleggende digital kompetanse. I tillegg viser studentene gjennomføringsevne av praktiske digitale aktiviteter.

1. Opprett en blogg på WordPress, Blogger eller Tumblr 
Skriv noen blogginnlegg om noe du interesserer deg for. Lag en «Om meg» side der du embedder en 2-minutters introduksjonsvideo av deg selv. Sett opp en Google Analytics-konto for bloggen og få den til å måle besøk på bloggen.

2. Opprett en Linkedin-profil
Sørg for at Linkedin-profilen har bilde, et kort sammendrag og god utfyllende informasjon om utdannelse, erfaringer og evt. annet. Link gjerne til din egen Linkedin-profil fra bloggen.

3. Sett opp en gratis e-post markedsføringskonto på enten Mailchimp, Getresponse eller Campaignmonitor
Sett sammen en enkel markedsføringse-post, last opp noen e-postadresser og send ut en test e-post der du forteller litt om deg selv, samt inkluderer bilde av deg selv og en lenke til din 2-minutters introduksjonsvideo.

4. Ta Google Adwords eksamen
Les igjennom eksamensmateriale og få bestått på Adwords-eksamen. Kom igang her: https://www.google.com/partners/

5. Lær grunnleggende photoshop
Du trenger ikke bli ekspert på photoshop, men du bør kunne det grunnleggende. Her finner du en rekke opplæringsvideoer : http://tv.adobe.com/show/learn-photoshop-cs6/

6. Lær deg touch-metoden
Gode skriveegenskaper er ekstremt viktig når du skal jobb digitalt. Det gjelder både når du skal skrive effektive annonsetekster, når du skal skrive rapporter og når du skal kommunisere med andre. Ta  http://www.typingclub.com/

BONUS:
7. Lær deg grunnleggende HTML/CSS
(Tips fra Markedsdirektør i Netthandelen.no , Espen Doknes)

Kanskje en enkel innføring hos http://www.codecademy.com/ – spesielt HTML/CSS seksjonen (http://www.codecademy.com/tracks/web). Samme prinsipp som du skriver rundt Photoshop, man trenger ikke nødvendigvis å bli en ekspert, men en generell forståelse på hvordan ting faktisk «fungerer under panseret» er en god og nyttig egenskap. Dette vil i mange tilfeller føre til mindre friksjon i den tradisjonelle IT og marked tug-of-war.

Til Arbeidsgivere
Det er mange måter faktorerer som avgjør om en ansettelse blir vellykket. I Zappos, en av verdens ledende e-handelsselskaper,  intervjuer de kandidater på to hovedkriterier; Skills og «Culture fit». De 6 overnevnte punktene dekker først og fremst «skills» kriteriet. Studenter som gjennomfører de overnevnte oppgavene viser også at de har evnen til å gjennomføre digitale aktiviteter – en evne som savnes i de fleste organisasjoner!

Hvorfor skal studenter gjøre dette?
De fleste arbeidsgivere «googler» kandidater før de innkalles til intervju. Søkeresultatet arbeidsgiveren får opp når de skriver inn ditt navn kan være avgjørende for om du blir vurdert og invitert til intervju. Ved å sette opp en blogg tar du kontroll over ditt eget navn i Google. Samtidig viser du at du behersker et publiseringssystem. De fleste bedrifter benytter et publiseringssystem til å administrere bedriftens nettsted.

Ved å lage en intro video av deg selv, viser du både engasjement og forståelse for video som kommunikasjonsmiddel.

Ved å sette opp en Google Analytics-konto på din egen blogg demonstrerer du grunnleggende teknisk forståelse, samtidig som du får innsikt i hvor mange som søker etter ditt navn i google.

En god Linkedin-profil viser potensielle arbeidsgivere at du forstår viktigheten av å bygge et profesjonelt nettverk.

Når du kommer ut i jobb er det viktig å være operativ. Da er det smart å ha grunnleggende forståelse for hvordan Googles annonsesystemer fungerer og hvordan man redigerer grafisk materiale.

Touch-metoden sparer både deg og arbeidsgiver for mye tid.

Alle som fullfører disse 6 punktene har gode sjanser for å få jobb.

Strømmestiftelsen – meningsløs rapportering?

Organisasjonene som bruker mest penger på flybilletter er best på bistand.

Du må gjerne smile av denne påstanden, men hvis en organisasjon bruker mer penger på flybilletter fører det til lavere andel administrasjonskostnader. Dette høres latterlig ut, men Strømmestiftelsen bruker lignende tallgrunnlag aktivt i markedsføringen for å få flere givere.

Debatt på sørlandet

I forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at Einar Øgrey Brandsdal ikke ønsker å være ambassadør for Strømmestiftelsen fordi han mener organisasjonen forleder sine givere med upresise tall.

Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen svarte med «Det trengs voksenopplæring for å forstå moderne bistandsarbeid». Andre ambassadører fortalte hvorfor de støttet stiftelsen i en kronikk i lokalavisen. Kronikken førte til tildels harselerende uttalelser og tilslutt en beklagelse fra Brandsdal på Facebook.

Målet med dette innlegget er å skrive et sammendrag for personer som ikke følger med på Facebook. Samtidig ønsker jeg å komme med en oppfordring til Strømmestiftelsen (og Innsamlingskontrollen).

Det er ingen tvil om at Strømmestiftelsen har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Det er heller ingen som betviler hvorvidt mikrofinans og utdanning er effektive virkemidler i kampen for å hjelpe mennesker til et bedre liv!

Kjernen i saken i saken er ikke uttrykksformen til Einar Øgrey Brandsdal på Facebook eller om Strømmestiftelsen gjør en viktig jobb!

Uetisk rapportering?

Det store spørsmålet er om Strømmestiftelsen og andre utviklingsorganisasjoner presenterer tall som gir mening for giverne. I tillegg lurer jeg på   om tallene som rapporteres til Innsamlingskontrollen i det hele tatt kan brukes til å sammenligne arbeidet og resultatet til ulike utviklings- og bistandsorganisasjoner.

Innsamlingskontrollen presenterer nøkkeltall som tilsynelatende gir organisasjoner insentiver til å føre mest mulig kostnader som «formål» i regnskapene. Dette er sikkert ikke vanlig praksis i organisasjonene, men med slik rapportering, ser organisasjoner med høye reisekostnader “bedre” ut på papiret! Disse tallene bruker Øyvind Aadland aktivt i markedsføring for å tiltrekke flere givere.

Kritiske spørsmål

Det bør ikke komme som et sjokk for Året Sørlandsbedrift, Strømmestiftelsen, at en av sørlandets mest suksessrike grundere, Einar Brandsdal, ønsker mer presis informasjon fra en organisasjon som ber om hans støtte. Tvertimot.

En organisasjon som uttaler at arbeidet deres gir målbare og varige resultater bør med glede presentere tallene for en interessert (og særdeles engasjert) potensiell ambassadør.  De andre støttespillerne, som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i tallene, bør rette en stor takk til  Brandsdal for at han våger å stille kritiske spørsmål!

Kritiske spørsmål kan gjøre Strømmestiftelsen enda mer effektive i kampen mot fattigdom. Hvis Strømmestiftelsen ønsker å komme styrket ut av debatten må de vise at de lever opp til sine verdier; utfordrende, inkluderende og resultatfokusert.

Ikke lat som ingenting har skjedd. Det verste av alt er vindstille!

Oppfordring

Kjære alle i Strømmestiftelsen: Fortsett å jobbe hardt for å uttrydde fattigdom!

Men ta utfordringen fra Brandsdal.  Legg frem meningsfulle tall som gir et riktig og presist bilde av arbeidet deres- gjerne sammenlignet med andre organisasjoner. Vis at dere er resultatorientert – fortell oss f.eks. hvor mye penger dere bruker i markedsføring for å innhente en ekstra giver. Legg gjerne frem åpne tall om lønninger, reisekostnader og andre relevante kostnader, selv om jeg ikke tror det er en sterk korrelasjon mellom disse kostnadene og effektiv bistand.  Vær åpne om prosessene. Presenter tall som gir mening. Vær inkluderende og møt alle mennesker med åpenhet, respekt og verdighet! Hvis dere gjør dette, tror jeg Brandsdal ville legge seg flat og bli en ambassadør for Strømmestiftelsen.

Kilder:

Hvordan bli Norges største blogger?

Drømmen tror jeg veldig mange av Norges tenåringer deler,  og kanskje er det ikke helt umulig?

Frem til 1. april i år var blogg totalt ukjent for meg,  jeg var en helt vanlig student med deltidsjobb i Netthandelen. Samtidig vokste Sarah Surland frem, og lite viste jeg om at jeg bare 6 dager senere skulle være med å styre Norges klart største blogg.

Sarah ble Norges største blogger på 4 dager, Mammatilmichelle tredoblet sine lesere på 3 måneder. Hvorfor? Hva er det disse bloggerne gjør som ingen andre klarer?

Det siste halvåret har jeg jobbet mye med begge bloggene.  Her har du noen konkrete tips og råd som vi har tatt tak i.

 Her har du 5 helt konkrete tips for å bli en toppblogger:

1. Finn din interesse, blogg om noe som engasjerer deg, og som du brenner for. Analyser hva dine lesere engasjerer seg i, og hvilke bloggposter som skaper engasjement. Ikke bland for mange temaer inn i bloggen din, og bruk et tydelig språk.

2. Kvalitet og kvantitet. Vær nøye med bloggen din, og se på den som en jobb. Leserne er dine kunder og de har en forventning når de leser din blogg. Sørg for å innfri disse forventningene, og skap en interesse. Da kommer leserne tilbake til din blogg neste dag.

