Hvordan komme i gang med e-postmarkedsføring

Publisert 18. mars, 2017 av Even Ødegård

Har du lyst til å redusere kostnaden per konvertering? Har du lyst til å drive med 100% sporbar markedsføring? Vil du nå kundene dine (nesten) gratis? Da burde du starte med e-postmarkedsføring.

E-postmarkedsføring er en av de mest effektive kanalene å markedsføre på om du er ute etter en høy ROI. Noen undersøkelser viser at for hver kroner man innvisterer i e-postmarkedsføring får man 38 igjen. En undersøkelse gjennomført av Mckinsey viser at e-postmarkedsføring er 40 ganger mer effektivt for å skaffe nye kunder enn Facebook og Twitter.

E-postmarkedsføring har for mange blitt assosiert med spam, men dette endrer seg med ny teknologi. Med automatisjon og triggerbaserte eposter har e-postmarkedsføring gått mer og mer bort fra «spray and pray»-metoden.

La oss lage en «golden rule» for e-postmarkedsføring: Behandler du kundene dine med respekt, så vil e-post være en av dine mest effektive kanaler å drive salg i.

PS: Strategien du utvikler for e-postmarkedsføringen din burde være en del av din overordnede strategi. Her kan du lese mer om hvordan du lager en effektiv strategi.

Denne bloggposten er ment for:

deg som er ukjent med e-postmarkedsføring og trenger en innføring i hva det er for noe og lære hvordan man kan lykkes med epost.
for deg som har kjørt noen sporadiske kampanjer, men ikke sett de ønskede resultatene eller tom for ideer på hva du kan gjøre.

I bloggposten vil du få en introduksjon til ulike leverandører, se kreative eksempler og mye mer som vil hjelpe deg på vei.

For å lykkes med e-postmarkedsføring er du nødt til:

Samle e-postadresser
Sende ut e-poster
Velg riktig type e-post
Lage gode emnefelt som gjør at e-posten blir åpnet og lage gode tekster så folk klikker seg videre fra e-posten til nettsiden din
Ha gode landingssider
Lær av data

Har du kontroll på disse skal det mye til for å ikke lykkes med å tjene penger på e-postmarkedsføring.

1) Bygge en e-postliste

Det er ikke mye vits å drive med e-postmarkedsføring hvis man ikke har noen e-poster å sende til, derfor er noe av det viktigste du gjør å fokusere på å bygge e-postlisten din.

Hvis du skal få noen til å gi deg noe, så må du ofte selv gi noe tilbake. Mange velger å gi bort rabatter, et nyhetsbrev eller nyttig produktoppdateringer for å gjøre det lettere å bygge listene sine. Hva som er den riktige måten for deg kan jeg ikke svare på, men prøv å sett deg selv i hode på kunden og tenk over hvordan de vil reagere når de blir spurt om å gi deg e-postadressen sin:

Hva får jeg for å gi deg e-posten min?
Hvor ofte kommer jeg til å få e-post?
Kommer du til å spamme meg?
Får jeg noen rabatter?

Dette er spørsmål som du burde tenke på og besvare når du lager skjemar eller popups hvor du ber noen melde seg på listen din.

Her er noen gode eksempler på hvordan man kan be om noens e-postadresse:

Sleeknote er klare og tydlig på hva du får om du melder deg på deres liste.

Innsammling av e-postadresser ved utsjekk på en nettbutikk.

XXL samler inn e-poster blant annet på bunn av nettsiden.

Om jeg tar en titt i min egen innboks og ser hva som har fått meg til å gi bort e-postadressen min har dette fungert:

Få rabattkode ved å melde seg på
Få informasjon ved lansering
Gratis e-book
En e-post serie (eks: En epost i uka med markedsføringstips)

Nå som du har fått noen ideer til hvordan du kan bygge listen din er det på tyde å finne de riktige verktøyene for å gjøre det. Her er noen nyttig verktøy for å hjelpe deg bygge e-postlister:

SumoMe: et verktøy fult av funksjoner som hjelper deg øke trafikken på nettsiden din. Blant annet et godt utvalg av verktøy for å samle e-postadresser. Fungerer sammen med de fleste e-post verktøy. Har en gratis og en pro versjon.
Sleeknote: lar deg sette opp forms og popups på minutter. Fult av funksjoner som som er nyttig for deg som skal bygge listen. Har en gratis prøveperiode.
Optinmonster: er ganske likt Sleeknote. Lar deg enkelt designe egne forms og popups. Fult av andre nyttig funksjoner som A/B testing.

PS: Markedsføringsloven forbyr deg fra å sende e-post reklame til personer som ikke har gitt deg tillatelse. Du kan sende til e-postadresser som ikke tilhører en bestemt person, f.eks til firmapost@firma.no. Du kan lese mer om lovverket her.

2) Sende ut e-poster

Nå som du har samlet inn noen e-poster er det neste steget naturligvis å sende e-post. Om du vil kan du sende ut e-postene dine fra både Gmail eller Outlook (husk å bruke BCC feltet så ikke du deler listen med alle mottakere). Dette kan fort bli litt rotetet, spesielt om du har en begynner å få en god del e-poster. Derfor vil det være lurt å skaffe deg et e-post program. Å bruke et program vil også gjøre det lettere for deg å analysere kampanjene dine og se resultatene fra e-postene du sender ut.

Her er noen ulike programmer du kan bruke:

Mailchimp: kanskje det mest populære e-postverktøyet i verden? Er gratis å ta i bruk og passer for de fleste. Mange mer avanserte funksjoner om du er villig til å betale.
Campaignmonitor: er et enkelt å bruke (men mer avansert) verktøy for e-postmarkedsføring som har mange gode automatiserings muligheter. Lar seg koble opp mot hundrevis av andre apps. Koster fra 9$ i måneden.
GetResponse.com: har mye av det samme som Campaignmonitor og Mailchimp. I tilegg til å være et bra verktøy for e-postmarkedsføring har getresponse løsninger for å arrangere webinarer og for å bygge landingssider. Koster fra 15$ i måneden.

PS: Husk på å ikke bare bli en av de som sender e-post en gang annen hver fullmåne og kun når det er salg eller du har lansert et nytt produkt. En måte du kan løse dette på er å sette opp en automatisk serie med e-poster som går ut etterhvert som folk melder seg på. På denne måten vil du ha bygd et sterkere forhold til mottakeren den dagen du skal sende ut ditt supertilbud.

3) Velg riktig type e-post

Nå som du har startet å bygge en liste og har funnet ut hvordan du skal sende ut e-postene dine er det på tide å finne ut hva du skal ha i dem. Det finnes mange typer eposter du kan sende ut, her er noen forslag:

Nyhetsbrev
Tilbud
Kunngjøring
Invitasjon til Arrangement
Transaksjonsmeldinger
Remarketing

Nyhetsbrev:

er en e-post som jevnlig sendes ut til en liste om et spesielt tema. Et nyhetsbrev er perfekt for deg som ønsker å holde kontakten med de du allerede «kjenner» (eks: kunder). Du kan lære mer om hvordan du lage det perfekte nyhetsbrevet her.

Unsplash sender ut nyhetsbrev hver uke til sine fotografer for å holde dem oppdatert på trender

Tilbud:

Ja, du tenker riktig. Disse e-postene er e-poster med tilbud. Med disse er målet å få konverteringer. Du trenger nødvendigvis ikke gi en rabatt eller ha et salg for å sende en slik e-post. Du kan også vise frem nye produkter og oppmuntre til kjøp. Disse kampanjene burde fokusere på produktet som vises frem og ha en klar call-to-action så det er lett for de som er interessert å benytte seg av tilbudet ditt.

Fitbit viser frem sitt nye produkt Fitbit Flex 2 og kommer med en tydlig CTA.

