Design Sprint: Hvordan EVO Fitness gikk fra idé til prototype på kun fem dager

Hvordan jobber verdens beste med ideutvikling?

Dette er en historie om Design Sprint utviklet av Google Ventures. Google Ventures er Googles investorselskap som bistår bedrifter i forretningsutvikling og innovasjon. Helt siden 2010 har Google Ventures sprintet med bedrifter som Twitter, Nest, Blue Bottle Coffee og Airbnb. Design Sprint er en innovasjonsprosess: Fra idé til ferdig-testet prototype, på kun fem dager. Enkelt forklart er det en snarvei til gode prosjekter. Et sprint-team består av ca. åtte personer, inkludert en beslutningstaker med endelig stemme og en fasilitator som leder prosessen. I løpet av de fem dagene kartlegger man den store utfordringen og målet, tegner løsninger, beslutter, prototyper og tester på reelle brukere. Høres det for godt ut til å være sant? Da bør du definitivt lese videre.

Enkelt forklart er det en snarvei til gode prosjekter

Bakgrunnhistorien til EVO

Som aktør i treningssenterbransjen må du holde tritt med teknologi og differensiere deg fra konkurrenter for å opparbeide en lojal kundeskare. Da EVO startet opp i 2010 ble senteret omtalt som et «disruptivt treningssenter». Medlemmene administrerte alt som angikk medlemskap digitalt og EVO var den eneste treningsenterkjeden uten menneskelige resepsjonister. I dag er EVO Norges tredje største treningssenterkjede, med 34 sentre i Norge, i tillegg til flere sentre gjennom partnere i Finland, Østerrike og Sveits.

EVO Fitness fikk for første gang høre om Sprint-prosessen på et seminar juni 2016, i regi av INEVO og Enonic. Vi ønsket å fortelle eksisterende og fremtidige kunder om hvordan de kan drive kontinuerlig nyskaping – og samtidig gjøre det effektivt. EVO fikk blod på tann og det varte ikke lenge før vi begge hadde rensket kalenderen og holdt av første uken i september for en Sprint.

Få svar på viktige spørsmål på kun 5 dager

Etter en hektisk, men produktiv uke satt vi igjen med en reell prototype. Vi hadde bevist at trylleformularen fra et av verdens største selskaper faktisk fungerte. I tillegg hadde vi lært enda mer om administrering av tidsbruk, team-sammensetning, og hvordan holde energien oppe i en tøff uke med sketching, beslutningstaking og prototyping.

I tre år hadde EVO forsøkt å besvare det store spørsmålet:

  1. Trenger EVO en app?
  2. Hvis ja, hvilke problemer skal den løse for medlemmene?

Den eksisterende kodebrikken for å komme seg inn og ut av senterne hadde i lengre tid skapt komplikasjoner – både med hensyn til tidsbruk og kostnader. Ved å gjøre rede for EVOs visjon og utfordringer, samt ved å skissere et kundeorientert kart, kom vi frem til det langsiktige målet for Sprinten:

  • Få flere medlemmer som blir i EVO, gjennom en app som brukes av alle.

Deretter så vi på risiko og utfordringer knyttet til målet, og omformulerte dem til muligheter:

  • Hvordan kan vi begrense omfanget?
  • Hvordan kan vi lage appen enkel nok?
  • Hvordan kan vi kontinuerlig forbedre den?
  • Hvordan kan vi gjøre våre medlemmers hverdag enklere?
img_4402

Lightning demos: Eksisterende tjenester til inspirasjon, før teamet tok fatt på skissering av ideer og endelige løsninger.

Det optimale Sprint-teamet

Jeg fikk æren og utfordringen med å være fasilitator, mens administrerende direktør, Morten Hellevang, var beslutningstakeren. Sprintteamet besto totalt av åtte medlemmer: Administrerende direktør, et styremedlem, IT-sjef, Produkt og HR-direktør, Kundeserviceansvarlig og PT, markedssjef, inkludert to rådgivere fra INEVO. Teamet hadde evner og kompetanse fra ulike divisjoner som utfylte hverandre godt. IT-sjefen kunne for eksempel besvare spørsmål knyttet til det tekniske, kundeserviceansvarlig var på mange måter en talskvinne for EVOs medlemmer, mens Produkt og HR-ansvarlig hadde en dypere forståelse for hva som skjer på operativt nivå i organisasjonen. Det varte ikke lenge før diskusjonene fikk bein å gå på. Det var ingen tvil om at engasjementet i teamet var særdeles sterkt. Mye tilsa at teamsammensetningen i dette tilfellet var perfekt for en Sprint.

dsc_0639

Teamet diskuterer imellom mandagens «ekspert»-intervjuer. Fra venstre: Eivind Bodding (EVO-medlem og «ekspert»), Kjersti Berg (Marketing Manager), Geir Gluckstad (CTO), Even Ødegår (Rådgiver i INEVO), Karl Philip Lund (Styremedlem), Henning Hold (Produkt og HR-ansvarlig), Anette Lyngbø (Kundeservice-ansvarlig og PT) og Morten Hellevang (administrerende direktør)

De beste prototyper med Keynote

Den endelige prototypen ble utarbeidet i Keynote, med såkalt goldilocks quality: Den gyldne middelvei mellom det ekte og det imiterte. Appen hadde to hovedfunksjoner: Å låse opp døren på treningssenteret og bestille time med personlig trener. Appen ga medlemmene en QR-kode for å scanne seg inn på senteret. Etter endt trening kunne de igjen scanne seg ut av senteret, før de så fikk opp en komplett oversikt over tidligere trening.

skjermbilde-2016-09-12-kl-11-33-36

Skjermbilder av prototypen.

Du får svar på viktige spørsmål på kun 5 dager

Spenning og nysgjerrighet preget fredagen. Alle var spente på å se om prototypen virkelig appellerte til brukerne. I løpet av uken rekrutterte vi fem forbrukere: Tre EVO-medlemmer, en personlig trener og et medlem fra en annen treningssenterkjede. Intervjueren og intervjuobjektet satt i et eget rom, mens resten av Sprint-teamet fulgte ivrig med via livestream, mens de noterte viktig atferd de la merke til. Klokken 16.00 oppsummerte vi intervjuene og kunne etterhvert kartlegge mønstre fra brukeratferden. Det viste seg at samtlige foretrakk QR-kode på mobil istedenfor kodebrikken. I tillegg var de svært positive til bookingsystemet knyttet til personlig trener. De fant lett frem til en personlig trener som passet deres behov. Ved å benytte appen til å komme seg inn og ut av sentret, ble alle medlemmene nødt til å ta i bruk appen i større eller mindre grad. Dette var en smart måte å gjøre medlemmenes EVO-hverdag enklere på, og samtidig samle dem i et økosystem for trening.

Raskere fremdrift i viktige prosjekter

Etter en effektiv og produktiv uke hadde vi virkelig fått opp kondisen. Brukertestene ga oss klarsignal på at vi kunne ta fatt på applikasjonsutviklingen. Første steg var å finne den rette utvikleren som kunne utvikle appen.

Oppsummert var Evo-Sprinten en suksess! Vi holdt oss slavisk til skjemaet, satt et realistisk mål og passet på å holde alle informert om hva som skulle skje til enhver tid. Teamsammensetningen og grad av engasjement viste seg å være nøkkelen til suksess. Lytting var også en kritisk faktor – noe et lite team gjør det svært ideelt for. Alle fikk si sine meninger og var bevisste hverandres roller på Sprint-teamet.

Sprint-suksessen var begynnelsen på en ny historie for både INEVO og EVO. Når appen kan tas i bruk, vil Evo naturligvis få mange tilbakemeldinger og behov for forbedring. Det vil garantert komme hindre på veien, men takket være GV Sprint kan EVO holde tritt med posisjonen som «disruptivt treningssenter»

Du kan du lese mer om GV Design Sprint her eller lese boken av Jake Knapp.

Slik kan regjeringen løse «Uber-problemet»

Det er mye fokus på Uber og delingsøkonomi for tiden!

Hele diskusjonen om «delingsøkonomi» minner meg om diskusjonen om internett for 10-15 år siden. Det var mange problemstillinger og folk trakk på smilebåndet da jeg sa jeg jobbet med internett. Idag er ikke lenger noen som «ler» av internett.

Idag gikk Erna Solberg ut i VG og sa at hun ikke ville forby tjenester som Uber og AirBnB i Norge. I dette innlegget kommer jeg med tre konkrete forslag til hva Erna kan gjøre med «delingsøkonomi-problemet».

Min erfaring med Uber som passasjer og sjåfør

Jeg har testet ut Uber både som passasjer og sjåfør(har kjørt cirka 10 turer og har 5-stjerners rating:)). Her er mine oppdagelser knyttet til Uber:
  • En ung kvinnelig passasjer(som også var jurist) sa at hun følte seg tryggere i en Uber-bil enn hos tradisjonelle taxi-selskaper og at alle vennene hennes brukte Uber.
  • Flere av passasjerene er folk som sannsynligvis ikke har vært typiske «taxi-kunder».
  • Flere passasjerer har uttalt at de aldri kommer til å ta vanlige taxier igjen.
  • Da Arne Krokan, Cecilie Staude og Anastassia Mariussen og jeg kjørte en Kahoot-spørreundersøkelse på 47 studenter på Markedshøyskolen 7. januar 2016, svarte over 2/3 av studentene at de brukte Uber.

Min Konklusjon:

Uber fungerer raskt, trygt og effektivt både for sjåfører og passasjerer og at forretningsmodellen kommer til å lykkes på kort og lang sikt.

Så hva bør Erna gjøre?

Her er mitt forslag(jeg forklarer mer om hvert punkt senere):
  1. Ta kontakt med Uber og inngå et strategisk samarbeid så fort som mulig.
  2. Oppfordre alle i Norge til å registrere seg som sjåfører på Uber.
  3. Gjør Norge til et foregangsland når det gjelder delingsøkonomi.
For å komme byråkrater, journalister og Taxiforbundet i forkjøpet minner jeg om et sitat fra Warren Buffet:
«The business schools reward difficult complex behavior more than simple behavior, but simple behavior is more effective.»
Her er en kort plan for hva regjeringen kan gjøre med delingsøkonomien og «Uber-problemet»:

1. Ta kontakt med Uber og inngå et strategisk samarbeid.

Uber er fortsatt en startup. Uber tar 20% provisjon av alle inntekter fra turer over hele verden. Uber tar ikke arbeidsgiveransvar og de legger skattebyrden på sjåfører. De møter motstand i alle land, men modellen fungere meget bra. Prisingen av Uber og det faktum at Google og Baidu har eierandeler i selskapet viser at selskapet har stor sjans for å lykkes i det lange løp. Istedenfor å kjempe i mot Uber, bør regjeringen inngå et samarbeid som sikrer at aktivitet som foregår i Norge, beskattes i Norge.

Hvorfor skal regjeringen gjøre dette?