Veldig mange bloggere publiserer uferdige innlegg, eller innlegg kun for å oppfylle den mye omtalte ”Ett innlegg om dagen” regelen. Unngå dette.

3. Publiser dine beste/viktigste innlegg på Søndager. Søndag er sannsynligvis dagen da du har flest lesere. Du har med andre ord mange kunder i butikken. Utnytt dette og tilby gode varer (innlegg) slik at kunden kommer tilbake dagen etter. Vær også nøye med når på dagen du publiserer innleggene dine på.

4. Utnytt sosiale medier, og bruk Instagram, Facebook og Twitter aktivt. Ikke bare del innleggene, men bruk sosiale medier til å spre bilder, konkurranser og videoer. Gi ”fansen” noe ekstra.

5. Vær tilgjengelig for leserene dine. Svar på henvendelser, og vær flink til å ”like” og svare på kommentarer. Vis at du er et vanlig menneske og vis at du setter pris på hver enkelt leser. Husk at den leseren du svarer på Facebook, vil fortelle sine venner om deg dagen etter. Over tid vil dette gi deg store fordeler.

Det som viser seg tydelig er at det ofte er små detaljer som skiller de beste fra de nest beste, det samme gjelder i bloggverden, i foretningslivet og i privatlivet. Husk at kvalitet ofte er viktigere en kvantitet.

Hvilke tips/råd mener du er avgjørende for trafikkskaping?

Skal Google bestemme hva norske nettbutikker skal få lov til å selge?

I forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at Friluftsmagasinet, en av Norges største jakt- og fiskebutikker, nektes annonseplass hos Google. Grunnen er at de selger blant annet jaktklær og pussesaker til våpen.

Denne uken truer Google med å stenge norges største kosmetikkbutikk på nett ute fra Google på grunn av UPS Revitalash. Google mener at dette ordet/produktet er et ulovlig supplement(?).

Jeg er ingen ekspert på jus, ei heller på Google policy. Jeg mener det er positivt at Google forbyr annonser for alkohol, tobakk og farlige våpen, men hvor går grensen? Er det mulig for et stort amerikansk selskap å ha oversikt over alle lover og regler i alle land de opererer i? Er det Googles ansvar å passe på at bedrifter over hele verden har passende etiske retningslinjer? I såfall:

  • Bør Google nekte McDonalds å annonsere i USA fordi fedme er et nasjonalt problem? 
  • Bør Google nekte bedrifter å annonsere for produkter som er testet på dyr fordi EU forbyr dyretesting
  • Bør Google nekte norske jakt- og fiskebutikker å annonsere for fiskestenger og jaktrifler?
  • Bør Google gjøre det forbudt å annonsere for musefeller fordi California krever at man har jaktkort for å sette det opp?;)

Googles grunnleggende verdier

I saken i Aftenposten handler det om global policy vs. lokale lover og kultur. Jeg har stor sans for Google og hvordan de opererer i markedet, men i denne saken opplever jeg at søkemotorselskapet glemt bort sine grunnleggende verdier når de håndhever sin «policy». Her er en gjennomgang av noen av Googles verdier med med mine kommentarer flettet inn:

Fokuser på brukeren og dermed løser resten seg av seg selv

Dette har vært et mantra i Google helt siden starten. Brukerfokusen har gjort Google til et av verdens sterkeste brands. I denne saken fokuserer Google ikke på brukerne(Norske bedrifter og norske forbrukere), men på Google Policy. Har advokater og byråkrater overtatt styringen i Google?

Det er best å gjøre én ting skikkelig bra.

Google er flinke på søketeknologi. Det har de har de alltid vært. Det er umulig, selv for et stort amerikansk selskap(selv med hjelp fra NSA…) å holde oversikt over alle lokale lover og regler over hele verden. Kanskje Googles sentrale Policy-avdeling bør gi fra seg ansvaret for policy til de av medarbeiderne som er skikkelig gode på NORGE? Hurra for Google Norge!

Demokrati på internett fungerer

Her ryker Google Policy nok en gang.  Hvorfor skal et sentralt organ i Google avgjøre hva som er lov og hva som ikke er lov i demokratiske land. Bør ikke demokratiet bestemme? Hvorfor ikke lage et system som gir nordmenn mulighet til å avgjøre hva som skal være lov i Norge? Gi brukerne mulighet til å klage på annonsene(Facebook har denne muligheten). Hvis en annonse for mange nok klager, så kan lokale Google representanter i samråd med lokale myndigheter og interesseorganisasjoner avgjøre hvorvidt annonsene skal forbys. Se til Wikipedia!

Google har en hær av advokater (og byråkrater) som er er livredde for å bli saksøkt. Dette er kanskje nødvendig, men jeg ønsker ikke at Google skal vokse til å bli et stort byråkrati!

Kan noen vekke Google og påminne dem om deres grunnleggende verdier?