Vi er relativt fornøyd med det norske Økonomisystemet Xledger. Det er godt tilpasset norske forhold og det funker greit! Vi er også fornøyd med regnskapsbyrået Consulatet. MEN vi sløser bort unødvendig mye tid på enkle oppgaver som reiseregninger og fakturering. Hele Xledger minner meg om de gamle billettsystemene i Norwegian før Norwegian lanserte nytt booking system med lavpriskalender i 2004!
Reiseregningshelvete
Jeg vegrer meg for å føre reiseregninger i Xledger fordi prosessen er tungvint! Nedenfor kan du se en video av hvordan man fører reiseregning i Xledger. Helt greit, men for personer som har jobbet litt med skjemaer og brukervennlighet, så er det en trist opplevelse.
Reiseregning i Xledger
Her ser du hvordan man fyller ut reiseregning i Xledger
Reiseregning i Freshbooks
Til sammenligning, ta en titt på hvordan prosessen funker i Freshbooks:
Xledger har den nødvendige funksjonaliteten, men brukervennligheten er elendig. Hver gang jeg skal fylle ute en reiseregning, øker frustrasjonsnivået! Jeg vil ikke gå på kurs for å lære meg å bestille flybillett og jeg vill ikke gå på kurs for å lære å fylle ut reiseregninger. Det skal bare funke!
Oppfordring til Xledger
Så en oppfordring til Xledger. Legg inn noen timer på forenkling av de mest elementære prosessene som reiseregning og fakturering. Hvis alle kunder sparer 10 minutter hver gang de fyller ut reiseregninger, så blir det ganske store besparelser for bedrifter og det norske samfunnet!
(PS. Jeg ønsker ikke å bli kontaktet av selgere av økonomisystemer)
Tenk deg en skole som tar fattige, ressurssvake 5.klassinger og omdanner dem til suksesshistorier* innenfor rammene av det eksisterende offentlige skoleverket med de ressursbegrensningene det innebærer.
På landsbasis(i USA) ender ca. 20% av ressurssvake elever i grunnskolen på et universitet. På KIPP-skolene (Knowledge is power program) ender over 80% av elevene på universitet.
Hvor ville du sendt barna dine på skole? Hva er «KIPP-prosessen» og hva kan norske lærere og vi som jobber med å skape suksesshistorier lære av KIPP?
Hva er KIPP?
KIPP er en såkalt charter school som ble startet innenfor det offentlige amerikanske skoleverket i 1994. To unge studenter startet KIPP på en liten skole i et fattig strøk i Houston, Texas. De brøt mange regler og introduserte nye lærekonsepter. De skapte mye frustrasjonen hos ledelsen i skoleverket på veien mot suksess, men idag anses KIPP som et forbilde for effektive skoler over hele verden. KIPP finnes nå på 66 skoler i 19 stater. Totalt går det idag ca. 16 000 elever på KIPP-skoler rundt om i USA. Skolen støttes av Bill Gates og grunderne har vært med på The Oprah Show. KIPP har en religiøs tilnærming(ikke knyttet til noen spesiell religion) til opplæring som norske lærere og bedrifter kan lære mye av!
KIPP drives på følgende grunnleggende prinsipper
1. Høye forventninger og «candor»
På KIPP settes det høye forventninger allerede fra starten. Elevene får tidlig beskjed om at på KIPP så lykkes alle elever. «Students will learn» er et av mange mantraer. Klassene blir navngitt med året elevene forventes å starte på universitet, f.eks. Class of 2015. Alle elevene får lærerens private mobiltelefonnummer og beskjed om å ringe hvis de trenger hjelp med hjemmeleksene(mange elever ringer kun første kvelden for å sjekke om det faktisk er sant). Ved å gi fra seg mobilnummeret sitt, unngår man dårlige unnskyldninger fra elevene om hvorfor de ikke har jobbet med lekser. På KIPP finnes det INGEN unnskyldninger for å ikke lykkes. På KIPP får både elever og lærere direkte og ærlig tilbakemeldinger. Hvor direkte er tilbakemeldingene du gir? Hvor mange unnskyldninger har du for å ikke lykkes?
2. Valgfrihet
Ingen kan tvinges til å lykkes. Det er helt frivillig. Helt fra starten måtte grunnleggerne Dave Levin og Mike Feinberg selv rekruttere elever til skolen sin. De reiser fra skole til skole og legger frem sin «sales pitch» til 4 og 5.klasse elever. Når elever sier ja til skolen, drar lærerne hjem til foreldrene slik at både barn og foresatte kan underskrive på «Commitment to excellence«. Undersøkelser viser at folk som underskriver (se #17) på et klart definert mål og lover at de skal gjøre klart definerte oppgaver for å nå målet, har langt større sjanse for å nå målet enn de som kun forplikter seg muntlig. Hvis du ikke velger å lykkes, så er det bare å slutte. Ingen tvinger deg til å lykkes. Velger du suksess? Gjør du det som kreves for å lykkes? Har du dedikert deg skriftlig til å oppnå suksess i det siste?
3. Mer tid
Å bli en suksesshistorie krever at man arbeider hardt. KIPP skolene har 60% mer undervisningtid med elevene enn vanlige skoler. Lærerne tjener ikke mye mer enn lærere på andre skoler. Det er ikke pengene som driver KIPP-lærere, men muligheten til å jobbe med noe meningsfullt i et engasjerende miljø(det bør heller ikke komme som noen overraskelse). Det er en langt større motivator enn penger. KIPP bruker mantraet «Work hard – Be nice» som en del av undervisningen. KIPP elever kommer på skolen kl. 07:25 og er på skolen frem til kl.17:00. Lange dager gir mer fleksibilitet i undervisningen. I tillegg til lange dager forventes det at elevene bruker 2-3 timer på lekser – hver kveld! Lørdager er også skoledag for KIPP-elever. Hvis du tror at det går an å lykkes uten å arbeide hardt og mye, så tar du feil. Hvor mange timer dedikerer du daglig til å lære deg nye ting? Er det kun antall timer som teller eller er det kvaliteten på tiden du bruker?
4. Ledelse
KIPP fokuserer på å tiltrekke seg gode og engasjerte lærere. Deretter gir de lærerne støtte og autonomi på sine respektive skoler. KIPP skolene har en del felles prinsipper, men hver skole er selvstyrt. Et av prinsippene er SLANT, som betyr følgende: «Sit up straight, listen, ask and answer questions, nod if you understand, and track the teacher«. Enkle prinsipper som er enkle å spre ( enkle budskap sprer seg raskere). Dette ser ut til å gi resultater. Grunderne av KIPP brøt mange kommunikasjonsregler underveis for å oppnå suksess. De besøkte foreldrene hjemme, selv om skolens reglement ikke tillot dette. De ga også ut sitt private mobilnummer, selv om dette ikke er normalt blant lærere. Det finnes minimalt med organisasjonsstruktur i KIPP, få lag med mellomledere, få planleggingsmøter og lite strategisamlinger. Er du en god leder? Hvilke organisasjonsregler har du brutt i det siste? Gir du folk verktøyene de trenger for å kunne lede selv?
5. Fokuser på resultater
En god prosess og gode konsepter betyr lite hvis du ikke kan dokumentere gode resultater. Resultaten på KIPP-skolene taler for seg selv.