Idag tjener internasjonale selskaper som Google, Facebook og Hotels.com store penger fra Norge som beskattes i land som har mer fordelaktig beskattning. Dette kunne Norge forhindret ved å inngå strategiske avtaler med disse selskapene i deres startup-fase.
Med Uber har regjeringen mulighet til å gjøre dette. Mulighetene til å inngå en avtale med Uber krymper jo mektigere selskapet blir i resten av verden. Ved å handle nå har regjeringen bedre forhandlingskort. Man kan selvfølgelig bruke tid på å diskutere om det er riktig å kun samarbeide med én aktør og hvorfor man skal velge Uber. Dette er bortkastet tid. Hvis man ser på veksten til Uber i andre land, samt ser på norske forsøk å bygge lignende tjenester, er det sannsynligvis fornuftig fra et samfunnsperspektiv å gjøre et tidlig valg, selv om det er noe usikkerhet rundt valget.

Hvorfor skal Uber gjøre dette?

Uber er fortsatt i oppstartsfasen. De neste 5 årene kommer Uber til å bruke mye penger på juridiske tvister i nesten alle markeder de opererer i. Ved å inngå et strategisk samarbeid med den norske stat, vil Uber ha en suksesshistorie å vise i alle andre markeder. Et samarbeid med Norge vil ha en enorm internasjonal PR-effekt som vil speede opp aksepten for «delingsøkonomien». Istedenfor 20% provisjon fra alle turer i Norge, må kanskje Uber ta til takke med en lisensavgift og en lavere prosentsats. En lavere andel av inntektene vil betale seg i form av raskere utbredelse, internasjonal PR-effekt og mulighet til å bidra til å forbedre et helt land.

2. Oppfordre alle i Norge til å registrere seg som sjåfører på Uber.

Le så mye du vil, men faktum er at hver morgen setter tusenvis av nordmenn seg alene i bilen og kjører til jobb.  Ifølge NAF passerer over 3000 biler i timen i den verste rush trafikken. Denne atferden skaper kø, forsinkelser, forurensning som koster samfunnet betydelig summer hvert år. Ifølge NAFs beregninger koster køene inn til storbyene det norske samfunnet 2,6 millioner kroner i minuttet. Og det er en sum som bare vil øke med årene.

I disse dager er politikernes reaksjon til problemet er å innføre datokjøring og foreslå gratis kollektivtransport. Samtidig ser vi at politiet slår hardt ned på teknologi som kan være en del av løsningen.
Istedenfor bør myndighetene studere Ubers formål:
Uber-Travis-Kalanick-Quote1
Hvis myndighetene heller gikk ut og oppfordret folk med bil til å registrere seg som Uber-sjåfører, så ville det sannsynligvis ha følgende konsekvenser:
  • Mindre køer om morgenen: Ved å gjøre det enklere for folk å kjøre sammen og samtidig gi sjåfører insentiv til å plukke opp andre på vei til jobb, vil flere velge å la bilen stå. For å få til dette så er man avhengig av stabilitet. Man må vite at det finnes villige sjåfører!
  • Lavere transportpriser: Når antall tilgjengelig sjåfører øker, så synker prisene.
  • Mindre forurensning: Når flere lar bilen stå, så blir det mindre køer og mindre forurensning
  • Flere ledige parkeringsplasser i byene: Færre biler inn til byene vil gi flere ledige parkeringsplasser.

 3. Gjør Norge til et foregangsland når det gjelder delingsøkonomi.

Hele diskusjonen minner meg om diskusjonen om internett for 10-15 år siden. På samme måte som Norge har blitt et foregangsland for el-biler, har vi mulighet til å bli et foregangsland for delingsøkonomi. Ved å raskt adoptere ny teknologi i stor skala, kan norge bli mer effektivt, samt få positiv oppmerksomhet fra utlandet.

Jeg ser for meg overskriftene:

  • Norway leads the way in the sharing economy
  • Norway works with technology companies to reduce pollution in large cities
  • Norway and Uber with revolutionary partnership
Noen vil kanskje hevde at jeg glorifiserer «delingsøkonomien» og «apper», men det er ikke mange år siden at en app løste et stort transportproblem i Norge. Fra 2001 til 2009 brukte Oslo kommune over 600 millioner på billettsystemet Flexus. Prosjektet ble en stor fiasko. I 2012 kom Ruterbillett-appen. Appen kostet cirka 20 millioner og står idag for en meget stor andel omsetningen til kollektivtransporten i Oslo.

Så mitt tips til Erna:

Velg en retning og implementer som et helvete!

 Kilder

Selvfølgelig er Uber lovlig i Norge!

Uber er en app-basert tjeneste som gjør det enkelt for personer som trenger transport å finne sjåfører. Det er en enkel, rask, sikker og effektive måte å komme seg fra et sted til et annet. Det er også en del positive samfunnseffekter av at Uber-lignende tjenester; bedre utnyttelse av bilparken, mindre køer og flere ledige parkeringsplasser i byene. Tjenesten er hatet av tradisjonelle taxi-selskaper, men elsket av kunder over hele verden.

uber-screenshots

Det store spørsmålet er:

Er Uber lovlig i Norge?

Det korte svaret er JA, men…

Uber opererer i en gråsone og loven er uklar.

Uber-sjåfører frikjent: Oslo tingrett mener tjenestens mobilapplikasjon, som tilbyr persontransport mot vederlag, ikke er rettet mot publikum på offentlig sted. Dermed ble Uber-sjåføren frifunnet fra tiltalen om piratkjøring(kilde: Dagens Næringsliv, desember 2015).

Haxi-sjåfør frikjent: Stavanger tingrett frikjente i mai 2015 åtte Haxi-sjåfører(tjeneste som ligner på Uber) for piratsjåførvirksomhet fordi retten mente at turene ikke falt inn under definisjonen transport rettet mot allmennheten på offentlig plass(kilde: Stavanger Aftenblad, mai 2015).

Når to rettsinstanser frikjenner sjåfører som frakter passasjerer for penger med samme begrunnelse, er det naturlig å trekke slutningen om at så lenge tjenester er lukkede medlemstjenester så kreves ikke løyve.

Uber er en medlemstjeneste som krever både registrering og innlogging. Dermed kan Uber-sjåfører fritt frakte passasjerer mot betaling – med eller uten løyve. Eller?

Hva bør norske myndigheter gjøre?

Politiet kan ihvertfall ikke fortsette å bøtelegge og avskilte Uber-sjåfører når tingretten i både Oslo og Stavanger har konkludert med at tjenester som Haxi og Uber ikke faller under transport rettet mot allmenheten på offentlig plass.

Politiadvokat Arne Valdemar Nielsen i Oslo politidistrikt må sette seg grundigere inn i yrkestransportloven og innse at det faktisk i noen tilfeller er lov å frakte passasjerer i bil mot betaling uten løyve!

Tjenesten har støtte i Konkurransetilsynet og blant representanter i Regjeringen(VG, mars 2015). Heidi Nordby Lunde, stortingspolitikeren som antageligvis har mest kunnskap om slike tjenester er full av lovord for Uber.

Alle nye tjenester har utfordringer. Det gjelder også Uber. Er det trygt? Gjelder forsikringer? Er Uber-sjåfører ansatte eller frilancere? Hvilke rettigheter har kunden?

Alle disse problemstillingene vil antageligvis bli løst i fremtiden. Istedenfor å bekjempe innovasjon, bør norske myndigheter og politi legge forholdene til rette for å regulere tjenestene på en god måte til nytte for almennheten. Hvis yrkestransportloven ikke endres, så bør myndighetene f.eks. gjøre det enklere for sjåfører å få løyve. Yrkestransportloven bør også kreve at taxier oppretter en digital tilbakemeldingstjeneste tilsvarende funksjonene Uber har for å rangere sjåfør og passasjer.

Hva sier selve lovteksten?

Her er utdrag fra Yrkestransportloven slik at du kan gjøre din egen vurdering om lovligheten til Uber:

§ 4.Løyve for persontransport med motorvogn

(1)Den som mot vederlag vil drive nasjonal eller internasjonal persontransport med motorvogn, må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

§ 18.Eigentransport av personar

Det trengst ikkje løyve når ei verksemd transporterer eigne tilsette til eller frå arbeidsstaden. Likeins trengs det ikkje løyve når hotell eller liknande verksemd utfører transport av eigne overnattingsgjester. § 16 femte ledd gjeld tilsvarande.

§ 20. Annan persontransport

(1)Det trengst ikkje løyve når den som rår over ein personbil tek med seg folk han arbeider saman med eller grannar når han køyrer mellom bustad og arbeidsstad.

Forskrift om godkjenning og drift av drosjesentraler:

§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å legge til rette for en forsvarlig organisering av drosjenæringen med sikte på et best mulig drosjetilbud for publikum. Forskriften skal ivareta målsetninger om en økonomisk ryddig drosjenæring preget av sunn konkurranse, god kvalitet og sikkerhet. Forskriften skal legge til rette for en miljøvennlig drosjenæring.

Steg for steg guide til Uber

Nedenfor kan du se en steg-for-steg guide til hvordan du laster ned og bruker Uber.

Ressurser:

Varsler aksjoner mot Uber (DN, Juni 2015)

Vil at alle skal få kjøre drosje (VG, mars 2015)

Haxi vil hjelpe anmeldt sjåfør å ta saken for retten (E24, desember 2015)

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde om Uber (Vampus, juni 2014)

Slik blir du Uber-sjåfør i Norge

Hemmelig Facebook-gruppe for Uber-sjåfører i Norge

Kilder:

How risky is your uber ride? Maybe more than you think (Cnet, oktober 2014)

Drosjene priser seg ut mot Uber (Stavrum, november 2014)

Gjennomsnittsbilen står stille 23 timer i døgnet (Nabobil.no)

Hva bør Taxiselskapene gjøre? (BI, august 2015)

Konkurransetilsynet vil slippe til Uber (Side 3)

Politiet avskilter innovasjon (Digital hverdag, november 2015)

Full åpenhet blir Ubers redning (Digital hverdag, november 2015)

Uber – pirat-taxi eller moderne transportselskap (NRK-beta, juni 2014)

Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy

Alle Haxi-sjåførene er frifunnet (E24, mai 2015)

Er det forbudt å kjøre med Uber? (Dinside, Oktober 2015)

Hva nå Uber? (Dinside, oktober 2015)

Derfor er Uber ulovlig i Norge (ITavisen, desember 2014)

Reklamen er død – lenge leve relevans

I en gjesteforelesning på NTNU for en stund siden argumenterte jeg for at reklamen slik vi kjenner den er død. Jeg gikk gjennom historien og tok for meg blader, aviser, telegrafen, telefonen, radio, TV og internett.

Etter hver nyutvikling følger en periode med hype hvor det nye mediet skal løse diverse verdensproblemer(kilde: boken Victorian Internet). I hver hype-periode spår eksperter gamle mediers død og hver gang slår spådommene feil. Faktum er at nye medier forandrer atferden vår, men de gamle mediene fortsetter å eksistere på en annen måte(f.eks. folk sitter ikke lenger rundt stuebordet og lytter til radioen, folk hører på radioen i bilen, folk bruker iPad mens de ser på TV, etc).

Annonsørene følger etter leserne

Etter at folk har adoptert bruken av et nytt medium, så følger annonsørene etter. I starten  fungerer reklamen meget godt fordi det er nytt og spennende. Et eksempel på dette er telefonreklame. På 70 og 80-tallet var telefonmarkedsføring meget effektivt fordi folk flest opplevde det som positivt at noen ringte dem på kveldstid og ønsket å selge noe. Jeg tror de fleste er enige om at det ikke er tilfellet lenger(det finnes unntak)!