Kunngjøring:

Om du har lansert et nytt produkt, en ny funksjon eller en ny tjeneste kan det være lurt å sende ut en e-post. Disse e-postene er perfekte for deg som ønsker å holde kunder oppdatert på hva bedriften din driver med. Selv om målet med denne e-posten er å vise frem noe nytt så kan den være et nyttig verktøy for å drive trafikk og salg på nettsiden din.

Samsung sendte ut en e-post om at de snart skulle lansere noe stort

Invitasjon til arrangement:

Målet med denne typen e-post er få få folk til å delta på arrangamentet ditt. Å få kunder til å delta på arrangamenter kan være en nyttig måte å knytte sterkere relasjoner mellom deg og dem.

Antonsport innviterer til åpning av ny butikk.

Transaksjonsmeldinger:

Transaksjonsmeldingerer e-poster som sendes etter en transaksjon er gjennomført, som oftest et kjøp. Transaksjonsmailer har opptill 8x så mange klikk som annen type epost og genererer opptil 6x så mye inntekter. Veldig få gjør noe ekstra ut av transaksjonsepostene, så her er det muligheter for de som prøver seg frem.

Under kan du se teksten CD Baby sendte ut som bekreftelse på at varen var på vei. E-posten har blitt sitert over 40,000 ganger på nett.

Your CDs have been gently taken from our CD Baby shelves with sterilized contamination-free gloves and placed onto a satin pillow.

A team of 50 employees inspected your CDs and polished them to make sure they were in the best possible condition before mailing.

Our packing specialist from Japan lit a candle and a hush fell over the crowd as he put your CDs into the finest gold-lined box that money can buy.

We all had a wonderful celebration afterwards and the whole party marched down the street to the post office where the entire town of Portland waved ‘Bon Voyage!’ to your package, on its way to you, in our private CD Baby jet on this day, Sunday, December 11th.

I hope you had a wonderful time shopping at CD Baby. We sure did.
Your picture is on our wall as “Customer of the Year”. We’re all exhausted but can’t wait for you to come back to CDBABY.COM!!

Thank you once again,

Derek Sivers, president, CD Baby

Remarketing:

Remarketing brukes for å nå de som har vært innom nettstedet ditt, men ikke gjennomført ønsket handling. Et eksempel på remarketing med e-postmarkedsføring kan være å sende en e-post til de kundene som har lagt en vare i handlekurven, men ikke kjøpt. Det kan være mange grunner til at folk ikke handler akkurat når de hadde tenkt til det, derfor kan en påmindelse både være bra for deg og for kunden som får varen de har sett på å kjøpe. Her kan du lese flere caser om remarketing og e-post.

Amazon sendte mail med tilbud på bøker jeg nylig har vært inne å sett på

Som du ser er det mange ulike e-poster du kan sende. Dette var bare noen forslag. Det viktigste når du bestemmer deg for hvilken type e-post er hvilke mål du har. Ønsker du å jobbe med kunderelasjonen kan nyhetsbrev være den beste løsningen, men ønsker du å drive salg er det bedre å kjøre på med en tilbudsepost.

Husk å varrier e-post typene dine. Å kun sende nyhetsbrev vil ikke gi deg de beste resultatene, mens å kun sende tilbud kan få motakkerne til å se på deg som en spammer.

4) Hvordan skrive gode e-poster

De fleste av oss får mange e-poster om dagen. Bare ta en tur i din egen innboks og se på alle de som ligger der. Hvilke e-poster har du åpnet? Hvorfor har du åpnet akkurat dem? Hva gjordet du etter du åpnet e-posten?

Emnefelt: Det er viktig å ta seg tid til å lage gode emnefelt. Det hjelper ikke om innholdet i e-posten din er det beste som noen gang er skrevet om ingen åpner den.

Det moderne emnefelte er ikke lenger bare emne på e-posten din, men også avsender og en forhåndsvisning av e-posten.

I dag ser man avsender, emnefelt og en forhåndsvining av eposten. Her fra outlook.com

Det samme ser man på de fleste e-postlesere på mobil også.

Her ser vi på avsender, emnefelt og forhåndsvisning på Apple Mail på mobil. Her ser vi at Nettbuss kunne fått mer ut av mailen med en bedre forhåndsvising.

Gjengen bak Vero har kommet opp med tre punkter hver hva man må gjøre:

Ikke ha bedriftens navn i emnefelte, det er sløsing med plass. En bedre løsning vil være å ha bedriftensnavn i emnefeltet.
Sørg for at de første linjene i e-posten din er relevant. Mange e-post design har «Se i nettleser» øverst, denne vil synes i forhåndsvisningen.
Test alle de tre komponentene før du sender. Ved å sende en test til deg selv før du sender ut e-posten ser du at alt er i orden.

Innhold:

Mange markedsførere bruker mye tid på å finne «magiske ord» som skal overtale motakkeren til å akseptere budskapet, noe som kan føre til at budskapet faktisk drukner…

Det viktigste er å skrive tekster og bruke bilder/grafikk som tydlig får frem budskapet ditt. Vi får alle så mange e-poster at vi ikke har tid til å tolke dine.

Klart og tydlig budskap hos HM.. men litt vanskelig å vite hvor man skal komme seg videre?

Gjør det klart å tydlig hvordan man skal komme seg videre. Tekst som er en lenke kan være litt vanskelig å se, så derfor er det lurt å alltid bruke knapper om det er viktige linker.

Hos Teespring er det derimot ikke noe problem å skjønne hvor man skal 😉

5) Ha gode landingssider

Om du har sendt ut et nyhetsbrev om sesongens nye sykler så er det dumt å sende alle fra nyhetsbrevet videre til forsiden av nettbutikken din.

Om noen kom å spurte deg hvor en vare var i butikken ville du vel ført dem til hylleplassen og ikke til inngangspartiet?

Tenk derfor på at nettsiden du sender folk videre til må tilfredstille de behovene de har og svare til forvetningene du har satt i e-posten.

Noe annet som kan være lurt er å lage dedikerte landingssider til kampanjen din. En dedikert landingsside skal:

være laget for kampanjen din
ha et mål (eks: kjøp) og ett budskap
tilfredstille en målgruppe

Du kan lese mer om dedikerte landingssider her på Konverteringsbloggen.

Ved å jobbe med konverteringsoptimalisering av landingssidene dine kan du få ennå bedre resultater, mer om konverteringsoptimalisering kan du lese her.

6) Lær av data

Her er noen av de viktigste tallene du burde se på etter du har sendt ut e-postene dine.

Unike åpninger: Hvor mange som har åpnet e-posten din.
Bounces: Hvor mange e-poster som ikke kunne bli levert. Antall e-poster ikke åpnet:
Hvor mange som ikke åpnet e-posten din.
Avmeldinger: Hvor mange som har meldt seg av listen din.
Click-Trough Rate: Hvor mange som klikket på en link i e-posten din.
Salg: Hvor mange salg som har kommet fra e-posten.

Å lykkes med e-postmarkedsføring kan kreve noen forsøk. Derfor er det lurt å gjøre valg bassert på data fra det du allerede har gjort – da er det lettere å gjøre bedre valg.

Så sett deg ned i etterkant av hver kampanje å prøv å finn ut hvorfor kampanjen var velykket eller hva som var grunnen til at den feilet.

Andre nyttig tips:

Tenk på mobil! 51% av alle e-poster leses på mobil, derfor er det viktig at du passer på at e-posten er lesbar på mobil. Husk å test dette før du sender ut.

Ikke glem strategi! Husk at e-postmarkedsføring kun er et tiltak på veien mot målet ditt.

Kjør A/B tester. De fleste e-post programmer har muligheten for dette. Test to forskjellig emnefelt mot 10-20% av listen din og velg vinneren når du sender ut e-posten til resten. Dette kan gi en mye høyere open rate. Husk at når du kjører en test må du kun gjøre små endringer (eks: kun forskjellig emnefelt), ved å gjøre dette har du kontroll over hva som faktisk forårsaket forskjellen.