Matteferdigheter på KIPP vs. vanlige skoler
Leseferdigheter på KIPP i forhold til vanlige skoler:
KIPP i webprosjekter
Jeg ønske å bidra til at firmaer og studenter jeg jobber med skal bli produserer suksesshistorier(klisje eller ikke. Who cares?). På samme måte som KIPP skaper suksesshistorier av studenter med dårlig utgangspunkt, så tror jeg det er mulig å skape suksesshistorieri bedrifter der det finnes mange feil og mangler. Work hard – be nice. There are no excuses.
Janteloven og norske unnskyldninger
Det finnes helt sikkert mange unnskyldninger og argumenter for å ikke prøve KIPP-prinsippene i norske skoler og i norske bedrifter. Til de som mener KIPP er noe amerikansk som helt sikkert ikke vil funke i norske skoler og norske bedrifter, gi det et forsøk. Hvis det lykkes, så er det kult. Hvis ikke, så har du ihvertfall forsøkt. De som aldri forsøker, lykkes aldri.
Her er et sitat fra Robert F. Kennedy som kanskje er litt relevant: «Few will have the greatness to bend history itself: but each of us can work to change a small portion of events, and in the total of all those acts will be written the history of this generation«.
Jjeg håper innlegget inspirerer noen til å spre budskapet om KIPP til norske lærere. Jeg har allerede kjøpt boka til 3 norske lærere og Boken om KIPP anbefales på det sterkeste.
Det finnes en rekke kritikere av KIPP-systemet, så hvis noen har lyst til å finne de negative sidene av KIPP, så setter jeg stor pris på om du kan kommentere litt.
Her er kildene jeg har brukt for å skrive dette innlegget.
Når travle øyeblikk inntreffer, tenker jeg på historien om sagen:
Du går en tur i skogen og treffer på Sverre som er totalt fokusert på å sage ned et stort tre.
Du sier: Hei! hva driver du med?
Sverre: Ser du ikke det?? Jeg sager ned dette treet! Jeg skal sage hele skogen denne uka! Hvor mange trær har du saget ned idag?
Du sier: Du ser utslitt ut. Hvor lenge har du holdt på med det?
Sverre: Jeg har holdt på i over 5 timer. Det er hardt arbeid.
Du sier: Hvorfor tar du ikke en liten pause i strevet og sliper sagen?
Sverre: JEG HAR DÅRLIG TID! Jeg må sage full fart!
Denne historien kan overføres til de fleste bransjer. Mange vil klage og si at sjefen ikke gir meg tid til å slipe sagen. Faktum er at hver og en er ansvarlig for sin egen utvikling. Samtidig ser man at firmaer med suksess legger forholdene til rette for at medarbeidere skal få tid til egenutvikling.
Moralen er: Hvis du har mye å gjøre – ikke kutt bort tiden som går til egenutvikling. Høy aktivitet er bra, men det må balanseres.
Skal arbeidsgivere forsøke å legge forholdene til rette for at folk skal ha tid til overs i arbeidstiden(!) eller skal man i større grad fokusere på implementering/gjennomføring i arbeidstiden?
En vanskelig problemstilling! Jeg tror ikke det er enten eller…
Suksess krever både idé og implementering
For å lykkes, må bådeideer og evnen til å implementere være tilstede. Hvis man kun har ideer uten evne til å implementere så kommer man ikke veldig langt. Det samme gjelder hvis man ikke har noen ideer!
En eksepsjonell ide er verdt lite hvis ingen implementerer den. Den samme ideen kan være verdt millioner hvis implementeringen er god!
Slik regner du ut verdien av en idé
Ideer kan regnes som en multiplikator av implementering.
Her er forklaringen
Ideer
Dårlig idé= -1
svak idé = 1
halvgod idé = 5
God idé = 10
Knallgod idé = 15
Eksepsjonell idé = 20
Implementering
Ingen implementering = $1
Dårlig implementering = $1000
Halvgod implementering = $10,000
God implementering = $100,000
Knallgod implementering = $1,000,000
Eksepsjonell implementering = $10,000,000
Svaret
Så hvis du har en halvgod idé(5) , men er ufattelig god til å implementere($100 000) , så blir verdien(idé x Implementering) lik 5 x $100 000 = $500 000
Hvis du jobber med noen som ikke er gode på implementering, så kan den samme ideen ende opp med en verdi på $5 000.
Hvis man skal øke sjansen for å lykkes bør man kanskje tilbringe mye tid der ideer gjerne oppstår(27% oppstår i naturen) samtidig bør man fokusere på å jobbe med folk som er god på implementering!
Ideer er enkelt å komme opp med. Å finne folk som faktisk gjennomfører en ide er svært vanskelig å finne! Hvordan går man frem for å identifisere folk som er sinnsykt gode til å implementere? Tips mottas med stor takk!
Tar initiativ utover sine egne arbeidsoppgaver – på tvers av avdelinger.
Dette innlegget er inspirert av et blogginnlegg om noen som ikke gjør jobben sin i Hurtigruten, men allikevel skaper enorm verdi.
Kunnskapsdeling i Hurtigruten
De siste 2 årene har Hurtigruten utvidet websatsning og blant annet lansert 15 nye nettsteder og dannet et web support team i Tallinn i Estland. En av nøklene til fremdriften har vært at ledere i Hurtigruten har gitt folk spillerom til å gå utover sin egen stillingsbeskrivelse og fått ting til å skje.
Steven Macdonald er en av disse folkene. Han begynte i Hurtigruten for et år siden som kundeservicemedarbeider. I løpet av det siste året har han raskt vokst inn i en lederrolle for et av teamene. Han spiller en viktig rolle når det gjelder utrulling av internasjonale nettsteder og effektivisering av e-mail support.
Nylig laget Steven en utviklingsplan for deler av teamet sitt for å få dem til å utvikle nye ferdigheter. Utviklingsplanen ble introdusert i et frivillig møte. Ideen var å dele kunnskap og oppfordre til læring innad i teamet og på den måten bidra til å forbedre Hurtigrutens websatsning.
Ikke bare pass dine egne saker
Laget i delt inn i to områder – Et område er ansvarlig for web oppdateringer på flere nettsteder og testing av vår bookingløsning. Det andre området håndterer alle elektroniske bestillinger og sørger for at de er sjekket kvalitet og at alle dokumenter blir håndtert innen 24 timer. Selv om begge lag er lokalisert i samme kontorlokaler, som de fleste organisasjonene vi sjelden overskride i nye områder som vi fokuserer på våre egne oppgaver, som det til slutt er det vi får betalt for – å gjøre jobben vår.
Gå utover dine boundries
Det jeg ønsket å gjøre var å gi mulighet for laget at vi har disse oppgavene og hvis de er interessert, ville jeg trene dem. Hva de måtte gjøre er investere tid til å lære. Noen av kravene jeg har spurt er følgende;
Ta Google Adwords eksamen
Ta Google Analytics eksamen
Les «ikke få meg til å tenke» av Steve Krug
Les «bearbeide» med 37 Signals
Folk lykkes hvis de elsker det de gjør
Mens arbeider på min forrige firmaet jeg ble tildelt oppgaven å overvåke web-trafikk og SEO. Disse oppgavene ble gitt til meg som jeg var Content Manager, og det virket «riktige» for å overlevere dem til meg. Problemet var, hadde jeg ingen erfaring med heller. Jeg ble ikke gitt noen opplæring, og når resultatene ble krevde, kunne jeg ikke lykkes. Til slutt, jeg sterkt mislikt Google Analytics og SEO.