Folk flest vil IKKE ha reklame

Etter at reklamen har hengt på informasjonen en liten stund, kommer forsøkene på å unngå reklame.  Over halvparten av norske husstander ha reservert seg mot uadressert reklame.

Denne trenden gjelder også for bannerannonsering. I starten fungerte det meget bra fordi det var nytt og spennende. Etterhvert dalte effekten og i dag er effekten av bannerannonsering relativt lav. Det samme kan sies om de fleste andre kanaler. Det funker bra en stund, men effekten daler etterhvert som mediet blir overfylt av ivrige annonsører og forbrukere forsøker å unngå reklamen.

Andre eksempler på måter å unngå reklame på er:

  1. TIVO gjør det mulig å spole over reklamen.
  2. Spam-filtere hjelper deg å unngå uønsket e-post
  3. Bannerfiltere lar deg lese nyhetene uten å bli forstyrret av reklame
  4. Reservasjonsregisteret gir deg mulighet til å unngå reklame i posten
  5. Kanalskifte gir deg mulighet til å skifte kanal når det kommer reklame
  6. Telefonterror.no gir deg mulighet til å finne ut om en telefonselger har ringt deg

Fra et filosofisk perspektiv vil jeg påstå at en verden uten reklame er bedre enn en verden med reklame. Er dette riktig?

Hva skal annonsører gjøre når folk IKKE vil ha reklame?

Jeg stilte spørsmålet til studentene på NTNU. Jeg fikk samme svar som Guy Kawasaki fikk da han stilte spørsmålet til studenter i California. Produktplassering i film er en type reklame som studenter syntes er positivt. Poenget er at det finnes måter å reklamere på som beriker kundeopplevelsen mer enn det forstyrrer.

Google har bevist at reklame kan være berikende for innholdet. Jeg vil påstå at Google uten reklame vil være en dårligere tjeneste enn Google med reklame. Annonseplasseringen i Google avgjøres av annonsørens kvalitet i kombinasjon med villigheten til å betale, dermed blir annonsene i Google mer og mer relevante for personen som søker.  Når det gjelder VG/Dagbladet og Startside har jeg vanskelig for å se hvordan reklamen kan gjøre tjenestene mer verdifulle med mindre det redaksjonelle innholdet blir sponset slik at kvaliteten på det redaksjonelle blir bedre! Hvis dette gjøres, så er man inne på et meget sensitivt område.

Men reklamen var ikke død

Andre eksempler på berikende reklame er:

  1. In-game advertising – et bilspill hvor man kjører en porsche er bedre enn et bilspill hvor man kjører en grå noname bil.
  2. E-postmarkedsføring gjort riktig – en beskjed om en kommende konsert når du har bedt om varsling.
  3. Sponsing – et sponset TV-program hvor det kommer tydelig frem sponsoren har bidratt til å gjøre programmet bedre/mulig.
  4. SMS- SMS som avstemning i et TV-program istedenfor reklamepauser.
  5. Søkemotormarkedsføring med relevante annonser.
  6. Facebook-sider med nyttefunksjoner.
  7. Blogger med troverdig produktvurderinger eller aviser hvor det redaksjonelle materialet er forbedret pga. sponsing(sensitivt tema!)

I  forelesnineng spurte jeg også studentene litt om medievaner. TV-bruken lå på mellom 2 og 8 timer per uke. Det var nyheter som dominerte og noen så også på TV-serier. Alle de spurte bruker Google til å finne informasjon.

Hvordan oppstår gode ideer?

Har du noen gang lurt på hvordan ideer oppstår? Ideer er grunnlaget for suksess. Uten en ide i bunn vil du slite med å lykkes! I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan ideer oppstår og hvordan vi kan dra nytte av kunnskapen om hvor ideer kommer fra!

Ikke les videre før du har deltatt i idéundersøkelsen!

Før du leser resten av innlegget, vær snill og svar på spørsmålet: «Når kommer du opp med nye ideer?»

Bli med i uformell undersøkelse.

Hvor dukker ideer egentlig opp?

Svensk radio sommeråpent (MP3, etter ca. 38 minutter)  forteller en av Sverige’s mest kjente oppfinnere, Håkan Lans, om et studie omtalt i det akademiske tidsskriftet IVA aktuellt (nummer 3, 2009, finnes desverre ikke på nett…). Forskere har stilt et stort antall mennesker spørsmålet: Hvor dukker ideer egentlig opp?

Her er svarene forskerne fikk fra den akademiske undersøkelsen:

1. I naturen (28%)

Når man går i naturen og er i fullstendig harmoni. Da er man fri til å tenke. Da oppstår de fleste nye ideer. Faktisk hele 28% av ideer oppstår når man er ute i naturen. Hvis du ønsker å komme opp med flere ideer, hvorfor tilbringer du ikke mer tid ute i naturen?

2. Hjemme ved måltider,mens man ser på TV eller driver med en hobby (14%)

Kanskje er det slik at når man sitter fullstendig avslappet og spiser at ideene dukker opp. Kanskje bør man ta det mer med ro når man spiser? Utvide måltidene og legge forholdene til rette for total ro? 14% av ideer oppstår hjemme ved måltider!

3. Ferie/fritiden (13%)

Når man kommer seg bort fra det daglige stresset, flyr tankene i alle retninger. Man får nye impulser og 13% av ideer oppstår. Kanskje bør firmaer som ønsker kreativitet gi ansatte mer ferie?

4. Jobbreiser eller til/fra jobben (11%)

Når man er på forretningsreise, så hender det at man har tid til overs. Man er på jobben, men ikke i den vanlige jobbsituasjonen. Det samme gjelder egentlig når man reiser til/fra jobben. Man forbereder seg på en helt vanlig dag på jobben. Da kommer 11% av ideene.

5. I kjedelige møter (10%)

Når man sitter i laange, kjedelige møter, flyr tankene til helt andre steder. Da kommer 10% av ideene.  Kanskje er det slik at man bør ha kjedelig møter? Hvis du må komme opp med ideer på jobben, så er sjansen størst ved å tilbringe mye tid i kjedelige møter. I så tilfelle beklager jeg alle tips om hvordan man holder mer effektive møter.

6. På klubb, forening eller under sportsaktiviteter (9%)

Når man driver idrett, er i foreningsmøter eller i sosiale lag, så bobler ideene frem på overflaten.

7. I interessante møter (6%)

I interessante møter har man ikke tid til å tenke på andre ting. Allikevel dukker 6% av ideene opp i interessante møter.

8. På jobben (4%)

Kun 4% av ideer oppstår når man er på jobben. Dette er en tankevekker for bedrifter som fokuserer på innovasjon og nyskapning. Kanskje bør disse bedriftene heller oppfordre ansatte til å tilbringe mer tid i naturen? Kanskje bør bedrifter legge forholdene til rette for at ansatte skal jobbe ute i naturen? Eller blir det en motsigelse? Kanskje bør man si farvel til kontoret (takk Kenneth)?

9. Ved hjelp av kreativtitetsteknikker(1%)

Har du noen gang vært i et brainstormingmøte hvor målet er å komme opp med nye ideer? Jeg har vært i mange og jeg syntes mange av dem har vært bra. Når forskningen antyder at kun 1% av ideer kommer ved bruk av «kreativitetsteknikker», så er kanskje ikke slike teknikker det man burde prioritere hvis man ønsker å komme opp med nye ideer?

Ideer oppstår ikke på jobben!

Ifølge undersøkelsen oppstår hele 76% av ideer utenfor arbeidsplassen!  Det er en tankevekker – spesielt for firmaer som lever av å være kreative!

Det kan virke som ideer oppstår når man har tid til overs! Ideer bare finnes! Det er litt som å gå på stranden og sparke steiner. Plutselig dukker det opp en ide bak en stein du sparket bort.

Hvis ideer oppstår når man ikke er på jobb, så bør firmaer kanskje gi ansatte mer fri? Eller kanskje man bør legge forholdene til rette for å gi ansatte tid til overs mens de er på jobb? Hva betyr dette for ideers opphavsrett?

Jeg tror det er vanskelig å skape en atmosfære for idéskapning. 3M har gjennom mange år blitt kjent for sin innovasjonskultur.  Google forsøker med sin 20% tid, Atlassian lykkes med sine FEDEX days. I Norge har Finn.no jobbet strukturert med innovasjon gjennom Finnopp-programmet. Men går det virkelig an å planlegge for at folk skal komme opp med ideer?

Norge og Sverige ligger høyt oppe på rankingen over land som er flinke til å komme opp med ideer. Er det fordi vi har mye fin natur og mye ferie?

Jeg tror oppskriften til ideskapning kan være følgende:

  1. Oppsøk situasjoner der det er størst sjanse for at ideer oppstår (ref. dette blogginnlegget)
  2. Tilegn deg ekstrem kunnskap om ulike temaer (da blir du flinkere til å identifisere hva som er bra og dårlig)
  3. Del kunnskap (du får mer igjen)
  4. Still spørsmål som starter med: «Hva skjer hvis vi….»
  5. Beveg deg i krysningspunkter i livet generelt og på jobb (se på andre bransjer og andre kulturer)
  6. Ikke vær opptatt av penger (ref. studie om suksess fra Ted)
  7. Implementer som et helvete (en idé som ikke blir implementert, betyr veldig lite. Faktisk er nesten hver eneste vellykkede selskap de siste årene basert på en uoriginal idé som har blitt vel gjennomført.)

Kilder:

Papiravisdøden kommer til Norge i 2017: Anbefaling til norske aviser

I 2005 fortalte norske avisdirektører meg at norske aviser var unike i verdenssammenheng. Norske aviser hadde en så sterk posisjon at Google(!) ville få problemer med å slå igjennom i Norge!

I 2012 diskuterte jeg papiravisenes fremtid med en stor norsk lokalavis. Jeg gjorde en del research og fant en graf(se graf 1 nedenfor) som viste annonseinntektsutviklingen i amerikanske aviser i perioden 1950 til 2010. Vi hentet også opplagsutviklingen fra den norske lokalavisen(se graf 2 nedenfor) for å gjøre en sammenligning.

Graf 1: Amerikanske aviser

Avisdøden

Amerikanske aviser

Graf 2. Opplagstall Norsk avis

norskavis

For meg ser det ut som den norske avisgrafen følger samme trend som amerikanske aviser med en forsinkelse på 3-5 år. Det kommer alltid til å finnes papiraviser og det vil alltid finnes annonser der det finnes lesere. I USA er annonseinntektene tilbake på 1950-nivå. Norske aviser bør forberede seg på det samme de neste 3-5 årene!

Anbefaling til norske avisledere

På Gulltaggen for et par år siden spurte jeg Seth Godin om hva norske aviser bør gjøre.

Seth Godin svarte veldig kort:
«Spend the time you have left to get opt in from your readers»

Det jeg tror han mente var at mediene må bruke eksisterende kanaler til å innhente aksept til å kommunisere med leserne. Hva betyr det i praksis?

I 2014, tror jeg det betyr å ha fokus på å bruke eksisterende kanaler til å innhente e-postadresser (og Facebook fans). All kundeinformasjonen vil være gull verdt i en verden der det blir stadig vanskeligere å nå frem til kunder.

Min anbefaling(i tillegg til Seth Godins anbefaling) til avisene er klar:

  1. Bruk papiravisene til å innhente aksept (e-postadresser, mobilnummer og Facebook-fans)
  2. Senk prisen på betalingsmurene for å få flest mulig kunder fort(før dere visner bort)!
  3. Involver ansatte i prosessen med å redde egne arbeidsplasser(Utvikle tilleggsprodukter som folk er villig til å betale for – se på insentivmodellene)
  4. Go ugly early og Implementer som et helvete!

 

 

En skole som produserer suksesshistorier – KIPP

Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier*  innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og «candor»

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

kippmath

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

kippreading

KIPP i webprosjekter

Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.

Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Norwegians lavpriskalender – en suksesshistorie på nett

Norwegians lavpriskalender får mye av æren for Norwegians suksess på nett. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle historien bak, samt beskrive prosessen fra oktober 2003 frem til lansering av Lavpriskalenderen i desember 2004.

Da Norwegian lanserte Norwegians lavpriskalender i desember 2004, økte internettandelen fra 63% til 87% på kun få uker. En stor suksess som mange mener var helt kritisk for at Norwegian skulle overleve som selskap i en turbulent konkurransesituasjon.

Historien til Norwegians bookingsystemer

Jeg jobbet i Norwegian fra 2003-2005 og hadde ansvaret for online markedsføring. Vi oppdaget raskt de mange begrensningene i Norwegians organisasjon og tekniske systemer og vi startet arbeidet med ny bookingløsning i mai 2004. Vi hentet inspirasjon fra over 50 flyselskaper og reisenettsteder fra hele verden. Vi analysert ulike prosesser og utviklet prototyper for tydeliggjøre behovene før vi satt igang arbeidet med design-delen av bestillingsløsningen.

Kartlegging av booking-prosess for Norwegian

Kartlegging av bookingprosess for Norwegian

 

Sommeren 2004 leverte vi foreløpige prototyper og det tekniske arbeidet knyttet til implementering startet. På grunn av stadige utsettelser i arbeidet med tekniske systemer implementerte vi forbedringer på de eksisterende systemene. Eksempler på quick-fixer var: Endring av farger og tekster i eksisterende PlanitGo-løsning og «tidlig prisvisning» for å gi kunder mulighet til å se pris før de valgte avgangstidspunkt(!). Mange andre endringer ble implementert i påvente av teknisk implementering.

På sensommeren 2004 engasjerte Norwegians IT-avdeling konsulentselskapet Bekk Consulting for å få fart på implementeringen. Bekk stilte med en knallhard teknisk prosjektleder som virkelig fikk fart på prosjektet. Den nye bestillingsløsningen ble lansert 16. oktober 2004. Vi sendte ut nyhetsbrev kort tid etterpå og systemet ble satt på prøve. Systemet var nede i flere dager og det var en mini-krise for Norwegian. Det var en rekke utfordringer knyttet til kapasitet og det ble stor fokus på ulike former for caching. Systemet ble stadig bedre og rett før jul 2004 ble Lavpriskalenderen lansert med brask og bram. Det var fortsatt store problemer med kapasitet, men steg-for-steg ble systemet forbedret og idag, mange år senere, er Norwegians internettbookingsystemer stadig en konkurransefordel.

Hvor kom ideen til Lavpriskalenderen fra?

Som mange andre gode ideer, var ikke lavpriskalenderen en Aha-opplevelse. Lavpriskalenderen var et resultat av en serie av tilfeldigheter og mange mennesker som arbeidet hardt. Her er en oversikt over hvem som var involvert i utviklingen av Norwegians bookingsystemer og lavpriskalender(Hvis jeg har glemt noe eller utelatt noe, vennligst kommenter).

  • Hvis ikke Four Dimensions (Christian Nødtvedt og Wilhelm Otnes) og Conduct (Alf Sagen, Lars Bjønnes) hadde fått opp det første systemet og bidratt i videreutviklingen, så hadde ny bookingløsning og Lavpriskalenderen ikke blitt lansert så raskt.
  • Hvis vi ikke hadde sendt ut den første e-posten i desember 2003, hadde vi aldri solgt nok flybilletter til å overleve som selskap og vi hadde aldri erkjent at de eksisterende bestillingssystemene ikke var gode nok.
  • Hvis Teodor Bjerrang ikke hadde bidratt med designhjelp i den tidlige fasen, hadde Norwegian ikke fått lansert bookingsystem og Lavpriskalender så raskt.
  • Hadde ikke Robert Kristiansen og Even Risbakken bidratt på den første og andre brukertesten, så hadde ikke forbedringene kommet så fort.
  • Hvis vi ikke hadde hatt fokus på kontinuerlige forbedringer og hurtighet frem til lansering av nytt bookingsystem, så hadde internett ikke fått så mye oppmerksomhet i organisasjonen.
  • Hvis ikke markedsdirektør Carl Størmer og IT direktør Hans Petter Aanby hadde vært støttende og godkjent budsjetter, hadde Norwegian aldri fått en lavpriskalender.
  • Hadde ikke Jørgen Kjos Brecke og Morten Ramm(ja han ja) vært så aktive på internettsupport med testing og tilbakemeldinger, så hadde Lavpriskalenderen aldri blitt lansert så fort
  • Hvis ikke Robin Evans hadde vært på forretningsreise og oppdaget lavpriskalendre hos en rekke andre flyselskaper, hadde aldri lavpriskalenderen blitt til.
  • Hvis Håvard Haug Hansen og Helge Bergh ikke hadde jobbet kontinuerlig med implementering av løsninger og cachemekanismer, hadde Lavpriskalenderen sannsynligvis ikke blitt lansert så fort.
  • Hvis Petter Granviken i Norwegian ikke hadde fått stålkontroll på systemene, så hadde Norwegian slitt med å lansere ny booking.
  • Hvis ikke BEKK consulting(Geir Aamodt, Espen Dalløkken og Thorstein Gjengedal) hadde blitt engasjert til å få fart på implementeringen, hadde lavpriskalenderen aldri blitt lansert så fort.

Nå kan du handle julegaver til Facebook-venner

Nå har Norge endelig fått sin første «sosiale shoppingtjeneste«. Denne nye Facebook-appen gjør det enklere å handle julegaver til Facebook-venner. Tjenesten matcher Facebook-profilene til dine venner med passende gaver. Når du er ferdig med å matche venner og gaver, blir du sendt rett til nettbutikken og du får alle gavene sendt hjem i løpet av 72 timer. Når det er så enkelt å handle julegaver til venner, så handler man gaver til folk man i utgangspunktet ikke hadde tenkt på?

Slik fungerer Julegaveappen:

  1. Besøk  Julegaveapp på Facebook.  (du må gi applikasjonen tilgang til din venneliste for at appen skal kunne anbefale gaver til dine venner.  Tjenesten publisert instruksjoner om hvordan man fjerner App´en hvis man ønsker det)
  2. Velg hvilke av vennene dine du ønsker å gi en julegave
  3. Appen henter deretter informasjon om dine venner fra Facebook og matcher det opp med passende produkter
  4. Gå til kassen og betal.
  5. Gavene blir sendt hjem til deg.

Enklere og bedre en vanlig juleshopping

På Verden Økonomiske Forum i Davos for noen år siden uttalte Facebook-grunder Mark Zuckerberg om «sosiale nettverk»:
«Du skaper ikke sosiale nettverk, de finnes allerede. Det du kan gjøre er å gjøre det enklere for eksisterende sosiale grupper å “connecte”. Dette er det viktigste poenget med “sosiale medier”. (kilde: page 48 in WWGD, Jeff Jarvis) «.
Det enkle er ofte det beste er noe norske bedrifter ofte glemmer når de skal dra nytte av «sosiale medier». Å gjøre livet enklere for folk er noe flere bedrifter burde tenke på når de vurderer aktiviteter i disse nye mediene. Denne julegaveappen er både enkel og interessant å bruke. Det er artig å se bilder og informasjon om Facebook-venner i kombinasjon med kreative gaveideer. I år blir INGEN glemt!
Sitat
Grunder i Enklere Liv, Sverre Steensen sier følgende:
«I år har vi som det første selskapet i Norge utviklet en julegavegenerator som skal gjøre julegavehandelen enklere. Denne appen gjør at du kan finne den perfekte gavene til alle dine venner i løpet av få minutter og få dem levert i Posten innen 72 timer. Test selv og nyt julestemningen uten mas og kjas.»
Butikk-kjeden Enklere Liv har i samarbeid med utviklingsselskapet Snow Castle Interactive utviklet den første «sosiale shopping» tjenesten i Norge.

Bokbransjen kan lykkes der musikkindustrien feilet


Hittil ligner handlingmønsteret til bokbransjen på det vi så fra musikkbransjen for noen år siden. Først ble internett latterliggjort, deretter har vi sett blandede forsøk på å ignorere utviklingen og kjempe i mot.

Det er ikke første gang store aktører forsvarer eksisterende inntektsstrømmer så lenge som mulig, og rådet fra andre utsatte bransjer er klart: Forby ordet kannibalisering når du jobber med digital produktutvikling!

Utviklingen internasjonalt viser vei

Amazon.com meldte 19.mai 2011 at salget av digitale bøker allerede har passert salget av papirbøker. For noen dager siden leste vi at USAs nest største bokhandel Borders har gått konkurs. Utviklingen internasjonalt bør gi den norske bokbransjen en indikasjon på hvor fremtiden går.

På tross av dette, ser vi at bokbransjen i Norge med sine hyggelige statlige innkjøpsordninger, bransjeavtaler og minstepriser strittet ekstra hardt i mot. Resultat er at Norge i dag antakelig er blant de dårligste i klassen når det gjelder møtet med det digitale lesebrettet. Anders Hofseth i NRKBeta går så langt som å si at det norske forlag holder på med er verre enn ingenting!

Resultatet er at vi står i fare for at både norsk språk og kultur overkjøres av internasjonale giganter(Amazon og Apple) som har omfavnet utviklingen og tilbyr dramatisk mer brukervennlige løsninger og leveringsmodeller på engelsk enn hva som tilbys for norsk innhold.

Har bokbransjen nødvendig kompetanse?

La oss anta at bokbransjen etter hvert ser lyset også i Norge. Mye tyder på at dette er i ferd med å skje.

Da melder neste utfordring seg: Hvor skal de finne kompetansen til å møte denne nye interaktive plattformen.

De kreative, dvs. forfatterne, designerne, forlagskonsulentene og kuratorrollen vil fortsatt ha en klar plass i denne nye verdenen, men det vil være behov for utfyllende kompetanse fra helt andre bransjer.

Flertallet i bokbransjen derimot, alle som steller med det kommersielle, med distribusjon, logistikk og markedsføring mangler helt fundamental kompetanse i det nye økosystemet som er i ferd med å dannes. Her trengs det nye impulser!

Interaktive historier: En ny kategori?

Det er viktig å skille mellom to typer innhold, nemlig den tradisjonelle boken og interaktive historier. Den tradisjonelle boken vil fortsette å eksistere i overskuelig fremtid.

For boken er spørsmålet hva som blir forholdstallet mellom papirversjonen og digitale utgaver, om hvilke plattformer som vil dominere, og hvor raskt overgangen til disse vil finne sted. Det vil fortsatt være plass for bøker på papir akkurat som det fortsatt er et marked for musikk på vinyl, men bransjen bør legge utviklingsfokusen andre steder hvis de ønsker å lykkes på lengre sikt.

