9 Google-verktøy alle nettbutikker bør benytte

1. Google Adwords

Adwords er Googles administrasjons- og rapporteringsystem for webannonsering. I Adwords kan du opprette tekstannonser som vises i Googles søkeresultater, på Youtube, i Gmail og andre nettsteder som samarbeider med Google. Google Adwords er hovedinntektskilden til Google. Her finner du Google Adwords opplæring.

2. Google Analytics



Analytics er webanalyseverktøyet til Google. Det er et gratisverktøy som er fullt på høyde med andre verktøy som koster mye penger. Her kan du se hvor mye besøk nettstedet ditt har og du kan se hvilke markedsføringsaktiviteter som gir resultater. Her kan du ta Google Analytics 
Eksamen

3. Google Webmaster Tools

Webmaster tools gir deg verdifull innsikt i hvordan Google ser nettstedet ditt. Her finner du stort sett det meste du trenger å vite knyttet til den tekniske delen av søkemotoroptimalisering. Du finner ut hvilke nettsteder som lenker til nettstedet ditt og hva folk skriver i lenketeksten. Du får også en oversikt over hvilke plasseringer i søkeresultatene ditt nettsted har når folk søker i Google. Sett opp Webmaster tools her.

4. Google Trends

Trends gir deg mulighet til å sammenligne søkevolumet etter forskjellige ord. Du får innblikk under panseret på verdens største søkemotor. Du kan f.eks. sjekke om det søkes mer etter Telenor eller Netcom. Du kan også sjekke sesongsvingninger etter ord som allergi eller slanking.

5. Google Alerts

Alerts er en varslingstjeneste som forteller deg når en annen nettside nevner din merkevare eller ord du definerer. Det er en fin måte å få oversikt over hva som blir sagt om deg.

6. Google Business

Services gir bedrifter mulighet til å laste opp strukturert informasjon(adresse, åpningstider, telefonnummer) om egen bedrift. Google bruker informasjonen til å forbedre Google Maps og Googles vanlige søkeresultater.

7. Google Maps

Maps er en karttjeneste. Du kan bruke Google maps til å finne frem og du kan inkludere et kartutsnitt på din egen hjemmeside. Hvis du har mobil og GPS, så kan du bruke Google Maps til å finne nærmeste restaurant eller få veibeskrivelse. Det er også mulig å dra nytte av maps til å utvikle egne applikasjoner

8. Google Tag Manager

Måleinstrumenter er viktig for å lykkes på nett. For å kunne måle, må du legge inn ulike sporingskoder på nettstedet ditt. Google tag manager gir deg mulighet til å administrere alle disse kodesnuttene på et sted. Samtidig unngår du å være avhengig av teknisk ekspertise for å gjøre endringer. Les mer om Tag manager her.

9. Google Merchant Center

Merchant Center er stedet der nettbutikker kan sende strukturert produktinformasjon direkte til Google. Alle produktene får da mulighet til å bli presentert som Google Product Listing Ads som ble lansert i Norge i november 2013. Les mer om Merchant Center og Product Listing ads.

Google tilby mange verktøy for virksomheter. Se oversikt over flere Google produkter.

Hvordan oppstår gode ideer?

Har du noen gang lurt på hvordan ideer oppstår? Ideer er grunnlaget for suksess. Uten en ide i bunn vil du slite med å lykkes! I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan ideer oppstår og hvordan vi kan dra nytte av kunnskapen om hvor ideer kommer fra!

Ikke les videre før du har deltatt i idéundersøkelsen!

Før du leser resten av innlegget, vær snill og svar på spørsmålet: «Når kommer du opp med nye ideer?»

Bli med i uformell undersøkelse.

Hvor dukker ideer egentlig opp?

Svensk radio sommeråpent (MP3, etter ca. 38 minutter)  forteller en av Sverige’s mest kjente oppfinnere, Håkan Lans, om et studie omtalt i det akademiske tidsskriftet IVA aktuellt (nummer 3, 2009, finnes desverre ikke på nett…). Forskere har stilt et stort antall mennesker spørsmålet: Hvor dukker ideer egentlig opp?

Her er svarene forskerne fikk fra den akademiske undersøkelsen:

1. I naturen (28%)

Når man går i naturen og er i fullstendig harmoni. Da er man fri til å tenke. Da oppstår de fleste nye ideer. Faktisk hele 28% av ideer oppstår når man er ute i naturen. Hvis du ønsker å komme opp med flere ideer, hvorfor tilbringer du ikke mer tid ute i naturen?

2. Hjemme ved måltider,mens man ser på TV eller driver med en hobby (14%)

Kanskje er det slik at når man sitter fullstendig avslappet og spiser at ideene dukker opp. Kanskje bør man ta det mer med ro når man spiser? Utvide måltidene og legge forholdene til rette for total ro? 14% av ideer oppstår hjemme ved måltider!

3. Ferie/fritiden (13%)

Når man kommer seg bort fra det daglige stresset, flyr tankene i alle retninger. Man får nye impulser og 13% av ideer oppstår. Kanskje bør firmaer som ønsker kreativitet gi ansatte mer ferie?

4. Jobbreiser eller til/fra jobben (11%)

Når man er på forretningsreise, så hender det at man har tid til overs. Man er på jobben, men ikke i den vanlige jobbsituasjonen. Det samme gjelder egentlig når man reiser til/fra jobben. Man forbereder seg på en helt vanlig dag på jobben. Da kommer 11% av ideene.

5. I kjedelige møter (10%)

Når man sitter i laange, kjedelige møter, flyr tankene til helt andre steder. Da kommer 10% av ideene.  Kanskje er det slik at man bør ha kjedelig møter? Hvis du må komme opp med ideer på jobben, så er sjansen størst ved å tilbringe mye tid i kjedelige møter. I så tilfelle beklager jeg alle tips om hvordan man holder mer effektive møter.

6. På klubb, forening eller under sportsaktiviteter (9%)

Når man driver idrett, er i foreningsmøter eller i sosiale lag, så bobler ideene frem på overflaten.

7. I interessante møter (6%)

I interessante møter har man ikke tid til å tenke på andre ting. Allikevel dukker 6% av ideene opp i interessante møter.

8. På jobben (4%)

Kun 4% av ideer oppstår når man er på jobben. Dette er en tankevekker for bedrifter som fokuserer på innovasjon og nyskapning. Kanskje bør disse bedriftene heller oppfordre ansatte til å tilbringe mer tid i naturen? Kanskje bør bedrifter legge forholdene til rette for at ansatte skal jobbe ute i naturen? Eller blir det en motsigelse? Kanskje bør man si farvel til kontoret (takk Kenneth)?

9. Ved hjelp av kreativtitetsteknikker(1%)

Har du noen gang vært i et brainstormingmøte hvor målet er å komme opp med nye ideer? Jeg har vært i mange og jeg syntes mange av dem har vært bra. Når forskningen antyder at kun 1% av ideer kommer ved bruk av «kreativitetsteknikker», så er kanskje ikke slike teknikker det man burde prioritere hvis man ønsker å komme opp med nye ideer?

Ideer oppstår ikke på jobben!

Ifølge undersøkelsen oppstår hele 76% av ideer utenfor arbeidsplassen!  Det er en tankevekker – spesielt for firmaer som lever av å være kreative!