Skill deg ut. Vi får alle mange e-poster, derfor er det viktig å prøve ut nye ting for å skille seg ut i innboksen. Har du funnet noe som fungerer? Del gjernet kunnskap i kommentarfeltet under.
Personaliser e-postene. E-poster som er personalisert har høyere open rates og høyere konverteringsrate. Bare pass på å test.. få ting er flauere enn å sende mailer med «Hei *§Firstname§*. Pass også på å ikke bruke det for mye.. kan bli creepy. Ikke bruk det mer enn du ville gjort i en e-post til en venn.

_______________________

Takk for at du har tatt deg tiden til å lese denne bloggposten – jeg håper du har fått noe ut av den. Lykke til med e-postmarkedsføringen!

Har du noen gode tips til andre som vil drive med e-postmarkedsføring? Del dem gjerne under her i kommentarfeltet.

Innlegget ble først publisert på Even Ødegård sin blogg, evenodegard.com.

4 e-post triks for å øke omsetning på Black Friday!

Publisert 13. oktober, 2016 av Jonas Moe

Black Friday nærmer seg med stormskritt og markedsføringsstrategien burde vært klar for lenge siden. I følge tall fra Klarna kan en nettbutikk omsette for opptil 10 ganger så mye som normal omsetning i denne perioden. Jeg har samlet 4 tips som vil løfte e-postmarkedsføringen din til et høyere nivå.

1. Double-Opens

Dette er et av de enkleste tiltakene du kan gjøre for å øke open rates betydelig! Du har forhåpentligvis opplevd at en e-postkampanje har hatt høyere open rate enn normalt og markert denne kampanjen som en suksess og gått videre. La oss si at denne kampanjen hadde 30% open rate. Det du burde fokusere på er at 70% ikke åpner e-posten din!

Det er her double-opens kommer inn i bildet. Metoden er enkel og leverte 30% høyere open rate for Noah Kagan og det tok kun noen få minutter å gjennomføre. Slik går du fram:

Send ut e-posten.
Vent til data stagnerer. (Best practice 48-72 timer)
Bytt emnelinjen.
Send den samme e-posten til de som ikke åpnet den første.

Noen kvier seg kanskje for å sende ut den samme e-posten to ganger, men så lenge du kun sender til de som ikke har åpnet den første e-posten gjør du ingen skade. Ved å bruke double-opens metoden øker du åpningsrate samtidig som du sparer tid du vanligvis ville brukt på å skrive en ny e-post med det samme budskapet. De få minuttene det tar å gjennomføre dette førte til at 30% flere mennesker åpnet e-posten til Noah!

NB. Hvis du lurer på hvem Noah Kagan er, bør du skjerpe sansene: Noah Kagan var Facebook-ansatt nummer 30 og har senere gjort stor suksess i en rekke selskaper før han startet SumoMe.

2. Lær fra Obama – effektiv A/B testing

Obama og hans team fikk mye oppmerksomhet for e-postene som høstet inn donasjoner under presidentvalget i 2012. Det er et faktum at effektiv A/B testing var en sentral del av e-poststrategien og hele 20 skribenter og analytikere produserte opptil 18 variasjoner for hver e-post som ble sendt. Ved å teste elementer som innhold, emnelinje, fargekombinasjoner, ordlyd og call to actions avdekket de differanser på over to millioner dollar i donasjoner.

Det sier seg selv at et så stort team er dyrt å drifte, men de avdekket viktige elementer som kan anvendes av markedsavdelinger uavhengig av størrelse. Når man utformer en e-post er det mange som dessverre vil basere avgjørelser på tidligere erfaringer eller en utdaterte best practice. Du som regel aldri gjette hva som vil fungere best før du aktivt tester variasjoner mot hverandre, og dette lærte teamet til Obama raskt. Direktør for digital analyse for Obama kampanjen 2012, Amelia Showalter siteres i Bloomberg:

“We were so bad at predicting what would win that it only reinforced the need to constantly keep testing,”

Når et team på 20 skribenter og analytikere ikke klarte å gjette hva som ville prestere best, er sjansen for at noen kan gjette seg fram til den beste variasjonen ekstremt lav, eller ikke-eksisterende. Den største feilen mange gjør er å kjøre overfladiske A/B tester, og det viktigste du kan gjøre er å forstå at det finnes ingen fasit. Obama-teamet fikk mye kritikk både under kampanjen og i ettertid for deres e-post-strategi. For mange syntes kampanjen hadde flere likhetstrekk med spam, likevel har teamet blitt hyllet for er deres unike emnelinjer:

Fly in for my birthday get-together
Barack’s birthday party
This is potentially devastating
Romney’s Bain secret exposed
I will be outspent
Urgent:
Take this quick survey
Your seat on Barack’s bus
To be frank
An emotional moment in the Oval Office
Say you’re with me
Today’s decision
If we’re drastically outspent
You deserve a thank you
Take this seriously
Dinner with the Obamas
Hell no
Wonderful news
Did you hear the President today?
Go ahead, keep waiting
Meet me for dinner

Så hva har disse emnelinjene til felles? Mange av emnelinjene er korte og personlige. Samtidig skaper de interesse og engasjerer raskt. En viktig faktor er at man forventer en viss ordlyd fra en president, og ved å vike fra forventningene så klarte Obama-teamet å skape interesse. Om Obama som president kan sende ut e-poster med emnelinjer som «Meet me for dinner» og «Hell no» så sier det litt om hvor mye spillerom du har når det kommer til testing av budskap. En annen ting Showalter og teamet hennes oppdaget gjennom Obama-kampanjen var at: «Most people have a nearly limitless capacity for e-mail (…) The data didn´t show any negative consequences to sending more». Dette er kanskje det mest interessante funnet fra hele e-postkampanjen, og er noe enhver markedsfører burde ta til seg. Høy frekvens korrelerer ikke nødvendigvis med antall avmeldinger.

Sliter du derimot med kreativiteten og lurer på hva slags elementer du kan teste, kan du kanskje finne inspirasjon i denne listen med 166 idéer til A/B testing.

3. Drip Marketing

Det kan være utfordrende å skille seg ut blant utallige tilbud andre aktører ved Black Friday. Konkurransen om forbrukerens oppmerksomhet er hard, så hvordan kan du forhindre at e-post-kampanjen din for Black Friday blir en hit & miss? Drip Marketing er en kommunikasjonsstrategi som ganske enkelt handler om å sende flere, enkle budskap over lengre tid. Prosessen er som regel en automatisert sekvens av e-poster med forskjellige tidsintervaller. Se på det slik at du varmer opp kunden før du pusher ut de fantastiske tilbudene dine på Black Friday. Her er noen retningslinjer for drip marketing:

Hold budskapet kort og lettlest.
Skap engasjement så tidlig som mulig.
Sørg for at informasjonen er relevant.

For mange er dette åpenbare punkter som anvendes uannsett hva slags e-post man sender ut, men for å få en bedre forståelse av hvordan en drip kampanje ser ut kan vi se på hvordan Richard Lazazzera, grunnleggeren av A Better Lemonade Stand ville gjort det. Malen er fra 2013, men den er fortsatt relevant da mange nettbutikker fortsatt velger å ha tilbud hele uken og ikke bare på Black Friday.

Mandag før thanksgiving

Send ut en e-post som bygger opp forventninger, og informer om at butikken din kommer til å ha salg på Black Friday og Cyber Monday. Informer om når tilbudene blir avslørt, om du ikke allerede har startet salget. Gode tips for å holde e-posten relevant for kunden er å bruke navn og kjøpshistorikk der det er anvendelig. I følge sparkpost ble det sendt ut flest e-post på onsdagen før thanksgiving i 2015. Med drip kampanjer er det likevel en fordel å være tidligere ute for å unngå støy. Varmer du opp kunden ved å skape interesse i den første mailen, senkes terskelen for å åpne de neste e-postene fra deg.