Med interaktive historier  snakker vi om et fundamentalt nytt medium, et medium som kombinerer bokens evne til å fortelle historier og formidle kunnskap med de nye medienes potensiale for interaktivitet. Interaktivitet handler ikke bare om  å utstyre en elektronisk bok med filmsnutter eller lyd.

Interaktivitet handler om at brukeren aktivt interagerer med innholdet, ikke passivt mottar ferdige historier og kunnskap.

Ikke dermed sagt at det er en kvalitativ forskjell mellom disse. Stor litteratur, stor musikk og fantastisk film vil det alltid være rom for. Det finnes også mye dårlig interaktivitet og bokbransjens spede digitale forsøk er overrepresentert i så måte. De mangler rett og slett den nødvendige kompetansen og vet heller ikke hvor de skal finne den.

Digital lønnsomhet er nøkkelordet

Kompetanse om interaktivitet som er fengende og oppslukende, interaktivitet som brukerne er villig til å betale hundreder av milliarder dollar for på verdensbasis, finnes blant spillutviklerne. De har jobbet med digital interaktivitet i drøyt 40 år og har utviklet både kunnskap og digitale verktøy som virker. I tillegg har spillbransjen kommet lengre i overgangen til lønnsomme digitale distribusjonsmodeller.

Lønnsomme er nøkkelordet. Musikkbransjen er kanskje kommet enda lengre når det gjelder digital distribusjon, men ikke lønnsom digital distribusjon.

Hvem vil lede utviklingen når det gjelder fremtidens bøker?

Hvis ikke norske bokbransjen får opp farten, spår jeg at de vil møte samme skjebne som musikkindustrien.

Jeg tror neppe  den tradisjonelle bokbransjen og forlag vil dominere fremtidens interaktive historier selv om mye av innholdet vil komme fra dem.

Apple og Amazon hadde lite peiling på bøker og forlagsvirksomhet, men var komfortable med digital distribusjon og brukervennlighet. Dette gjorde dem til dominerende globale aktører på digital distribusjon mens de gamle aktørene forsvarte eksisterende inntektsstrømmer.

Når det gjelder fremtidens bøker, så tror jeg aktører som bygger bro mellom spillutvikling og historiefortelling, de to grunnleggende bestanddelene i interaktive historier, vil lede utviklingen.

Jeg ser frem mot å lese fremtidens interaktive historier!

Kilder:

Kunsten å gå skikkelig på trynet

Thomas Watson, grunnleggeren av IBM, er kjent for å ha sagt at den enkleste måten å lykkes raskere er å doble feilraten sin. 3M – selskapet bak Post-it, som var en arbeidsulykke – er kjent for å dele ut bonus til ansatte som lager produkter som flopper i markedet. Vi har til og med et noe forslitt ordtak: det er av feilene sine man lærer.

Grunnen er åpenbar: de færreste av oss er så geniale at vi lykkes med alt vi gjør. I snitt kan man antakelig regne med at vi lykkes med en mer eller mindre fast andel av prosjektene våre. Gitt at andelen vellykkete prosjekter er fast gir det mening å prøve mange forskjellige ting. Samtidig kan vi lære nyttige ting av feilene vi gjør.

En bransje i traume

På begynnelsen av 90-tallet gikk mer eller mindre hele den norske banksektoren konkurs. Staten måtte redde bankene med skattebetalernes penger, og overtok styringen av de største bankene. Noe av det første man satte i gang med var å finne de ansvarlige bak fadesen. I en bransje som i bunn og grunn lever av å ta risiko er man vant til å måtte ta konsekvensene når man har tatt for stor risiko. Men mitt inntrykk er at den blame-stormingen som foregikk i de store norske bankene etter bankkrisen traumatiserte store deler av bransjen i lang tid.

Husker du Copland?

Da jeg startet mitt kjærlighetsforhold til Apple var det en kar som het Michael Spindler som satt bak roret i Apple, etter at John Sculley sendte Steve Jobs ut noen år tidligere. Apple lanserte på denne tiden en rekke spennende produkter: PDA-en Newton, Claris Works, flere titalls forskjellige Macintoshmaskiner med navn som Centris, Performa, LC, Quadra, spennende teknologier som OpenDoc – og vi som brukte Mac ventet på det nye operativsystemet som skulle komme: Copland. På den tida ble det dessuten lisensprodusert Macintosh-kompatible maskiner av selskaper som Power Computing og Radius. Copland kom aldri, og ingen av disse produktene finnes idag. Apple gikk skikkelig på trynet, rett og slett.

Buzz

Da Google lanserte Buzz gikk det aller meste galt. Ikke bare introduserte de noen privacy-problemer fra helvete, det var også få som skjønner hva man skal med denne tjenesten. Jeg skjønner det fortsatt ikke. Vet du hva? Det betyr nesten ingen ting. Googles suksess avhenger ikke av om Buzz (eller Google TV) lykkes, og det tror jeg Google vet. Google har idag to konkurrerende operativsystemer for tablet-PCer: Android og Chrome OS. Ingen vet om web- eller native apps er framtida; ved å spille på to hester dobler Google vinnersjansene.

Prove me wrong

Spåmenn jobber for å bevise at de har rett: i det de tar feil er liksom litt av vitsen borte. Dyktige utviklere, designere og markedsanalytikere jobber istedet for å bevise at de tar feil; istedet for å spekulere i hva framtida kommer til å bringe lager vi ting og tilbyr dem på markedet. Hvis ingen vil ha det vi har laget lager vi noe nytt.

Spåmannen har krystallkula, vi andre har kunder.

Du kommer til å feile, bli vant til det

En stor fordel med å gjøre feil er at man venner seg til det. Før eller siden gjør alle feil, og da er det en stor fordel å være vant til det. Ikke blir fallhøyden så stor heller.

Know when to hold’em, know when to fold’em

For oss som gjør feil er det viktig å innse at man tar feil på riktig tidspunkt. Gir du opp for tidlig kommer du antakelig aldri til å lykkes ordentlig med noe; de aller fleste ting krever mye mer arbeid enn man skulle tro. Jeg har selv vært med på mange prosjekter jeg den dag idag tror kunne lykkes, om jeg hadde giddet å gjøre det ordentlig.

På den andre siden kan enhver aksjespekulant fortelle deg hvor vanskelig det er å selge en aksje med tap. Jo mer du har investert i noe, jo vanskeligere er det å kvitte seg med det.

#fail

Helt til slutt: ikke la deg stoppe av skittkasting fra andre. Skittkasting mot andre er en effektiv måte å overbevise seg selv om at man gjør rett i å ikke våge å gå for ideene sine.

Valgprat.no – casestudie på utvikling av en Web 2.0 tjeneste

Det er mye snakk om hvordan partiene skal bruke internett for å nå frem i det kommende valget. Partiene ønsker å «ta en Obama» og lanserer nettsider, wikier og blogger i en rasende fart. Samtidig prøver nettmediene å posisjonere seg slik at de er klare til å kapre reklamekronene partiene skal svi av i valgkampen

Midt i dette styret lanserte Christian og jeg, for 2 uker siden, en ny nettjeneste som har som mål å gjøre det enklere for politiske bloggere å få frem sitt politiske budskap!

I dette innlegget skal jeg beskrive den faktiske prosessen knyttet til utviklingen av en såkalt «web 2.0-tjeneste» som valgprat.no. Valgprat.no er foreløpig kanskje ikke en revolusjonerende og perfekt ide, men en ting er sikkert: Hvis man ikke prøver, så lykkes man aldri.

Valgprat.no følger norsk politikk og det kommende valget fra bloggsfæren. Vi henger oss på samtlige bloggende politikere såvel som den politisk interesserte menigmann slik at folk flest enklere får vite hva bloggerne(og politikerne) snakker om og står for!

Bakgrunnshistorien og idéen

Barack Obama og valgkampen i USA kickstartet min interesse for politikk. Jeg har fulgt Obamas valgkamp i lengre tid og har publisert en rekke blogginnlegg og en artikkel om internettstrategi på Digi. I tillegg har jeg deltatt på ulike politiske arrangement og avholdt kurs i webstrategi for politikere, noe som ledet meg til å lage en oversikt over politiske blogger på Kuttisme.

Oversikten på Kuttisme fikk litt oppmerksomhet og i en diskusjon med min kollega Christian ble ideen unnfanget. «Politikk på nett blir stort – la oss lage noe kult.» Christian ville programmere i Ruby on Rails. Jeg ønsket å teste markedsføring i sosiale medier og få litt oppmerksomhet. Her kunne vi lage noe nyttig og få jobbe med noe vi liker. Jeg registrerte domenene valgprat.no og valgprat.com og dermed var vi i gang.

Dagen etter domeneregistreringen, ledet bloggoversikten på kuttisme til en artikkel om Politikernes nye jaktmarker på NA24.no. Ideen var blitt til noe litt mer konkret, og vi hadde definert noen litt diffuse mål og en delvis definert retning for prosjektet: «Vi skal gjøre det enklere å navigere i det politiske bloggelandskapet.»

Målgruppeanalyse og «proof of concept»

Bloggere er engasjerte mennesker. Etter å ha publisert oversikten over politiske blogger på kuttisme, strømmet det inn med ideer, forslag, spørsmål og rettelser fra bloggere over hele Norge. Dette kombinert med viten om at blogging/twitring/facebook kommer til å bli hete temaer i den kommende valgkampen gjorde at vi begynte å «implementere som et helvete». Når interessen er høy er time to market viktigere enn all verdens planlegging.

Wireframing og konseptutvikling

For å gi Christian mer å gå på i forhold til videre arbeid, brukte jeg Axure til å raskt utvikle noen enkle Wireframes. Wireframes kan sammenlignes med arkitekttegninger når man skal bygge et hus. Tanken var å bruke RSS-feeds og ideer fra Digg, Kudos, Reddit, Twingly og diverse andre tjenester til å utvikle noe som kunne hjelpe politiske bloggere å frem sine budskap raskere og enklere.

Her er den første prototypen: Her skulle det vært et bilde…..

En wireframe er en måte å konkretisere ideer man har om en tenkt nettjeneste ved å lage en klikkbar prototype. Det kan gjøres i PowerPoint om du vil. Det er enkelt å lage en modell av et tenkt nettsted (eller applikasjon) som andre involverte kan klikke rundt på og se på. Det sparer mye tid og penger i utviklingsprosjekter ved at en får beskrevet funksjonalitet og innhold før en begynner å skrive kode.

Første runde med design, utvikling og tilbakemeldinger

Basert på de første wireframene startet Christian både med design og utvikling. Design er verken Christian eller min sterkeste side, men ønsket om å lansere raskt gjorde at Christian tok oppgaven med å lage et enkelt design. Noen sene kvelder senere lanserte vi en beta-utgave av Valgprat. Denne delte vi med noen utvalgte bloggere og fikk blandede tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene, valgte vi å gå tilbake til konseptualisering og videreutvikle konseptet.

De beste tilbakemeldingene fikk vi fra bloggeren og KRF-politikeren Filip Rygh:

Tror du valgprat.no kan gjøre det enklere for folk å spre politiske budskap på en mer direkte måte?
Svar: Kanskje. Men jeg er litt redd for at det blir vel mange, og kanskje litt vel mange av dem som ikke nødvendigvis leverer god politisk vare. Høres kanskje litt arrogant ut, men noen kvalitetskrav kan være lurt. Twingly for eksempel blir misbrukt av alle mulige for å øke trafikken, ikke for å få gode politiske debatter. Bloggurat.net er en god tjeneste fordi den har en del lister som fremhever de med høy trafikk og innlegg om aktuelle saker blir koblet sammen på en oversiktlig måte. Kanskje man kan bruke noen av bloggurat.net sine objektive målekriterier?

Ville du anbefalt valgprat.no til dine partifeller?

Svar: Vet ikke. RSS biten er genial, den vil jeg helt sikkert bruke på min blogg. Her kunne dere kanskje fått laget noen enkle widget’er med rss innmating? Da vil dere få god reklame på mange blogger. Men jeg tror det gjenstår litt for at valgprat skal være en nyttig arena for å nå nye velgere og ikke bare kranglefanter. Da er dette med implementering og samarbeid med andre avgjørende. Kanskje regionavisene ville hatt en regional rss-widget fra dere på sine nettaviser?

Ambassadører og «superbrukere» som Filip er viktige om du skal lykkes i sosiale medier.
Vi gikk tilbake til tegnebrettet og utviklet en prototype som ble brukt i valgprat.no løsningen som ble lansert..

Teste farvannet og tidlig markedsføring

Når man lager noe på nett, enten det er et intranett, en ny nettside eller en tjeneste som valgprat.no, så ønsker man at flest mulig relevante personer skal bruke det man lager. For å få til dette, må følgende være på plass:

  1. Et godt(greit) produkt/tjeneste
  2. En tilgjengelig og synlig tjeneste
  3. Oppmerksomhet

De 2 første punktene blir i stor grad dekket ved utviklingen av selve nettstedet. at bloggerne skriver godt innhold og at vi følger webstandardene. Dermed gjenstår kun «oppmerksomheten». Folk har begrenset med tid og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg oppmerksomhet!

Markedsføring på Twitter og e-post

For å få litt oppmerksomhet registrerte vi en Twitter-konto ved navn Valgprat. Vi brukte noen timer på identifisere personer på twitter som var interessert i politikk. Vi fulgte disse brukerne og i løpet av kort tid , så hadde Valgprat på Twitter 432 followers. Dette er på grensen til Spam, men ingen klagde og vi fikk positive tilbakemeldinger. Kanskje det er lov å forstyrre folk som liker å bli fulgt(dvs. folk som bruker Twitter)?

I tillegg til Twitter-arbeidet, opprettet vi en imidlertidig side hvor vi gjorde det mulig for interesserte å registrere e-postadressen sin. På denne måten bygde vi en e-posteliste med over 150 personer. Vi brukte gratisversjonen fra Campaignmonitor til å samle e-postadresser.

Lanseringsplan

Vi lanserte tjenesten med kl.00.01 tirsdag 21.april 2009. Vi sendte ut en lanseringsepost tidlig på tirsdag morgen til de 150 forhåndsregistrerte. I tillegg fulgte vi noen av tipsene i lanseringsplanen som vi har skrevet om i et tidligere innlegg. Du får tilsendte Valgprats lanseringsepost ved å skrive inn e-postadressen din i skjemaet nedenfor:

Veien blir til mens man går

Når man jobber med webutvikling, lønner det seg å bli vant til at ting endrer seg underveis. Siden mye endrer seg underveis, så er det vanskelig å estimere hvor mye tid det vil ta. For å lage en ny tjeneste, anbefaler jeg følgende prosess:

  1. Utforsk hva som finnes av relaterte nettsteder.
  2. Idenfiser engasjerte bloggere / brukere.
  3. Kom opp med en ide – test – Velg en retning
  4. Lag noen enkle skisser med Axure eller andre prototypeverktøy
  5. Test skissene på engasjerte bloggere og få innspill. Ikke vær redd for endringer underveis
  6. Gå igjennom skissene med utviklere, designere og andre i fellesskap
  7. Samle e-postadresser så tidlig som mulig. Vi brukte Campaignmonitor til å samle adresser
  8. Implementer som et helvete. (ref: Webstrategi og internettstrategi)
  9. Få på plass verktøyene(Google Analytics, Webmaster Tools, etc)
  10. Kutt bort funksjonalitet hvis det forsinker lansering.
  11. Skaff oppmerksomhet

Implementer som et helvete

Spennende ting er på gang med Valgprat.no og utviklingen fortsetter. Om kort tid vil det komme ny funksjonalitet og utvidet oppmerksomhet som vil gjøre det enda enklere for dyktige politiske bloggere å få frem sitt budskap til et stadig større publikum.

Vi håper dette innlegget har vært interessant og at det gir inspirasjon til å skaffe oppmerksomhet gjennom å utvikle spennende og nytenkende webapplikasjoner istedenfor(eller i tillegg til) å kjøpe oppmerksomhet(les: reklame) i tradisjonelle mediekanaler(offline og online). Uansett så er det meget tilfredstillende å lansere noe man har jobbet lenge med – en suksesshistorie på nett?

Har du en politisk blogg? Registrer deg på Valgprat.

Disclaimer: Valgprat.no er et hobbyprosjekt satt sammen av Karl Philip Lund og Christian Johansen.

Kjell Aamodt tar feil – lesebrett blir en kjempehit i Norge

I et intervju med Kampanje, uttalte Aamodt følgende:

«Kindle er bare en dum datamaskin. Jeg skjønner ikke hvorfor folk tror på lesebrettet. Mobilen er langt mer spennende som plattform. Se hva Iphone har gjort med bruk av innhold og surfing på nettet. Det er her de store mulighetene ligger».

Her er 9 grunner til at lesebrett blir en hit:

1. Engasjerte brukere

Apple har skapt en stamme av hyperengasjerte kunder som sluker alt Apple tilbyr. Disse kundene sprer sitt glade budskap på en svært effektiv måte. Jeg ser de samme tendensene hos Amazon Kindle-fans. De er ikke teknologielskere – de elsker bøker, og de forteller mer enn gjerne andre om Kindle- opplevelsen. Kindlen har allerede oppnådd noe Ipoden klarte da Apple leverte hvite øretelefoner til sine MP3-spillere. Litt annerledes – noe folk prater om.

2. God leseopplevelse

Det er litt annerledes å lese bøker på en Kindle, men på mange måter er det bedre enn vanlige bøker. Du kan justere tekststørrelsen, du kan slå opp ord du ikke forstår, maskinen kan lese høyt for deg (ganske god datastemme..). Dessuten så slipper du å styre med bokmerker. Kindlen husker hva du leste sist. Her er en nøytral videovurdering av Amazon Kindle.

3. Lavere kostnader

Kindlen koster 1450 kroner($259), en noe stiv pris hvis man ikke leser mye bøker. Samtidig ligger prisen på de fleste bøkene rundt 10 dollar. Det betyr at har du først kjøpt en Kindle, så er terskelen for å kjøpe flere bøker mye lavere. Det kommer heller ikke som noen overraskelse at elektronisk distribusjon av bøker er langt mer kostnadseffektivt enn måten tradisjonelle bøker distribueres på. Jeg spår at forlagsbransjen snart vil slite minst like mye som platebransjen. Musikkbransjen har vist oss at det ikke lønner seg å kjempe i mot utviklingen. Utviklingen går sin gang.

4. Enkelt å ta med bøker

Det er tungt å drasse rundt på mange bøker. Hyllene hjemme er fulle av gamle bøker. Visstnok er det sjarmerende med vanlige bøker, men jeg tror vi vil se samme utvikling som vi så i platebransjen. Vinyl og CD’er er sjarmerende, men de fleste er mer opptatt av å lytte til musikken enn hvilket format den er lagret i.

5. Direkte levering

Fersk avis levert på døra lørdag morgen er trivelig. Oppdaterte nyheter levert på nattbordet er enda bedre. Folk har lenge spådd papiravisenes død. Jeg tror lesebrettene akselerer papiravisdøden. Samtidig representerer lesebrettene avisenes redning. Endelig er folk villige til å betale for avisenes innhold (hvis prisen er riktig)! Samtidig blir det enklere for annonsører å måle effekt! Hvilken lykkelig kombinasjon!

6. Pensum

Hvert år bruker studenter store summer på pensumliteratur. I nær fremtid ser jeg for meg at studenter møter opp med et lesebrett første skoledag og laster ned hele pensum direkte på lesebrettet. Læreren kan sende beskjeder og ukeplaner direkte til lesebrettet. Kanskje lesebrettet fører til økt bruk av Wikipedia i skolelitteraturen? Rimlig, enkelt og effektivt.

7. Oppdatert innhold

Det er 8 år siden jeg gikk ut fra universitetet i USA, men husker fortsatt at jeg irriterte meg over at noen av bruktbøkene jeg kjøpte var litt annerledes enn den «nye versjonen». Lesebrett gir forfattere mulighet til å oppdatere bøker som allerede er solgt. Denne muligheten kan også slå feil ut, men jeg tror vi vil se videreutvikling av bøker og kanskje nye abonnementsmodeller. Kombinert med e-postmarkedsføring, så vil forfattere oppdage nye markedsføringsmuligheter!

8. Uventet bruksområder

Utgangspunktet er at man kan kjøpe bøker, aviser og magasiner direkte på Kindlen. Jeg fant raskt ut at Kindlen var ideell å bruke til å lese rapporter og dokumenter jeg tidligere printet ut for å lese. Nå sender jeg heller dokumentene min direkte til Kindlen. Papirforbruket mitt har gått drastisk ned og jeg tilegner meg mer kunnskap.

9. Betalingsvillighet

Både musikkbransjen, forlags- og avisbransjen har slitt med  at folk er lite villig til å betale for innhold på nett. Kindlen har gjort det enklere å kjøpe innhold, samtidig som prisen er vesentlig lavere enn prisen på printutgavene. Friksjonen for å handle er så lav at jeg tror mange er villige til å betale. Jeg spår noe som ligner itunes utvikling. Enkelt, rimelig og trygt.

Jeg er ingen fan av lukkede systemer, men samtidig må jeg si at jeg er mer opptatt av brukervennlighet og praktiske fordeler enn om systemet er proprietært eller ikke. Kindle-salget i USA er en indikator på hvordan salget vil gå i Norge (selv om Ola Nordmann vil hevde at det norske markedet er helt unikt). Hva tror du om Kindlen, iPad og andre lesebrett?

Evaluering av Topp 5 spådommer 2009

I fjor hadde jeg 5 spådommer. Etter interessant jobb/blogg-bytte skal jeg forsøke meg på nye spådommer for de neste 12-18 månedene. Historien viser at det er svært vanskelig å spå hva som skjer de nærmeste årene. Enten så blir spådommene oppfattet som selvfølgeligheter, eller man bommer på timingen.

Før jeg begir meg fremover i tid, så ser jeg hvordan det gikk med spådommene for 2009.

Evaluering av spådommene for 2009

I fjor  spådde jeg at TV og internett kom til å smelte sammen. For min del, så skjedde det. Vi kjøpte inn Apple TV, leide film på SF Anytime og testet ut Voddler. Det vil nok ta noen år før folk flest føler sammensmeltningen, men folks omstilling vil skje lang raskere enn TV-kanalene klarer å tilby  «self-service» annonseringsmuligheter for bedrifter som ønsker å reklamere på TV, men ikke ønsker å bruke 5 millioner kroner på en 30 sekunders reklamesnutt på Tv2!