Det kan virke som ideer oppstår når man har tid til overs! Ideer bare finnes! Det er litt som å gå på stranden og sparke steiner. Plutselig dukker det opp en ide bak en stein du sparket bort.

Hvis ideer oppstår når man ikke er på jobb, så bør firmaer kanskje gi ansatte mer fri? Eller kanskje man bør legge forholdene til rette for å gi ansatte tid til overs mens de er på jobb? Hva betyr dette for ideers opphavsrett?

Jeg tror det er vanskelig å skape en atmosfære for idéskapning. 3M har gjennom mange år blitt kjent for sin innovasjonskultur.  Google forsøker med sin 20% tid, Atlassian lykkes med sine FEDEX days. I Norge har Finn.no jobbet strukturert med innovasjon gjennom Finnopp-programmet. Men går det virkelig an å planlegge for at folk skal komme opp med ideer?

Norge og Sverige ligger høyt oppe på rankingen over land som er flinke til å komme opp med ideer. Er det fordi vi har mye fin natur og mye ferie?

Jeg tror oppskriften til ideskapning kan være følgende:

  1. Oppsøk situasjoner der det er størst sjanse for at ideer oppstår (ref. dette blogginnlegget)
  2. Tilegn deg ekstrem kunnskap om ulike temaer (da blir du flinkere til å identifisere hva som er bra og dårlig)
  3. Del kunnskap (du får mer igjen)
  4. Still spørsmål som starter med: «Hva skjer hvis vi….»
  5. Beveg deg i krysningspunkter i livet generelt og på jobb (se på andre bransjer og andre kulturer)
  6. Ikke vær opptatt av penger (ref. studie om suksess fra Ted)
  7. Implementer som et helvete (en idé som ikke blir implementert, betyr veldig lite. Faktisk er nesten hver eneste vellykkede selskap de siste årene basert på en uoriginal idé som har blitt vel gjennomført.)

Kilder:

Norske økonomisystemer er sinker på brukervennlighet

Vi er relativt fornøyd med det norske Økonomisystemet Xledger. Det er godt tilpasset norske forhold og det funker greit! Vi er også fornøyd med regnskapsbyrået Consulatet. MEN vi sløser bort unødvendig mye tid på enkle oppgaver som reiseregninger og fakturering. Hele Xledger minner meg om de gamle billettsystemene i Norwegian før Norwegian lanserte nytt booking system med lavpriskalender i 2004!

Reiseregningshelvete

Jeg vegrer meg for å føre reiseregninger i Xledger fordi prosessen er tungvint! Nedenfor kan du se en video av hvordan man fører reiseregning i Xledger. Helt greit, men for personer som har jobbet litt med skjemaer og brukervennlighet, så er det en trist opplevelse.

Reiseregning i Xledger
Her ser du hvordan man fyller ut reiseregning i Xledger

Reiseregning i Freshbooks
Til sammenligning, ta en titt på hvordan prosessen funker i Freshbooks:

Xledger har den nødvendige funksjonaliteten, men brukervennligheten er elendig. Hver gang jeg skal fylle ute en reiseregning, øker frustrasjonsnivået! Jeg vil ikke gå på kurs for å lære meg å bestille flybillett og jeg vill ikke gå på kurs for å lære å fylle ut reiseregninger. Det skal bare funke!

Oppfordring til Xledger

Så en oppfordring til Xledger. Legg inn noen timer på forenkling av de mest elementære prosessene som reiseregning og fakturering. Hvis alle kunder sparer 10 minutter hver gang de fyller ut reiseregninger, så blir det ganske store besparelser for bedrifter og det norske samfunnet!

(PS. Jeg ønsker ikke å bli kontaktet av selgere av økonomisystemer)

Seth Godins anbefaling til norske aviser

Are Stokstad og Even Aas-Eng debatterer i Kampanje. En viktig debatt!

På Gulltaggen for et par år siden spurte jeg Seth Godin om hva norske aviser bør gjøre.

Seth Godin svarte veldig kort:
«Spend the time you have left to get opt in from your readers»

Det jeg tror han mente var at mediene må bruke eksisterende kanaler til å innhente aksept til å kommunisere med leserne. Hva betyr det i praksis?

I 2014, tror jeg det betyr å ha fokus på å bruke eksisterende kanaler til å innhente e-postadresser (og Facebook fans). All kundeinformasjonen vil være gull verdt i en verden der det blir stadig vanskeligere å nå frem til kunder.

Min anbefaling(i tillegg til Seth Godins anbefaling) til avisene er klar:

  1. Bruk papiravisene til å innhente aksept (e-postadresser, mobilnummer og Facebook-fans)
  2. Senk prisen på betalingsmurene for å få flest mulig kunder fort(før dere visner bort)!
  3. Involver ansatte i prosessen med å redde egne arbeidsplasser(Utvikle tilleggsprodukter som folk er villig til å betale for – se på insentivmodellene)
  4. Go ugly early (ref. Bjørn Kjos og fagforeningene) og Implementer som et helvete!

Store endringer trenger ikke å ta lang tid som vist i denne videoen.

 

Når kundereisen starter på nett: Slik finner kundene deg

51 prosent av oss gjør først research på nett og går deretter i butikken. Det betyr at bedriften din bør gjøre det enkelt for kunder å finne nettbutikken og varene som finnes der. Men hvordan gjør du det?

Foto av Eiffeltårnet, som er lett å få øye der det ruver i bylandskapet. Innhold gjør det enklere for kundene å oppdage deg.

Eiffeltårnet er lett å få øye på der det ruver i bylandskapet. Innhold som kunder vil lese og søke etter gjør det enklere å oppdage deg. Foto: Wikimedia Commons

Nøkkelbegrepet her er finnbarhet. Som vanlig er den engelske varianten litt raffere. Der heter det findability, og viser til hvor lett – eller vanskelig – det er for å kunden å finne den informasjon han eller hun leter etter.

Har du først fått kunden inn døra, er det avgjørende at vedkommende finner riktig vare. Det gjelder uavhengig om det er netthandel eller en fysisk butikk.

Men i dette innlegget skal jeg snakke om hvordan kundene kommer til butikken din.

Forskningen viser at vi starter kundereisen med Google-søk, og at vi løser denne oppgaven stadig oftere med mobile enheter.

Da gjelder det å legge til rette for det og hjelpe kunden med å kjøpe ved hjelp av kvalitetsinnhold.

Starter med søk på nett

Forbrukerne starter kjøpsprosessen med nettresearch. Før vi går inn i en fysisk butikk sitter vi altså hjemme (eller på jobb) og leter etter den neste dingsen vi har lyst på.

Her gjør vi det enkelt og antar at kunden har bestemt for varetype – men kun ønsker å vite mer før hun velger merkevare og modell. For eksempel trenger hun en ny sykkel. Hun har kommet så langt at hun har funnet ut at hun trenger en type sykkel som passer til å sykle til jobb og til lette sykkelturer. Og hun veit at den sykkeltypen heter hybrid.

Så søker hun på «hybridsykkel» da. Som regel går de fleste av oss videre til en av de tre topplasseringene. En forutsetning for at noen skal finne butikken din blir dermed at den dukker opp hos Google.

Kvalitetsinnhold i Google-toppen

Spørsmålet blir da: Hvordan havner man der? Den som mener å ha et definitivt og klart svar på det, ljuger. (Kun enkelte Google-ansatte kjenner det fulle svaret.) Men det finnes en rekke ting man kan gjøre som øker sannsynligheten.

