Kategoriarkiv: Blogging

Hvis du ikke noterer, så lærer du ikke

Publisert av

Suksessrike mennesker noterer.

Da Mark Zuckerberg for noen år siden delte erfaringer om Facebooks suksess med et fullpakket auditorium var det kun to personer i salen som noterte. Tilfeldigvis var det de to mest suksessrike personene i rommet; John Doerr og Ron Conway.

Richard Branson er en notorisk notatskriver. Han skriver så mye at han ofte går tom for plass i notatblokken! Facebooks Sheryl Sandberg la merke til Bransons notatskriving og kommenterte notatskrivingen i en artikkel om kvinnelige ledere i New York Times.

I verdens ledende nettbutikk, Amazon.com, begynner ofte møtene med 30 minutter stillelesning. Jeff Bezos mener at skriftlige notater fremtvinger tydelighet og klarhet. Unødvendige spørsmål unngås fordi de fleste spørsmåle er besvart på forhånd.

Noen av verdens mest suksessrike personer er notoriske notatskrivere. Hvorfor noterer ikke du oftere?

Hvorfor bruke tid på å notere?

Vi mennesker har begrenset kapasitet til å prossessere informasjon. Når informasjonsmengden overgår det folk klarer å absorbere, vil ikke informasjonen bli dekodet og lagret i hukommelsen. Dermed glemmer vi ofte det som blir sagt.

Se for deg at du er på et tre timers langt foredrag, du noterer ingenting. Rett etter foredraget skal du forsøke å gjenfortelle det som ble sagt. Hvor mye av foredraget husker du? Jeg tipper at du kanskje husker fem og maks syv av de gode poengene. Det er ikke fordi at du er mindre smart eller treg i oppfattelsen, men fordi korttidshukommelsen har begrenset med plass, vanligvis med 5-7 elementer.

Personlig følger jeg bedre med når jeg noterer, ettersom jeg må lete etter måter å formulere meg på, slik at jeg forstår hva som blir sagt. Dermed får jeg også lettere oversikt over stoffet som blir gjennomgått, noe som gjør det mye enklere når jeg skal starte repetering av stoffet. En studie fant faktisk ut at det å gjennomgå notatene etter de er skrevet var den viktigste nøkkelfaktoren i å forbedre sine test-resultater.
Å ta notater har faktisk vist seg å påvirke evnen til problemløsning i følge dennestudien. Å ha evne til problemløsning er forøvrig en egenskap store tech giganter som Facebook og Google setter høyt hos sine ansatte.

Hvordan notere effektivt?

Å ta gode notater er faktisk avgjørende i forhold til hvor mye du kommer til å huske i ettertid.Det finnes ikke ett riktig svar, men her er noen konkrete tips.

Før forelesning

Sett deg inn i temaet før dagens forelesning/møte. Gå igjennom materialet som er delt på forhånd. Noe som hjelper meg personlig er å kopiere over materialet til et word-dokument, og organiser notatene slik at det er enkelt å finne tilbake til senere. Et godt tips er å bruke Google Docs til å lagre notatene, organiser de i mapper og nummerer de. Da er de tilgjengelig overalt, og du slipper å miste de. Skriv ned evt. spørsmål og gjør deg klar til forelesningen.

I forelesningen

Ikke forsøk å skrive ned alt som sies! Det finnes ihvertfall 5 måter å skrive notater;

  1. Outline – punktlister. Denne metoden fungerer godt om du tar notater med en pc. Metoden går ut på å lage punktlister med underpunkter, slik at du enkelt kategoriserer stoffet og får et raskt overblikk.
  2. Cornell – med denne metoden deler du arket inn i tre deler. En stripe helt til venstre på ca. 5 cm, skriver du kjappe spørsmål eller ledetråder til hva temaene handler om. Helt nederst på arket, setter du av litt plass til å skrive en liten oppsummering av hva teksten handler om. Og den siste delen bruker du til å skrive notatene på. Dette gjør notatene mer oversiktlig, og du slipper å gå tilbake å endre så mye.
  3. Mapping – tankekart – dette er en metode de fleste har vært borti tidligere. Her starter du med et blankt ark, setter en sirkel i midten, som er hovedtema. Deretter tegner du streker ut fra denne for å skape underkategorier.
  4. Flow – her prøver du ikke å få med deg hver eneste detalj ned på papir. Du skal ikke skrive ord for ord, men du skal lære mens du sitter i forelesning. Målet er å lage et dokument som viser din mentale forståelse av faget, ikke hva foreleseren sier. Du oversetter med andre ord hva foreleseren sier, til ditt eget språk. Poenget er at du skal lære stoffet en gang.
  5. Write on Slide method – latmanns metoden. Navnet er veldig selvforklarende, hvis læreren din er så grei å legger ut powerpoint presentasjonen på forhånd, kan du printe de ut og skrive på slidene. Fordelen med dette er at du til en hver tid vet hva som hører med til hvilken slide.

Fokuser på det vikigste. Skriv stikkord. Det viktigste er ofte det som blir skrevet på tavler og det som blir repetert. Tid brukt på et tema er ofte en indikasjon på viktighetsgrad. Kroppsspråk, konkrete eksempler og historier kan også være viktig. Punktlister, sammendrag og spørsmål kan også være viktig å få med seg.

Etter forelesningen

Jeg ser alltid over notatene når jeg kommer hjem fra forelesningen. I forelesningene er det mye som skjer, du skal notere, lytte og kanskje hjelpe en medelev med ett eller annet, dermed er det ikke alltid alt som setter seg med en gang. Et annet godt tips er å lese pensum samtidig som du har forelesningsnotatene fremme, dermed kan du fylle inn dersom det var noe som var utydelig eller lite forklart under forelesningen.

Hvorfor har folk som tar notater hele tiden, større sansynlighet for å lykkes?

Avsluttningsvis ønsker jeg å ta opp 10 kjappe poeng til hvorfor man bør sette fokuset på å lære seg å ta gode notater.