Nå, jeg elsker begge to, men hva er endret? Det var ikke forventet av meg og jeg tok en interesse i både og er lidenskapelig opptatt av innhold og webanalyse. Hurtigruten vil en dag trenger folk til å jobbe med både søkemotoroptimalisering og webanalyse, og hva bedre måte å tildele disse oppgavene enn å gi dem til folk som er interessert? Det er mitt mål. At når laget mitt er gitt oppgaver, kan jeg tildele dem til folk som er interessert og nyte oppgaven, ellers vil de kunne bli satt opp til å mislykkes, som jeg var.
Av de seks som deltok på presentasjonen, alle seks er nå ser på nye områder, og når de forlater sin stilling som web booking spesialister, ikke bare vil de forlate med erfaring i behandling av salg på Internett, men også med nye ferdigheter som innhold ledelse , e-post og elektronisk markedsføring og webanalyse og søkemotoroptimalisering.
Vi har en tendens til å tenke at hvis vi deler vår kunnskap om hva vi gjør, kan vi bli erstattet, og dermed blir egoistisk og hemmelighetsfulle om våre oppgaver, hvilket ikke er tilfelle. Kunnskap er makt, så la oss dele det.
Ikke bli for opptatt av din egen jobb
Problemet i mange bedrifter er at folk kun gjør jobben sin. Alle er fokusert på sine egne arbeidsoppgaver og har sjelden tid til å interessere seg for andre deler av verdikjeden – selv om det finnes store fordeler ved å gjøre det – både personlig og for firmaet du jobber for. Slik er det i de fleste store bedrifter. Folk utfører den jobben de blir betalt for å gjøre!
Web support teamet i Hurtigruten er i delt inn i to avdelinger. En avdeling er ansvarlig for web oppdateringer på Hurtigrutens 14 nettsteder og testing av vår bookingløsning. Den andre avdelingen kvalitetssikrer alle elektroniske bestillinger og sørger at alle dokumenter blir håndtert innen 24 timer. Selv om begge team er lokalisert i samme kontorlokale, er det lite samarbeid på tvers av avdelinger.
Utvid din egen horisont
Det Steven ønsket å gjøre var å gi folk mulighet til å utvide sin egen horisont. Hvis folk var interessert, så skulle de få nødvendig opplæring for å lykkes. Kravet var at medarbeiderne måtte investere tid i å lære noe nytt. Her er noen av kravene som ble foreslått;
I sin forrige jobb ble Steven tildelt oppgaven om å overvåke web-trafikk og SEO. Oppgavene ble delegert til han fordi han var «Content Manager». Problemet var at han ikke fikk noe opplæring i hva det innebar å løse disse oppgavene. Dermed ble resultat dårlig og Steven mislikte Google Analytics og SEO.
Nå elsker han begge to. Hva har er forskjellen? I Hurtigruten ble ikke oppgaven delegert til han. Han viste selv interesse for oppgavene og han har interesse for webanalyse og godt innhold. Hurtigruten vil en dag trenge folk til å jobbe mer med søkemotoroptimalisering og webanalyse.
Når behovet modnes, ønsker Steven å kunne gi oppgavene til folk som er interessert og som innehar kompetansen. På den måten hjelper Steven Hurtigruten å lykkes på nett, samtidig som han gir medarbeidere mer motivasjon!
Av de seks som deltok på presentasjonen, ser nå alle seks på nye områder. Når de en gang forlater sin stilling som web booking spesialister, så er det bedre skikket for andre oppgaver som bidrar til suksess på nett( innholdstyring, e-post og email markedsføring, webanalyse og søkemotoroptimalisering).
Vi har en tendens til å tenke at hvis vi deler vår kunnskap om hva vi gjør, kan vi enkelt bli erstattet. Det er feil. Kunnskap er makt, så la oss dele det.
I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvordan kø oppstår, hvor mye penger kø koster samfunnet, og hva du kan gjøre for å forhindre kø. Til slutt skal jeg leke litt med tanken om hvordan en mobilapplikasjon kan bidra til å redusere køer og hjelpe folk å komme dit de skal!
Hvordan oppstår kø?
Det er mange grunner til at kø oppstår. Kø oppstår ved ulykker, veiarbeid, ved av- og påkjøringer, ved værforandringer og/eller når en 2-felts vei går over til kun et felt. Køer kan oppstå ved at syklister og andre forsinker trafikken. Kø kan også oppstå uten spesielle forklaringer.
Sjansen for at kø oppstår øker når antall biler øker, men samtidig vet vi at mange køer kan unngås ved at flere mennesker opptrer annerledes i trafikken!
Nedenfor kan du se et eksperiment der 22 biler kjører i sirkel. Legg merke til at kø oppstår selv om det er plass til alle bilene og sjåførene har fått beskjed om å kjøre samme fart.
Hvis man setter alle bilene på «cruise control», så vil kø ikke oppstå. Det betyr at hvis man fjerner det menneskelige elementet i en kø, så reduseres sjansen for kø!
Hvor mye koster kø?
Kø koster samfunnet millioner. I Russland, har myndighetene regnet ut at kø koster Moskva 1,3 milliarder dollar i året. Folk sitter i kø istedenfor å gjøre noe produktivt på jobb. Folk kommer for sent til avtaler og til skoletimer. Køkjøring fører til mer forurensning og biler blir raskere utslitt som følge av hyppig bremsing og akselerering.
Folk som sitter i kø blir ofte mer stresset, noe som kan føre til stress-relaterte helsetilstander. Det er ingen tvil om at samfunnet og bedrifter vil ha store fordeler av å redusere kø i Norge. Hvor mye koster det din organisasjon at folk sitter i kø?
Slik kan du bidra til å forhindre kø
Jeg begynner med det enkle. Hvis flere folk benytter beina, sykler eller tar tog/trikk, så vil det bli færre bilkøer. Hvis du absolutt må kjøre, så er det fortsatt noen ting du kan gjøre.
Hvis alle gjør følgende, så minsker sjansen for kø(tips gjerne gode venner som irriterer seg over kø om dette innlegget):
Unngå bråbremsing – bremsing gir ringvirkninger mange kilometer bakover på veien.
Hold jevn og god avstand til bilen foran – oppfordre folk til å gli inn foran deg i køen.
Hold jevn fart – den tryggeste trafikksituasjon er når alle holder samme fart
Forsøk å gjøre trafikken bedre for folk bak deg i køen- da blir trafikken bedre for alle.
Når man skal lage en ny webtjeneste eller en ny applikasjon, så kan det være en god ide å ta utgangspunktet i at man skal løse et problem.
I mitt tilfelle, så er problemet kø! Jeg hater å stå i kø. Jeg hater bilkøer. Jeg hater flyplasskøer. Jeg hater butikkkøer. Alle ting som bidrar til å redusere kø ønskes varmt velkommen. Hva kan man lage for å bidra til å redusere kø! Her er noen ideer fra meg. Jeg håper dette kan inspirere andre til å bygge videre på grunnideen.