Snarveien er selvfølgelig å kjøpe trafikken gjennom AdWords – de betalte annonsene øverst under søkefeltet. Det er også en strategi, men for de fleste vil det være mer langsiktig og lønnsomt å bygge innholdet og de enkelte sidene ut ifra det kundene søker etter.

(Men disse to taktikkene lar seg kombinere med kraftfullt resultat – mer om det lenger ned.)

Dette har en klar teknisk komponent. Det skal jeg ikke underslå. Men utviklingen hos Google skjer raskt, og det ikke lenger mulig å lure Googlebot med teknisk korrekt men håpløst dårlig innhold.

Google kjenner igjen kvalitet, og det belønner dem som satser på godt innhold. Og kombinerer du godt innholdsarbeid med teknisk velbygde nettsider, har du en god sjanse til medalje på resultatsiden.

Kundene søker nyttig info

Hva slags innhold? Jo, det folk er interessert i. Sammenhengen er ganske enkel: Jo dyrere ting, desto mer research, og desto større behov for godt innhold.

Generelt er ikke folk interessert i det siste presseskrivet eller et stort banner med den siste kampanjen. Ei heller vil de ha intetsigende slagord eller egenkomponerte merkevarer ingen har hørt om.

De vil ha nyttige tekster, bilder og videoer som gjør dem litt klokere. Den type innhold blir konsumert, anbefalt videre og tiltrekker seg oppmerksomhet fra venner, kolleger og andre mulige kunder. Sakte men sikkert vinner ditt nettsted terreng hos Google.

Bruk AdWords Keyword Planner til å finne ut akkurat hva du burde skrive om

Lager du innhold basert på hva folk søker etter, får du mer igjen for innsatsen. Ikke bare blir du mer sikker på at folk finner det, men du veit også at de ønsker å lese om det.

I AdWords har du muligheten til å fastslå søkevolumet – hvor mange ganger folk søker etter produktet ditt.

Viser det seg at folk søker oftere etter «el-sykkel» enn «hybridsykkel», og du har det i sortimentet, vil du sannsynligvis få mer trafikk til nettbutikken din hvis du for eksempel skriver om vedlikehold av elektriske sykler enn hybridsykler.

Det er også mulig å lage Google-annonser for produktene og innholdet. Det blir en slags test der du teller klikk og måler etterspørselen.

Når du veit hva folk søker etter og klikker på, har du sterke signaler om hva de er på jakt etter. Og ut ifra disse resultatene kan du prioritere innholdsarbeidet effektivt.

(Tusen takk til KP Lund for disse to poengene)

Sørg for at det er mobilvennlig og responsivt

Stadig flere søker via mobile enheter. I Norge nærmer mobil (telefon og tablet) seg 30 prosent av søkevolumet.

Dette er gått kraftig opp bare siden desember 2012, da desktop stod for nesten 90 prosent av alle søk.

I ferier og høytider ser vi til og med at søk fra mobile enheter overstiger desktop. Så trenden er klar: mobilsøk går kraftig opp. Og den tendensen forsterker seg.

(Hatten av til Thor Fjeldberg hos Google som kjenner brukeratferd enn noen annen – og som kunne påpeke at både KP Lund og jeg «hadde litt rett»)

Presenterer du innholdet på et responsivt nettsted der designet følger skjermstørrelsen, har du stort fortrinn i kampene om de mobile treffene. For med responsivt design gir du alle tilgang til det samme innholdet, uavhengig av enheten kunden har i hånda.

Belønning i vente

Stadig oftere starter vi kundereisen med et søk på nett. Og flere og flere gjør det med telefonen sin. Bedrifter som fanger opp interesse fra kunder ved hjelp av nyttig og relevant innhold, gjør seg lette å finne og lette like. De får dermed et forsprang på konkurrentene.

Satser du på innholdet ditt, vinner du også terreng hos søkemotorene. Det er langt til topps hos Google, men utsikten der skal være helt fantastisk.

Hva er dine erfaringer med innholdsmarkedsføring? Jeg deltar i diskusjonen. Kommenter gjerne.

Kilder

(Eventuelle feil og unøyaktigheter er selvfølgelig mine.)

En skole som produserer suksesshistorier – KIPP

Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier*  innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og «candor»

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

kippmath

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

kippreading

KIPP i webprosjekter

Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.

Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

E-handel fun facts 2012-2014

Visste du at..

  • 94% av alle bilkjøp starter med at kunder gjør research på nett  Tweet dette
  • 71% av forbrukere forventer å kunne se butikkers varelager på nett  Tweet dette
  • 7% av personer som handler på nett bruker alltid prisbesparelseapper- eller tjenester Tweet dette
  • 38% av forbrukere har brukt mobilen til å sjekke tilgjengelighet av produkter på vei til butikken Tweet dette
  • 56% av forbrukere har brukt en mobil enhet hjemme til å utforske produkter Tweet dette
  • 25% av forbrukere har handlet på nett og plukket opp produktet i butikk samme dag Tweet dette
  • 58% av personer med smartphone/nettbrett bruker enheten til å researche produkter de har tenkt å handle i butikk Tweet dette
  • 5,5% av nettsalget i 2013 i Europa skjedde via mobile enheter Tweet dette
  • Norge er nummer 2 i Europa når det gjelder e-handel per innbygger Tweet dette
  • Gjennomsnittsnordmannen handlet på nett for 18583 kroner i 2013 Tweet dette
  • Det finnes cirka 500 000 nettbutikker i Europa Tweet dette
  • 61% av forbrukere leser produktanbefalinger før de handler Tweet dette
  • Kunder som som leser negative vurderinger handler 67% mer enn gj.sn. kunder Tweet dette
  • 58% av forbrukere har handlet fra en utenlandsk nettbutikk siste 6 måneder Tweet dette
  • Nordmenn handler på nett fordi det er enklere, billigere, bedre åpningstider, og større utvalg Tweet dette
  • Mobiltelefonen fører til mer spontan handel Tweet dette
  • 51% av forbrukere gjør research online og handler i butikk Tweet dette
  • 17% besøker butikken før de handler online Tweet dette
  • 32% researcher online, går til butikk og prøver, for så å handle på nett Tweet dette
  • 44% researcher og handler på nett Tweet dette
  • 60% av smartphone eiere bruker telefonen mens de er i butikken Tweet dette
  • 25% av all all netthandel på Black Friday 2012 ble utført på en mobil enhet Tweet dette
  • En nettbutikk som ikke fungerer på mobil er det samme som å stenge butikken en dag i uken Tweet dette
  • Nettbrettbrukere handler i gjennomsnitt for 50% mer enn desktop brukere Tweet dette

Interessert i mer. Meld deg på E-handel 2014

Kilder:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følg med!