  1. De lærer aktivt – Når du skriver og lytter tar du aktivt del i læringen, og du blir tvunget til å tenke selv ut i fra den informasjonen du hører.
  2. De forstår viktigheten av å huske informasjonen – tar du notater er det i følge denne studien 7 ganger mer sansynlig at du husker hva som blir sagt
  3. De vet hvordan de skal organisere sine notater og data – det er ingen poeng i å ta notater hvis du ikke finner tilbake til de, slik at du aktivt kan bruke de. Jo mer tid du investerer i notatene dine, jo flinkere blir du til å finne gode organiseringsløsninger.
  4. De vet hvordan se skal forberede seg på å ta notater – Hvis du på forhånd har lest igjennom temaet, og strukturert stoffet blir det enklere for deg å vite hva du bør notere hvor under forelesningen.
  5. De lager egne effektive notatsystemer – jo mer du trener på å skrive notater, jo lettere blir det å finne systemer som fungerer godt for akkurat deg. Alle skriver og lærer på forskjellige måter, men jo mer du trener jo lettere blir det. Mitt tips er å teste ut de fem notatteknikkene lengre opp i innlegget, og se hva som passer deg best.
  6. De er flinke til å fange opp det viktigste av hva som blir sagt – det er vanskelig å skrive notater ord for ord. Etterhvert som du blir flinkere på notatskrivning, vil dette falle seg mer naturlig. Skriver du ned alt som blir sagt, er det fort gjort å miste gode poenger. Dette er en god måte å trene opp evnen til å aktivt lytte.
  7. De lener seg ikke alene på lærerens notater – i de fleste tilfeller er dette ikke nok for å få en god forståelse av stoffet. For å oppnå god læring er du nødt for å prosessere stoffet aktivt. Dette gjør du ved å selv strukturere stoffet på din måte, og skrive det med egne ord.
  8. De blir mer effektive lesere – når du tar notater blir du bedre trent til å trekke ut essensen til hva som blir sagt. Dette kan selvsagt overføres til lesing. Når du leser en tekst vil du automatisk spørre deg selv om hva det viktigste er, dermed blir du også en mer effektiv leser
  9. De er alltid klar til å skrive ned ideer – når du legger til deg en vane å notere, blir det også mer naturlig for deg å skrive ned ideer du kommer på.
  10. De vet at å ta notater hjelper dem å oppnå sine mål – det skjer noe magisk ved det å skrive ned sine mål, det at det er skriftelig gjør det også mer forpliktende. Henriette Anne Klauser skrev boken  Write it Down, Make It Happen. Her forklarer hun forfor og hvordan skriftlige mål er så viktig for oppnåelse av suksess.

 

Så, med det du har lært om det å ta notater hittil. Kommer du til å legge mer fokus på  å lære god notatteknikk?

 

Kilder:

Cecilie Henriksen har fullført dette innlegget basert på notater av Karl Philip Lund.

Topp 10 unnskyldninger for å ikke gjøre noe

Publisert av

Gode ledere forsøker å redusere mengden byråkrati i bedrifter. De vet at mindre byråkrati gjør det enklere å ta beslutninger og dermed blir ideer realisert raskere. Gjennom de siste 10 årene har jeg begynt å notere ned unnskyldninger som hemmer handlingskraften i organisasjoner.

Det største probemet når det gjelder suksess på nett er manglende gjennomføringsevne. Her er min foreløpige liste typiske unnskyldninger som bedrifter/personer ofte har:

  1. Vi må vente på…
  2. Det er vanskelig… Det er teit…
  3. IT avdelingen….
  4. Det er ikke mitt ansvarsområde…
  5. Jeg har ikke tid til å prioritere…
  6. Jeg trenger flere/andre folk…
  7. Det er ikke i tråd med ”brandstrategien”
  8. Vi selger ikke produkter på nett…
  9. Vi har ikke budsjetter for det …
  10. Norge er unikt …

Andre forslag?

Hvordan skrive et godt blogginnlegg

Publisert av

Hver dag oversvømmes vi av e-poster, blogginnlegg, rapporter, artikler og bøker. Vi rekker ikke å lese alt. Som blogger vil du gjerne bli lest. Men hvor ofte starter du skrivingen med å spørre deg selv: hva må jeg gjøre for at leseren skal velge å lese akkurat det jeg har skrevet?

Blogging bidrar til å utvikle dine skriveferdigheter. Gode skriveegenskaper indikerer gode evner til å lære opp andre, gode kommunikasjonsevner, samt profesjonalitet og pålitelighet.

Det er vanskelig å vite hva du kan, før du forsøker å lære det bort(og blogge om det).

Her er åtte tips som kan gjøre deg til en bedre blogger.

  1. Fortell en historie
  2. Overskrifter er avgjørende
  3. Skriv kort og konsist
  4. Skriv det viktigste først
  5. Bruk aktiv stemme
  6. Bruk bilder, videoer og figurer
  7. Utnytt sosiale mekanismer
  8. Oppgi alltid kilder

1. Fortell en historie

Gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerende foredrag. Før du starter bør du tenke gjennom hva du ønsker å formidle og hvem du ønsker å påvirke. Tenk på hva du (og leserne) ønsker å lære mer om! Skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske. Snakk med folk og gjør litt research om hva som er skrevet om temaet tidligere.

La blogginnlegget være en fortsettelse av diskusjonen. Lag en god struktur og tenk på overskrifter.

2. Tittelen, ingressen og overskriftene avgjør om innlegget blir lest

Blogginnlegget ditt kan være verdens beste og mest gjennomtenkte, men hvis tittelen og ingressen ikke fanger leserens oppmerksomhet, blir resten av innlegget ikke lest. Overskriftene i selve blogginnlegget er også avgjørende. Åtte av ti personer leser overskriftene. Kun to av ti leser resten av innlegget. Overskriftene gir leseren raskt oversikt over innholdet. Gode overskrifter fungerer som sammendrag av innholdet.

Når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og se om de er tydelige nok.

3. Skriv kort og konsist

Dette punktet er blant det viktigste når du skriver et blogginnlegg. Folk har generelt sett dårlig tid når de leser på nett. Folk skanner igjennom blogginnlegg istedenfor å lese hele teksten. Jo mer konsist du skriver, dess enklere er det å skanne igjennom teksten! Det er en stor utfordring å få frem viktige budskap og samtidig fatte seg i korthet.

Gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meninger. Kutt, kutt, kutt. Hvis du ønsker å skrive mer, del teksten opp i flere innlegg.

4. Skriv det viktigste først

I en akademisk artikkel er formatet oppbygget som en pyramide. Først presenterer du grunnlaget for artikkelen; bakgrunnsmateriale, metoden for datainnhenting og selve dataen. Deretter  kommer man med en diskusjon og anbefalinger for videre forskning.

På nett snur du pyramiden på hodet. Da gir du leseren anledning til raskt å avgjøre om det er verdt å lese resten av teksten.

Skriv det viktigste først! Deretter kan du fylle på med detaljene. 

5. Bruk aktiv stemme

Hjernen er konstruert slik at vi husker et tema bedre hvis vi kan knytte et bilde til det, særlig hvis det er bevegelse i bildet. Derfor opplever vi aktive setninger som mer levende og enklere å lese – og ikke minst lettere å huske.

Det er formen på verbet som avgjør om setningen blir aktiv eller passiv. For å gjøre en passiv setning om til aktiv tar du derfor først for deg setningens verb.

Passiv stemme:

”Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang. ”

Aktiv stemme:

”KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten.”

Nå kan leseren se for seg at KP sitter dypt konsentrert med iPaden sin og utfører analysen imorgen og at Bjørn deretter sitter bøyd over analysen med tungen i munnviken for å kvalitetssikre.

Aktiv stemme er bra – passiv stemme er dårlig. Husk det!

6. Bruk bilder, videoer og figurer

Bilder, videoer og figurer beriker blogginnlegg. Øyet trekkes mot visuelle elementer og slike elementer engasjererer leserene mer enn hvis blogginnlegget kun inneholder tekst.

På to minutter forteller Guy Kawasaki om 10-20-30-regelen for presentasjoner(noen burde lage en tilsvarende presentasjon  for blogging…):

 

7. Utnytt sosiale mekanismer

Lenker er en av nettets viktigste fordeler med tanke på aviser, bøker og magasiner. Vær raus når du blogger. Hvis du har blitt inspirert (og kopiert) av andre, fortell leseren om det ved å lenke til ressursene du er inspirert av. Send gjerne en e-post til folk og takk for inspirasjonen. Linkedin, Facebook, Twitter og diskusjoner er alle viktige elementer når du blogger. Disse verktøyene hjelper deg å få flere lesere og en bredere diskusjon.

Ikke vær redd for å kopiere, men husk at det du skriver bør være et verdifullt bidrag som andre kan bygge videre på!

8. Oppgi alltid kilder

Hvis du ikke oppgir kilder, mister blogginnlegget all troverdighet. Kildene gir også leseren mulighet til å gå dypere inn i ulike temaer. Kilder kan også være en god måte å tiltrekke seg ekstra lesere.

Hvis du syntes innlegget var nyttig, kan du klikke på «liker» nedenfor. Legg gjerne til forbedringsforslag i kommentarfeltet. Les mer om hvordan sette opp egen blogg.

Hva betyr det egentlig å være sulten?

Publisert av

Når jeg spør arbeidsgivere hva de ser etter hos studenter, så dukker ordet SULT ofte opp. Hvordan lærer man  studenter å være sultne? Hva betyr det egentlig å være sulten?

Ifølge Seth Godin er det nesten umulig å lære studenter å være sultne. Det er nesten umulig å lese seg frem til å bli sulten. Sult er kulturbetinget. Sult blir til under oppveksten. Vi blir påvirket av våre foreldre og fra folk vi tilbringer tid sammen med. Folk som vokser opp i fattigdom er oftere mer «sultne» enn folk som vokser opp i overflod. Folk som har det for godt blir oftere slappe og de mister evnen til å lære, vokse og bidra.

Sult kommer fra vaner:

Alle mennesker har mulighet til å være sultne. Noen studenter forstår verdien av hardt arbeid. Andre studenter tror at de skal komme på skolen og motta kunnskap (bob).

Har vi det for godt i Norge? Er norske studenter sjanseløse mot studenter i resten av verden? Jeg er usikker. Hva mener du?

 

Kilder:
Inspirert av Seth Godins bok: «What to do when it´s your turn?»

Bilde tatt av Gina Korslund

Slik får studenter jobb i 2015

Publisert av

Våkn opp! Hvis du ønsker deg drømmejobben i 2015 må du være tilstede, tilegne deg relevant kunnskap, være synlig, og ha riktig fokus. Du trenger ikke en plan i livet, men et kompass. Velg hvilken retning du ønsker å gå. Beveg deg i riktig retning. Regn med at ting forandrer seg på veien!

Tøye grenser og sprenge komfortsoner

I faget Digital Markedsføring på Markedshøyskolen har studentene  lært grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring og samtidig fått mulighet til å utvikle og markedsføre seg selv ved hjelp av blogging og annet de lærer i klassen. Studentene blir utfordret til å tøye grenser og sprenge komfortsonene sine og ikke minst lærer de seg kunsten å gjennomføre.

En praktisk tilnærming til digital markedsføring

En praktisk tilnærming til digital markedsføring gir målbare resultater for de som velger å være tilstede:

Highlights våren 2015

Highlights(i tilfeldig rekkefølge) fra Digital Markedsføring på Markedshøyskolen vårsemester 2015 fra studentenes egne blogger:

De beste markedsføringsstudentene

Karakterer har vært et viktig måleinstrument for universiteter siden tidenes morgen. I en digital verden der 80% av arbeidsgivere Googler jobbkandidater, så teller karakterer mindre. Holdninger, ferdigheter, gjennomføringskraft og digital synlighet teller mer.  I den forbindelse har jeg forsøkt å rangere studenter basert på faktorer som sier noe om gjennomføringskraft. Rangeringen er inspirert av hvordan Google rangerer nettsider basert på algoritmer:

  • Nysgjerrighet – er studenten nysgjerrig, sulten og lærevillig?
  • Tilstedeværelse – Er studenten tilstede i undervisningen og/eller på nett?
  • Kreativitet – Skaper studenten nye og nyttige (nyttig kan erstattes med vakre, morsomme) resultater?
  • Sosial intelligens – Er studenten flink til å omgås andre i klasserommet og på nett?
  • Teknisk kompetanse – Er studenten dyktig med tekniske verktøy?
  • Skriveferdigheter – Er studenten dyktig på å skrive?
  • Presentasjonsteknikk – Er studenten flink til å presentere temaer og seg selv? I klasserom og på nett.
  • Autoritet – Har studenten fått mange inngående henvisninger til bloggen sin?
  • Touchmetoden – Behersker studenten touch-metoden?