Tenk deg at du skal på jobb om morgenen. I stedenfor å sette deg i bilen, så tar du opp mobilen og skriver inn hvor du skal og «sjekker inn». 4 minutter senere vibrerer telefonen din og du får beskjed: Om ca. 2 minutter, så kommer Marius og henter deg i en blå Honda rett utenfor huset ditt. Du går ut på veien og holder opp telefonen. Marius stopper og ønsker deg velkommen. Deretter kjører Marius deg til ønsket destinasjon.
På vei hjem, så gjentar scenarioet seg, og du er hjemme raskere enn om du hadde din egen bil. Dessuten unngår du å bruke tid på å finne parkering og du reiser mer miljøvennlig.
For å få denne ideen til å fungere, så må sjåfører få insentiver til å delta. I tjenester som Foursquare og Gowalla, har man lykkes med å skape et spill av å fortelle verden hvor man befinner seg. Hver gang man sjekker inn, får man poeng. Samler man nok poeng blir man belønnet med «badger». Bedrifter blir oppfordret til å gi fordeler til personer som sjekker inn hos dem.
I køapp’en kunne man f.eks. gi folk kreditt hver gang man plukket opp folk. Personer som haiker, får poeng når de sitter på med noen. Bensinstasjoner kan gi køappsjåfører rabatt basert på hvor mange køapp-poeng de har opparbeidet seg. Bedrifter kunne også belønne ansatte som deltar i systemet. Kanskje bedrifter kan ha en toppliste over ansatte som har flest poeng og knytte bonuser mot de mest aktive brukerne. Staten kunne incentivere sjåfører som er flinke til å plukke opp andre.
Sikkerheten rundt tjenesten må adresseres. Folk er redd for å sitte på med fremmede. Hvis tjenesten er knyttet opp mot mobilen og mot en Facebook-profil, så har man større mulighet til å forsikre seg om at personen man hopper inn i bilen med (eller plukker opp) er den de sier at de er. Anbefalinger og «reviews» kan gi økt sikkerhet.
En køapplikasjon er helt avhengig av å ha mange brukere slik at man kan stole på at man kommer fra A til B. Siden applikasjonen har både er samfunnsnyttig og miljøvennlig, bør det være grei skuring å få folk til å benytte tjenesten og få folk til å fortelle venner og kjente om tjenesten.
Med moderne lokasjonsteknologi, så er det egentlig unødvendig å fysisk «sjekke inn» når man ankommer et sted. En køapp-bruker burde kunne gå inn på et kart og se samtlige køappmedlemmers bevegelser på kartet. På den måten blir det enklere å planlegge turen.
Kø er roten til alt ondt. Hver dag sitter tusenvis av nordmenn i kø for å komme til jobben. Samfunnet taper penger på kø og jeg er lei av å kjøre i kø. Hvordan kan vi bruke nye teknologi til å redusere kø?
Har du andre gode innspill til hva en køapp bør kunne gjøre, legg igjen en kommentar. Hvis det allerede finnes en app for køreduksjon, send gjerne et tips. Om noen uker mottar jeg min første iPhone. Det blir spennende å se hva slags nytte jeg for av den nye iPhonen.
Det er mye snakk om hvordan partiene skal bruke internett for å nå frem i det kommende valget. Partiene ønsker å «ta en Obama» og lanserer nettsider, wikier og blogger i en rasende fart. Samtidig prøver nettmediene å posisjonere seg slik at de er klare til å kapre reklamekronene partiene skal svi av i valgkampen
Midt i dette styret lanserte Christian og jeg, for 2 uker siden, en ny nettjeneste som har som mål å gjøre det enklere for politiske bloggere å få frem sitt politiske budskap!
I dette innlegget skal jeg beskrive den faktiske prosessen knyttet til utviklingen av en såkalt «web 2.0-tjeneste» som valgprat.no. Valgprat.no er foreløpig kanskje ikke en revolusjonerende og perfekt ide, men en ting er sikkert: Hvis man ikke prøver, så lykkes man aldri.
Valgprat.no følger norsk politikk og det kommende valget fra bloggsfæren. Vi henger oss på samtlige bloggende politikere såvel som den politisk interesserte menigmann slik at folk flest enklere får vite hva bloggerne(og politikerne) snakker om og står for!
Oversikten på Kuttisme fikk litt oppmerksomhet og i en diskusjon med min kollega Christian ble ideen unnfanget. «Politikk på nett blir stort – la oss lage noe kult.» Christian ville programmere i Ruby on Rails. Jeg ønsket å teste markedsføring i sosiale medier og få litt oppmerksomhet. Her kunne vi lage noe nyttig og få jobbe med noe vi liker. Jeg registrerte domenene valgprat.no og valgprat.com og dermed var vi i gang.
Dagen etter domeneregistreringen, ledet bloggoversikten på kuttisme til en artikkel om Politikernes nye jaktmarker på NA24.no. Ideen var blitt til noe litt mer konkret, og vi hadde definert noen litt diffuse mål og en delvis definert retning for prosjektet: «Vi skal gjøre det enklere å navigere i det politiske bloggelandskapet.»
Målgruppeanalyse og «proof of concept»
Bloggere er engasjerte mennesker. Etter å ha publisert oversikten over politiske blogger på kuttisme, strømmet det inn med ideer, forslag, spørsmål og rettelser fra bloggere over hele Norge. Dette kombinert med viten om at blogging/twitring/facebook kommer til å bli hete temaer i den kommende valgkampen gjorde at vi begynte å «implementere som et helvete». Når interessen er høy er time to market viktigere enn all verdens planlegging.
Wireframing og konseptutvikling
For å gi Christian mer å gå på i forhold til videre arbeid, brukte jeg Axure til å raskt utvikle noen enkle Wireframes. Wireframes kan sammenlignes med arkitekttegninger når man skal bygge et hus. Tanken var å bruke RSS-feeds og ideer fra Digg, Kudos, Reddit, Twingly og diverse andre tjenester til å utvikle noe som kunne hjelpe politiske bloggere å frem sine budskap raskere og enklere.
Her er den første prototypen: Her skulle det vært et bilde…..
En wireframe er en måte å konkretisere ideer man har om en tenkt nettjeneste ved å lage en klikkbar prototype. Det kan gjøres i PowerPoint om du vil. Det er enkelt å lage en modell av et tenkt nettsted (eller applikasjon) som andre involverte kan klikke rundt på og se på. Det sparer mye tid og penger i utviklingsprosjekter ved at en får beskrevet funksjonalitet og innhold før en begynner å skrive kode.
Første runde med design, utvikling og tilbakemeldinger
Basert på de første wireframene startet Christian både med design og utvikling. Design er verken Christian eller min sterkeste side, men ønsket om å lansere raskt gjorde at Christian tok oppgaven med å lage et enkelt design. Noen sene kvelder senere lanserte vi en beta-utgave av Valgprat. Denne delte vi med noen utvalgte bloggere og fikk blandede tilbakemeldinger. Basert på tilbakemeldingene, valgte vi å gå tilbake til konseptualisering og videreutvikle konseptet.
De beste tilbakemeldingene fikk vi fra bloggeren og KRF-politikeren Filip Rygh:
Tror du valgprat.no kan gjøre det enklere for folk å spre politiske budskap på en mer direkte måte?