Thanksgiving

Send en ny e-post hvor du viser de beste tilbudene dine, minn dem på at salget starter snart om det ikke allerede har startet. Vær tydelig på at det er et tilbud i en begrenset periode, da dette ofte oppfordrer til rask respons. Mange gjør dessverre feil ved at de kjører tilbud på varer som ikke er populære. Black Friday er ikke tiden for å rydde ut lageret med uinteressante tilbud. Kunder forventer de beste produktene til de beste prisene. Som nettbutikk bør du møte disse forventningene så langt det er mulig.

Black Friday

E-postene dine burde bære preg av sterke «call to actions», og klar fronting av de tilbudene du mener er mest relevant for din målgruppe. Kommuniser tydelig at salget KUN varer så lenge lageret holder eller i en begrenset periode for å fremme kjøpsatferd. Dette er ikke dagen for å være beskjeden i e-postmarkedsføringen, så erklær unntakstilstand i markedsavdelingen og send flere e-poster denne dagen.

Cyber Monday

Repeter suksessfaktorer fra Black Friday, men send gjerne ut en e-post over helgen hvor du formidler hvilke nye tilbud som kommer på mandagen, slik at kunder vet hva de kan forvente. Møt kundenes behov for informasjon. Ved å kontinuerlig holde dem oppdatert, senker du informasjonskostnadene og gjør veien til et salg kortere.

Tirsdag etter Cyber Monday

Forleng salget om det er nødvendig og ønskelig. Dagene etter Cyber Monday er ofte roligere for forbrukere så benytt sjansen til å hente inn flere kunder i denne perioden. Har man bestselgere igjen på lager og ikke ser noen gunn til å avslutte salget, så utvider du det. Har du derimot mindre populære varer med lavere marginer, er det som oftest best å slutte mens leken er god.

Hvorfor bruke drip kampanjer?

Den største grunnen er å møte forbrukerens behov for informasjonsinnsamling. De fleste forbrukere gjør grundig research selv på Black Friday uavhengig av hvor bra e-posten eller tilstedeværelsen i andre kanaler er. Ved å informere kunden om når salget starter og hvilke tilbud du skal ha så tidlig som mulig, så møter du dette behovet og senker informasjonskostnadene til forbrukeren. Veien til salg er altså kortere med en velinformert kundegruppe.

4. Optimaliser bekreftelsesmailen

Visste du at bekreftelsesmail har den høyeste åpningsraten av alle typer e-post? Åpningsraten kan faktisk være opptil 114%! Dette betyr at mange åpner en e-post bekreftelse flere ganger, og tall fra Experian viser at transactional e-poster generelt har en mye høyere åpningsrate enn bulkmail. Så hvorfor ikke optimalisere bekreftelsesmailen?

En bekreftelsesmail har visse forventninger knyttet til seg om at det for eksempel skal inneholde hva du har kjøpt, hvor mye det kostet og når det kan forventes levert. Så hvordan gjør du bekreftelsesmailen din mer lønnsom? Et godt eksempel som har gått ned i e-postmarkedsføringens historie som en av de beste bekreftelsesmailene er hentet fra CD Baby.

CD Baby hadde egentlig kun en automatisert e-post som informerte om når varen kunne leveres, før Derek Sivers brukte 20 minutter og skrev denne e-posten. Denne e-posten ble delt over 20.000 ganger og sørget for flere tusen nye kunder. Derek mener at det lett å henge seg opp i det store bildet og overfladisk strategi med hensyn til vekst og hvordan nå ut til nye kunder, men tilfellet er som regel at det er de små detaljene som gjør at folk sprer budskapet ditt. Denne e-posten ble en viral hit men en slik e-post vil ikke fungere for alle målgrupper eller bedrifter. Det som er interessant er at det er ingen «call to actions» eller forsøk på å pakke på flere gode tilbud, og allikevel er dette den mest lønnsomme e-posten til CD Baby. Noen av årsakene til at denne e-posten var så lønnsom, var at den var original, morsom og den fikk folk til å smile. Så hva kan vi egentlig lære av CD Baby?

Det CD Baby viste ved å sende ut denne e-posten til tusenvis av kunder, kan trekkes til prinsippene fra Montesorri-skolen. Skaperne av Googles Larry Page og Sergey Brin gir mye av æren for deres suksess til Montesorri-skolen og 4 enkle prinsipper som de ble lært.

Ikke følg regler
Vær selv-motivert
Vær nysgjerrig på det som skjer i verden
Vær annerledes

Se på bekreftelsesmailen som et unikt øyeblikk hvor du kan kommunisere med kunden en til en, og bruk dette for alt det er verdt. Kunden skal være i fokus, og detaljer angående kjøpet skal selvsagt være med, men målet ditt er ikke å informere men heller å skape en relasjon og knytte kunden nærmere merket ditt. Basert på Experian sin transactional e-mail report ser vi noen fellestrekk for bekreftelsesmailer som konverterer best.

Vis relaterte produkter som er relevante for det som ble kjøpt
Formidle hva som er fordelen med å være kunde hos deg?
Takk kunden! (E-poster som ikke takker kunden hadde 35% lavere CTR og transaction rate)
Tørr å vær personlig

Det var mine 4 e-post tips som vil hjelpe deg med å øke omsetningen din på Black Friday. Har du et tips nummer 5? Legg gjerne igjen en kommentar og del innlegget!

Kurs i e-postmarkedsføring

Publisert 12. februar, 2016 av Karl Philip

Grunnleggende kunnskap om e-postmarkedsføring betyr at man forstår:

Hvorfor man bør jobbe med e-postmarkedsføring
Hva som kreves for å lykkes med e-postmarkedsføring
De ulike formene for e-postmarkedsføring (nyhetsbrev, personalisering, transaksjonmeldinger, remarketing)
Hvordan man praktisk jobber med e-postmarkesføring
- Hvordan man samler inn e-postadresser
- Hvordan man sender ut e-post meldinger
- Hvordan man måler effekten av e-postmarkedsføring(emnefelt, innhold, fra-adresse, åpningsrater, klikkrater, etc.)
- Hvordan man utformer et effektivt budskap(emnefelt, innhold, Call-to-action, etc)
Hvem er best på e-postmarkesdføring i verden? Hva gjør de?
Hvordan e-postmarkedsføring fungerer sammen med andre aktiviteter

Her er en Kahoot om E-postmarkedsføring (kilder)
Det finnes mange ulike verktøy som kan brukes. Epostspesifikke verktøy: Campaignmonitor, Mailchimp, Getresponse, Apsis)

Norske toppledere ler av e-postmarkedsføring – Jeff Bezos ler ikke.

Publisert 19. oktober, 2014 av Karl Philip

E-post-guru Karl Philip Lund forklarer hva norske nettbutikker kan lære av Barack Obama og Jeff Bezos.

Karl Philip Lund er rådgiver i Inevo, og har blant annet jobbet som markedsfører for Norwegian og levert tjenester til Amazon. I 2008 detaljundersøkte han internettstrategien til Obama, noe som resulterte i en svært interessant artikkel kalt Den perfekte internettstrategi, som igjen ledet til at Arbeiderpartiet søkte hans hjelp under valget 2009. E-post var en nøkkelfaktor.

Lund er kanskje en av Norges største forkjempere for e-post, men ikke alle lytter til det han har å si. Han poengterer at svært få nordmenn faktisk forstår verdien av e-post som markedsføringskanal:

– Jeg satt i et panel sammen med flere toppledere i reiselivsbransjen,
og fortalte at de største nettbutikkene får mesteparten av inntektene sine fra e-postmarkedsføring. De lo! For meg var det en
aha-opplevelse, at det er reaksjonen man får.

Lite kunnskap om e-post

Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon.com, veltet i 2017 Bill Gates av tronen som verdens rikeste mann. Lund påpeker at suksessen i stor grad er bygget på e-post.

– Et av de første prosjektene jeg jobbet med etter studiene var e-postmarkedsføring for Amazon. For de som har fulgt Amazon, er jo det verdens ledende nettbutikk, og Bezos kalles en «email marketing mastermind»! Helt fra starten av har han vært hekta på e-post. Derfor synes jeg den negative reaksjonen man får fra norske toppledere er så fascinerende.

Lund forteller om to ansatte i Inevo som skrev bacheloroppgave om e-postmarkedsføring, og i den forbindelse intervjuet mange av Norges største bedrifter. Kunnskapsnivået viste seg å være labert.

– Det var helt utrolig lite bevissthet rundt e-postmarkedsføring, og det rimer ikke med de faktiske tallene. Superoffice refererer i sin blogg til et studie av Direct Marketing Association som viser at for hver dollar du investerer i e-post, får du 40 dollar tilbake. Det er over dobbelt, kanskje tre ganger så bra som sosiale medier! Jeg sitter med tall fra veldig mange nettbutikker, og e-post er den mest lønnsomme aktiviteten. Dessuten er du ikke avhengig av Googles eller Facebooks algoritmer. E-post er en av de få kanalene der du kan kommunisere direkte med kunden.

Hva er første skritt?

Om nivået i norske bedrifter er så lavt, hva er det første nybegynnere på e-post burde gjøre?

– Begynn å samle inn e-postadresser fra alle kanaler: i butikk, på nett, i kampanjer, fra artikler og popups med påmeldingsskjema når noen forlater nettbutikken din. Deretter må du begynne å måle. Øyeblikket du logger inn på Google Analytics og ser på trafikkildene, har du egentlig kommet lenger enn de fleste.

Det mest naturlige å starte med vil være et nyhetsbrev, som Lund beskriver som den enkleste, mest grunnleggende formen for e-postmarkedsføring. Så kan du bli mer kreativ etter hvert. Men hvor ofte bør nyhetsbrev sendes ut? Lund mener det er stor takhøyde her:

– Folk har en utrolig stor toleranse for å motta e-post de har bedt om. Det er typisk at folk sier at de ikke liker e-post, mens atferden deres viser det motsatte, og at det faktisk selger sinnsykt bra. Hvis de får to–tre e-poster i uka, kan det godt hende de går to–tre uker uten å åpne, for så å plutselig åpne den og handle. Det blir en form for merkevarebygging: E-postene er en påminnelse om at du eksisterer, og når mottakerne får et behov, handler de.

Ellers handler det om å finne enkle tiltak som også gir høy verdi. Lunds beste eksempel er Derek Sivers fra CD Baby, som brukte 20 minutter på å skrive en leken og fascinerende tekst til e-posten alle fikk etter å ha kjøpt en CD på nett. Den gikk så viralt at du får nesten 20 000 treff ved å søke på den i Google, og førte til tusenvis av nye kunder.

Transaksjonsbasert e-post

Skal du ta skrittet videre fra nyhetsbrev, er Lunds anbefaling å fokusere på transaksjonsbasert e-post. Det betyr at du utnytter informasjonen kundene gir deg gjennom hva de kjøper eller hvordan de bruker tjenesten.

– Dette er jo sånn Amazon jobber: Hvis du har kjøpt tre bøker, og de ser at 3000 andre har kjøpt de samme tre bøkene, så kan de sende en e-post med tilbud på den fjerde boka de 3000 kjøper. Da begynner du å bruke data veldig riktig.

Han trekker også fram et annet eksempel basert på egen erfaring:

– Treningskjeden EVO har ubemannede treningssentre hvor du slipper inn ved hjelp av en digital brikke. Dermed kan de sende ut e-post basert på treningshistorikken din – for eksempel ved å tilby en gratis PT-time til dem som trener innimellom, men ikke har rukket å gjøre det til en vane ennå.

Vær der kunden er

E-post åpner helt klart for mange smarte løsninger, men det ligger noen ganske åpenbare kjensgjerninger i bunn:

– Det er jo egentlig tradisjonell markedsføring: Finn ut hvem kunden er, hva de vil ha og gi dem det. Markedsføring handler dessuten om å være der kunden er. I dette reiselivspanelet jeg deltok i, satt disse ledertypene og sa at e-post er noe ingen bruker lenger – at det bare er spam. Så jeg spurte salen: «Hvor mange her har sjekket e-post mer enn ti ganger i dag?» Så godt som alle rakk opp hånden.

Lund smiler.

– Da var egentlig diskusjonen slutt.

«Suksess med egne medier» – ei bok du BØR lese!

Publisert 26. februar, 2014 av Monica

I fjor høst kom fagboka mange ikke visste at de hadde ventet på, men som alle bør lese enten de er ledere eller jobber med kommunikasjon og markedsføring. «Suksess med egne medier» handler om hva virksomheter kan gjøre for oppnå suksess med egne medier – og hvordan. For hva gjør du når det stadig dukker opp nye medier og kanaler? Hvilke kanaler er best til hva? Hvor mye tid skal man legge i sosiale medier kontra publikasjoner og reklame?

Boka «Suksess med egne medier» av Aina Lemoen Lunde og Øystein Bonvik kom ut på Fagbokforlaget før jul. Det er er i følge dem selv den først boka om helhetlig bruk av virksomheters egne medier. Enten du er i et stor børsnotert selskap eller du jobber i en liten nonprofit-organisasjonkan du ha nytte av å lese denne boka om hvordan din virksomets stemme kan bli tydelig, hvordan du kan gjøre målgruppen engasjert og hvorfor …..

Det handler først og fremst om å tenke som et mediehus, sier Lemoen Lunde og Bonvik. De mener at virksomheter må tenke og agere som mediehus – hvor man har tilgang til mange kanaler som må utvikles og veldikeholdes. For å forstå denne tenkemåten har de valgt å dele boka inn i tre hovedpilarer som alle handler om det å gjøre valg: Kanalstrategi, innholdsstrategi og spredningsstrategi. Forfatterne viser til kanalfloraen som er både stor og voksende. I dag er teknologien det minste problemet, utfordringen består i å ha nok tid og ressurser til å produsere og publisere og til å velge kanaler.

I startgropa

Bonvik og Lemoen Lunde er opptatt av at man ikke bør starte opp i en ny kanal(medium) bare fordi det er populært. De tror at de smarteste siller seg spørsmålet om hvorfor virksomheten deres skal bruke denne kanalen. Virksomheter er forskjellige og vil ha ulike behov. Til å gjøre denne avklaringen presenterer forfatterne en rekke områder du som leder må ta stilling til:

Hvem er målgruppen vår og med hvilken kanal møter vi dem best?
«Enten-eller» – skal vi bare benytte egne medier/betalte medier eller skal vi ha et samspill?
Er tanken om egne medier forankret i kommunikasjonsstrategien?
- Hva kan egne medier gjøre for oss som andre kanaler ikke kan gjøre bedre?
- Hva skal vi formidle gjennom våre egne medier?
- Hvilke egne medier har vi tilgang på?
- Hvilke ressurser ser vi for oss å bruke på dette?
- Er dette noe vi må eller vil gjøre?

I følge Lemoen Lunde og Bonvik tilbyr egne medier en langsiktig mulighet til å kommunisere både bredt og nisjepreget, men det kan være tidkrevenede å bygge tillit og skaffe et relevant publikum. Hva taler for å gå i gang med en offensiv satsning på egne kanaler?

Lemoen Lunde og Bonvik mener det er tre overordnede argumenter for å satse i egne medier:

Oppnå en tydelig rolle hos publikum
Skape en mer direkte dialog med publikum
Sikre en mest mulig langsiktig og konsekvent profilering

Sett av nødvendige ressurser

Mens mange snakker om ROI(Return of investment) løfter forfatterne frem «Return of effort» – hva du kan regne med å få igjen for innsatsen din virksomhet legger ned i kommunikasjonsarbeidet. Det er ofte vanskelig å regne på hva man får igjen for det langsiktige kommunikasjonsarbeidet. Avgrensede kampanjer har er lettere å måle i form av ROI. Uansett er fet viktig å se på ressursbruk knyttet til tre faser når man setter i gang:

Planleggingen av hvilket innhold og hvilke kanaler man skal satse på
Byggingen og designet av kanalene, samt retningslinjer
Driften med publisering av oppdateringer og nytt innhold

Innenfor hver av disse er det viktig å holde fokus på hvor ansvaret bør plasseres, hvilke naturlige ressurser man har internt og hva som må hentes eksternt. Knyttet til tenkningen om å agere som et mediehus fremmer Lemoen Lunde og Bonvik tre viktige innfallsvinkler:

La en innholdsansvarlig sørge for helheten
La en koordinator holde orden på detaljene
Inviter til dugnad

Måling av resultater

For å synliggjøre avkastning og kvaliteten av kommunikasjonsarbeidet er det naturlig å finne måter å måle innsatsen på. Lemoen Lunde og Bonvik løfter frem seks taktiske mål som tydelig gjør volumet i kommunikasjonen, to strategiske mål som forteller noe om man har fått aksept for det man kommuniserer og til sist kommer de typiske virksomhetsmålene. Dette er eksempler på ting som kan måles.

Seks taktiske mål:

Abonnenter
Mottakere
Visninger
Lesere
Engasjement
Omtale

To strategiske mål:

Holdninger
Status

To virksomhetsmål:

Lojalitet
Atferd

Kanalstrategi

For å velge kanaler og hva du skal bruke dem til er det viktig å finne sitt eget handlingsrom og og å velge de riktige mediene. For å gjøre det enklere for deg og meg har forfatterne utviklet en modell som sier noe om hva de ulike kanalene egner seg til.

Når det gjelder å finne sitt handlingsrom peker forfatterne på fem utfordringer i vurdering av enkeltkanaler: Kompetanse, kapasitet, økonomi, teknologi og retningslinjer. Og når det gjelder å velge de riktige mediene så har de kategorisert og beskrevet den store kanalfloraen.

Innholdsstrategi

Det er ikke nok å velge en kanal eller et nytt medie. Du må vite hva slags innhold du ønsker å skape. Det gjelder å vlege en hovedretning og å fylle kanalene med godt innhold. Lemoen Lunde og Bonvik mener det er to mulige veivalg: nytte og underholdning. De viser til den amerikanske trenden om «thought leadership» som de på norsk har oversatt til tankeledelse i mangel av en befestet norsk oversettelse. Gjennom tankeledelse tydeliggjør man autoritet på sitt område og det at man er en naturlig kilde for alle som trenger denne kunnskapen. Bonvik og Lemoen Lunde tror at tankelederskap sannsynligvis er den minst ressurskrevende strategien det er enkelt å bygge troverdighet rundt i en kanal.

Gjennom seks strateier for tankeledelse kan man finne hvilken hovedretning man selv vil satse på:

Råd
Oppdateringer
Bakgrunnsinformasjon
Analyser
Eksempler
Meninger

I tillegg må fokuset alltid være godt innhold, og det siste året har Content is King vært mye fremme på vårt fagområde. Når du har valgt innholdsprofil og virkemidler er det viktig å tenke på hvordan man kan jobbe redaksjonelt for å få det til. Også her løfter forfatterne frem verktøy for å både beholde personligheten og jobbe målrettet med tilstedeværelsen i kanalene.

Markedsfør mediene dine – spredningsstrategi

Det hjelper ikke å lage masse bra hvis ingen får vite om det. Egne medier er for mange en markedsføringskanal. Når du skal legge opp løpet for markedsføringen av innholdet ditt er det viktig at du har tenkt på tre spørsmål som i følge forfatterne avgjør virksomhetens spredningsstrategi:

Hvor treffer du målgruppen din?
Hva kan gi trafikk til kanalene du har valgt?
Hvilke ressurser har du til rådighet?

Ikke gjør dette!

Noen ganger er det like lett å ha en tilnærming til hva man ikke bør gjøre. Bonvik og Lemoen Lunde understreker at det å agere som et mediehus også handler om å ta etisk og juridisk ansvar. Det er viktig å ansvarliggjøre seg selv og virksomhetens kanaler og forfatterne har løftet frem fem kanalansvar som du må tenke over:

Ansvaret for publikum
Ansvaret for kanalen
Ansvaret for virksomheten
Ansvaret for bransjen
Ansvaret for virkemidlene

Verdt å lese

Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, dette er en bok du BØR lese. Kanalfloraen som møter ledere og kommunikasjonsfolk i dag er overveldende. Når du endelig er godt i gang med en kanal, dukker alltid opp noe nytt som man tilsytnelatende MÅ være tilstede i. Denne boka hjelper deg til å forstå mekanismene og til å ha det rette verktøyene for å foreta gode valg. I tillegg finner du gjennom hele boka nyttige og utfyllende eksempler på hvordan andre har gjort det og ikke mist er figuren over hva som engasjerer, forklarer, overbeviser og forteller en viktig øyneåpner for alle oss som jobber med å være virksomhetens stemme i ulike kanaler!

Nå er det din tur til å oppnå suksess med egne medier!

Av: Monica Beckstrøm – innlegget er også publisert på hennes blogg www.digitaletanker.wordpress.com

Valgprat.no – casestudie på utvikling av en Web 2.0 tjeneste

Publisert 11. mai, 2010 av Karl Philip

Det er mye snakk om hvordan partiene skal bruke internett for å nå frem i det kommende valget. Partiene ønsker å «ta en Obama» og lanserer nettsider, wikier og blogger i en rasende fart. Samtidig prøver nettmediene å posisjonere seg slik at de er klare til å kapre reklamekronene partiene skal svi av i valgkampen

Midt i dette styret lanserte Christian og jeg, for 2 uker siden, en ny nettjeneste som har som mål å gjøre det enklere for politiske bloggere å få frem sitt politiske budskap!

I dette innlegget skal jeg beskrive den faktiske prosessen knyttet til utviklingen av en såkalt «web 2.0-tjeneste» som valgprat.no. Valgprat.no er foreløpig kanskje ikke en revolusjonerende og perfekt ide, men en ting er sikkert: Hvis man ikke prøver, så lykkes man aldri.

Valgprat.no følger norsk politikk og det kommende valget fra bloggsfæren. Vi henger oss på samtlige bloggende politikere såvel som den politisk interesserte menigmann slik at folk flest enklere får vite hva bloggerne(og politikerne) snakker om og står for!

Bakgrunnshistorien og idéen

Barack Obama og valgkampen i USA kickstartet min interesse for politikk. Jeg har fulgt Obamas valgkamp i lengre tid og har publisert en rekke blogginnlegg og en artikkel om internettstrategi på Digi. I tillegg har jeg deltatt på ulike politiske arrangement og avholdt kurs i webstrategi for politikere, noe som ledet meg til å lage en oversikt over politiske blogger på Kuttisme.

Oversikten på Kuttisme fikk litt oppmerksomhet og i en diskusjon med min kollega Christian ble ideen unnfanget. «Politikk på nett blir stort – la oss lage noe kult.» Christian ville programmere i Ruby on Rails. Jeg ønsket å teste markedsføring i sosiale medier og få litt oppmerksomhet. Her kunne vi lage noe nyttig og få jobbe med noe vi liker. Jeg registrerte domenene valgprat.no og valgprat.com og dermed var vi i gang.

Dagen etter domeneregistreringen, ledet bloggoversikten på kuttisme til en artikkel om Politikernes nye jaktmarker på NA24.no. Ideen var blitt til noe litt mer konkret, og vi hadde definert noen litt diffuse mål og en delvis definert retning for prosjektet: «Vi skal gjøre det enklere å navigere i det politiske bloggelandskapet.»

Målgruppeanalyse og «proof of concept»

Bloggere er engasjerte mennesker. Etter å ha publisert oversikten over politiske blogger på kuttisme, strømmet det inn med ideer, forslag, spørsmål og rettelser fra bloggere over hele Norge. Dette kombinert med viten om at blogging/twitring/facebook kommer til å bli hete temaer i den kommende valgkampen gjorde at vi begynte å «implementere som et helvete». Når interessen er høy er time to market viktigere enn all verdens planlegging.