Vi brukte denne Kahooten til å innhente informasjon om kriteriene direkte fra studentene. Den største mangelen i næringslivet i dag, ifølge Jack Welch, er mangelen på ærlig og direkte tilbakemeldinger fra omverdenen. Et eksempel på direkte og ærlig tilbakemelding kan leses her: Den Jævla bloggen. Her kan du se en rangert oversikt over studentene i klassen Digital Markedsføring på Markedshøyskolen i 2015:

Oversikt over de beste studentene*

*Dette er kun basert på min del av kurset.

Nøkkeltall fra klassen 2015

Nøkkeltall fra klassen(studenter som har vært tilstede mer enn 50%):

  • 67% av studentene kan touch-metoden
  • 100% har satt opp egen blogg
  • 94% har implementert Google Tag Manager
  • 97% har implementert Google Analytics
  • 100% har laget en «om meg» side
  • 61% har laget en personlig presentasjonsvideo
  • 32% har forsøkt å beskrive drømmejobben
  • 67% har skrevet blogginnlegg utover påkrevde oppgaver
  • 84% har gjennomført Google Online Marketing challenge
  • 16% har tatt Google Adwords eksamen
  • 40% av studentene har blitt kontaktet av firmaer i forbindelse med bloggen sin.

 

Disse digitale trendene må du få med deg

Publisert av

Er du redd for å gå glipp av de siste trendene innen digital markedsføring? Frykt ikke. Over 60 studenter fra markedshøyskolen har analysert de hotteste markedsføringstrendene for 2015.

Her er et sammendrag av de viktigste trendene for 2015 ifølge studenter:

1. Mobil markedsføring

Hvor mange personer ser du lese papirutgaven av Aftenposten på toget/bussen om morgenen i 2015? Veldig få. Stadig flere leser nyheter på mobiltelefoner og lesebrett. Historien gjentar seg og annonsørene følger etter leserne. I 2015 er mobil markedsføring en av de hotteste fokusområdene. Les mer om mobil markedsføring hos Stella.

2. Innholdsmarkedsføring

Personlig er jeg lei av alt snakket om buzzordet «content marketing». Jeg savner gode norske caser utover det velkjente Superoffice-caset. Formellen er veldig enkel; Skap godt innhold, spre det i alle kanaler, samtidig som du fokuserer på å innhente tillatelse til å kommunisere direkte med relevante personer.  Les mer om content marketing hos Caroline Maria

3. Personalisering

Amazon.com ledet vei når det gjelder personalisering. Facebook har tatt det steget videre og de neste årene vil vi se andre bedrifter utnytte personalisering i stadig større grad fordi kompetansen øker, samt at teknologien blir rimeligere og mer brukervennlig. Les mer om personalisering hos Hanne Birgitte.

4. Wearables

Kroppsnær teknologi som det kalles på norsk, har de siste årene eksplodert og elektronikkselskapene produserer tusenvis av dingser som skal hjelpe oss i hverdagen. I 2015 kommer Apple Watch på markedet. Apple har endret revolusjonert flere bransjer og det kan godt tenkes at de gjør det igjen i 2015. Les mer om Wearables hos Kristoffer

5. Delingsøkonomien

Airbnb, Uber og andre «crowd-tjenester» eksploderte i 2014. Utviklingen vil fortsette i 2015 og disse tjenestene vil spise markedsandeler fra etablerte aktører som Ebay og Finn.no. Les mer om delingsøkonomien hos Renate

Trenden som aldri går av mote

Gjennomføringsevne er trenden som aldri vil gå av mote. Uansett hvor mye du tilegner deg av kunnskap om digitale trender, så er det din gjennomføringsevne som avgjør om du vil ha suksess! Så følg med på trender, men ikke glem å fokusere på gjennomføring! Les mer om strategi og gjennomføring her.

PS.  Jeg tror forresten e-postmarkedsføring kommer til å få et løft i 2015. Jeg skriver mer om det senere;)

I blogginnleggene nedenfor skriver norske studenter om hva de tror blir de hotteste trendene i 2015:

  • Hanne Birgitte: video, mobil og personalisering.
  • Caroline Maria: innholdsmarkedsføring, mobil markedsføring, native markedsføring.
  • Sebastian Oberg: mobil markedsføring, markedsføring gjennom video og web-tv, sosiale medier og remarketing.
  • Kristoffer Aspelund Berg: Wearables, mobil markedsføring og big data.
  • Tine Helen Bergem: Innholdsmarkedsføring, individuell tilpasning, mobil markedsføring
  • Jeanette Haugen: Mobil markedsføring, hypersegmentering og personalisering, web-tv og video.
  • Karoline Haugen: content marketing, kledd i teknologi, tenk mer mobilt.
  • Stella Gude: mobiloptimalisert markedsføring, e-postmarkedsføring, visuell historiefortelling.
  • Aleksander Neely: Innholdsmarkedsføring, mobilmarkesføring og videomarkedsføring.
  • Christopher Espeland Aitken: sosiale medier, big data og stedsbasert markedsføring.
  • Renate Blekkerud: Innholdsmarkedsføring, mobilmarkedsføring og delingsøkonomien.
  • Sebastian Wahl: Mobil, hyperlokal annonsering, web-tv og video, annonsering i sosiale medier.