Svar: Kanskje. Men jeg er litt redd for at det blir vel mange, og kanskje litt vel mange av dem som ikke nødvendigvis leverer god politisk vare. Høres kanskje litt arrogant ut, men noen kvalitetskrav kan være lurt. Twingly for eksempel blir misbrukt av alle mulige for å øke trafikken, ikke for å få gode politiske debatter. Bloggurat.net er en god tjeneste fordi den har en del lister som fremhever de med høy trafikk og innlegg om aktuelle saker blir koblet sammen på en oversiktlig måte. Kanskje man kan bruke noen av bloggurat.net sine objektive målekriterier?
Ville du anbefalt valgprat.no til dine partifeller?
Svar: Vet ikke. RSS biten er genial, den vil jeg helt sikkert bruke på min blogg. Her kunne dere kanskje fått laget noen enkle widget’er med rss innmating? Da vil dere få god reklame på mange blogger. Men jeg tror det gjenstår litt for at valgprat skal være en nyttig arena for å nå nye velgere og ikke bare kranglefanter. Da er dette med implementering og samarbeid med andre avgjørende. Kanskje regionavisene ville hatt en regional rss-widget fra dere på sine nettaviser?
Ambassadører og «superbrukere» som Filip er viktige om du skal lykkes i sosiale medier.
Vi gikk tilbake til tegnebrettet og utviklet en prototype som ble brukt i valgprat.no løsningen som ble lansert..
Teste farvannet og tidlig markedsføring
Når man lager noe på nett, enten det er et intranett, en ny nettside eller en tjeneste som valgprat.no, så ønsker man at flest mulig relevante personer skal bruke det man lager. For å få til dette, må følgende være på plass:
Et godt(greit) produkt/tjeneste
En tilgjengelig og synlig tjeneste
Oppmerksomhet
De 2 første punktene blir i stor grad dekket ved utviklingen av selve nettstedet. at bloggerne skriver godt innhold og at vi følger webstandardene. Dermed gjenstår kun «oppmerksomheten». Folk har begrenset med tid og det blir stadig vanskeligere å tiltrekke seg oppmerksomhet!
Markedsføring på Twitter og e-post
For å få litt oppmerksomhet registrerte vi en Twitter-konto ved navn Valgprat. Vi brukte noen timer på identifisere personer på twitter som var interessert i politikk. Vi fulgte disse brukerne og i løpet av kort tid , så hadde Valgprat på Twitter 432 followers. Dette er på grensen til Spam, men ingen klagde og vi fikk positive tilbakemeldinger. Kanskje det er lov å forstyrre folk som liker å bli fulgt(dvs. folk som bruker Twitter)?
I tillegg til Twitter-arbeidet, opprettet vi en imidlertidig side hvor vi gjorde det mulig for interesserte å registrere e-postadressen sin. På denne måten bygde vi en e-posteliste med over 150 personer. Vi brukte gratisversjonen fra Campaignmonitor til å samle e-postadresser.
Lanseringsplan
Vi lanserte tjenesten med kl.00.01 tirsdag 21.april 2009. Vi sendte ut en lanseringsepost tidlig på tirsdag morgen til de 150 forhåndsregistrerte. I tillegg fulgte vi noen av tipsene i lanseringsplanen som vi har skrevet om i et tidligere innlegg. Du får tilsendte Valgprats lanseringsepost ved å skrive inn e-postadressen din i skjemaet nedenfor:
Veien blir til mens man går
Når man jobber med webutvikling, lønner det seg å bli vant til at ting endrer seg underveis. Siden mye endrer seg underveis, så er det vanskelig å estimere hvor mye tid det vil ta. For å lage en ny tjeneste, anbefaler jeg følgende prosess:
Utforsk hva som finnes av relaterte nettsteder.
Idenfiser engasjerte bloggere / brukere.
Kom opp med en ide – test – Velg en retning
Lag noen enkle skisser med Axure eller andre prototypeverktøy
Test skissene på engasjerte bloggere og få innspill. Ikke vær redd for endringer underveis
Gå igjennom skissene med utviklere, designere og andre i fellesskap
Samle e-postadresser så tidlig som mulig. Vi brukte Campaignmonitor til å samle adresser
Kutt bort funksjonalitet hvis det forsinker lansering.
Skaff oppmerksomhet
Implementer som et helvete
Spennende ting er på gang med Valgprat.no og utviklingen fortsetter. Om kort tid vil det komme ny funksjonalitet og utvidet oppmerksomhet som vil gjøre det enda enklere for dyktige politiske bloggere å få frem sitt budskap til et stadig større publikum.
Vi håper dette innlegget har vært interessant og at det gir inspirasjon til å skaffe oppmerksomhet gjennom å utvikle spennende og nytenkende webapplikasjoner istedenfor(eller i tillegg til) å kjøpe oppmerksomhet(les: reklame) i tradisjonelle mediekanaler(offline og online). Uansett så er det meget tilfredstillende å lansere noe man har jobbet lenge med – en suksesshistorie på nett?
Har du en politisk blogg? Registrer deg på Valgprat.
Disclaimer: Valgprat.no er et hobbyprosjekt satt sammen av Karl Philip Lund og Christian Johansen.
Det er mange ting du bør gjøre. Problemet for de fleste er å finne ut hvor og hvordan man skal begynne. For å få oversikten over mulige aktiviteter utviklet tidligere markedsdirektør i Norwegian Carl Størmer og jeg WebMarketingMatrix. Modellen fungerer som en À la carte meny for internettaktiviteter.
WebMarketingMatrix-rammeverket er viktig, men noe som er enda viktigere er å vite hva man skal gjøre idag med de ressursene du har tilgjengelig – idag!
1. Begynn med det du har
Mange tror at du må bytte ut hele nettstedet ditt for å lykkes. Det er sannsynligvis feil. En av verdens autoriteter på brukeropplevelse har uttalt at han aldri har sett et vellykket «redesign prosjekt». Det bør bør være en tankevekker for alle som tror at et nytt webprosjekt er løsningen. Begynn med dette nettstedet du har! Det første du bør gjøre er å beskrive noen oppgaver(Se Customer Carewords videoer) som du ønsker at besøkende på ditt nettsted skal klare.
(Implementer gjerne et enkelt måleverktøy (anbefalt av Avinash Kaushik – verdens ledende webanalytiker) og sjekk hva kundene dine sier om dagens site. Enkelt å sette opp – enkelt å bruke.)
2. Ikke bekymre deg over ting du ikke kan gjøre noe med
Når du har gjort steg 1, så har du helt sikkert identifisert små ting som kan gjøre store utslag på nettstedet du allerede har. Begynn med å rette opp de enkleste tingene. Du vil helt sikkert oppdage problemer som krever involvering fra andre i organisasjonen eller folk utenfor organisasjonen. Ikke heng deg opp i disse problemene. Fokuser på tingene du kan gjøre noe med på egenhånd! Sett av litt tid hver dag til å få det gjort. Målet er å gjøre små «tweaks» som gjør store utslag. Jobb mindre, uttrett mer!
Nå var jeg kanskje ikke konkret nok? Her er noen konkrete tips:
Få på plass webanalyseverktøy. Google Analytics er gratis og det er stort sett enkelt å implementere.