Spådom nummer 2 var at vi ville se en fortsatt vekst på målbar annonsering. Finanskrisen bidro til å forsterke denne trenden. Når budsjettene strammes til, kuttes investeringer som ikke har en tydelig dokumentert effekt. Det er grunnen til at reklame på nett ser stadig nye rekorder.

Neste spådom fikk jeg anledning til å påvirke. Spådommen var at norske politikere i 2009 ville bli flinkere på nett. Etter å ha fulgt nøye med på internettstrategien til Barack Obama fikk jeg anledning til å jobbe litt med Arbeiderpartiets satsning på internett og vårt lille hobbyprosjekt Valgprat.no.  At nettet ble viktigere i 2009 var kanskje ikke noe sjokk, men alle partiene var ikke like dyktige. Når man vet retningen, så gjelder det å implementere som et helvete! Det gjorde AP.

Fjerde spådom var at internettannonsering kommer inn i Pensum på NTNU/BI. Såvidt jeg kan se fra NTNU, NHH og BI, så finnes det ingen klasser som dekker fagområdene internettmarkedsføring, webanalyse og brukervennlighet. Er det fordi det ikke er viktig, eller fordi skolene sliter med å finne ut hvor i programmet fagene passer inn? Uansett årsak, så syntes jeg det er trist at ikke norske universiteter og høyskoler ikke er lengre fremme på dette området..

Siste spådom for 2009 var at bedrifter ville fokusere mer på egne nettsteder. Denne spådommen inspirerte meg til å skrive om en ny prismodell for konsulenttjenester, som nå har blitt utprøvd med suksess!

I neste blogginnlegg skal jeg begi meg inn på spådommene for de neste 18 månedene. Følg med!

Kravspesifikasjon – den umulige kunsten å beskrive noe som ikke finnes

Kravspesifikasjonen er dokumentet som fullstendig beskriver det som ikke ennå finnes, på en måte som gjør at ingen kan misforstå den. Den perfekte kravspesifikasjonen – gitt at noe sånt faktisk kan lages – er så utfyllende, entydig, gjennomtenkt og forståelig at hvem som helst skal kunne lage det den beskriver. Kravspesfikasjonen er jo også ofte laget for nettopp det: at man kan innhente tilbud fra flere leverandører og sammenligne det som effektivt skal være samme leveranse ut fra pris; siden alle leverandørene skal levere det samme er det bare prisen som skiller.

Sammenlign dette med hvordan prosjekter faktisk fungerer: etterhvert som man begynner å lage noe, lærer man hvor lite man egentlig visste om problemområdet. Etterhvert som brukere begynner å klikke på knapper ser man hva de egentlig trenger. Prosjekter er en læringsprosess, og kunnskapen man får underveis i prosjektet har enorm verdi. En «god» kravspesfikasjon eksisterer i en verden der dette ikke skjer, der lærdom man får underveis i prosjektet håndteres gjennom avviksprosesser (bare smak på det ordet…). En god kravspesifikasjon lar deg sette apekatter til å gjennomføre, men hvem vil egentlig jobbe sammen med apekatter (bortsett fra dyrepassere)?

Det finnes en rekke alternativer til den tradisjonelle kravspesifikasjonen når man skal lage programvare; de fleste har en ting til felles: tillit. Uten tillit mellom den som kjøper og den som leverer kan ikke engang den beste kravspesifikasjonen redde prosjektet. Og videre: om vi forutsetter et tillitsforhold mellom partene, trenger vi da den tradisjonelle kravspesfikasjonen?

En annerledes tilnærming

Jeg skal ikke gå i dybden på alternativene til kravspesifikasjonen her, det er antakelig mer enn nok stoff for en annen artikkel. Men en tidligere kollega av meg har skrevet en ganske annerledes måte å spesifisere et websystem som jeg synes var veldig interessant. Børre Austmann jobber i Human-Etisk Forbund (HEF), og ble for noen år siden med i en arbeidsgruppe for å utvikle et system HEF ønsket å lage for håndtering av deltakere i Humanistisk konfirmasjon og andre seremonier.

Etter å ha laget en omfattende og detaljert rapport til HEFs hovedstyre, fikk gruppen grønt lys for å gå videre, men samtidig signaler om at fremtidige innspill ikke måtte være så omfattende og detaljerte. Børre satte seg da ned og skrev et scenario fra år 2009 – altså noen år fram i tid – som beskrev hvordan noen oppdiktete personer forholdt seg til Humanistisk konfirmasjon.

Lene er 14 år, og har bestemt seg for Humanistisk konfirmasjon. Om påmeldingen beskriver scenariet blant annet:

I august åpner Lene på nytt nettsidene for å fylle ut påmeldingsskjemaet som hun finner på en link fra Grenland lokallags hjemmeside. Skjemaet er flersidig og oversiktlig. Første side er spørsmål om Lene – navn, fødselsdag, adresse, hennes mobil og epost, skole og klasse hun går i. Hun kan også velge om hun vil ha skjemaet på bokmål eller nynorsk. Hun velger bokmål. Språket i skjemaet og all korrespondanse vil være på det målføret hun har valgt.

HEF brukte dette scenariet som grunnlag til å innhente tilbud fra forskjellige leverandører, og fikk som tilbakemelding fra dem at dette var en spennende og annerledes måte å jobbe på.

Det elektroniske påmeldingsskjemaet kom allerede fire måneder senere. I dag melder nær 99% av konfirmantene seg til Humanistisk konfirmasjon på nett. HEFs ansatte i fylkene sparer til sammen massevis av timer i året på at manuelle prosesser er automatisert, timer de kan bruke på andre ting. Men det viktigste er kanskje at samarbeidet mellom HEF og leverandøren deres fortsatt er basert på tillit, og at begge parter er fornøyd med og stolt av det de har laget.

Scenario = brukerhistorier?

De som har jobbet med brukerhistorier kjenner dere kanskje igjen i denne måten å spesifisere på. Brukerhistorier er kjent fra smidig utvikling, og gir en måte for kunden å beskrive bruksområder av et system som skal lages. Extremeprogramming.com definerer blant annet brukerhistorier slik:

[User stories] are in the format of about three sentences of text written by the customer in the customers terminology without techno-syntax.

I extreme programming bruker man brukerhistorier som grunnlag for akseptansetester, og er dermed en del av estimeringsprosessen: brukerhistorien konkretiseres i form av akseptansekriterier, som relativt entydig brukes for å oppnå enighet mellom kunden og leverandøren om at leveransen er ferdig. Scenariene som er beskrevet her er både lenger enn og har en mer litterær/emosjonell form og en lavere detaljeringsgrad enn en brukerhistorie.

Til slutt, siste avsnitt fra scenariet, der Lene (konfirmanten) og Reidar (fylkessekretæren) ser tilbake på seremonien:

Av kurslederen fikk hun en rose, en klem og kursbevis da hennes navn ble ropt opp. Rosa og klemmen sto det ingenting om i konfirmantbasen – men det var fra denne Reidar hadde kjørt ut kursbeviset hennes på fylkeskontorets skriver – rett fra nettet noen dager før, mens han sjøl løste sudokuen i Telemark Arbeiderblad.

Ny prismodell for konsulenttjenester

Når man jobber med webprosjekter og ønsker å benytte eksterne konsulenter, vurderer man konsulenter basert på hva de kan (kompetanse), hva de har jobbet med tidligere (erfaring), og hvilke resultater de har oppnådd(effekt).

På den andre siden av bordet sitter konsulentene og vurderer kunder basert på villigheten til å betale (timepris), prosjektlengde(timevolum) og betalingsevne.

Konsulenter som tenker langsiktig, vurderer også sannsynlighet for at prosjektet blir en suksess og om kunden er noe man ønsker å bli assosiert med. I dette innlegget skal jeg drøfte et tilleggselement som jeg tror kan bidra til å øke sjansen for suksess i webprosjekter.

Belønn dyktige kunder med lavere timepris

Smak på overskriften: «Konsulentselskap gir lavere timepris til dyktige kunder«.

Tenk deg at timeprisen du betaler til konsulenter synker etterhvert som du blir dyktigere.  Hovedutfordringen med dette tankeeksperimentet er å definere «en dyktig kunde».

Denne problemstillingen kan sammenlignes med problemet Google  løste i 1998 da de lykkes med å automatisk definere «relevans». På den tiden var det få som trodde at det var mulig å automatisk regne ut hva som gjorde en nettside relevant for mennesker.  Google-grundernes fant ut at inngående lenker var en viktig indikator for å avgjøre om en nettside var interessant. Jeg tror det er fullt mulig å definere dyktighetsgraden hos en oppdragsgiver, men det  får komme i et senere blogginnlegg.

I dette korte innlegget tar jeg utgangspunkt i at dyktighetsgradene allerede er definert og heller drøfte mulige konsekvenser av å innføre en slik kunnskapsbasert prismodell.

Tenk omvendt

Det er helt vanlig at konsulentselskaper tar forskjellige timepriser når de leier ut konsulenter med ulik kompetanse og erfaring. Kunden forventer å betale mindre for en juniorkonsulent enn for en erfaren ringrev med dokumenterte resultater. Hva skjer hvis man snur på tankegangen og baserer timeprisene på kundens kompetanse og erfaring istedenfor på konsulentens? Kanskje noen har prøvd? Da vil jeg gjerne høre hvilke erfaringer dere har.

Fordelen for konsulent

Ved å belønne høy kompetanse hos oppdragsgiver med lavere timepriser, vil man tiltrekke seg dyktige oppdragsgivere. Dyktige og opplyste oppdragsgivere er flinkere til å se muligheter og til å dra nytte av innleid ekspertise. Innleid ekspertise blir motivert av høye krav og samarbeid med dyktige folk.  En konsekvens av dette er at sjansen for at prosjektet blir en suksess øker. Samtidig synker terskelen for å starte nye og spennende prosjekter fordi timeprisen blir en mindre viktig faktor.

Når suksessraten øker, blir konsulenten mer attraktiv for nye oppdragsgivere. Dermed øker etterspørselen etter konsulentens tjenester og man har mulighet til øke standardtimeprisen. En annen fordel er at konsulenten kan sette krav til kompetansenivået hos kunden og evt. tilby introduksjonskurs for å heve kompetansen hos kunden..

En kunnskapsbasert prismodell fører også til økt fokus på kunnskapsoverføring mellom konsulent og oppdragsgiver da økt kompetanse vil medføre ytterligere timeprisreduksjon for oppdragsgiver. Når kunden blir dyktigere, utfordres konsulenten til å øke egen spisskompetanse på sitt fagområde, dermed øker verdien på egne konsulenttjenester som leveres i fremtiden. Altså en vinn-vinn situasjon.

Fordelen for oppdragsgiver

Gode ledere ønsker å bygge kompetanse blant egne medarbeidere for å øke bedriftens konkurransefordel. Eller som Jack Welch sier: Evnen til å lære, og raskt omgjøre lærdommen til handling er det største konkurransefortrinnet en bedrift kan ha. Man leier inn konsulenter for å løse en oppgave man selv ikke har kompetanse eller ressurser til å utføre. I de fleste prosjekter står kompetanseoverføring sentralt. Konsulenten kommer inn for å gjøre en jobb. Bedriftens egne ansatte tar deretter over.  Den foreslåtte prismodellen insentiverer oppdragsgiver til å tilegne seg kunnskap for å få lavere enhetskostnader i fremtiden. Spørsmålet er om konsulentselskapet har nok insentiver. Er det nok at suksessraten øker eller må man komme opp med en annen insentivordning?