6 år med blogging: De mest leste innleggene

Publisert av

I tilfelle du ikke har brukt 50 timer på å lese alle blogginnleggene  på stammen.no:)

Her er de 10 mest leste innleggene de siste 6 årene:

  1. Dataspill lager ikke drapsmenn
  2. Kravspesifikasjon – den umulige kunsten å beskrive noe som ikke finnes (skrevet av geniale Marius i Shortcut)
  3. Hvordan oppstår gode ideer?
  4. Hvordan Norwegians lavpriskalender ble til.
  5. Studentblogger i digital markedsføring 2015
  6. Slik skriver du et godt blogginnlegg
  7. 6 grunnleggende ferdigheter for digital markedsføring
  8. Old Spice – verdens beste kampanje i sosiale medier
  9. Den perfekte Facebook-strategi
  10. Webstrategi – hva skal din bedrift gjøre på nett

Derfor bør norske bedrifter blogge

Publisert av

Bedrifter bør blogge for å styrke sin posisjon som eksperter innen sitt forretningsområde.

Google’s sjef om blogging
Sjefen for Google, Eric Scmidt har uttalt følgende om blogging:

«Jeg tror at blogging og begrepet personlig publisering er den neste store bølgen innen menneskelig kommunikasjon. Den forrige bølgen var webaktivitet og før det var det e-post.» Eric Schmidt sitat fritt oversatt av KP

Verdien ved å være først
Ved å være den første organisasjonen i en bransje i Norge(og Europa) som blogger vil lanseringsverdien være høy. I tillegg vil tilliten til bedriften styrkes gjennom at bedriften tør å være personlige i forhold til sin kommunikasjon.

Målet med blogging

Målet med blogging for en bedrift kan være å:

  1. Få presseomtale ved lansering
  2. Synliggjøre kompetanse og samfunnsansvar
  3. Øke trafikken til nettstedet(blogger gir ofte mye trafikk fra søkemotorer)
  4. Skape en dialog med personer bedriften ellers ikke ville nådd
  5. Stimulere kundene til å kommunisere med bedriften

Kilder:

 

 

 

 

 

Studentblogger i Digital Markedsføring 2015

Publisert av

Her er en oversikt over studenter som tar faget Digital Markedsføring på Markedshøyskolen våren 2015. Bloggene vil bli oppdatert med nye innlegg utover våren 2015. Disse studentene kommer i løpet av våren til å ha grunnleggende ferdigheter for digitale markedsføring. Hvis du ønsker å sette opp egen blogg med korrekte verktøy, se denne videoen.

  1. Frida Marie Grande (video)
  2. Christopher Aitken (video)
  3. Andreas Kristiansen
  4. Hanne Birgitte Arntsen (video)
  5. Aleksander Neely (video)
  6. Samira Hoummira 
  7. Stella Gude (video)
  8. Sara Myrvoll (video)
  9. Bianca Marie Nilsen (video)
  10. Tina Bergem (vide0)
  11. Kristoffer Aspelund Berg (video)
  12. Julie Løken Heggdal (video)
  13. Caroline Maria Nilsen (video)
  14. Jeanette Haugen (video)
  15. Tonje Helen Danielsen  (video)
  16. Filip Eijerstam Iversen
  17. Jørgen Hoff
  18. Thea Thunshelle
  19. Tage Le
  20. Karoline Haugen (video)
  21. Emilie Salbuvik Skjærstad (video)
  22. Fredrik Kiran (video)
  23. Åse Marie Madsen (video)
  24. Julie Becklund (video – nytt design)
  25. Kamilla Johansen

Andre gode studentblogger:

I tillegg var det mange studenter som ikke leverte minimumskrav

  • Student ikke grunnlag for rangering
  • Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering
  •  Student ikke grunnlag for rangering

Steg for steg guide til hvordan sette opp en blogg

Publisert av

Den beste måten å lære er å gjøre!

Denne guiden er gammel.

Besøk heller ny og forbedret guide her

I videoen nedenfor viser jeg hvordan du kan sette opp din egen blogg på eget domenenavn. I tillegg lærer du hvordan du installerer et gratis analyseverktøy.

 

  1. Bestille webhotell og ditt eget domene
  2. Sette opp egen WordPress-blogg
  3. Opprette en Google Analytics-konto
  4. Opprette en Google Tag Manager-konto
  5. Implementere Google Analytics via Google Tag Manager på din WordPress-blogg
  6. Lage en «om meg» side

Det er ikke sikkert at du får det til ved første forsøk. Hvis det oppstår problemer, anbefaler jeg å «Google» problemet og deretter forsøke igjen. Se denne videoen før du kontakter meg med spørsmål.

 

 

 

PS. Jeg har testet flere ulike domene/hosting leverandører og anbefaler den jeg syntes er best/rimeligst/enklest. Linkene ovenfor inneholder affiliatelenker.

 

Derfor bør alle studenter blogge

Publisert av

Har du noen gang Googlet deg selv? 80% av arbeidsgivere «Googler» kandidater før de kaller inn på intervju. Det som vises i Googles søkeresultater kan være førsteinntrykket en potensiell arbeidsgiver får av deg. Du har kun én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk!

Mange trekker på smilebåndet når ordet «blogg» nevnes. Blogging er liksom ikke noe man driver med i studie- eller jobbsammenheng. Det er synd. Kreativ og kritisk skriving  (som jo blogging egentlig er) er blant de viktigste egenskapene du trenger for å lykkes på skolen og i arbeidslivet. I dette innlegget skal jeg forklare hvorfor alle studenter som ønsker drømmejobben bør blogge.

1. Du tar kontroll over ditt eget navn i Google

Når du oppretter en blogg i ditt eget navn, så blir bloggen raskt den viktigste siden om deg på internett. Plutselig er bloggen det første en potensiell arbeidsgiver ser når de søker opp navnet ditt. Du avgjør hva førsteinntrykket skal være. Du kan laste opp en video, en tekst du er stolt av eller noe som er relevant for den jobben du ønsker deg! Hvis du har tid til å bruke timevis på å finpusse på CV´en din, så har du tid til å bruke 40 minutter på å sette opp en blogg.