Finn ut hvilke ord du bør bruke i menyen på nettsiden din. Sjekk ut Gerry McGoverns videoer)
Forbedre «kontakt oss» siden på nettstedet ditt.
Fokuser på småforbedringer på de 5 mest besøkte sidene på nettstedet ditt.
Sett opp noen Adwords-kampanjer for å drive trafikk til nettsiden din
Begynn å samle inn e-postadresser til folk som er interesserte med Campaignmonitor (gratis)
Sett opp en Twitter-konto og bruk Twitter-søket til å identifisere folk som diskuterer temaer som interesserer deg.
3. Lag en oversikt over mulige aktiviteter
Har du noen gang slitt med å velge hva du vil spise på en restaurant med over 15 retter på menyen? WebMarketingMatrix inneholder mange aktiviteter som du på et eller annet tidspunkt bør gjøre. Når mennesker får for mange valg, tar det lengre tid å velge, og du blir mindre fornøyd med valget du til slutt gjør, fordi du tenker på alle valgene du kunne/burde gjort. Dette fenomenet kalles Paradox of choice. For å unngå dette stresset med for mange valg, så lønner det seg å lage en oversikt over alt du kan/bør/skal gjøre. Beskriv målet og hva hver aktivitet innebærer. Når du ser alle aktivitetene i en oversikt blir det enklere å gjøre valg.
Her er en typisk liste over ting du bør vurdere:
Critical path – hvilke oppgaver må du løse for de besøkende for at de skal bli fornøyde?
SEO – også kalt søkemotoroptimalisering. 90% av det du trenger å vite om SEO finner du her.
E-mail markedsføring – Samle e-postadresser og send ut nyttig og interessant informasjon
Søkemotormarkedsføring- Betalt annonsering i Google, Yahoo, Kvasir, etc
Brukertester – kjør brukertester Steve Krug style til å begynne med.
Video – Video er ekstremt effektivt når det gjelder kommunikasjon
Tekstforbedringer – Jobb med forbedringer på nettsidene, annonsering, emnefelt i e-poster, etc.
4. Prioriter hver aktivitet i forhold til andre aktiviteter
Når du har en liste over aktiviteter du burde gjøre, kan du gå igang med prioriteringsarbeidet. Plasser alle aktivitetene i en prioriteringsmatrise. Det som har høyest verdi for din bedrift, plasseres høyt opp i matrisen. Det som har lav verdi for bedriften din, plasseres på den nedre halvdel av matrisen. Enkle aktiviteter plasseres til venstre, mens vanskelig aktiviteter plasseres til høyre. Poenget er at du tvinges til å prioritere aktiviteter i forhold til andre aktiviteter. Da blir det enklere å se hva du bør fokusere på og hva du bør vente med. Hvis du fokuserer, å aktivitetene øverst til venstre, så vil du merke at websatsningen din skyter fart! Her er et eksempel på hvordan en prioriteringsmatrise kan se ut. Dette er forskjellige fra bedrift til bedrift, men dette er muligens et godt utgangspunkt:
5. Sett i gang
Komitteer er noe dritt. Fokuser heller på aktiviteter som du kan utføre på egen hånd eller i et lite, men handlingsdyktig team. Du trenger ikke være ekspert for å sette i gang og du trenger ikke tillatelse for å utføre små aktiviteter. Kall aktivitetene for «Test» eller «beta» så unngår du mye motstand fra «byråkratene». Initiativ med klare mål, ønskes ofte velkommen av gode ledere og kompetente folk. Sørg for å få støtte fra noen høyt hoppe i organisasjonen og sett igang. Etterhvert som du kan dokumentere resultater så vil du merke at motstanden forsvinner gradvis.
Vær klar over at det finnes mange kritiske røster som vil benytte enhver anledning til å forsinke, kritisere og/eller forhindre initiativ.
Her er noen noen unnskyldninger:
Vi må vente på….
Det vil aldri fungere…
Dette må godkjennes av …
Vi har ikke budsjetter…
Hvis vi skal gjøre dette, så må vi gjøre dette skikkelig …
Vi bør utrede dette mer før…
Ikke la deg stoppe av «byråkrater». Hvis byråkratene er hyggelig mot deg, vær hyggelig tilbake. Hvis byråkratene forhindrer deg i å handle, gå rundt dem. Det viktigste er å komme i gang. Se på det som en stor kampestein som ligger på et fjell. Det er utrolig vanskelig å få den til å rulle, men når kampesteinen først har kommet i bevegelse, så går det raskere og raskere. Dette er hva du ønsker av nettsatsningenen din. Høy aktivitet, dedikerte og selv-tenkende team medlemmer og målbare resultater. Lykke til!
Du trenger ikke et stort web team for å lykkes på nett – selv i store selskaper. Du trenger dyktige og nysgjerrige folk som tar ansvar, setter egne mål, gjennomfører det de sier at de skal gjennomføre samtidig som de sprer engasjement og entusiasme.
Dette gjelder like mye om du skal bygge en ny tjeneste eller om du jobber med å skape suksess på nett i et stort selskap. Du må skape en kultur hvor det er vanlig at folk setter egne mål og utfører målene de selv har satt seg. Begynn med enkle mål, skriv dem ned, del dem og gjennomfør. Deretter setter du nye mål. Et par mennesker som gjennomføringer hver uke gjør underverker.
Små team utretter mer
Folk som klager over mye å gjøre og stadig ber om flere folk og mer budsjetter har feil fokus. Det finnes mange eksempler på at små team team jobber raskere, gjør ting smartere, og leverer bedre resultater. Begrensninger tvinger folk til å tenke kreativt. Kreativitet gjør at man oppnår mål med mindre arbeid. Fokuser på oppgaven som skal løses og kompetansen som kreves – ikke på hvor mange folk du trenger. Lær av de som har lykkes med lite ressurser og gjør mest mulig ut av det du allerede har! Hvis dine aktiviteter gir målbare resultater over tid, så vil du merke at engasjementet og ressursene blir stadig større.
3 hovedroller i et web team
For å lykkes med en websatsning må du fylle 3 hovedroller; Byggmester, Designmester og Marketingmester. Rollene flyter ofte over i hverandre, men det er sjelden du finner en person som dekker alle tre på en gang. Hver rolle kan helt sikkert deles i flere underroller, men det kan komme etter at du har kommet et stykke på vei. Interesse for produktutvikling, brukervennlighet og internett er en fordel i alle 3 roller. Evnen til å gå utenfor sin rolle er en fordel. Det kan også være klokt å se igjennom videoen om hva som kjennetegner folk som har suksess.
Et team som passer til oppgaven
Før du kommer altfor langt i arbeidet med å sette sammen et team, bør du ha en viss ide om hva du skal bygge. Teamet ditt må passe til oppgaven som skal løses. Visualiser ideen/konspetet på papir eller i en enkel prototype(ikke bruk for mye tid på kravspesifikasjoner).
Skriv ned de 3 viktigste oppgavene teamet skal løse og begynn med det enkle. Hvis teamet ditt ikke klarer å løse de enkleste oppgavene, kan du glemme de mer komplekse! Kutt bort alt som tar fokus bort fra hovedmålet. Når du har kommet et stykke med det konseptuelle, må ideen luftes med teamet.