«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Kanalvalg_Bonvik_Lemoen_Lunde-2

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal  bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

  • Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
  • «Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
  • Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
    • Hva kan egne medier  gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
    • Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
    • Hvilke egne medier har vi tilgang på?
    • Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
    • Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

    1. Oppnå en tydelig rolle hos publikum
    2. Skape en mer direkte dialog med publikum
    3. Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

  1. Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
  2. Byggingen  og designet av  kanalene, samt retningslinjer
  3. Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

  • La en innholdsansvarlig sørge for helheten
  • La en koordinator holde orden på detaljene
  • Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål  som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen,  to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer  de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

  1. Abonnenter
  2. Mottakere
  3. Visninger
  4. Lesere
  5. Engasjement
  6. Omtale

To strategiske mål:

  1. Holdninger
  2. Status

To virksomhetsmål:

  1. Lojalitet
  2. Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og  og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner  seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på  fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership»  som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende  strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

  1. Råd
  2. Oppdateringer
  3. Bakgrunnsinformasjon
  4. Analyser
  5. Eksempler
  6. Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt  er det viktig at du har tenkt  på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

  1. Hvor treffer du målgruppen din?
  2. Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
  3. Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du  må tenke over:

  1. Ansvaret for publikum
  2. Ansvaret for kanalen
  3. Ansvaret for virksomheten
  4. Ansvaret for bransjen
  5. Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som  møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig  øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

 

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

Studentblogger 2014 – Digitale markedsførere

Alle studenter i faget Digital Markedsføring på Markedshøyskolen oppfordres til å blogge. Ved å opprette en blogg tilegner studenter seg kunnskap og erfaring om de ulike aspektene ved digital markedsføring (publiseringsverktøy, webanalyse, SEO, hvordan skrive for web, PR), samtidig som de har anledning til å utforske egne interesser og sørge for at når arbeidsgivere googler dem, så kommer deres navn opp øverst i søkeresultatene. Studentene har også satt seg inn i 6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring og de har også fått en innføring i praktiske verktøy som Google Adwords og Mailchimp.

Her er en oversikt over alle studenter som har opprettet blogger:

  1. Christine Hallås
  2. Elisa Moen
  3. Lasse Mila
  4. Katrine Dorothea Von Tangen
  5. Andreas Forvik
  6. Daniel Granerud
  7. Tine Amundsen
  8. Marius Aardalen Frydenlund
  9. Marlen Kringen Malnes
  10. Andreas Fon
  11. Mona Eide-Fredriksen
  12. Fanny Bruzell Eide
  13. Stine Stenhaug
  14. Ellen Julie Digerud
  15. Albert Buli
  16. Mikal Aaserud
  17. Monica Beckstrøm

 

6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring

Mange arbeidsgivere søker i disse dager etter personer med digital kompetanse. For å forenkle søkejobben for både studenter og arbeidsgivere har jeg satt sammen en sjekkliste for studenter som ønsker å jobbe med digital markedsføring. Ved å gjennomføre oppgavene nedenfor viser studenter engasjement og at de har grunnleggende digital kompetanse. I tillegg viser studentene gjennomføringsevne av praktiske digitale aktiviteter.

1. Opprett en blogg på WordPress, Blogger eller Tumblr 
Skriv noen blogginnlegg om noe du interesserer deg for. Lag en «Om meg» side der du embedder en 2-minutters introduksjonsvideo av deg selv. Sett opp en Google Analytics-konto for bloggen og få den til å måle besøk på bloggen.

2. Opprett en Linkedin-profil
Sørg for at Linkedin-profilen har bilde, et kort sammendrag og god utfyllende informasjon om utdannelse, erfaringer og evt. annet. Link gjerne til din egen Linkedin-profil fra bloggen.

3. Sett opp en gratis e-post markedsføringskonto på enten Mailchimp, Getresponse eller Campaignmonitor
Sett sammen en enkel markedsføringse-post, last opp noen e-postadresser og send ut en test e-post der du forteller litt om deg selv, samt inkluderer bilde av deg selv og en lenke til din 2-minutters introduksjonsvideo.

4. Ta Google Adwords eksamen
Les igjennom eksamensmateriale og få bestått på Adwords-eksamen. Kom igang her: https://www.google.com/partners/

5. Lær grunnleggende photoshop
Du trenger ikke bli ekspert på photoshop, men du bør kunne det grunnleggende. Her finner du en rekke opplæringsvideoer : http://tv.adobe.com/show/learn-photoshop-cs6/

6. Lær deg touch-metoden
Gode skriveegenskaper er ekstremt viktig når du skal jobb digitalt. Det gjelder både når du skal skrive effektive annonsetekster, når du skal skrive rapporter og når du skal kommunisere med andre. Ta  http://www.typingclub.com/

BONUS:
7. Lær deg grunnleggende HTML/CSS
(Tips fra Markedsdirektør i Netthandelen.no , Espen Doknes)

Kanskje en enkel innføring hos http://www.codecademy.com/ – spesielt HTML/CSS seksjonen (http://www.codecademy.com/tracks/web). Samme prinsipp som du skriver rundt Photoshop, man trenger ikke nødvendigvis å bli en ekspert, men en generell forståelse på hvordan ting faktisk «fungerer under panseret» er en god og nyttig egenskap. Dette vil i mange tilfeller føre til mindre friksjon i den tradisjonelle IT og marked tug-of-war.

Til Arbeidsgivere
Det er mange måter faktorerer som avgjør om en ansettelse blir vellykket. I Zappos, en av verdens ledende e-handelsselskaper,  intervjuer de kandidater på to hovedkriterier; Skills og «Culture fit». De 6 overnevnte punktene dekker først og fremst «skills» kriteriet. Studenter som gjennomfører de overnevnte oppgavene viser også at de har evnen til å gjennomføre digitale aktiviteter – en evne som savnes i de fleste organisasjoner!

Hvorfor skal studenter gjøre dette?
De fleste arbeidsgivere «googler» kandidater før de innkalles til intervju. Søkeresultatet arbeidsgiveren får opp når de skriver inn ditt navn kan være avgjørende for om du blir vurdert og invitert til intervju. Ved å sette opp en blogg tar du kontroll over ditt eget navn i Google. Samtidig viser du at du behersker et publiseringssystem. De fleste bedrifter benytter et publiseringssystem til å administrere bedriftens nettsted.

Ved å lage en intro video av deg selv, viser du både engasjement og forståelse for video som kommunikasjonsmiddel.

Ved å sette opp en Google Analytics-konto på din egen blogg demonstrerer du grunnleggende teknisk forståelse, samtidig som du får innsikt i hvor mange som søker etter ditt navn i google.

En god Linkedin-profil viser potensielle arbeidsgivere at du forstår viktigheten av å bygge et profesjonelt nettverk.

Når du kommer ut i jobb er det viktig å være operativ. Da er det smart å ha grunnleggende forståelse for hvordan Googles annonsesystemer fungerer og hvordan man redigerer grafisk materiale.

Touch-metoden sparer både deg og arbeidsgiver for mye tid.

Alle som fullfører disse 6 punktene har gode sjanser for å få jobb.

Strømmestiftelsen – meningsløs rapportering?

Organisasjonene som bruker mest penger på flybilletter er best på bistand.

Du må gjerne smile av denne påstanden, men hvis en organisasjon bruker mer penger på flybilletter fører det til lavere andel administrasjonskostnader. Dette høres latterlig ut, men Strømmestiftelsen bruker lignende tallgrunnlag aktivt i markedsføringen for å få flere givere.

Debatt på sørlandet

I forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at Einar Øgrey Brandsdal ikke ønsker å være ambassadør for Strømmestiftelsen fordi han mener organisasjonen forleder sine givere med upresise tall.

Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen svarte med «Det trengs voksenopplæring for å forstå moderne bistandsarbeid». Andre ambassadører fortalte hvorfor de støttet stiftelsen i en kronikk i lokalavisen. Kronikken førte til tildels harselerende uttalelser og tilslutt en beklagelse fra Brandsdal på Facebook.

Målet med dette innlegget er å skrive et sammendrag for personer som ikke følger med på Facebook. Samtidig ønsker jeg å komme med en oppfordring til Strømmestiftelsen (og Innsamlingskontrollen).

Det er ingen tvil om at Strømmestiftelsen har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Det er heller ingen som betviler hvorvidt mikrofinans og utdanning er effektive virkemidler i kampen for å hjelpe mennesker til et bedre liv!

Kjernen i saken i saken er ikke uttrykksformen til Einar Øgrey Brandsdal på Facebook eller om Strømmestiftelsen gjør en viktig jobb!

Uetisk rapportering?

Det store spørsmålet er om Strømmestiftelsen og andre utviklingsorganisasjoner presenterer tall som gir mening for giverne. I tillegg lurer jeg på   om tallene som rapporteres til Innsamlingskontrollen i det hele tatt kan brukes til å sammenligne arbeidet og resultatet til ulike utviklings- og bistandsorganisasjoner.

Innsamlingskontrollen presenterer nøkkeltall som tilsynelatende gir organisasjoner insentiver til å føre mest mulig kostnader som «formål» i regnskapene. Dette er sikkert ikke vanlig praksis i organisasjonene, men med slik rapportering, ser organisasjoner med høye reisekostnader “bedre” ut på papiret! Disse tallene bruker Øyvind Aadland aktivt i markedsføring for å tiltrekke flere givere.

Kritiske spørsmål

Det bør ikke komme som et sjokk for Året Sørlandsbedrift, Strømmestiftelsen, at en av sørlandets mest suksessrike grundere, Einar Brandsdal, ønsker mer presis informasjon fra en organisasjon som ber om hans støtte. Tvertimot.

En organisasjon som uttaler at arbeidet deres gir målbare og varige resultater bør med glede presentere tallene for en interessert (og særdeles engasjert) potensiell ambassadør.  De andre støttespillerne, som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i tallene, bør rette en stor takk til  Brandsdal for at han våger å stille kritiske spørsmål!

Kritiske spørsmål kan gjøre Strømmestiftelsen enda mer effektive i kampen mot fattigdom. Hvis Strømmestiftelsen ønsker å komme styrket ut av debatten må de vise at de lever opp til sine verdier; utfordrende, inkluderende og resultatfokusert.

Ikke lat som ingenting har skjedd. Det verste av alt er vindstille!

Oppfordring

Kjære alle i Strømmestiftelsen: Fortsett å jobbe hardt for å uttrydde fattigdom!

Men ta utfordringen fra Brandsdal.  Legg frem meningsfulle tall som gir et riktig og presist bilde av arbeidet deres- gjerne sammenlignet med andre organisasjoner. Vis at dere er resultatorientert – fortell oss f.eks. hvor mye penger dere bruker i markedsføring for å innhente en ekstra giver. Legg gjerne frem åpne tall om lønninger, reisekostnader og andre relevante kostnader, selv om jeg ikke tror det er en sterk korrelasjon mellom disse kostnadene og effektiv bistand.  Vær åpne om prosessene. Presenter tall som gir mening. Vær inkluderende og møt alle mennesker med åpenhet, respekt og verdighet! Hvis dere gjør dette, tror jeg Brandsdal ville legge seg flat og bli en ambassadør for Strømmestiftelsen.

Kilder:

Hvordan bli Norges største blogger?

Drømmen tror jeg veldig mange av Norges tenåringer deler,  og kanskje er det ikke helt umulig?

Frem til 1. april i år var blogg totalt ukjent for meg,  jeg var en helt vanlig student med deltidsjobb i Netthandelen. Samtidig vokste Sarah Surland frem, og lite viste jeg om at jeg bare 6 dager senere skulle være med å styre Norges klart største blogg.

Sarah ble Norges største blogger på 4 dager, Mammatilmichelle tredoblet sine lesere på 3 måneder. Hvorfor? Hva er det disse bloggerne gjør som ingen andre klarer?

Det siste halvåret har jeg jobbet mye med begge bloggene.  Her har du noen konkrete tips og råd som vi har tatt tak i.

 Her har du 5 helt konkrete tips for å bli en toppblogger:

1. Finn din interesse, blogg om noe som engasjerer deg, og som du brenner for. Analyser hva dine lesere engasjerer seg i, og hvilke bloggposter som skaper engasjement. Ikke bland for mange temaer inn i bloggen din, og bruk et tydelig språk.

2. Kvalitet og kvantitet. Vær nøye med bloggen din, og se på den som en jobb. Leserne er dine kunder og de har en forventning når de leser din blogg. Sørg for å innfri disse forventningene, og skap en interesse. Da kommer leserne tilbake til din blogg neste dag.

Veldig mange bloggere publiserer uferdige innlegg, eller innlegg kun for å oppfylle den mye omtalte ”Ett innlegg om dagen” regelen. Unngå dette.

3. Publiser dine beste/viktigste innlegg på Søndager. Søndag er sannsynligvis dagen da du har flest lesere. Du har med andre ord mange kunder i butikken. Utnytt dette og tilby gode varer (innlegg) slik at kunden kommer tilbake dagen etter. Vær også nøye med når på dagen du publiserer innleggene dine på.

4. Utnytt sosiale medier, og bruk Instagram, Facebook og Twitter aktivt. Ikke bare del innleggene, men bruk sosiale medier til å spre bilder, konkurranser og videoer. Gi ”fansen” noe ekstra.

5. Vær tilgjengelig for leserene dine. Svar på henvendelser, og vær flink til å ”like” og svare på kommentarer. Vis at du er et vanlig menneske og vis at du setter pris på hver enkelt leser. Husk at den leseren du svarer på Facebook, vil fortelle sine venner om deg dagen etter. Over tid vil dette gi deg store fordeler.

Det som viser seg tydelig er at det ofte er små detaljer som skiller de beste fra de nest beste, det samme gjelder i bloggverden, i foretningslivet og i privatlivet. Husk at kvalitet ofte er viktigere en kvantitet.

Hvilke tips/råd mener du er avgjørende for trafikkskaping?

Skal Google bestemme hva norske nettbutikker skal få lov til å selge?

I forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at Friluftsmagasinet, en av Norges største jakt- og fiskebutikker, nektes annonseplass hos Google. Grunnen er at de selger blant annet jaktklær og pussesaker til våpen.

Denne uken truer Google med å stenge norges største kosmetikkbutikk på nett ute fra Google på grunn av UPS Revitalash. Google mener at dette ordet/produktet er et ulovlig supplement(?).