Innenfor mitt fagområdet ville jeg brukt følgende faktorer for å vurdere dyktighetsgrad:

  • Google Adwords – Kunden må ta Google Adwords eksamen. Ta eksamen
  • WebMarketingMatrix – Kunden må være kjent med markedsføringsrammeverket WebMarketingMatrix.
  • Brukervennlighet – Kunden må lese boken Don’t make me think og Defensive Webdesign
  • Applikasjonsutvikling – Kunden må lese boken «Getting Real«
  • Webanalyse – Kunden må forstå prinsippene bak Customer Acquisition cost
  • Planlegging – Prosjektene må lære prinsippet bak en god webutviklingsprosess

For å få dette til å fungere i praksis må man sette tydelige krav til de man jobber med. Man må definere dyktighetsgrad og man må prøve ut modellen. Er denne prismodellen noe å utforske videre? Når overførte du lærdom fra en annen  bransje over i din egen?

Prismodellen bør utforskes videre

Google har tjent stort på å belønne dyktighet hos sine kunder. Hvorfor i all verden skal VG senke annonseprisene til annonsører med de mest relevante budskapene? På kort sikt er det kanskje et tapsprosjekt. På lengre sikt vil det føre til at annonsører med det mest relevant budskapet(og høyest ROI), kjøper annonser hyppigere. Jo mer relevante annonser, jo bedre brukeropplevelse for leserne. Bedre brukeropplevelse tiltrekker flere lesere. Flere lesere tiltrekker en større andel av annonsørenes penger.

Tanker?

USA’s neste president – en suksesshistorie på nett

Hvis du lurer på hvordan en tilnærmet perfekt internettstrategi ser ut, bør du se nærmere på  internettstrategien til Barack Obama – USA’s neste president.

Internettstrategien definerer hvordan Barack Obama driver markedsføring og webutvikling. Internettstrategien har stått sentralt når det gjelder finansiering av presidentvalgkampen og for å kommunisere Obama’s budskap. Bak strategien står blant annet, Chris Hughes, en av gutta som var med å utvikle Facebook. Chris Hughes ble tilfeldigvis involvert fordi internettsjefen til Obama, sendte en e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil!

Norske bedrifter, veldedige organisasjoner og politikere kan lære mye av å analysere hva Barack Obama har gjort på nett.

Her er hovedelementene i suksessen:

  1. Tydelige og enkel strategi
  2. Effektiv e-postmarkedsføring
  3. Styr diskusjonen (blogging, sosiale kanaler, rask respons)
  4. Implementer som et helvete(quick-fixes, test nye ting, bruk video, bruk sosiale nettverk)
  5. Tilby et godt produkt

1. Tydelig strategi

Jeg tror internettstrategien til Barack Obama er enkel:

Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.

Hvis du syntes denne strategien høres for enkel ut, så er det bra. Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere:

Simple messages travel faster, simpler designs reach the market faster and the elimination of clutter allows faster decision making. Jack Welch

Kombinerer du denne tankegangen med Jack Welch sin definisjon av strategi: «Velg en generell retning og implementer som et helvete«, så forstår du kanskje mer av strategien til Barack Obama.

For å lykkes på nett, må man sette tydelige mål. Man må vite hva man ønsker å oppnå, men nesten enda viktigere: man må ha en forståelse for hva brukeren ønsker å oppnå med besøket. Barackobama.com har kuttet bort all informasjon som tar fokus bort fra hovedmålet(kuttisme):

Hovedmålet med Barackobama.com er å skaffe e-postadresser og postnummer til flest mulig velgere

Det er ingen tvil om at hovedmålet med forsiden barackobama.com er å samle inn flest mulig e-postadresser og postnumre for å kunne kommunisere direkte og lokalt med flest mulig velgere. Ved å fjerne støy fra forsiden, øker sjansen for at de besøkende registrerer e-postadressen og postnummeret. Førstegangsbesøkende tror kanskje at det er påkrevet å legge inn e-postadressen og postnummeret for å kunne fortsette!

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

2. Effektiv e-postmarkedsføring

Når hovedmålet med nettstedet er å samle inn e-postadresser, så åpner det seg store muligheter til å kommunisere direkte med store deler av den amerikanske befolkningen. Dette gir makt. Med makt følger stort ansvar(hvilken film er dette fra igjen?) Fristelsen er å sende ut store mengder reklame e-post for å stadig vekk påvirke velgerne på samme måte som reklamefolket bruker indirekte signaler for å innprente budskapet sitt i hodene på forbrukeren.

Barack Obama har i stor grad brukt e-post til å skape direkte opplevelser gjennom å knytte folk sammen, engasjere med bruk av personlige videoer. Obama har også gjort stor suksess gjennom å samle inn e-postadresser på ulike arrangementer ,uten først å be om penger.

3. Styr diskusjonen

Hver gang et negativt budskap bobler opp til overflaten har Obama’s kampanjeapparat vært raske til å respondere. På denne måten har de effektivt drept rykter, før de har begynt å spre seg.

I denne nyhetssendingen, forsøker forfatteren av boken Obamanation å knytte Barack Obama til en islamistisk politiker i Kenya. Forfatteren for masse sendetid på FOX news. Obama’s respons: Besøk www.fightthesmears.com.

Denne måten å kommunisere på er meget effektiv i forhold til å få frem budskapet, samtidig som man reduserer medienes makt i forhold til å tolke informasjon. Hver gang noe negativt kommer opp, så svarer Obama i e-post til sine e-postlister, på sin blogg, på Youtube og på Fightthesmears.com. Dermed blir han mindre avhengig av mediene.

4. Implementer som et helvete

Dette viktige punktet er hentet fra boka «Winning» av Jack Welch. I denne boken forklarer tidligere sjef for General Electric hvilken strategi han brukte gjennom over 15 år som sjef for et av verdens mest suksessrike selskaper. Det handler om å velge en generell retning og implementere som et helvete.

Eksempler på dette er når internettsjefen til Obama sendte en uformell e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil og endte opp med å rekruttere en av grunnleggerne av Facebook til sitte eget kampanjeapparat.

Et annet eksempel er David Plouffe’s bruk av video i e-poster og youtube til å kommunisere budskapet på en folkelig måte. I denne videoen viser han faktisk John McCains reklamefilmer for å vise motstanderens budskap! Deretter bruker han skittkastingvideoen til å få folk til å donere mer.

Et tredje eksempel er Obama’s testing med reklame i videospill. Mange snakker om fremtiden, andre implementerer som et helvete og legger premissene for fremtiden.

Obama har også demonstrert implementeringsdyktighet ved å ta i bruk interaktive kalkulatorer i sin internettstrategi. Kalkulatorer engasjerer, samtidig som de tiltrekker seg lenker som igjen fører til bedre synlighet i søkemotorene.

Når man ser på utviklingen av Obama’s nettsteder, så ser man også at «Kuttisme-faktoren» har økt etterhvert. Legg merke til hvordan ved hver revisjon av nettstedet, så kuttes det bort informasjon:

Tidlig 2007

Barackobama.com i 2007

Barackobama.com i 2007

Juli 2007

Barackaobama.com i juli 2007

Barackaobama.com i juli 2007

Januar 2008

Barackobama.com tidlig i 2008

Barackobama.com tidlig i 2008

Oktober 2008

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

5. Tilby et godt produkt

Det er ingen tvil om at jeg støtter Barack Obama. Barack Obama er et godt produkt fordi:

  • Han skaper håp for en nasjon som sliter.
  • Han har solid utdannelse fra et av verdens beste universiteter
  • Han har engasjert Warren Buffett, en av mine helter, når det gjelder økonomisk rådgivning
  • Han involverer Google når det gjelder teknologisk politikk
  • Han sier at USA skal være olje-uavhengig innen 10 år (kall det gjerne naivt og tenk på JFK sin visjon om å lande på månen innen 10 år i 1960)
  • Han er ydmyk i forhold til USA’s rolle i verden og er åpen for impulser utenifra.

Hvis du klarer å samle sammen dyktige folk bak et håp om en bedre fremtid, så har du et godt grunnlag for å skape varig endring. Obama’s enkle ideer og prinsipper samsvarer med Jack Welch og Seth Godin sine filosofier når det gjelder strategi, ledelse og markedsføring. Om Obama lykkes i presidentstolen er et annet spørsmål…..

Obama’s resultater & riktig prioritering av aktiviteter

Resultatene er viktig når man skal evaluere suksess på nett.

  • Økonomisk suksess: Barack Obama har satt ny rekord når det gjelder pengeinnsamling på nett  samlet inn 1 millard kroner i september 2008 (hittil har han samlet inn totalt 4,1 milliarder NOK) Barackobama.com er en pengemaskin. 3,1 millioner amerikanere har gitt i gj.sn. $86 hver – mesteparten har kommet inn via nettstedet barackobama.com.
  • Barack Obama blir president: Mye skal gå galt(terror eller likvidering) for at Barack Obama ikke skal vinne valget 4. november. En suksessrik strategi bør lede til at man når sine mål og får en varig konkurransefordel.

Min oppfordring til folk som jobber med nett, er å ta lærdom av disse 5 punktene og prioritere riktig. Legg også merke til at Barack Obama nå bruker massive budsjetter på TV-reklame i de siste ukene av valgkampen. Hadde Barack Obama prioritert midlene i motsatt rekkefølge (TV først), så hadde han aldri samlet inn nok penger til å finansiere denne dyre formen for annonsering.

Lykke til!

Oppdatering:

Forandring på Whitehouse.gov etter at Obama ble president (Dagbladet)

Så mye brukte kandidatene på søk

Ingen nettfolk ved Obamas bord (Dagbladet)

Kilder:

Wikipedias side om kampanjesjefen til Barak Obama

Wikipedias side om internettsjefen til Barack Obama

6 ting vi kan lære av Barack Obama’s internett strategi

Obama kjøper reklame i TV-spill

Hjernen bak Obamas markedsføring i sosiale kanaler

Informasjon om Facebook-grunnlegger Chris Hughes

Evolusjonen av nettstedet barackobama.com

Waren Buffett støtter Obama

Valgkampnyheter:

Derfor vant Obama (VG)

Obama hylles for reklame stunt (VG)

Obama satser på TV-reklame (VG)

McCain sammenligner seg med Knut Rokne (Dagbladet)

Stjålne penger til Obama (VG)

Obama og McCain duellerer i vest (VG)

Vil han slå Jimmy Carter (Dagbladet)

Obama besøker dødssyk bestemor (VG)

Valget av Palin viser dårlig dømmekraft (Dagbladet)

Utskjelt for Obama (Dagbladet)

Obama går for sjokkseier (VG)

Tidenes dyreste valg (Dagbladet)

Obama leder i vippestater (VG)

McCain går til atomkrig (VG)

Er det slik vi vil huske McCain (dagbladet)

Ingen er som Palin (VG)

CHAFFEYs BLOGG: Obama: Den mest effektive nettkampanjen noen gang

Norsk politikk:

Etterlyser politikere på Facebook (VG)