Religiøs tilnærming til prosjektarbeid
Velg en retning for arbeidet og sett igang. Hvis du klarer å skape engasjement for det du skal bygge i teamet allerede fra starten vil prosjektarbeidet gå mye enklere og du vil merke at folk gjør mer enn det som er forventet av dem på tvers av fagretningene. Mange undervurderer verdien av et engasjert og sammensveiset team. Hvis teamet føler at de er med på å skape noe som betyr noe, så vil du oppnå mye mer. Kall det gjerne en religiøs tilnærming til prosjektets fremdrift – det funker.
Hvor finner du teammedlemmer?
Å finne dyktige teammedlemmer er ikke lett. Det er utrolig dyrt å engasjere feil person(er). Den tradisjonelle måten å finne teammedlemmer er å lete i internt i organisasjonen, annonsere på finn.no og benytte et rekrutteringsbyrå. Du får en rekke søkere og må gå igjennom tidkrevende intervjuer for å finne den rette. Du ender ofte opp med å bruke 90% av tiden på personer du ender opp med å ikke ansette.
Et annet alternativ er å engasjere et konsulentselskap, presentere ideen/konseptet, innhente et estimat fra ulike leverandører og kjøre et anbud. Fordelen med denne fremgangsmåten er at konsulentselskapet har gjort deler av rekrutteringsarbeidet for deg og de besitter et team som har arbeidet sammen tidligere. Problemet med konsulentfremgangsmåten er at konsulentselskapets primærdriver er timesalg. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er det timesalg konsulenthuset lever av. Jo flere timer, jo bedre – for konsulentselskapet. Ikke akkurat insentiv for å finne smarte løsninger. Jeg har tidligere skrevet om en ny prismodell for konsulentselskaper som kan endre hvordan konsulentselskaper tenker. Dessverre er modellen for vanskelig til å gjennomføre i praksis… Den enkleste modellen får både kunde og konsulenthus er å sette en timepris og estimere prosjektets omfang. Det er ikke ideelt, men det er det enkleste.
I fremtiden vil sosiale nettverk og blogger spille en stadig større rolle når det gjelder å sette sammen team. Stadig flere folk blogger og deler kompetanse på Facebook, Linkedin, Twitter og på egne blogger. På samme måte som mange musikere har egne Myspace-sider, så vil vanlige folk ha profiler hvor de presenterer seg selv, sin kompetanse og sine karrieremål. Allerede i dag kan man gå inn på Linkedin-profilen til folk og øyeblikkelig se om de er å åpne for å bytte jobb. Mer om hvordan man finner dyktige teammedlemmer kommer senere!
Finn en stoppeklokke – gjerne en fysisk kjøkkenklokke
Still klokka på 25 minutter
Begynn å jobbe
Når klokka ringer tar du 5 minutter pause
Etter fire runder med 25+5 minutters sesjoner tar du en litt lengre pause
Det er flere fordeler ved å jobbe etter denne oppskriften. Når du har «en pomodoro» (altså en 25 minutters arbeidsøkt) er det full fokus som gjelder. Det betyr ingen mail, ingen Twitter, ikke noe chat rundt vanndunken på kontoret osv. 25 minutter med absolutt konsentrasjon. Hvis du er noe som meg så vil du oppleve at et så enkelt regelsett som det over kan være nok til å rydde slike distraksjoner (som vi selv ofte er ansvarlige for) av banen.
Metodikken kan også hjelpe deg med eksterne forstyrrelser. Dersom du jobber i et åpent landskap hvor det er mange mennesker og «en dynamisk» hverdag er du sikkert vant til å både i tide og utide få spørsmål og nye oppgaver fra kollegaer, sjefen og andre som vrimler i ditt arbeidsmiljø. Det er alltid hyggelig å kunne hjelpe en kollega, og man skal selvsagt gjøre jobben sin. Desverre er en hverdag som dette ofte svært hemmende på produktiviteten. Ihvertfall om du jobber som utvikler, eller har andre oppgaver som krever lengre perioder med konsentrasjon for å komme skikkelig «i sonen».
Ved å organisere seg rundt noe ala The Pomodoro Technique har man en «unnskyldning» for ikke å konstant forholde seg til eksterne forstyrrelser. 99% av hendendelser man får i løpet av en arbeidsdag – også de som folk opplever som hastesaker – kan vente i opptil 25 minutter/2 timer (fire runder med 25+5 minutter). Det betyr at du kan forklare dine kollegaer at «jeg jobber etter dette skjemaet, vennligst ikke gi meg nye arbeidsoppgaver eller introduser meg for nye problemstillinger når jeg først er igang med en annen oppgave». De aller fleste vil ha full forståelse for dette: Din arbeidsdag blir bedre fordi du lettere kan konsentrere deg og være i sonen, samtidig som dine kollegaer vil sette pris på å få din fulle oppmerksomhet når de først får den.
The Pomodoro Technique = enmanns-scrum
Mange vil sikkert trekke paralleller fra beskrivelsen over til Scrum. Og det er slettes ingen dum sammenligning. Pomodoro er en slags enmanns-scrum. Det vises også i den offisielle websiden (og boka) sin forklaring av metodikken: Start med å skrive ned oppgaver du trenger å få gjort på et ark. Dersom oppgavene ikke kan fullføres innen ca 4 timer, bryt dem opp i mindre oppgaver. Dersom de tar mindre enn en halvtime å fullføre, se om du kan slå dem sammen med andre småoppgaver slik at de tar minst en halvtime.
Før hver pomodoro kikker du på arket ditt og velger en oppgave du skal jobbe på. Når klokka ringer setter du en strek ved oppgaven. Om oppgaven er ferdig krysser du den ut. Noen dager, uker eller måneder senere vil du ha et fantastisk underlag for å lære litt om hvordan du jobber – hvilke ting tar deg lang tid? Hvilke ting tar kort tid? Kan disse strekene brukes for å bli flinkere til å estimere?
Pausene
Når man setter igang å jobbe på en pomodoro finner man ofte raskt konsentrasjonen. Så godt finner man ofte konsentrasjonen at det er fristende å fortsette selvom klokka ringer etter 25 minutter. Denne fristelsen må man ikke falle for – om kun 5 minutter kan du fortsette.
Hensikten med denne lille pausen er å holde konsentrasjonen din på et høyt nivå over tid. Det er nemlig sånn at hjernen vår ikke er i stand til å holde maks fokus over svært lange perioder. Den kan konsentrere seg lengre enn 25 minutter – helt sikkert – men ved å legge inn små pauser i disse intervallene gir man hjernen små pustepauser som er positivt for konsentrasjonen på lengre sikt.
Det er viktig at pausene ikke brukes til annet hjernearbeid. Du skal ha en liten pause, men ikke forlate det du jobber med helt. Det aller beste du kan gjøre i de små pausene er å ta en tur på do, hente deg en kaffe og strekke litt på armene. Få blodsirkulasjonen igang og få unna småtingene på en gang. Twitter og e-post kan du sjekke etter fire pomodoros når du har en lengre pause.