Jeg er ingen ekspert på jus, ei heller på Google policy. Jeg mener det er positivt at Google forbyr annonser for alkohol, tobakk og farlige våpen, men hvor går grensen? Er det mulig for et stort amerikansk selskap å ha oversikt over alle lover og regler i alle land de opererer i? Er det Googles ansvar å passe på at bedrifter over hele verden har passende etiske retningslinjer? I såfall:

  • Bør Google nekte McDonalds å annonsere i USA fordi fedme er et nasjonalt problem? 
  • Bør Google nekte bedrifter å annonsere for produkter som er testet på dyr fordi EU forbyr dyretesting
  • Bør Google nekte norske jakt- og fiskebutikker å annonsere for fiskestenger og jaktrifler?
  • Bør Google gjøre det forbudt å annonsere for musefeller fordi California krever at man har jaktkort for å sette det opp? ;)

Googles grunnleggende verdier

I saken i Aftenposten handler det om global policy vs. lokale lover og kultur. Jeg har stor sans for Google og hvordan de opererer i markedet, men i denne saken opplever jeg at søkemotorselskapet glemt bort sine grunnleggende verdier når de håndhever sin «policy». Her er en gjennomgang av noen av Googles verdier med med mine kommentarer flettet inn:

Fokuser på brukeren og dermed løser resten seg av seg selv

Dette har vært et mantra i Google helt siden starten. Brukerfokusen har gjort Google til et av verdens sterkeste brands. I denne saken fokuserer Google ikke på brukerne(Norske bedrifter og norske forbrukere), men på Google Policy. Har advokater og byråkrater overtatt styringen i Google?

Det er best å gjøre én ting skikkelig bra.

Google er flinke på søketeknologi. Det har de har de alltid vært. Det er umulig, selv for et stort amerikansk selskap(selv med hjelp fra NSA…) å holde oversikt over alle lokale lover og regler over hele verden. Kanskje Googles sentrale Policy-avdeling bør gi fra seg ansvaret for policy til de av medarbeiderne som er skikkelig gode på NORGE? Hurra for Google Norge!

Demokrati på internett fungerer

Her ryker Google Policy nok en gang.  Hvorfor skal et sentralt organ i Google avgjøre hva som er lov og hva som ikke er lov i demokratiske land. Bør ikke demokratiet bestemme? Hvorfor ikke lage et system som gir nordmenn mulighet til å avgjøre hva som skal være lov i Norge? Gi brukerne mulighet til å klage på annonsene(Facebook har denne muligheten). Hvis en annonse for mange nok klager, så kan lokale Google representanter i samråd med lokale myndigheter og interesseorganisasjoner avgjøre hvorvidt annonsene skal forbys. Se til Wikipedia!

Google har en hær av advokater (og byråkrater) som er er livredde for å bli saksøkt. Dette er kanskje nødvendig, men jeg ønsker ikke at Google skal vokse til å bli et stort byråkrati!

Kan noen vekke Google og påminne dem om deres grunnleggende verdier?

Promotional guidelines på norsk tar en pause

Gruppa har vært interessant, irriterende og inspirerende.

  • Interessant fordi den har tatt opp viktige temaer knyttet til bedrifters tilstedeværelse på Facebook.
  • Irriterende fordi den i stadig større grad har blitt brukt til å rapportere andres aktiviteter. Etterhvert har det blitt som å rapportere naboen for å kjøre i 35 i 30 sonen.
  • Inspirerende fordi man har fått oversikt over nye, spennende og nyttige tester på Facebook. 

Hva kan Facebook lære av Wikipedia?

Det er en del likhetstrekk mellom Facebook og Wikipedia. Begge er sosiale platformer der brukerne i stor grad skaper innholdet uten altfor mye restriksjoner. Wikipedia er en suksesshistorie. Hvem kunne gjettet at et nettleksikon der hvem som helst kan redigere – et sted med et minimum av regler, skulle bli en suksess. Et anarki der de som bidrar mest på en positiv måte får mer myndighet. Wikipedia styres i stor grad ved hjelp av Wikipedia-tinget.

Kanskje noen kan starte «Facebook-tinget» ? Kanskje Facebook kan introdusere 5 pillars for bedrifters bruk av Facebook.

Uansett så vil det alltid finnes forum der folk kan diskutere interessante temaer. Hvis noen ønsker å fortsette diskusjonene, så kan Inspirational Guidelines på Norsk være et fint sted..

 

5 konkrete tips til bedriftsledere som ikke vet hva de skal gjøre med Facebook

Prinsippet for å lykkes er enkelt. Den store utfordringen er (og har alltid vært) å gjennomføre i praksis!

Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg ga oss suksessformelen for bedrifter på Facebook da han ble spurt under Verdens Økonomiske Forum i Davos for noen år siden om hvordan bedrifter skal lykkes med Facebook. Her er et revidert sammendrag av svaret til Zuckerberg:

«Dine kunder, ansatte, partnere, leverandører gjør allerede det de vil gjøre. Det du må fokusere på er å gjøre det enklere for dem å gjøre det de allerede gjør.» 

(detaljene finner du på side 48 i boka WWGD skrevet av Jeff Jarvis):

Facebook kan hjelpe din bedrift på flere måter. Det handler ikke om å opprette en Facebook-side eller om å skrive noen statusoppdateringer, publisere noen fine bilder og kjøre konkurranser. Det handler ikke om å la «sosiale medier eksperter» eller kommunikasjonsrådgivere utforme en strategi og ta hånd om det for deg. Som bedriftsleder må du fokusere på hvordan du kan gjøre det enklere for dine kunder, ansatte, konkurrenter og partnere å «connecte». Facebook kan hjelpe deg med dette.

Din jobb som leder er å peke ut retningen, sørge for at du har riktig folk på jobben og sørge for fremdrift. Ledelsesguru og mangeårig leder i General Electrics, Jack Welch, sier at strategi handler om å velge en retning og implementere som et helvete. Denne tankemåten har fungert for mange selskaper i over 30 år. Den fungerer også når det gjelder Facebook. Detaljene vil falle på plass etter at de første aktivitetene er iverksatt! Derfor er hovedrådet å sette i gang! Gjør det, Gjør det, gjennomfør det.

Her er 5 konkrete tips til bedriftsledere som ønsker å lykkes med Facebook.

1. Ikke steng Facebook for dine ansatte

Hvordan kan din bedrift lykkes på Facebook, hvis du nekter dine ansatte tilgang? Noen bedrifter har valgt å stenge Facebook for ansatte på jobb pga. tidssløseri eller sikkerhetshensyn. Dette er nesten aldri smart. Hvis du behandler dine ansatte som barn, så vil de oppføre seg som barn. Å stenge Facebook kan bli et frustrerende irritasjonsmoment – spesielt for unge medarbeidere. Dessuten har de fleste i dag smarttelefoner der de kan bruke Facebook allikevel. Ønsker du engasjerte og motiverte medarbeidere, bør du behandle dem som ansvarlige voksne. Hvis dine ansatte bruker for mye tid på Facebook, så er det ikke Facebook som er problemet…

2. Opprett et uformelt intranett for dine ansatte på Facebook

De fleste av dine ansatte er allerede på Facebook uten at du har måttet investere i dyre IT-systemer, kjedelig opplæringsprogrammer og kostbare interne møter. Dette kan du utnytte. Opprett en lukket Facebook gruppe for dine ansatte og la dine ansatte kommunisere med hverandre der. Du vil bli overrasket over nytteverdien. Plutselig vil det bli enklere for gamle og nye ansatte å bli kjent med hverandre og internkommunikasjonen vil bli bedre. Folk som kjenner hverandre jobber bedre med hverandre og leverer ofte bedre resultater (ref: Goretex og Dunbars number ). På samme måte som det finnes skrevne og uskrevne regler på lunsjrommet og andre fellesarealer på jobb så bør det være noen enkle spilleregler for firmaets lukkede Facebook-gruppe.
Slik gjør du det: Her er en video fra HP som viser hvordan man setter opp en lukket gruppe.

3. Opprett lukkede grupper for bedre samarbeid

E-post er den største tidstyven i mange firmaer. E-post er, tro det eller ei, en utdatert kommunikasjonsform. Facebook(og andre sosiale platformer) fungerer bedre i mange tilfeller. Tenk hvor mange ganger du har mottatt en CC e-mail og en lang diskusjonsdialog på e-post. Er det effektivt? Sjekk også hvordan dine barn kommuniserer på Facebook. En enkel «like» er ofte enklere og bedre enn å svare til alle at du har lest og er enig, men at du har noen spørsmål. Et e-postsvar fra deg kan ofte ende opp med å stjele flere timer arbeidstid fra dine ansatte! Utforsk hvordan din bedrift kan bruke moderne sosiale verktøy(ikke nødvendigvis Facebook) istedenfor å sløse bort tid på e-post!

4. Opprett åpne grupper for dine kunder

Folk snakker om din bedrift og dine produkter allerede. Din bedrift kan bruke Facebook til å samle kundene på et sted. Her kan du plukke opp verdifulle tilbakemeldinger fra dine kunder som du kan bruke til å forbedre produktene, kundeservice og markedsføringen. Det finnes selvfølgelig andre måter å gjøre dette på, men hvorfor ikke bruke et verktøy som de fleste er kjent med fra før? Du slipper å investere i komplekse IT systemer og dyre kundeoppfølgingsprogrammer. Test det ut på Facebook. Hvis det fungerer på Facebook, kan du vurdere andre alternativer. 

5. Opprett åpne Facebook-sider for din bedrift

Bedriftens åpne Facebook-sider er toppen av isberget. Facebook gir bedrifter gode muligheter til å markedsføre produkter og tjenester. For å komme igang med dette må du registrere en Facebook-side og begynne å produsere relevant innhold for dine lesere.  Innholdet vil i mange tilfeller komme som et resultat av de første 4 tipsene i denne artikkelen. Når folk internt begynner å kommunisere, så vil relevant innhold og gode ideer ofte boble opp til overflaten.

Gode idéer alene er verdiløse. For å lykkes må både ideer og evnen til å implementere være tilstede. Så derfor: Pek ut retningen og følg opp med ekstrem fokus på gjennomføring. Dette er ifølge Jack Welch, oppskriften på suksess i næringslivet. Suksess på Facebook handler om de samme prinsippene!

Kort oppsummert: Fokuser på gjennomføring: Gjør det enklere for folk å gjøre det de allerede gjør! 

Kilder:

Webstrategi – hvordan lager du en effektiv webstrategi?

En effektive webstrategi er enkel å forstå og enkel å kommunisere. Det handler om å peke seg ut en retning, få folk med seg, og bevege seg i riktig retning. Alt forandrer seg underveis og suksessen er avhengig av din evne til å gjennomføre!

Kortvarianten av webstrategi for de som er for opptatt til å lese blogger:

Strategi er å velge en retning og implementere som et helvete.

Dette betyr ikke at alle skal løpe rundt som hodeløse kyllinger. Det betyr ganske enkelt at du ikke trenger å ha alle detaljene på plass for å sette i gang med arbeidet. Mange sliter med denne tankegangen, men jeg håper du ved å lese dette innlegget får en klarere ide om hva webstrategi handler om!

Hva er webstrategi?

Det tok mange år før jeg forstod hva webstrategi egentlig handlet om. Jeg forbandt webstrategi med noe noen godt voksne menn i dress ble enige om i styrerommet godt hjulpet av noen dyktige konsulenter fra McKinsey, Boston Consulting Group eller Anderson Consulting.

Senere har jeg hatt anledning til å lese igjennom strategidokumenter for en rekke norske og internasjonale bedrifter. Noen utviklet av personer internt, andre utviklet av eksterne konsulentselskaper. Det har vært interessant lesning – ofte veldig mye lesning…

Da jeg tok en MBA i teknologi og innovasjonsledelse gikk vi igjennom alt det teoriske rundt det å skape en god strategi. Vi gikk igjennom diverse casestudier, brukte Porters 5 forces modell, og rørte ved alle de typiske vision, mission og objectives som var viktige elementer i det å legge en langsiktig strategi.

Etter MBA-studiene pløyet jeg gjennom et utvalg av bøker.  De jeg husker best er What the CEO wants you to know , og Winning av Jack Welch (se mitt sammendrag) og Tribal Leadership, en bok om viktigheten av bedriftskultur.

I mine første år i arbeidslivet var jeg mest opptatt av Jack Welch sine råd fordi det rimer godt med mine erfaringer knyttet til strategi.  Welch regnes som en av verdens største ledere etter å ha ledet General Electric til å bli et av verdens mest suksessrike selskaper over 2 tiår.   Jeg vet at Welch har fått mye kritikk opp igjennom pga. sin lederstil, men jeg velger allikevel å basere mye av mitt syn på strategi på Welch´s ideer og praktiske tenkemåte.

I den senere tid har jeg hentet mer inspirasjon fra bøker som fokuserer på samhandling, bedriftskultur, team og gjennomføringskraft. Selskaper som Ideo og Zappos mener at en god bedriftskultur automatisk fører til gode resultater på andre områder. Hovedbudskapet er at selskaper bestående av personer med samme verdier som jobber mot et felles mål utretter langt mer enn selskaper som pisker og insentiverer folk mot et økonomisk mål.

Så hva er egentlig strategi?

Jack_welch_on_strategyJack Welch sier følgende om strategi(fritt oversatt av meg):
«Strategi er ikke en tidkrevende plan. Det er en evolusjon av en idé over tid gjennom kontinuerlige endringer i forutsetningene. Strategi er egentlig ganske enkelt, velg en generell retning og implementer som et helvete.»

Budskapet om enkelhet gjentas i flere bøker om gode ledere, suksessrike investorer og fremgangsrike idrettsutøvere. Jack Welch fokuserer på det, Warren Buffet, verdens dyktigste investor baserer sin investeringsfilosofi på det og USAs president, Barack Obama, fokuserer på enkle budskap! Når personer som Jack Welch, Warren Buffet og Barack Obama fokuserer på enkelhet, så bør vi andre kanskje også gjøre det? Årsaken til at enkelhet er så viktig er fordi enkle budskap sprer seg raskere.

Jack Welch sier følgende:

Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere. Når et budskap sprer seg, så øker sjansen for at man får gjennomslag.

Hva bør du gjøre når det gjelder Webstrategi?

Det er mange måter å utvikle en webstrategi på. Jeg anbefaler 3-stegsplanen til Jack Welch når det gjelder strategi:

  1. Kom opp med en «big aha» for virksomheten(eller din avdeling, ditt nettsted eller prosjekt) – en smart, realistisk og rask måte å skaffe deg en varig konkurransefordel.
  2. Få de riktige menneskene på plass for å drive den «store aha’en» fremover
  3. Kontinuerlig oppsøk «best practices» internt og eksternt for å oppnå den store «a-ha’en. Når du identifiserer «best practice», adopter og forbedre dem i stort tempo.

1. The Big Aha

Den største utfordringen er å komme opp med «The big aha». Her kreves mye innovasjon og kreativitet. Hvis det er en idé du er på jakt etter, så er sjansen stor for at ideen oppstår andre steder enn på arbeidsplassen! Heldigvis trenger ikke «the big aha» å være en ny og banebrytende ide. Det kan være inkrementale forbedringer av noe som allerede eksisterer.

For å gjøre dette, kan du se på konkurranselandskapet. Svar på spørsmål som: hvem er konkurrentene? Er det noen spennende nykommere? Hva er dine styrker/svakheter i forhold til konkurrentene? Hva slags fremtidige trusler kan påvirke konkurranselandskapet? Hva må du/dere gjøre for å vinne?

Poenget er at du må velge en generell retning og sette i gang! Det trenger ikke å være en fabelaktig idé. Det nytter ikke å sitte å vente på the «big aha». Det nytter heller ikke å fullstendig outsource jakten på den store aha´en. Da ender du opp med å betale veldig mye til dyre konsulenter, og få utrettet veldig lite!

For å lykkes med denne strategiske tankegangen krever at de involverte er fleksible og handlingsorienterte. Det er mange usikre faktorer og det meste forandrer seg underveis. Når usikkerheten blir for stor, må man lene seg mot det man kan gjøre noe med og det man vet leder til suksess.

Parallelt med at man prøver å identifisere «the big aha», kan man kjøre full fart med de to siste punktene i 3-stegsplanen; få de riktige menneskene på plass og oppsøking av best practices i høyt tempo.

2. De riktige menneskene

Det finnes mange dyktige mennesker der ute og et godt team består av personer med ulike egenskaper. Welch bruker noe han kaller «the acid test» for å filtrere ut aktuelle kandidater. Acid-testen har tre elemeneter; integritet, intelligens og modenhet. Dyktige mennesker motiverer hverandre til å handle. Hver gang  du gjennomfører noe, så motiveres de du jobber med.

Enten man ansetter eller leier inn, så er det viktig at personen passerer disse filtrene. Hvis man passerer disse filtrene så ser Welch på andre ting som energinivå, mot, handlekraft og lidenskap. Jeg vil anbefale deg å lese Winning for mer om de riktige menneskene

3. Best practice og implementer som et helvete

Dette er det enkleste og mest håndterbare steget i Welch´s 3-stegsplan. Her er det snakk om å lære av andre, identifisere best practices og implementere som et helvete. Når du gjør dette, så vil du oppdage at ting begynner å skje. Når du oppnår resultater vil du merke at folk blir engasjerte og ønsker å bli med. Det handler om å få hjulet til å begynne å rulle..

For å gjøre dette må du bygge kompetanse, dra nytte av andres erfaringer og kjøre på! Hvis du er heldig, så vil du komme opp med «The big aha» underveis mot målet!

Hvis du vil ha en kopi av WebMarketingMatrix – et handlingsrammeverk for internett, registrer deg her, så får du automatisk tilsendt en oppdatert versjon av WebMarketingMatrix:

Eksempler på suksesstrategier:

Barack Obamas vinnerstrategi

Høsten 2008 kåret jeg Barack Obama til valgets vinner i god tid før avgjørelsen falt den 4.november. Jeg tror at Obama’s evne til å utnytte internetts muligheter er en av hovedårsakene til at Obama vant valget.  Jeg tror internettstrategien til Obama var følgende:

Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.

Hvis du syntes denne strategien høres for enkel ut, så er det bra. Hvis du er uenig, se skjermbildet av forsiden under valgkampen:

barackobama_forside

Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere. Enkle budskap gjør det enklere for støttespillere å forstå sin rolle og dermed bidra effektivt mot fellesmålet som var å få Obama valgt til USA’s neste president.

Internettstrategien påvirket alle ledd i kampanjeaktivitetene. Det var enkelt å se at hovedmålet med Barackobama.com var å samle inn e-postadresse og postnummer. I kampanjelokalene og i dør-til-dør kampanjene visste alle at det var viktig å samle e-postadresser.

På valgmøter var det mer fokus på e-postinnsamling enn på pengeinnsamling. Strategien gjorde det enkelt for alle de involverte å implementere som et helvete.

Resultatet var imponerende. Obama samlet inn XX dollar. Enda mer imponerende var det at 94% av donasjonene var på mindre enn $200(til sammenligning kun 15% av McCains donasjoner var på mindre enn $200). Tidligere i historien styrte de store pengene valgkampanjene. I dette valget var det smågiverne som avgjorde valgkampen.

Norwegians strategi

norwegian_logoDa jeg startet i  Norwegian i oktober 2003 var visjonen at «Alle skal ha råd til å fly». Fokuset var å få startet et flyselskap med lavere kostnader og lavere priser enn SAS Braathens. Organisasjonen var i ferd med å komme på plass og markedsdirektør Carl Størmer jobbet med å formalisere markedsstrategien.

Markedsstrategien var enkel: Skaff mer besøk til nettsiden, få flere til å kjøpe på nett, selg mer til de som har kjøpt, reduser markedsføringskostnaden per kunde og til slutt; bygg merkevare. Hovedretningen var pekt ut.

Min jobb var å identifisere «best practices» og implementere som et helvete. Man vil møte motstand og bli frustrert. Da må man huske på Carls velvalgte ord: «Don’t worry about the things you can’t do anything about». Denne oppskriften har fulgt meg de siste 5 årene og viser seg å fungere på tvers av bransjer og i store og små bedrifter.

Poenget med en strategi er ikke at den nødvendigvis må være genial(kjempebra hvis den er det, men ikke et krav). Poenget er at ideen skal være enkel å kommunisere slik at man får med seg (noen..) folk slik at det blir enklere å implementere som et helvete.

Resultatet av din implementering avgjør om strategien var genial. Fra 2003 til 2005 økte internettandelen i Norwegian fra 45% til 87%. I April 2005 ble Norwegian kåret til det beste flyselskapet på nett av Dinside.no. Velg en generell retning og implementer som et helvete!

Apotek 1s strategi

Hans Anderssen om strategi

Våren 2006 startet jeg å jobbe som rådgiver med Apotek 1 sin Kommunikasjonsdirektør Hans Anderssen. På tross av organisasjonsutfordringer og et lovverk som forbød salg av legemidler på internett, ønsket Hans å skaffe Apotek 1 en varig konkuransefordel gjennom å satse på nett.

Strategien ble dermed å øke besøkstallet og bygge ut innholdet på apotek1.no. Et redaksjonsteam ledet av Christine Frigaard ble dannet og Apotek 1 startet sin redaksjonelle satsning som førte til økt satsning på betalt søkemotorannonsering og søkemotoroptimalisering.

Hans pekte ut retningen og vi andre implementerte som et helvete. Resultatet var tidobling i besøk fra søkemotorene, høy kompetanse innenfor et raskt voksende medium og verdifull søkedata.

Etterhvert kom nye mennesker til og Anders Stensønes tok over ansvaret for websatsningen til Apotek 1. Anders fokusert ytterligere på søkemotorene, innførte konkurranser og sendte ut periodiske e-poster til en stadig voksende kundegruppe. Anders ble belønnet med pris i Gulltaggen 2009 i kategorien «beste søkestrategi«.

Når lovgivningen åpner for flere muligheter, står Apotek 1 rede til å handle. Hvis Hans Anderssen og Anders Stensønes hadde valgt en «vent til tiden er moden» mentalitet, ville Apotek 1 aldri vært der de er i dag på internett.

Velg en generell retning og implementer som et helvete!