Wireframing og konseptutvikling

For å gi Christian mer å gå på i forhold til videre arbeid, brukte jeg Axure til å raskt utvikle noen enkle Wireframes. Wireframes kan sammenlignes med arkitekttegninger når man skal bygge et hus. Tanken var å bruke RSS-feeds og ideer fra Digg, Kudos, Reddit, Twingly og diverse andre tjenester til å utvikle noe som kunne hjelpe politiske bloggere å frem sine budskap raskere og enklere.

Her er den første prototypen: Her skulle det vært et bilde…..

En wireframe er en måte å konkretisere ideer man har om en tenkt nettjeneste ved å lage en klikkbar prototype. Det kan gjøres i PowerPoint om du vil. Det er enkelt å lage en modell av et tenkt nettsted (eller applikasjon) som andre involverte kan klikke rundt på og se på. Det sparer mye tid og penger i utviklingsprosjekter ved at en får beskrevet funksjonalitet og innhold før en begynner å skrive kode.

Første runde med design, utvikling og tilbakemeldinger

Basert på de første wireframene startet Christian både med design og utvikling. Design er verken Christian eller min sterkeste side, men ønsket om å lansere raskt gjorde at Christian tok oppgaven med å lage et enkelt design. Noen sene kvelder senere lanserte vi en beta-utgave av Valgprat. Denne delte vi med noen utvalgte bloggere og fikk blandede tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene, valgte vi å gå tilbake til konseptualisering og videreutvikle konseptet.

De beste tilbakemeldingene fikk vi fra bloggeren og KRF-politikeren Filip Rygh:

Tror du valgprat.no kan gjøre det enklere for folk å spre politiske budskap på en mer direkte måte?
Svar: Kanskje. Men jeg er litt redd for at det blir vel mange, og kanskje litt vel mange av dem som ikke nødvendigvis leverer god politisk vare. Høres kanskje litt arrogant ut, men noen kvalitetskrav kan være lurt. Twingly for eksempel blir misbrukt av alle mulige for å øke trafikken, ikke for å få gode politiske debatter. Bloggurat.net er en god tjeneste fordi den har en del lister som fremhever de med høy trafikk og innlegg om aktuelle saker blir koblet sammen på en oversiktlig måte. Kanskje man kan bruke noen av bloggurat.net sine objektive målekriterier?

Ville du anbefalt valgprat.no til dine partifeller?

Svar: Vet ikke. RSS biten er genial, den vil jeg helt sikkert bruke på min blogg. Her kunne dere kanskje fått laget noen enkle widget’er med rss innmating? Da vil dere få god reklame på mange blogger. Men jeg tror det gjenstår litt for at valgprat skal være en nyttig arena for å nå nye velgere og ikke bare kranglefanter. Da er dette med implementering og samarbeid med andre avgjørende. Kanskje regionavisene ville hatt en regional rss-widget fra dere på sine nettaviser?

Ambassadører og «superbrukere» som Filip er viktige om du skal lykkes i sosiale medier.
Vi gikk tilbake til tegnebrettet og utviklet en prototype som ble brukt i valgprat.no løsningen som ble lansert..

Teste farvannet og tidlig markedsføring

Når man lager noe på nett, enten det er et intranett, en ny nettside eller en tjeneste som valgprat.no, så ønsker man at flest mulig relevante personer skal bruke det man lager. For å få til dette, må følgende være på plass:

Et godt(greit) produkt/tjeneste
En tilgjengelig og synlig tjeneste
Oppmerksomhet

De 2 første punktene blir i stor grad dekket ved utviklingen av selve nettstedet. at bloggerne skriver godt innhold og at vi følger webstandardene. Dermed gjenstår kun «oppmerksomheten». Folk har begrenset med tid og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg oppmerksomhet!

Markedsføring på Twitter og e-post

For å få litt oppmerksomhet registrerte vi en Twitter-konto ved navn Valgprat. Vi brukte noen timer på identifisere personer på twitter som var interessert i politikk. Vi fulgte disse brukerne og i løpet av kort tid , så hadde Valgprat på Twitter 432 followers. Dette er på grensen til Spam, men ingen klagde og vi fikk positive tilbakemeldinger. Kanskje det er lov å forstyrre folk som liker å bli fulgt(dvs. folk som bruker Twitter)?

I tillegg til Twitter-arbeidet, opprettet vi en imidlertidig side hvor vi gjorde det mulig for interesserte å registrere e-postadressen sin. På denne måten bygde vi en e-posteliste med over 150 personer. Vi brukte gratisversjonen fra Campaignmonitor til å samle e-postadresser.

Lanseringsplan

Vi lanserte tjenesten med kl.00.01 tirsdag 21.april 2009. Vi sendte ut en lanseringsepost tidlig på tirsdag morgen til de 150 forhåndsregistrerte. I tillegg fulgte vi noen av tipsene i lanseringsplanen som vi har skrevet om i et tidligere innlegg. Du får tilsendte Valgprats lanseringsepost ved å skrive inn e-postadressen din i skjemaet nedenfor:

Veien blir til mens man går

Når man jobber med webutvikling, lønner det seg å bli vant til at ting endrer seg underveis. Siden mye endrer seg underveis, så er det vanskelig å estimere hvor mye tid det vil ta. For å lage en ny tjeneste, anbefaler jeg følgende prosess:

Utforsk hva som finnes av relaterte nettsteder.
Idenfiser engasjerte bloggere / brukere.
Kom opp med en ide – test – Velg en retning
Lag noen enkle skisser med Axure eller andre prototypeverktøy
Test skissene på engasjerte bloggere og få innspill. Ikke vær redd for endringer underveis
Gå igjennom skissene med utviklere, designere og andre i fellesskap
Samle e-postadresser så tidlig som mulig. Vi brukte Campaignmonitor til å samle adresser
Implementer som et helvete. (ref: Webstrategi og internettstrategi)
Få på plass verktøyene(Google Analytics, Webmaster Tools, etc)
Kutt bort funksjonalitet hvis det forsinker lansering.
Skaff oppmerksomhet

Implementer som et helvete

Spennende ting er på gang med Valgprat.no og utviklingen fortsetter. Om kort tid vil det komme ny funksjonalitet og utvidet oppmerksomhet som vil gjøre det enda enklere for dyktige politiske bloggere å få frem sitt budskap til et stadig større publikum.

Vi håper dette innlegget har vært interessant og at det gir inspirasjon til å skaffe oppmerksomhet gjennom å utvikle spennende og nytenkende webapplikasjoner istedenfor(eller i tillegg til) å kjøpe oppmerksomhet(les: reklame) i tradisjonelle mediekanaler(offline og online). Uansett så er det meget tilfredstillende å lansere noe man har jobbet lenge med – en suksesshistorie på nett?

Har du en politisk blogg? Registrer deg på Valgprat.

Disclaimer: Valgprat.no er et hobbyprosjekt satt sammen av Karl Philip Lund og Christian Johansen.

USA’s neste president – en suksesshistorie på nett

Publisert 22. oktober, 2008 av Karl Philip

Hvis du lurer på hvordan en tilnærmet perfekt internettstrategi ser ut, bør du se nærmere på internettstrategien til Barack Obama – USA’s neste president.

Internettstrategien definerer hvordan Barack Obama driver markedsføring og webutvikling. Internettstrategien har stått sentralt når det gjelder finansiering av presidentvalgkampen og for å kommunisere Obama’s budskap. Bak strategien står blant annet, Chris Hughes, en av gutta som var med å utvikle Facebook. Chris Hughes ble tilfeldigvis involvert fordi internettsjefen til Obama, sendte en e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil!

Norske bedrifter, veldedige organisasjoner og politikere kan lære mye av å analysere hva Barack Obama har gjort på nett.