Se eksempler nedenfor.Christine HallåsKatrine Von Tangen

Hvis bloggen din ikke vises når noen søker etter navnet ditt på Google, opprett en «om deg» side på bloggen og sørg for at bloggen følger rådene for god søkemotoroptimalisering. Det er enkelt! Hvis du vet hvordan du får navnet ditt til å rangere høyt i Google for ditt eget navn, så er det enklere for deg å få et evt. firma eller et produkt til å rangere godt i søkeresultatene.

  • En blogg gir deg innsikt i hvordan du blir synlig på nett.

2. Du lærer deg et publiseringssystem

En blogg administreres på lignende måte som et hvilket som helst nettsted. Når du setter opp en blogg tvinges du til å lære WordPress eller et lignende publiseringssystem for web(Content management system eller CMS). Når du kan kan WordPress, så er det enkelt å lære hvordan andre systemer fungerer.

I 2014 bør alle som jobber med noe som involverer bruk av datamaskin og internett ha grunnleggende kjennskap til et publiseringsverktøy (WordPress, Tumblr o.l.) . Anita Krohn Traaseth, den nye Sjefen i Innovasjon Norge, sier følgende om å lære seg bloggeverktøy: «Lære deg applikasjonene og prøv deg frem«.

  • En blogg gir deg innsikt i nyttige verktøy som du får bruk for senere.

3. Du får øvelse i å skrive og kommunisere

Du må øve hvis du skal bli god på noe. Det gjelder også skriftlig formulering eller presentasjonsteknikk. Evnen til å kommunisere skriftlig(og muntlig) er viktig i enhver jobb – spesielt i yrker der det i større grad kreves at man kommuniserer med folk i andre land. Kommunikasjonen foregår ofte skriftlig i chat, e-post og andre digitale kanaler. En person som er flink til å formulere seg skriftlig er ofte dyktig til å strukture og kommunisere ideer med andre mennesker. Er du god på å skrive har du en konkurransefordel. Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon.com krever at  alle ansatte skal formulere seg skriftlig når de kommer med ideer og innspill.

  • En blogg fungere som en treningsarena for skriftlig kommunikasjon.

4. Du får mulighet til å utforske potensielle interesser

Mange studenter har ingen anelse om hva de ønsker å jobbe etter studiene. Mange sier at de ikke har noen ideer! Det er helt OK! De fleste finner ut hvilken retning de ønsker å satse på i løpet av studiene. Noen oppdager når de begynner å jobbe at yrkesvalget ikke passer for dem. Ved å begynne å skrive tidlig tvinges du til å utforske tanker og interesser skriftlig. Ved å skrive offentlig, så er det større sjanser for at du får kommentarer og innspill på tankene dine. Det kan virke skremmende for mange, men I mange tilfeller kan det gjøre det enklere å velge riktig yrke på et tidligere tidspunkt. Hvis du holder ut i mer enn et år, vil du oppdage at andre personer med samme interesser vil finne deg. Du vil få tilbakemeldinger og kommentarer og det du bygger et nettverk av folk med sammenfallende interesser som deg selv.

  • En blogg fungerer som en sandkasse der du utforsker interesser og karrierevalg. I tillegg blir det enklere å bygge nettverk.

5. Du får øvelse i digital markedsføring

En viktig del av digital markedsføring er webanalyse. Hvis du har satt opp din egen blogg, har du også mulig til å implementere et webanalyseverktøy på bloggen. En helt ny verden vil åpne seg. Du kan se hvor mange som leser det du skriver, hvilke innlegg som er mest populære og hvordan folk finner bloggen din. Kunnskap om webanalyse gir deg et godt grunnlag for å jobbe med digital markedsføring i store og små firmaer!

  • En blogg gir deg innsikt i hvordan du måler effekt på nett.

6. Du vil oppleve ting du ikke forutså

Blogging passer ikke for alle. Personlig forstod jeg ikke blogging før etter cirka 2 år med blogging på ulike steder. 99% av alle blogger forsvinner i løpet av et år. Hvis du  fortsetter  å blogge over tid så vil du oppleve ting du ikke hadde forventet. Her er noen personlige eksempler:

Det er mange gode grunner til å blogge. Blogging passer ikke for alle, men alle studenter som ønsker drømmejobben bør bare gå igjennom prosessen med å sette opp en blogg, lage en «om meg» side, sette opp Google Analytics og skrive et blogginnlegg. Man trenger ikke å blogge ofte og det kan godt hende at det stopper med kun noen få blogginnlegg, men ved å gjøre dette viser man potensielle arbeidsgivere at man har evnen til å lære seg nye ting og gjennomføre.

  • Evnen til å tilegne seg kunnskap og raskt omdanne kunnskapen til handling er den ultimate konkurransefordel.

Hvis du ønsker å sette opp din egen blogg, så har jeg laget en enkel instruksjonsvideo.

Kilder:

 

Mitt første møte med arbeidslivet som digital markedsfører

Publisert av

Etter tre år som student ved Markedshøyskolen i Oslo er tiden inne for å finne seg en jobb og starte på arbeidslivet. I løpet av en bachelorgrad i markedsføring har man vært innom mange interessante temaer, alt fra salg og relasjonsbygging til forbrukersosiologi og merkevareledelse. Felles for mange av fagene er at de tar for seg ”the big picture”. Det handler gjerne om hvordan man skal posisjonere en bedrift i et marked, hvordan bedrifter bør organiseres eller hvilke tiltak som bør gjennomføres for å styrke en merkevare. Hvor mange som kommer rett ut fra tre års skolegang til en stilling der de står ovenfor denne type problemstillinger er i denne sammenhengen et betimelig spørsmål? Jeg mistenker at svaret vil være svært, svært få.

Fra arbeidslivsledere som har snakket om prosessen rundt ansettelsen av nyutdannede, gjennom historier fra venner og bekjente og også på bakgrunn av egne erfaringer vet man at de fleste nyansatte, uavhengig av utdanningsnivå, nesten uten unntak må gjennom en intensiv læringsprosess den første perioden i en ny jobb. Man kjenner ennå ikke til rutinene og kulturen i bedriften og er man ny innefor selve fagområdet også blir utfordringen ennå større. Innenfor mange ulike bransjer er historien ofte den samme, de første arbeidsoppgavene man får vil man måtte lære seg på jobben. Med andre ord ender man ofte opp med en situasjon der bedrifter må bruke betydelige ressurser på opplæring og man skulle nok ønske at ansatte som kommer rett fra skolebenken sto bedre rustet til å takle de praktiske oppgavene de blir møtt med i hverdagen. For de nyansatte blir man, i det man begir seg inn på et fagområde man kun kjenner på papiret, fort sittende igjen med en følelse av at man ikke strekker til fordi man mangler de verktøyene man trenger for å gjøre den jobben man blir satt til å gjøre.

Det liten tvil om at det er gunstig å ha det store bilde i bakhodet uavhengig av hvor befinner seg i en bedrifts hierarki, allikevel sitter jeg igjen med en følelse av at alle parter ville vært tjent med en mer realistisk, praktisk og etter min mening naturlig tilnærming til hva som bør prioriteres i utdanningsløpet. I stedet for å bruke største delen av pensum i en bachelorgrad til å forberede samtlige elever på en hverdag som markedssjef eller CEO, stillinger det er lite trolig at alle som har fullført en bachelorgrad i markedsføring vil ende opp i, kunne det kanskje vært en ide å gi studentene en mer praktisk rettet undervisning. Med mer fokus på praktiske emner som programmering, webdesign og analyse kombinert med praktisk erfaring fra arbeidslivet, gjerne tidlig i et treårig studium, ville flere studenter få et fortrinn i det de trer ut i arbeidslivet, og hvem vet kanskje noen av dem til slutt ender opp som markedssjefer allikevel?

 

«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

Publisert av

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Kanalvalg_Bonvik_Lemoen_Lunde-2

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal  bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

  • Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
  • «Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
  • Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
    • Hva kan egne medier  gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
    • Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
    • Hvilke egne medier har vi tilgang på?
    • Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
    • Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

    1. Oppnå en tydelig rolle hos publikum
    2. Skape en mer direkte dialog med publikum
    3. Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

  1. Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
  2. Byggingen  og designet av  kanalene, samt retningslinjer
  3. Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

  • La en innholdsansvarlig sørge for helheten
  • La en koordinator holde orden på detaljene
  • Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål  som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen,  to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer  de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

  1. Abonnenter
  2. Mottakere
  3. Visninger
  4. Lesere
  5. Engasjement
  6. Omtale

To strategiske mål:

  1. Holdninger
  2. Status

To virksomhetsmål:

  1. Lojalitet
  2. Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og  og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner  seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på  fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership»  som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende  strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

  1. Råd
  2. Oppdateringer
  3. Bakgrunnsinformasjon
  4. Analyser
  5. Eksempler
  6. Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt  er det viktig at du har tenkt  på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

  1. Hvor treffer du målgruppen din?
  2. Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
  3. Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du  må tenke over:

  1. Ansvaret for publikum
  2. Ansvaret for kanalen
  3. Ansvaret for virksomheten
  4. Ansvaret for bransjen
  5. Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som  møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig  øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

 

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

Strømmestiftelsen – meningsløs rapportering?

Publisert av

Organisasjonene som bruker mest penger på flybilletter er best på bistand.

Du må gjerne smile av denne påstanden, men hvis en organisasjon bruker mer penger på flybilletter fører det til at organisasjonen kan rapportere lavere andel administrasjonskostnader. Dette høres latterlig ut, men Strømmestiftelsen bruker lignende tallgrunnlag aktivt i markedsføringen for å få flere givere.

Debatt på sørlandet

I forrige uke kunne vi lese i Fedrelandsvennen at Einar Øgrey Brandsdal ikke ønsker å være ambassadør for Strømmestiftelsen fordi han mener organisasjonen forleder sine givere med upresise tall.

Øyvind Aadland, generalsekretær i Strømmestiftelsen svarte med «Det trengs voksenopplæring for å forstå moderne bistandsarbeid». Andre ambassadører fortalte hvorfor de støttet stiftelsen i en kronikk

i lokalavisen. Kronikken førte til tildels harselerende uttalelser og tilslutt en beklagelse fra Brandsdal på Facebook.

Målet med dette innlegget er å skrive et sammendrag for personer som ikke følger med på Facebook. Samtidig ønsker jeg å komme med en oppfordring til Strømmestiftelsen (og Innsamlingskontrollen).

Det er ingen tvil om at Strømmestiftelsen har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom. Det er heller ingen som betviler hvorvidt mikrofinans og utdanning er effektive virkemidler i kampen for å hjelpe mennesker til et bedre liv!

Kjernen i saken i saken er ikke uttrykksformen til Einar Øgrey Brandsdal på Facebook eller om Strømmestiftelsen gjør en viktig jobb!

Uetisk rapportering?

Det store spørsmålet er om Strømmestiftelsen og andre utviklingsorganisasjoner presenterer tall som gir mening for giverne. I tillegg lurer jeg på   om tallene som rapporteres til Innsamlingskontrollen i det hele tatt kan brukes til å sammenligne arbeidet og resultatet til ulike utviklings- og bistandsorganisasjoner.

Innsamlingskontrollen presenterer nøkkeltall som tilsynelatende gir organisasjoner insentiver til å føre mest mulig kostnader som «formål» i regnskapene. Dette er sikkert ikke vanlig praksis i organisasjonene, men med slik rapportering, ser organisasjoner med høye reisekostnader “bedre” ut på papiret! Disse tallene bruker Øyvind Aadland aktivt i markedsføring for å tiltrekke flere givere.

Kritiske spørsmål

Det bør ikke komme som et sjokk for Året Sørlandsbedrift, Strømmestiftelsen, at en av sørlandets mest suksessrike grundere, Einar Brandsdal, ønsker mer presis informasjon fra en organisasjon som ber om hans støtte. Tvertimot.

En organisasjon som uttaler at arbeidet deres gir målbare og varige resultater bør med glede presentere tallene for en interessert (og særdeles engasjert) potensiell ambassadør.  De andre støttespillerne, som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i tallene, bør rette en stor takk til  Brandsdal for at han våger å stille kritiske spørsmål!

Kritiske spørsmål kan gjøre Strømmestiftelsen enda mer effektive i kampen mot fattigdom. Hvis Strømmestiftelsen ønsker å komme styrket ut av debatten må de vise at de lever opp til sine verdier; utfordrende, inkluderende og resultatfokusert.

Ikke lat som ingenting har skjedd. Det verste av alt er vindstille!

Oppfordring

Kjære alle i Strømmestiftelsen: Fortsett å jobbe hardt for å uttrydde fattigdom!

Men ta utfordringen fra Brandsdal.  Legg frem meningsfulle tall som gir et riktig og presist bilde av arbeidet deres- gjerne sammenlignet med andre organisasjoner. Vis at dere er resultatorientert – fortell oss f.eks. hvor mye penger dere bruker i markedsføring for å innhente en ekstra giver. Legg gjerne frem åpne tall om lønninger, reisekostnader og andre relevante kostnader, selv om jeg ikke tror det er en sterk korrelasjon mellom disse kostnadene og effektiv bistand.  Vær åpne om prosessene. Presenter tall som gir mening. Vær inkluderende og møt alle mennesker med åpenhet, respekt og verdighet! Hvis dere gjør dette, tror jeg Brandsdal ville legge seg flat og bli en ambassadør for Strømmestiftelsen.

Kilder:

Hvordan bli Norges største blogger?

Publisert av

Drømmen tror jeg veldig mange av Norges tenåringer deler,  og kanskje er det ikke helt umulig?

Frem til 1. april i år var blogg totalt ukjent for meg,  jeg var en helt vanlig student med deltidsjobb i Netthandelen. Samtidig vokste Sarah Surland frem, og lite viste jeg om at jeg bare 6 dager senere skulle være med å styre Norges klart største blogg.

Sarah ble Norges største blogger på 4 dager, Mammatilmichelle tredoblet sine lesere på 3 måneder. Hvorfor? Hva er det disse bloggerne gjør som ingen andre klarer?

Det siste halvåret har jeg jobbet mye med begge bloggene.  Her har du noen konkrete tips og råd som vi har tatt tak i.

 Her har du 5 helt konkrete tips for å bli en toppblogger:

1. Finn din interesse, blogg om noe som engasjerer deg, og som du brenner for. Analyser hva dine lesere engasjerer seg i, og hvilke bloggposter som skaper engasjement. Ikke bland for mange temaer inn i bloggen din, og bruk et tydelig språk.

2. Kvalitet og kvantitet. Vær nøye med bloggen din, og se på den som en jobb. Leserne er dine kunder og de har en forventning når de leser din blogg. Sørg for å innfri disse forventningene, og skap en interesse. Da kommer leserne tilbake til din blogg neste dag.

Veldig mange bloggere publiserer uferdige innlegg, eller innlegg kun for å oppfylle den mye omtalte ”Ett innlegg om dagen” regelen. Unngå dette.

3. Publiser dine beste/viktigste innlegg på Søndager. Søndag er sannsynligvis dagen da du har flest lesere. Du har med andre ord mange kunder i butikken. Utnytt dette og tilby gode varer (innlegg) slik at kunden kommer tilbake dagen etter. Vær også nøye med når på dagen du publiserer innleggene dine på.

4. Utnytt sosiale medier, og bruk Instagram, Facebook og Twitter aktivt. Ikke bare del innleggene, men bruk sosiale medier til å spre bilder, konkurranser og videoer. Gi ”fansen” noe ekstra.

5. Vær tilgjengelig for leserene dine. Svar på henvendelser, og vær flink til å ”like” og svare på kommentarer. Vis at du er et vanlig menneske og vis at du setter pris på hver enkelt leser. Husk at den leseren du svarer på Facebook, vil fortelle sine venner om deg dagen etter. Over tid vil dette gi deg store fordeler.

Det som viser seg tydelig er at det ofte er små detaljer som skiller de beste fra de nest beste, det samme gjelder i bloggverden, i foretningslivet og i privatlivet. Husk at kvalitet ofte er viktigere en kvantitet.

Hvilke tips/råd mener du er avgjørende for trafikkskaping?

Av Jan Lossius

Relaterte innlegg: Les hvordan du setter opp en blogg på eget domene.

Kjære alle som har for mye å gjøre

Publisert av

Når travle øyeblikk inntreffer, tenker jeg på historien om sagen:

Du går en tur i skogen og treffer på Sverre som er totalt fokusert på å sage ned et stort tre.

  • Du sier: Hei! hva driver du med?
  • Sverre: Ser du ikke det?? Jeg sager ned dette treet! Jeg skal sage hele skogen denne uka! Hvor mange trær har du saget ned idag?
  • Du sier: Du ser utslitt ut. Hvor lenge har du holdt på med det?
  • Sverre: Jeg har holdt på i over 5 timer. Det er hardt arbeid.
  • Du sier: Hvorfor tar du ikke en liten pause i strevet og sliper sagen?
  • Sverre: JEG HAR DÅRLIG TID! Jeg må sage full fart!

Denne historien kan overføres til de fleste bransjer. Mange vil klage og si at sjefen ikke gir meg tid til å slipe sagen. Faktum er at hver og en er ansvarlig for sin egen utvikling. Samtidig ser man at firmaer med suksess legger forholdene til rette for at medarbeidere skal få tid til egenutvikling.

Moralen er: Hvis du har mye å gjøre – ikke kutt bort tiden som går til egenutvikling. Høy aktivitet er bra, men det må balanseres.

Historien er fritt oversatt fra boken «The seven habits of highly effective people«. Den kan anbefales.

Før man sier at man ikke har tid, bør man prioritere oppgaver:

  • Viktige oppgaver som haster
  • Uviktige oppgaver som haster
  • Viktige oppgaver som ikke haster
  • Uviktige oppgaver som ikke haster

Kunsten er å jobbe mest mulig med de viktigste oppgavene uavhengig om de haster eller ikke.

Hvis du har dårlig tid, bør du ta deg tid til å se denne:
<