Kategoriarkiv: Forskning

En skole som produserer suksesshistorier – KIPP

Publisert av

Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier*  innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.

På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.

Hvor ville du sendt barna dine på skole?  Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?

Hva er KIPP?

KIPP er en  såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994.  To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater.  Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show.  KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!

KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper

1. Høye forventninger og «candor»

På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om  hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?

2. Valgfrihet

Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?

3. Mer tid

Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger.  KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?

4. Ledelse

KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler.  KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere).  Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?

5. Fokuser på resultater

En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.

Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler

kippmath

Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:

kippreading

KIPP i webprosjekter

Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?).  På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.

Janteloven og norske unnskyldninger

Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.

Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.

Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.

Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet,  så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.

Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.

*Et barn som ender opp på universitet er ikke nødvendigvis en suksess, men det gir ihvertfall barnet flere muligheter.

Hvordan lage 5-årsplaner for internettsatsninger

Publisert av

Facebook, Twitter, iPhone, touch screen, virtual reality, lokasjonsbaserte tjenester, augmented reality.

Hver dag lanseres nye tjenester og konsepter rundt omkring i verden. Noen av disse tingene er fremtiden, men hvilken betydning har det for din og min arbeidshverdag og hvordan skal vi legge planer for de neste 5 årene?

Før jeg kommer med noe tanker om hvordan man skal forholde seg til 5-årsplaner skal jeg begynne med to spådomsøvelser som kanskje inspirerer til litt tenking rundt dette med langtidsplanlegging; Først en øvelse med utgangspunkt i 2011 om avisenes fremtid.

Deretter skal jeg spole tilbake til 1995 og gjøre samme øvelse for en annen informasjonsintensive bransje før jeg avslutter med hvordan jeg tror man må forholde seg til 5-årsplaner i 2011.

2011: Spå fremtiden for avis- og nyhetstjenester

Det er  mai 2011. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige nyhetstjenester:

  • Det første konseptet kommer fra VG og Schibsted.  VG har dyktige journalister og erfarne prosjektledere. Selskapet har økonomisk slagkraft og ligger in fronten når det gjelder nyhetsformidling på nett. Målet er å lage effektive nyhets- og nyttetjenester som genererer store inntekter for eierne. Tjenestene blir tilgjengelig på alle flater (web, TV, print, mobil, lesebrett, etc) og det finnes flere funksjoner som gjør at leserne blir viktige bidragsytere. VG har redaktører som sikrer kvaliteten.  For å sikre mange fremtidige lesere, bruker VG tradisjonelle kanaler til å bygge opp en stor leserbase på den nye nyhetstjenesten.
  • De andre konseptet kommer ikke fra et firma. Den nye avisen blir satt sammen av 10-tusener av mennesker som rapporterer nyheter for moro skyld. Tjenesten finnes på alle språk og journalistene knipser bilder/videoer av siste nytt og skriver dybdereportasjer om ting de er interessert i.  Troverdigheten blir ivaretatt av at bidragsyterne blir rangert basert på kvalitet av tidligere bidrag og autoritet i eksisterende sosiale nettverk. Nyhetene blir spredd gjennom sosiale nettverk og de beste journalistene/redaktørene vil tjene gode penger på bøker, foredrag og affiliate markedsføring.

Før du velger et av alternativene ovenfor(evt. legger til bedre alternativer selv…), spol tilbake til 1995.

1995: Spå fremtiden for informasjon- og faktatjenester

Tenk deg tilbake til 1995. Du setter deg ned med en annerkjent business professor og sier: I dag skal vi se 15 år inn i fremtiden. Jeg vil ha din mening om 2 fremtidige informasjonstjenester.

 

  • Den første ideen kommer fra Microsoft. Microsoft har alt du trenger for å lykkes; økonomisk styrke, markedsføringsslagkraft, de dyktigste prosjektlederne og gjennomtenkte forretningsplaner. De ønsker å lansere et leksikon; først på CD-rom og senere direkte på nett. En oppskrift for suksess?
  • Den andre ideen kommer ikke fra et firma. Tjenesten skal bli skapt på nett av 10-tusener av mennesker som skriver for moro skyld. Alle kan delta – det stilles ingen krav til kvalifikasjoner. Ingen får betalt for å delta. Noen av skribentene kommer til å jobbe 20-30 timer per uke uten betaling. Tjenesten kommer til å være tilgjengelig på nett og det kommer ikke til å koste noe  å bruke.

Spol 15 år fremover i tid…. Du er nå i 2011.

Hvilket av de 2 tjenestene er mest populære?

Jeg tviler på at noen av oss hadde valgt alternativ 2(Wikipedia) i 1995. Vi ville blitt latterliggjort og oppfattet som useriøse med kommentarer som «Gratistjenester har ikke livets rett. Dette er en boble!»

Alternativ 1, Microsoft Encarta ble lagt ned i 2009. Alternativ 2 er idag en av verdens mest besøkte nettsteder.

Wikipedia er fortsatt gratis og drives fortsatt av frivillige. Dagens barn vet knapt hva ordet leksikon betyr, mens Wikipedia er allment kjent på alle landets barneskoler(tror jeg). Det er noe diskusjon om troverdigheten til Wikipedia, men de fleste er enige om at Wikipedia er et bra startpunkt for å finne gode kilder (Google –> Wikipedia –> Kilder). Selskapene som livnærte seg på salg av leksikon ler ikke.   Mange i avisbransjen tror ikke Wikipedia har noe med deres bransje å gjøre.

Hvordan forholde seg til fremtidsspådommer idag?

De fleste fremtidsspådommer slår feil og bak de fleste suksesshistorier ligger hardt arbeid og mange tilfeldigheter!

Det er få eksempler på suksessrike selskaper som har detaljeplanlagt veien til suksess.

Konklusjonen min er at man må være oppmerksom på ny teknologi, men at man ikke trenger å hoppe på siste mote hver gang det dukker noe nytt og spennende. Istedenfor å bruke for mye tid på detaljeplanlegging bør man velge en retning og implementerer som et helvete samtidig som man fokusere på tingene som ikke endrer seg. (Det kan være smart å bruke elementer av  «Discovery-driven planning«, men da må man være veldig oppmerksom på å ikke henge seg opp i detaljer!!) En av verdens ledende authoriteter på selskapsbygging på nett, Gary Vaynerchuck sier at «Man lærer best når man utfører«. Denne tankegangen samsvarer med det flere kjente suksessrike businesspersonligheter sier om strategi og planlegging. I tillegg til disse tingene bør man fokusere på ting som ikke endrer seg.

Fokuser på det som ikke endrer seg

Det vil alltid utvikles ny og spennende teknologi og det lønner seg å følge med slik at man kan dra nytte av fordelene så tidlig som mulig, men for å hoppe på det siste og beste hele tiden fører til at man mister fokus. I stedenfor bør man fokusere på de tingene som IKKE endrer seg. Her er noen eksempler:

  • Rask levering – Folk vil alltid være opptatt av å få varer og tjenester levert raskt.
  • Gode betingelser – Folk vil alltid være opptatt av betingelsene(Returbetingelser, support, gratis frakt, m.m)
  • Stort utvalg – Folk vil gjerne ha oversikt over alle alternativene på et sted (men husk på Paradox of choice)
  • God service – God service går aldri av moten. Folk ønsker god og løsningsorientert kundeservice.
  • Stabilitet – Stabilitet og driftssikkerhet går aldri av mote
  • Enkelhet – Gjør det enklere for kunden din på alle måter (gjennom godt interaksjonsdesign og smarte prosesser)
  • Hastighet – Folk vil alltid ønske rask respons – enten det er på nett eller i butikk.
  • Vær tilstede – Å være tilstede går aldri av moten. Vær tilstede for kundene dine der kundene dine befinner seg(I butikk, på telefon, chat, facebook, etc)

Verdens ledende nettbutikk fokuserer på rask(og gratis) levering, stort utvalg, fleksible returbetingelser og rimelig priser. Dette er ting som det alltid vil være høy etterspørsel etter. Japanske bilprodusenter satser på driftssikkerhet, gode priser og enkelt drift. Folk ville ha disse tingene for 30 år siden og det samme gjelder fortsatt. På nett vil mange prinsipper gjelde også om 10 år. Dette gjelder bl.a. hastighet, enkelhet og god brukervennlighet. Ingen kommer noen gang til å be om tregere, mer komplekse og mindre brukervennlige webløsninger(tatt fra Rework av 37signals).

Min konklusjon

Selvfølgelig skal man planlegge, men hvis du ønsker å lykkes så bør du ikke legge altfor mye tid i detaljerte planer på over 12-18 måneder. Bruk heller tiden på følgende:

  1. Følg med på, og test nye ting i markedet
  2. Velg en retning og implementere som et helvete
  3. Fokuser på ting som ikke endrer seg!


Kilder:

 

Hvordan tiltrekke, motivere og beholde høyt kvalifiserte ansatte

Publisert av

Se videoen for å lære mer om hva du må gjøre for å behold høyt kvalifiserte ansatte:

Hvis du ønsker å tiltrekke og beholde høyt kvalifiserte ansatte til  komplekse oppgaver, så må du fokusere på tre faktorer:

  • Autonomy – du må gi folk mulighet til å styre sin egen tid
  • Mestring – du må gi folk mulighet til å lære og mestre nye ting
  • Mening – du må må gi folk mulighet til å jobbe med noe som har en større mening

Finnes det eksempler på noen firmaer i Norge som har lykkes med dette?

Gjør Norge til et mer effektivt land

Publisert av

Hvis du gjennomfører de 4 tipsene nedenfor, skaper du en bedre arbeidshverdag for deg selv og for de du jobber med, både i ditt eget firma og andre du jobber med. Jeg er sikker på at Norge kan bli et mer effektivt land hvis flere følger disse 4 tipsene.

Ikke gå i møter uten agenda

Den største tidstyven  i norske firmaer er møter! Statistikken viser at en typisk arbeidstaker deltar i over 60(!) møter hver måned. Forskning indikerer at over 50% av møtetiden er bortkastet tid. Hvis hvert møte varer i ca. 1 time, så kaster man bort 30 timer HVER måned på uproduktive møter.

Det er ingen skam å be om å få agenda tilsendt før møtet. Det viser at du er interessert, engasjert, og at du ønsker å stille godt forberedt!

Start med å bruke møtebudene nedenfor når du selv innkaller til møter og du vil erfare at folk setter pris på det og etterhvert sprer atferden seg til resten av organisasjonen. For å få dette raskt gjennomført, besøk toppsjefen i firmaet ditt og foreslå at møtebudene nedenfor  henges opp i alle møterom i bedriften med sjefens signatur.

Møtebud

  1. Send ut agenda på forhånd slik at alle kommer forberedt.
  2. Skriv ned mål med møtet.
  3. Sørg for at alle vet hvorfor de deltar.
  4. Start på avtalt tidspunkt.
  5. Skru av mobiltelefoner/pc’er (med mindre du er gravid, har syke barn eller er midt i budgivning).
  6. Hold deg til saken.
  7. (Synsing bør backes opp med fakta, erfaring, data, kreativitet, innovasjon….)
  8. Slutt på avtalt tidspunkt
  9. Send ut skriftlig møtesammendrag med aksjonspunkter etter møtet
  10. Rydd etter dere

Les mer i Businessweek eller på effectivemeetings.com

Send ut skriftlig møtesammendrag med aksjonspunkter etter møtet

Les mer i Businessweek eller på effectivemeetings.com

Ikke sløs bort tid på e-post

Å la seg styre av e-postboksen er farlig. Da ender du opp med å prioritere sist innkommende e-post istedenfor å fokusere aktiviteter som har høy verdi for firmaet(og/eller deg selv). E-post er i likhet med møter en av de største tidstyvene i norske firmaer. For å bli effektiv med e-post kreves det at alle som sender e-post skjerper seg! Begynn med deg selv, så følger andre etter.

Her er noen grunnregler:

E-postbud:

  1. Emnefeltet bør være et sammendrag av selve e-posten slik at leseren raskt kan avgjøre om den er relevant for dem.
  2. Vær tydelig på hva du ønsker at leseren skal gjøre.
  3. Sett leseren raskt inn i sammenhengen av e-posten.
  4. Ikke bruk CC-feltet! (det finnes noen unntak, men stort sett stjeler du andres tid)
  5. Unngå for mange budskap i en e-post
  6. Ikke ha diskusjoner med mange via e-post(bruk heller Basecamp eller en annen samhandlingstjeneste til å diskutere temaer)
  7. Lag videoer på screentoaster og forklar ting istedenfor å skrive lange e-postforklaringer (lyd og bilde er vanskeligere å misforstå. Det trenger ikke ta lengre tid å lage en video enn å skrive en e-post)

Les mer om effektiv eposthåndtering her (mye inspirasjon her hentet herfra)

Tre om dagen

I en travel hverdag hender det at man er så opptatt med å løse «diverse oppgaver» at man glemmer å ta hånd om viktige oppgaver. En god øvelse er å skrive ned 3 konkrete og viktige oppgaver som du skal utføre i løpet av dagen. På slutten av dagen går du igjennom listen og ser om du har gjennomført det du planla.

Oppgavene du skriver ned kan gjerne være enkle å utføre til å begynne med, og bli mer komplekse etterhvert som du viser deg selv at du klarer enkle oppgaver hver dag.

Poenget er at du skal få en følelse av mestring og selvstyring på enkle oppgaver. Etterhvert som du lykkes, vil du oppleve at du får gjort stadig mer. Du vil også føle at du blir stadig mer motivert til å ta tak i stadig større oppgaver. Hvis du er usikker på om du arbeider med de riktige tingene, kan du gjennomgå dagslisten med sjefen eller noen du jobber sammen med. Men begynn i det små!

Hverdagsbud:

  1. Skriv ned 3 konkrete oppgaver du skal løse i løpet av dagen (ikke vær for ambisiøs, men heller ikke for basic. Begynn med mindre oppgaver og utvid etterhvert)
  2. Marker oppgavene som «ferdige» etterhvert som du fullfører oppgavene
  3. Gå igjennom listen mot slutten av dagen og se hva du fikk gjort

Hvis du klarer å utføre 4 konkrete oppgaver hver dag i en 3 måneders periode, så vil du ha utført 180 konkrete oppgaver. Tenk hvis du fikk hele firmaet ditt til å gjøre dette? Tenk hvis alle statlige ansatte i Norge gjorde dette? Da hadde Norge blitt et mer effektivt land.

Ikke undervurder blogging

Mange hevder at de ikke har tid til å blogge og/eller at blogging er bortkastet tid. Blogging er en fin måte å dele kunnskap, forbedre egne skriveferdigheter og komme i kontakt med andre. Men det var først da jeg så videoen nedenfor at jeg forsto hvorfor jeg blogger:

Hvis du likte innlegget, del på Facebook eller Retweet det. Kanskje arbeidshverdagen din blir bedre av det?

Ps. Dette innlegget er en del av Stammen bokprosjektet.

6 spådommer for 2010

Publisert av

Jeg traff godt på noen av fjorårets spådommer. Målet mitt er ikke å få rett, men å identifisere trender som jeg tror vil påvirke jobbsituasjonen til folk som jobber med web i Norge.

Det er ingen tvil om finanskriser er bra for evolusjonen i næringslivet. De sterkeste tilpasser seg og ineffektive organisasjoner visner bort og dør. De store kutter over alt, de smarte effektiviserer og tenker nytt.

Her er mine 5 spådommer for 2010:

1. Sosiale nettverk blir verdens største netthandel

Jeg mener ikke at Facebook vil bli en netthandel, men jeg tror at mye handel vil bli initiert av handlinger på Facebook. Facebook har dratt lærdom av Facebook beacon og i 2010 vil de forsiktig prøve seg igjen. Det er egentlig ikke så ulikt hvordan handel skjer i det virkelige liv. Hvor mange ganger har ikke du handlet basert på spørsmål eller forslag fra venner? «Kjenner du en god elektriker?», «Kjenner du noen som kan fikse bilen min?». «En god kompis av meg jobber med…» .

Hverdagslige oppgaver som ennå ikke blir løst av dagens sosiale nettverkstjenester(de løses idag av Gulesider og prat i andre sammenhenger). Ta utgangspunkt i Facebook grunder Zuckerberg kommentar om sosiale nettverk: «Vi har ikke laget noe sosialt nettverk, vi har bare gjort det enklere for eksisterende nettverk å kommunisere». I 2010 vil handelen i sosiale nettverk eksplodere – også på internett. Det blir spennende!

2. Minst en stor norsk avis går konkurs

Folk leser nyheter som aldri før, men avisene sliter med å generere nok inntekter til å dekke kostnadene.  I USA har Papercuts laget en kart-mashup som følger oppsigelser i avisbransjen. Avisenes død ble spådd allerede tidlig på 1990-tallet. Folk i Norge lo av spådommene fordi «Norge er helt unikt når det gjelder aviser», men i 2010 er det få som ler – selv i Norge.

De som tilpasser seg raskest vil blomstre(jeg tipper lokalaviser vil endelig få fart på sakene), gode journalister vil alltid ha nok å gjøre, men de som ikke endrer seg raskt nok, vil dø ut. Kommer det egentlig som noen overraskelse? Sjefen i Google anbefaler avisene å forbedre brukeropplevelsen. Jeg tror han mener brukeropplevelsen både for lesere og for annonsører. For mer om endringer i mediebransjen anbefaler jeg John Einars Betatales.

3. Salget av Amazon Kindle fyker til værs i Norge

Tidligere Schibsted-sjef Kjell Aamodt har ingen tro på Amazon Kindle. Jeg tror at Amazon Kindle og andre lesebrett blir en kjempehit i Norge i 2010. Det er mange grunner til at jeg spår dette, bl.a. at de tidlige brukerne er bokelskere og ikke teknofriker. Brukeropplevelsen til Kindle er svært god og distribusjonskostnadene for bøker på lesebrett nærmer seg null. Fremtidens skoleelever vil møte opp på skolen(ikke i 2010:)) med hvert sitt lesebrett og lærerne vil distribuere siste versjon av lærebøkene direkte til lesebrettet. Langt mer effektivt og langt mer brukervennlig enn forlagenes distribusjonsmodell. I tillegg er det mer miljøvennlig.

4. Video dominerer stadig flere nettsteder

Dette er allerede i ferd med å skje og omfanget av videobruk på nettsteder vil øke i 2010. En god video selger mer produkter enn en god tekst. Det betyr at selskaper som tilbyr videoproduksjonstjenester og relaterte tjenester vil blomstre, samtidig vil kompetansen til TV-folk bli mer etterspurt i nettbransjen. Produksjonskostnadene vil synke og søkemotoroptimalisering av videoer og universalsøk vil bli enda viktigere. Samtidig vil nye forretningsmodeller vokse frem.

5. Bedrifter går iPhone-bananza

Flere bedrifter vil forsøke å dra nytte av menigheten som Steve Jobs og Apple har skapt. Ved å lansere nyttige iPhone-applikasjoner vil norske bedrifter raskt få direkte tilgang til engasjerte og interesserte trendsettere som reduserer markedsføringskostnadene i flere bransjer. Apple har truffet en «sweetspot» i markedet og utviklingen vil ekplodere i 2010.  Koblingen mellom iPhone applikasjoner og sosiale nettverk vil være gull verdt for engasjerte markedsførere. Samtidig ser jeg at iPhone-applikasjonene har mye å lære når det gjelder «call to action»…

6. Folk kjøper stadig dyrere ting på nett

I 2010 vil vil folk kjøpe stadig dyrere ting på nett – også i Norge. Kundene vil ha det, men bedrifter klarer ikke å omstille seg. Det handler ikke om å kutte ut mellomleddene, det handler om å tilfredstille kundenes behov. Kundene forventer at bedrifter som Telenor og Hurtigruten selger produkter direkte fra egne hjemmesider i tillegg til salg via forhandlere og reisebyråer.  Kundene bryr seg ikke om kanalkonflikter. De vil handle der det passer dem. Det handler ikke om enten eller, men både og! Gjør det enkelt for både kunder og partnere.

Beskriver jeg selvfølgeligheter eller tar jeg helt feil? Hvilke spådommer har du for 2010? Hvordan vil spådommene påvirke din arbeidssituasjon?

Google hører alt du sier

Publisert av

GAudi er nok et skritt mot å fullbyrde Googles visjon om å gjøre  all informasjonen i verden universelt tilgjengelig og nyttig.

Hvordan fungerer Google Audio search?

Før valget i USA i 2008 analyserte Google politiske taler på YouTube ved hjelp av stemmegjenkjenningsteknologi. Denne teknologien  har nå modnet og lanseres som GAudi (må ikke forveksles med arkitekten). Du finner GAudi blant mange andre spennende tjenester på Google Labs.

Målet med Google Audio Indexing er i første omgang å gjøre det enklere for folk å søke i video og lydinnhold på YouTube. Tjenesten bruker stemmegjenkjenningsteknologi for å identifisere ord som sies i videoklipp. Du kan bruke tjenesten til å finne videoer der enkelte ord benyttes. Deretter kan du fortsette å søke seg frem til stedet i videoen der ordet blir brukt.

Tjenesten bærer preg av å være under utvikling og det oppstår en del morsomme feil.  I videoen «Barack Obama on the 40th Anniversary of the Prague Spring«, forveksles ordet «Czechoslovakia» med «tech also out there», og ordet «free» tolkes som «forty».

GAudi analyserer i første omgang kun lyd fra politikerkanalen på YouTube fordi politiske taler ofte er tydelig og enklere for stemmegjenkjenningsprogrammene å analysere. Etterhvert som teknologien modnes forventes det at Google vil analysere og indeksere alt audio- og videoinnhold på internett.

Istedenfor å fokusere på feilene i GAudi ser vi med spenning på hvordan Google kan dra nytte av teknologien, både til å gjøre det enklere for folk å finne informasjon, men også hvordan de tenker å tjene penger på det. Stemmegjenkjenningsteknologien gir Google mulighet til å indeksere alt fra musikk til nyhetsprogrammer. Etterhvert som mengden video- og lydinnhold på nett vokser, øker også behovet etter denne typen teknologi.

Stemmegjenkjenning i framtiden

Google voice

Google benytter stemmegjenkjenning i den nye tjenesten Google Voice (kun for spesielt inviterte) . Tjenesten gir Google mulighet til å analysere telefonsvarermeldinger, oversette dem til tekst, og sende dem til deg på SMS eller e-post. Dette kan være praktisk for privatpersoner, såvel bedrifter som mottar mange telefoner.

Studenter kommer også til ha stor nytte av stemmegjenkjenning i framtiden. Universiteter og høyskoler har allerede begynt å filme forelesninger og gjøre dem tilgjengelig på iTunes og internett. Ved hjelp av stemmegjenkjenning kan studenter nå søke gjennom forelesningene etter nøkkeltemaer. Dette vil spare både tid og øke kvaliteten på utdanningen.

Rettsvesenet burde også kunne dra nytte av teknologien. Hvis stemmegjenkjenning blir enda bedre, så vil alt som sies i en rettssal kunne dokumenteres og gjøres søkbart. Bedrifter kan spare tid og penger ved at alt som sies på konferanser, instruksjonvideoer og videomøter vil kunne indekseres og gjøres søkebart. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og forbedre internkommunikasjonen. En muntlig avtale kan i fremtiden automatisk bli en skriftlig avtale!

Hvis Google klarer å indeksere alt lydinnhold på samme måte som de  indekserer all tekst på internett, vil det åpne seg nye muligheter for innovative webapplikasjoner hvis Google velger å gi utviklere API-tilgang til lydindeksene. Jeg utfordrer herved utviklere til å komme med applikasjons ideer knyttet til stemmegjenkjenning!

Hva kan stoppe Google?

Muligheten til å søke i lydinnhold setter tankene og kreativiteten i sving. Bruksområdene er mange og det eneste som kan sette en stopper for Googles planer er som vanlig opphavsrett og integritet. Konspirasjonsteoretikere vil muligens se på GAudi som enda et forsøk på å få kontroll på all informasjon på internet. De store plateselskapene og TV-selskapene kommer helt sikkert til å nekte Google adgang til sine musikk- og nyhetsdatabaser inntil de har sikret seg en del av inntektspotensialet.

Det finns som sagt en del etiske problem med å gjøre alt lydinnhold søkebart på internett.

Hvis man drar det ekstra langt, så kan det tenkes at teknologien brukes til å registrere alt som sies via Skype, IP-telefoni, videochatter på Messenger eller analysere mobilsamtaler, for så å legge ut innholdet i søkeresultatene til Google. Scenarioet er skremmende og tankene går til «storebror ser deg»  samfunnet som beskrives i Orwells bok 1984.

Hvordan stiller du deg til at Google indekserer dine private videoer og samtaler? Tekst og bilder som du legger ut på nettet er allerede søkebart. Kommer lydsøk til å gå utover privatlivets freden? Spørsmålet er hvor grensen går. Enn så lenge er det bare politikere som påvirkes!

Referanser

Gaudi: Google Audio Indexing

Google Audio Indexing by Alex Chitu

Google Audio Indexing: Keyword Searches for Political Videos by Frederic Lardinois