Her er hovedelementene i suksessen:

Tydelige og enkel strategi
Effektiv e-postmarkedsføring
Styr diskusjonen (blogging, sosiale kanaler, rask respons)
Implementer som et helvete(quick-fixes, test nye ting, bruk video, bruk sosiale nettverk)
Tilby et godt produkt

1. Tydelig strategi

Jeg tror internettstrategien til Barack Obama er enkel:

Vi skal samle sammen flest mulig e-postadresser og postnumre slik at vi kan kommunisere direkte og samle folk rundt budskapet og spre verdiene våre til flest mulig mennesker.

Hvis du syntes denne strategien høres for enkel ut, så er det bra. Enkle budskap har en tendens til å spre seg raskere:

Simple messages travel faster, simpler designs reach the market faster and the elimination of clutter allows faster decision making. Jack Welch

Kombinerer du denne tankegangen med Jack Welch sin definisjon av strategi: «Velg en generell retning og implementer som et helvete«, så forstår du kanskje mer av strategien til Barack Obama.

For å lykkes på nett, må man sette tydelige mål. Man må vite hva man ønsker å oppnå, men nesten enda viktigere: man må ha en forståelse for hva brukeren ønsker å oppnå med besøket. Barackobama.com har kuttet bort all informasjon som tar fokus bort fra hovedmålet(kuttisme):

Hovedmålet med Barackobama.com er å skaffe e-postadresser og postnummer til flest mulig velgere

Det er ingen tvil om at hovedmålet med forsiden barackobama.com er å samle inn flest mulig e-postadresser og postnumre for å kunne kommunisere direkte og lokalt med flest mulig velgere. Ved å fjerne støy fra forsiden, øker sjansen for at de besøkende registrerer e-postadressen og postnummeret. Førstegangsbesøkende tror kanskje at det er påkrevet å legge inn e-postadressen og postnummeret for å kunne fortsette!

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

2. Effektiv e-postmarkedsføring

Når hovedmålet med nettstedet er å samle inn e-postadresser, så åpner det seg store muligheter til å kommunisere direkte med store deler av den amerikanske befolkningen. Dette gir makt. Med makt følger stort ansvar(hvilken film er dette fra igjen?) Fristelsen er å sende ut store mengder reklame e-post for å stadig vekk påvirke velgerne på samme måte som reklamefolket bruker indirekte signaler for å innprente budskapet sitt i hodene på forbrukeren.

Barack Obama har i stor grad brukt e-post til å skape direkte opplevelser gjennom å knytte folk sammen, engasjere med bruk av personlige videoer. Obama har også gjort stor suksess gjennom å samle inn e-postadresser på ulike arrangementer ,uten først å be om penger.

3. Styr diskusjonen

Hver gang et negativt budskap bobler opp til overflaten har Obama’s kampanjeapparat vært raske til å respondere. På denne måten har de effektivt drept rykter, før de har begynt å spre seg.

I denne nyhetssendingen, forsøker forfatteren av boken Obamanation å knytte Barack Obama til en islamistisk politiker i Kenya. Forfatteren for masse sendetid på FOX news. Obama’s respons: Besøk www.fightthesmears.com.

Denne måten å kommunisere på er meget effektiv i forhold til å få frem budskapet, samtidig som man reduserer medienes makt i forhold til å tolke informasjon. Hver gang noe negativt kommer opp, så svarer Obama i e-post til sine e-postlister, på sin blogg, på Youtube og på Fightthesmears.com. Dermed blir han mindre avhengig av mediene.

4. Implementer som et helvete

Dette viktige punktet er hentet fra boka «Winning» av Jack Welch. I denne boken forklarer tidligere sjef for General Electric hvilken strategi han brukte gjennom over 15 år som sjef for et av verdens mest suksessrike selskaper. Det handler om å velge en generell retning og implementere som et helvete.

Eksempler på dette er når internettsjefen til Obama sendte en uformell e-post til Facebook og spurte om hjelp til å opprette en profil og endte opp med å rekruttere en av grunnleggerne av Facebook til sitte eget kampanjeapparat.

Et annet eksempel er David Plouffe’s bruk av video i e-poster og youtube til å kommunisere budskapet på en folkelig måte. I denne videoen viser han faktisk John McCains reklamefilmer for å vise motstanderens budskap! Deretter bruker han skittkastingvideoen til å få folk til å donere mer.

Et tredje eksempel er Obama’s testing med reklame i videospill. Mange snakker om fremtiden, andre implementerer som et helvete og legger premissene for fremtiden.

Obama har også demonstrert implementeringsdyktighet ved å ta i bruk interaktive kalkulatorer i sin internettstrategi. Kalkulatorer engasjerer, samtidig som de tiltrekker seg lenker som igjen fører til bedre synlighet i søkemotorene.

Når man ser på utviklingen av Obama’s nettsteder, så ser man også at «Kuttisme-faktoren» har økt etterhvert. Legg merke til hvordan ved hver revisjon av nettstedet, så kuttes det bort informasjon:

Tidlig 2007

Barackobama.com i 2007

Juli 2007

Barackaobama.com i juli 2007

Januar 2008

Barackobama.com tidlig i 2008

Oktober 2008

Forsiden av nettstedet til Barack Obama

5. Tilby et godt produkt

Det er ingen tvil om at jeg støtter Barack Obama. Barack Obama er et godt produkt fordi:

Han skaper håp for en nasjon som sliter.
Han har solid utdannelse fra et av verdens beste universiteter
Han har engasjert Warren Buffett, en av mine helter, når det gjelder økonomisk rådgivning
Han involverer Google når det gjelder teknologisk politikk
Han sier at USA skal være olje-uavhengig innen 10 år (kall det gjerne naivt og tenk på JFK sin visjon om å lande på månen innen 10 år i 1960)
Han er ydmyk i forhold til USA’s rolle i verden og er åpen for impulser utenifra.

Hvis du klarer å samle sammen dyktige folk bak et håp om en bedre fremtid, så har du et godt grunnlag for å skape varig endring. Obama’s enkle ideer og prinsipper samsvarer med Jack Welch og Seth Godin sine filosofier når det gjelder strategi, ledelse og markedsføring. Om Obama lykkes i presidentstolen er et annet spørsmål…..

Obama’s resultater & riktig prioritering av aktiviteter

Resultatene er viktig når man skal evaluere suksess på nett.

Økonomisk suksess: Barack Obama har satt ny rekord når det gjelder pengeinnsamling på nett samlet inn 1 millard kroner i september 2008 (hittil har han samlet inn totalt 4,1 milliarder NOK) Barackobama.com er en pengemaskin. 3,1 millioner amerikanere har gitt i gj.sn. $86 hver – mesteparten har kommet inn via nettstedet barackobama.com.
Barack Obama blir president: Mye skal gå galt(terror eller likvidering) for at Barack Obama ikke skal vinne valget 4. november. En suksessrik strategi bør lede til at man når sine mål og får en varig konkurransefordel.

Min oppfordring til folk som jobber med nett, er å ta lærdom av disse 5 punktene og prioritere riktig. Legg også merke til at Barack Obama nå bruker massive budsjetter på TV-reklame i de siste ukene av valgkampen. Hadde Barack Obama prioritert midlene i motsatt rekkefølge (TV først), så hadde han aldri samlet inn nok penger til å finansiere denne dyre formen for annonsering.

Lykke til!

Oppdatering:

– Forandring på Whitehouse.gov etter at Obama ble president (Dagbladet)

–Så mye brukte kandidatene på søk

– Ingen nettfolk ved Obamas bord (Dagbladet)

Kilder:

Wikipedias side om kampanjesjefen til Barak Obama

Wikipedias side om internettsjefen til Barack Obama

6 ting vi kan lære av Barack Obama’s internett strategi

Obama kjøper reklame i TV-spill

Hjernen bak Obamas markedsføring i sosiale kanaler

Informasjon om Facebook-grunnlegger Chris Hughes