Erfaringer fra noen konkrete settinger
Siden før sommeren har jeg jobbet etter denne teknikken i flere forskjellige settinger for å lære den litt å kjenne. Jeg merket veldig fort (allerede den første dagen) at konsentrasjonen ble langt mer skjerpet. Dette hjalp meg å komme raskere i sonen, med den følgen at jeg ofte ikke hadde lyst til å gi meg når 25 minutter var brukt opp, som nevnt over. Jeg brukte en applikasjon som timer, og den tok opp et vindu på skjermen når det var på tide med pause som ga meg noen øvelser – strekk ut armene, tren øya osv. Selvom det ofte var litt irriterende prøvde jeg så godt jeg kunne å holde meg til klokka. Utover dagen erfarte jeg at små pauser tidlig på dagen holdt meg mer skjerpet.
Tomater og solo-programmering på kundeprosjekt
Jeg gjorde ett prosjekt før sommeren der jeg skulle sette opp en Rails-applikasjon alene. Og da mener jeg alene. Ingen designer, ingen å sparre med. Kun en detaljert spekk (dette var en revitalisering av en eksisterende applikasjon for internt bruk), meg og tomatene. Et ypperlig prosjekt å starte med pomodoros, ettersom de eksterne forstyrrelsene er garantert å være ganske små i et sånt prosjekt.
Mens jeg jobbet med dette prosjektet hadde jeg en yoyo (jojo?) liggende på pulten. Denne, vann og kaffe hjalp meg å fylle de små pausene. Det morsomme med yoyoen er at man gjerne fokuserer litt på hva man holder på med (for å unngå å knuse skap og glass osv) samtidig som den krever lite hjerneaktivitet.
Personlig har jeg aller flest «indre forstyrrelser», altså at jeg avbryter meg selv – gjerne ved å surfe på nett, når jeg jobber alene på prosjekter. Dette til tross for at jeg liker å jobbe alene på prosjekter. En enkel timer var alt som skulle til for å nesten fullstendig fjerne all distraksjon, og jeg gjennomførte prosjektet på en – for meg – svært tilfredsstillende måte.
Tomater i et team i en stor og busy bedrift
Jeg jobber også stadig vekk i større prosjekter hvor man er omgitt av langt flere mennesker, det er mange som har meninger og ønsker om det man jobber med, og hvor forespørsler kommer i svært lite ordnede former. I det aktuelle prosjektet jobbet jeg i team med tre andre, men omgitt av mange flere mennesker. I en slik setting fungerte også timeren og 5 minutterspausene veldig godt.
En av kollegaene mine tok også i bruk teknikken samtidig. Vi samkjørte oss og endte opp med å forstyrre hverandre mindre ved at vi tok de små diskusjonene på bedre egnet tidspunkt enn bare akkurat når man føler for det.
Tomater til skriving
På fritiden jobber jeg for tiden med å skrive en bok. Dette er også arbeid som krever høy konsentrasjon, selvom det å skrive ned en liste over oppgaver som skal gjøres er vanskeligere enn når man programmerer. Dette til tross, 25+5 minutter er en god teknikk for å holde konsentrasjonen over lengre tid også når man skriver. Det har ikke noe å si hva det er man skriver – om det er en bok, en artikkel eller et blogginnlegg.
En svært positiv effekt av 25+5 minutter under skriving er at du sjelden roter deg lengre bort enn 25 minutter. Hvis du er i ferd med å skrive deg ut på vidda, eller programmere deg inn i et hjørne, vil du ofte oppdage det etter å sett bort i fem minutter, og vil dermed være i stand til å avbryte den nttesløse aktiviteten før du sitter omringet av fersk maling i hjørnet på et digert rom.
«Timeboxing» og teknikker ala The Pomodoro Technique kan være svært gunstige for produktiviteten, noe jeg selv har erfart. Det som er så fint med tomatene er at teknikken har svært få regler, og er ikke komplisert å sette seg inn i. I tillegg er det helt åpent for å tilpasse sine egne vaner. Om du etter en stund finner at 25 minutter er for kort for deg kan du jobbe i 40 minutter før du tar en liten pause. Tilpass til din verden!
«Fetch as Googlebot» (som ennå ikke har fått noe norskt navn) er ikke muligheten til å leke «man in the middle» eller å fange noe ved å gi inntrykk av at man er noen man ikke er (Googlebot). Det er derimot et kjekt verktøy for å teste nye/gamle/renoverte/omarbeidede sider på nettstedet ditt.
Fordelen med å kunne se siden slik Googlebot ser den er at man får sjekket at (nye) finesser/teknologi-implementeringer ikke gir deg et svalestup ute av søkemotorindeksen fordi du/noen andre har slurvet med implementeringen.
Man kan også få en bedre forståelse av hvorfor man (ikke) rangerer godt på ulike søkeord fordi man får en direkte tilbakemelding på hva som faktisk kommuniseres til Google. Er det slurv i koden? Har man lagt inn noe feil/ikke optimalisert? Har man glemt å legge til eller fjerne noen kommentarer i koden? Mulighetene er mange, og jeg gleder meg til å få testet denne i detalj.
Sjekk etter skadelig programvare
Våre venner i Google har også gitt oss et verktøy for å søke etter skadelig programvare på eget nettsted. Lever du av å spre styggedommen, så får du her en mulighet til å sjekke at alt er som det skal. For oss andre, betyr dette en mulighet for å sjekke det motsatte – vi får litt ekstra hjelp til å ta helsesjekk på sidene våre. Man kan få konkrete tilbakemeldinger på sider som har «merksnodigheter» i koden – og er et kjekt supplement til andre verktøy i denne kategorien. Skulle du være så uheldig å ha et infisert nettsted, kan dette også fungere som en sjekkliste i forbindelse med opprydding, og før man sender en forespørsel om å bli inkludert i søkemotorindeksen igjen.
Jeg håper at jeg aldri kommer til å få bruk for dette verktøyet, men takker for muligheten til å benytte meg av det hvis noe virkelig har gått galt et sted.
Takk for tilleggene Google – dette synes jeg var bra!
Kuttisme handler om å kutte ut informasjon som tar fokus bort fra hovedmålet. Dette kan enkelt overføres til måten man avholder møter. Statistikken viser at en typisk arbeidstaker deltar i 61(!) møter hver måned. Forskningen indikerer at over 50% av møtetiden er bortkastet tid. Hvis hvert møte varer i ca. 1 time, så kaster man bort 31 timer HVER måned på uproduktive møter. Kanskje på tide å gjøre noe med møtekulturen i ditt firma?
Google bruker følgende punkter når de kjører møter:
Alltid ha en tydelig agenda med klare punkter og mål
Alltid ha en person som skriver møtenotater
Avhold «mikromøter» – korte møter med fokus på et tema
Være tydelig på kontortid – tatt direkte fra utdanningsverden, men også nyttig i vanlig arbeidsliv
Vær kritisk til kontorpolitikk og byråkrati. Hold «synsing» til et minimum. Bruk data som grunnlag for avgjørelser.
I denne månedens utgave av Markedsføringsbladet Kampanje, kan du lese om WebMarketingMatrix. WebMarketingMatrix er et rammeverk for nettsatsninger. Det gir deg oversikt over hva du bør tenke på når du jobber med nettsatsninger.
En nettsatsning kan i deles i 3 hovedsteg:
Få flere besøk
Få flere kunder
Øke verdien av hver kunde
Jeg har scannet inn WebMarketingMatrix-artikkelen.
Du kan få den automatisk tilsendt ved å skrive inn e-postadressen din nedenfor:
