Hvordan min Facebook-annonsekonto (nesten) ble stengt for godt

Facebook har stengt en mengde annonse-kontoer de siste ukene. Nylig ble den norsk kunstneren Yngvild Birkelands Facebook-side stengt fordi hun annonserte for et maleri med en naken kvinneskikkelse. Her er en historie som ender godt. Tror jeg.

Ungene og kona var allerede i sengs. En rødvinsflaske sto halvtom på bordet. Vi hadde tatt inn på hotellet, i Sverige, skulle kose oss en langhelg.

Jeg strakk meg i sofaen, gjespet og skulle til å køye. Bare en kjapp titt på innboksen før jeg legger meg, tenkte jeg.

Dumt.

Så innmari, fjollete dumt.

Hva en liten epost kan utrette. Høy puls, timer med vidåpne øyne som sakte blir rødsprengte.

Jeg hadde fått en epost om at min Facebook-annonsekonto var stengt

Ikke bare litt stengt.

Ikke sånn «du har for mye tekst i bildene dine, så vi har skrudd av den annonsen»-stengt.

Men «your ad account has been permanently disabled».

Og så det tomme, åpne gapet av et sår, etter «here’s why your account was disabled».

Ikkeno’.

Thanks,
The Facebook Ads Team.

Som digital markedsfører i 2015 du ikke ha en Facebook annonse-konto. Det finnes mange måter å skape trafikk. SEO, Google AdWords, Bing, sosiale medier.

«Problemet» er at Facebooks annonseplattform er så bra

Rekkevidden. Muligheten for å lasersikte deg inn på akkurat riktig målgruppe. Teste forskjellige annonser raskt. Tilgang på arkivfoto. Custom audience targeting …

Listen er så lang, så lang.

Hva hadde jeg gjort, for å fortjene slik vrede?

Jeg finkjemmet Facebook Advertising Guidelines.

Hva? Hva? Hva? Hva?

Jeg hadde ingen «sweepstakes», jeg hadde ikke noen «misleading» eller «deceptive» ads, jeg solgte ikke videre data, jeg reklamerte ikke for alkohol eller våpen, jeg hadde ikke automatisk spillende videoer for helseprodukter. Ikke noe voksen-relatert, heller.

Men der — seksjon IV. H. ii. b.:

Ads for subscription services, or that promote products or services that include negative options, automatic renewal, free-to-pay conversion billing products, or mobile marketing are subject to the following requirements:

ii. The landing page must:

b. include an unchecked opt-in checkbox

Ajaj. Jeg hadde akkurat satt i gang noen annonser for «Den Indre Sirkel», og jeg manglet en «unchecked opt-in checkbox».

Kanskje det var synderen?

Jeg skrev til Facebook (fritt gjenfortalt): Jeg skjønner at dere har mange slags annonsører, og at noen er useriøse. Dette var en «honest mistake». Jeg skal fikse det. Kan vi gå videre?

Nei, sa de. Vi kan ikke gå videre.

Samtidig fikk jeg epost fra en hyggelig dame i Facebook Norge.

Vi mailet litt, og hun sa hun skulle legge inn et godt ord for meg hos «policy teamet» på den andre siden av den store dammen.

En uke med neglebiting sneglet seg forbi.

Så kom eposten.

O moderne lykke. Digital lykke… en beskjed om at min konto var åpnet igjen.

I dag – to dager etter – er kontoen like stengt. Men dette lover vel godt.

Tror jeg.

Min historie er langt fra unik:

Nylig ble den norsk kunstneren Yngvild Birkelands Facebook-side stengt fordi hun annonserte for et maleri med en naken kvinneskikkelse.

Og på nett-fora dedikert til markedsføring, florerer historier om stengte kontoer.

Moralen er: Facebook gir, og Facebook tar. Og det ser ut som om Facebook er i gang med å kvitte seg med useriøse aktører for tiden.

Så … hvis annonsering på Facebook er viktig for deg, pugg Facebooks «Advertising Guidelines». Les eksemplene og forklaringene. Bruker du Custom Audiences, vær nøye med å følge også de reglene. Husk regler om personvern — oppgi hva du sporer, hvordan, hvordan du deler det du sporer, og hvordan du bruker det.

Og ikke minst: husk at de er amerikanere, og har FTCs øyne på seg.

Ta vare på deg!

Hilsen Sten Morten
Frihetsforkjemper

Reklamen er død – lenge leve relevans

I en gjesteforelesning på NTNU for en stund siden argumenterte jeg for at reklamen slik vi kjenner den er død. Jeg gikk gjennom historien og tok for meg blader, aviser, telegrafen, telefonen, radio, TV og internett.

Etter hver nyutvikling følger en periode med hype hvor det nye mediet skal løse diverse verdensproblemer(kilde: boken Victorian Internet). I hver hype-periode spår eksperter gamle mediers død og hver gang slår spådommene feil. Faktum er at nye medier forandrer atferden vår, men de gamle mediene fortsetter å eksistere på en annen måte(f.eks. folk sitter ikke lenger rundt stuebordet og lytter til radioen, folk hører på radioen i bilen, folk bruker iPad mens de ser på TV, etc).

Annonsørene følger etter leserne

Etter at folk har adoptert bruken av et nytt medium, så følger annonsørene etter. I starten  fungerer reklamen meget godt fordi det er nytt og spennende. Et eksempel på dette er telefonreklame. På 70 og 80-tallet var telefonmarkedsføring meget effektivt fordi folk flest opplevde det som positivt at noen ringte dem på kveldstid og ønsket å selge noe. Jeg tror de fleste er enige om at det ikke er tilfellet lenger(det finnes unntak)!

Folk flest vil IKKE ha reklame

Etter at reklamen har hengt på informasjonen en liten stund, kommer forsøkene på å unngå reklame.  Over halvparten av norske husstander ha reservert seg mot uadressert reklame.

Denne trenden gjelder også for bannerannonsering. I starten fungerte det meget bra fordi det var nytt og spennende. Etterhvert dalte effekten og i dag er effekten av bannerannonsering relativt lav. Det samme kan sies om de fleste andre kanaler. Det funker bra en stund, men effekten daler etterhvert som mediet blir overfylt av ivrige annonsører og forbrukere forsøker å unngå reklamen.

Andre eksempler på måter å unngå reklame på er:

  1. TIVO gjør det mulig å spole over reklamen.
  2. Spam-filtere hjelper deg å unngå uønsket e-post
  3. Bannerfiltere lar deg lese nyhetene uten å bli forstyrret av reklame
  4. Reservasjonsregisteret gir deg mulighet til å unngå reklame i posten
  5. Kanalskifte gir deg mulighet til å skifte kanal når det kommer reklame
  6. Telefonterror.no gir deg mulighet til å finne ut om en telefonselger har ringt deg

Fra et filosofisk perspektiv vil jeg påstå at en verden uten reklame er bedre enn en verden med reklame. Er dette riktig?

Hva skal annonsører gjøre når folk IKKE vil ha reklame?

Jeg stilte spørsmålet til studentene på NTNU. Jeg fikk samme svar som Guy Kawasaki fikk da han stilte spørsmålet til studenter i California. Produktplassering i film er en type reklame som studenter syntes er positivt. Poenget er at det finnes måter å reklamere på som beriker kundeopplevelsen mer enn det forstyrrer.

Google har bevist at reklame kan være berikende for innholdet. Jeg vil påstå at Google uten reklame vil være en dårligere tjeneste enn Google med reklame. Annonseplasseringen i Google avgjøres av annonsørens kvalitet i kombinasjon med villigheten til å betale, dermed blir annonsene i Google mer og mer relevante for personen som søker.  Når det gjelder VG/Dagbladet og Startside har jeg vanskelig for å se hvordan reklamen kan gjøre tjenestene mer verdifulle med mindre det redaksjonelle innholdet blir sponset slik at kvaliteten på det redaksjonelle blir bedre! Hvis dette gjøres, så er man inne på et meget sensitivt område.

Men reklamen var ikke død

Andre eksempler på berikende reklame er:

  1. In-game advertising – et bilspill hvor man kjører en porsche er bedre enn et bilspill hvor man kjører en grå noname bil.
  2. E-postmarkedsføring gjort riktig – en beskjed om en kommende konsert når du har bedt om varsling.
  3. Sponsing – et sponset TV-program hvor det kommer tydelig frem sponsoren har bidratt til å gjøre programmet bedre/mulig.
  4. SMS- SMS som avstemning i et TV-program istedenfor reklamepauser.
  5. Søkemotormarkedsføring med relevante annonser.
  6. Facebook-sider med nyttefunksjoner.
  7. Blogger med troverdig produktvurderinger eller aviser hvor det redaksjonelle materialet er forbedret pga. sponsing(sensitivt tema!)

I  forelesnineng spurte jeg også studentene litt om medievaner. TV-bruken lå på mellom 2 og 8 timer per uke. Det var nyheter som dominerte og noen så også på TV-serier. Alle de spurte bruker Google til å finne informasjon.

Hvordan bygge merkevare på nett?

Jeg tror mange misforstår begrepet  merkevarebygging på nett! 

Branding betyr å skape en emosjonell assosiasjon

Brukervennlighetsekspert Jared Spool definerte for noen år siden branding som «having a reputation and a loyal following«. Branding betyr å skape en en emosjonell assosiasjon mellom en kunde og et produkt, en tjeneste og/eller et firma. Seth Godins definisjon av merkevarebygging er noe lengre, men den sier stort sett det samme som Spool.

I Spool sin verden er det to måter å bygge et brand; enten gjennom indirekte signaler (indirect messaging) eller gjennom direkte opplevelser/erfaringer (direct experience). Det ene uteslutter ikke det andre, men det er en utfordring å kombinere de to på en effektiv måte.

Direkte opplevelse/erfaringer er når en kunde prøvekjører en bil eller når man inntar et måltid på en restaurant. Opplevelsen i seg selv påvirker holdningen deres til bilmerket eller spisestedet.

Indirekte signaler er når Nike sponser et idrettsarrangement for å få folk til å forbinde Nike med en spennende idrettsbegivenhet og kjente idrettspersonligheter. Andre eksempler på indirekte signaler er når firmaer skaper taglines som «Det enkle er ofte det beste» og kommuniserer dette budskapet på TV, radio, events, boards, aviser, plastposer, osv. Indirekte signaler er avhengig av repetisjon. Tradisjonell markedsføringsteori hevder at forbrukeren må se et budskap minimum 10 ganger før det regnes som effektivt.

Nøkkelen til merkevarebygging på internett

Nøkkelen til å forstå merkevarebygging på internett er at man må forstå at mediet i seg selv er interaktivt. Internett handler derfor stort sett alltid om direkte opplevelser. Tradisjonelle display-annonser (spesielt de som leveres gjennom annonsenettverk) er stort sett eksempler på indirekte signaler, og det er ingen overraskelse at displayannonser stort sett ikke fungerer med mindre de oppfattes av forbrukeren som en del av innholdet og opplevelsen på nettstedet de blir vist. Selv når annonsen tilsynelatende er meget relevant i forhold til innholdet, har forbrukerne sjelden en direkte opplevelse av reklamen.

Hvis man forutsetter at en person besøker et nettsted med et konkret mål i hodet, så er det slik at jo enklere nettstedet gjør det for kunden å nå målet, jo bedre blir den direkte opplevelsen. Spool bruker i artikkelen Ford.com og Edmunds.com som eksempler.

Ford sitt nettsted er fyllt med bilder, logoer og fint design, mens Edmunds.com er mer informasjonsintensivt. Spool poengterer at selv 15 år etter den opprinnelige undersøkelsen, så er situasjonen fortsatt den samme. Edmunds.com gjør en bedre jobb enn ford.com med å skape en positiv assosiasjon til Ford-merkevaren. Det er jo ironisk at alle de fine bildene og animasjonene på Ford faktisk bidrar til å svekke Fords merkevare. Dette bør være en tankevekker for Ford!

Undersøkelsene til Spool indikerer at folk oppfatter et nettsted som underholdende hvis de finner det de leter etter. Folk finner informasjon om Ford enklere på Edmunds.com enn på Ford.com.

Det er en tankevekker i forhold til Facebook og Google’s suksess de siste årene. Verdien på merkevarene Facebook og Google har økt enormt de siste årene. Kan det være en indikasjon på at Spool hadde rett med konklusjonene sine?

Internettmarkedsføring handler om å skape trafikk og gjøre det enkelt for brukeren.

Jeg tror internettmarkedsføring handler om å skaffe flere besøk til et nettsted og gjøre det enkelt for de besøkende å nå sine mål. En bruker kan ha mange mål med sitt besøk, ikke bare å kjøpe noe.

Målet til brukeren kan f.eks. være: slå ihjel tid, kommunisere med venner, sende en e-post, spille et spill, finne informasjon, lære mer om et produkt, få ideer om mulige gaver, sammenligne priser, se en film, laste ned en film, lese nyheter, finne kontaktinformasjon, osv(les mer om brukerens mål og konverteringsrate).

I fremtiden vil folks mål med å besøke et nettsted muligens endre seg, men jobben til oss som jobber med internettmarkedsføring og brukervennlighet vil fortsatt være å tiltrekke trafikk og gjøre det enkelt for kunden å nå sine mål.

Her er en artikkel som beskriver hovedpunktene i foredraget.(gammel artikkel, men fortsatt relevant)

Hvor mye skal man betale for søkemotorannonseringstjenester?

Da vi satt igang Google Adwords-satsningen i flyselskapet Norwegian i 2004 var det ingen norske leverandører som kunne noe særlig om Google Adwords-annonsering. «Søkemotormarkedsføringsaktørene» jobbet med teknisk søkemotoroptimalisering og ikke «betalt søkemotorannonsering». Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til temaet søkemotormarkedsføringen og prisingen av søkemotormarkedsføringstjenester.

I dette innlegget skal jeg forsøke å besvare spørsmålet: «Hvor mye er det fornuftig å betale for søkemotorannonseringstjenester?» (evt. til alle leverandører der ute: hvordan kan man ta betalt for søkemotormarkedsføringstjenester?). Samtidig må det sies at det er fornuftig å jobbe parallellt med SEO(søkemotoroptimalisering) og PPC(søkemotorannonsering) for å få mest utbytte av markedsføringsressursene.

Gjøre selv eller søke hjelp?

Hvis du er usikker på om du skal ta hånd om den betalte søkemotormarkedsføringen internt, bør du avtale møte med et par byråer. De vil forklare deg hvordan de jobber og hvor mye det koster. Når du har lært litt om hva det handler om kan du vurdere om det lønner seg å gjøre selv eller få noen til å gjøre det for deg.

Søkemotormarkedsføring handler om:

  • å finne ord og ordkombinasjoner som kundene dine søker etter
  • å skrive effektive annonsetekster (evt. produsere godt redaksjonelt innhold)
  • å lage gode landingssider og enkle kjøpsprosesser
  • å måle og forbedre

Uansett om du velger å gjøre selv eller søke ekstern hjelp, så anbefaler jeg alle firmaer å bygge grunnleggende søkemotorkompetanse i egen bedrift. Kunnskapen man tilegner seg fra søkemotormarkedsføring gir uvurderlig innsikt i hva dine kunder er på jakt etter og hva som får dine kunder til å handle hos deg! Det er verdt å nevne at de første som tok i bruk Google Adwords var små bedrifter med et meget begrensede markedsbudsjetter (og dårlig tid!). Du kan lære deg grunnleggende Google Adwords på ca. 7-10 timer ved å gå igjennom Google Adwords learning center.

Store bedrifter gjør det selv

Min fremtidsspådom er at større firmaer som satser seriøst på internett, vil bygge søkemotormarkedsføring/webanalyse kompetanse internt. Dette er allerede iferd med å skje i mer modne markeder enn i Norge. Hvis du er ansvarlig for internettmarkedsføring i en stor bedrift, bør du sette igang!

Når du har tilegnet deg grunnleggende kunnskap om Google Adwords, kan det være fornuftig å knytte til seg eksperthjelp for å løfte satsningen opp på et høyere nivå. Ekspertene har spisskompetanse knyttet til annonsesystemene og teknikker som fungerer i søkemotorene, mens du forhåpentligvis har kjernekompetanse knyttet til dine produkter og dine kunder.

Uansett hvilken leverandør du da velger, vær nøye med at du eier annonsekontoene dine selv. Da unngår du å bli låst fast til en leverandør og du kan leie inn kompetanse ved behov.

Prismodeller i tjenestenæringer

I de fleste tjenestenæringer er prismodellene ingen hemmelighet. Eiendomsmeglere tar ca. 3% av husets salgsverdi, advokater har forskjellige timepriser, headhuntere får ofte 1/3 av totallønnen første året og mediebyråer har kombinasjonsmodeller som også inkluderer «kick-backs» fra de store mediekanalene.. Det er mange varianter her og det finnes ingen fasitsvar. Prisene påvirkes også av etterspørselen i markedet.

Når du betaler for søkemotorannonsering betaler du i prinsippet for to ting. Du betaler for arbeidet med å sette opp og videreutvikle(1) en annonsekonto og du betaler direkte annonsekostnader(2) til søkemotorene.

Arbeidsmengde

Den faktiske arbeidsmengden knyttet til å sette opp en grunnleggende Adwords-konto for en erfaren søkemotormarkedsfører kan variere fra 3 til 40 timer avhengig av produktsortiment, bransje og andre faktorer. Vedlikehold og optimalisering-aktiviteter kan variere fra noen få timer hver måned til 30-40 timer per måned for store kontoer i bransjer med høy konkurranse.

Direkte annonsekostnader

Hva bør du sette som daglig Adwords-budsjett? Hvor mye du bør bruke på de direkte annonsekostnadene avhenger av hvor mange søk det foretas etter dine utvalgte ord, hvor mange som klikker på dine annonser hver dag og hvor effektiv nettstedet ditt er.

I teorien kan du beregne hvor mange potensielle kunder du kan få kontakt med basert på søkevolumet etter «dine» ord. Hvis du selger et bredt spekter av produkter som mange søker etter, så kan du potensielt bruke kr. 20 000 per dag bare i direkte Adwords-kostnader. Hvis du tilbyr et nicheprodukt som nesten ingen søker etter, så klarer du knapt å bruke 100 kroner hver dag på annonsering.

Erfarne søkemotormarkedsførere/webanalytikere er mindre opptatt av de direkte annonsekostnadene og mer opptatt av relevant besøk og kostnad per konvertering i forhold til alternative markedsføringsmetoder.

Ideelt sett bør søkemotormarkedsføringsbudsjettene være åpne, fordi man kun betaler per klikk og fordi trafikkenkvaliteten ofte er målbar. De fleste av oss må allikevel forholde oss til begrensede budsjetter. Google gir derfor mulighet til å begrense dagsbudsjettet. Du kan f.eks. sette 500 kroner i dagsbudsjett. Når du begrenser dagsbudsjettet til 500 kroner, så betaler du ikke mer enn ca. kr.15 000 per måned. Utfordringen med å sette et lavt maksbeløp er at du går glipp av relevante besøk. Det kan sammenlignes med å stenge butikken kl.13:00, bare fordi du har hatt nok kunder inne i butikken for dagen!

Søkemotorannonsering bør regnes som en variabel markedsføringskostnad

Søkemotormarkedsføring skiller seg litt fra andre former for internettmarkedsføring fordi du betaler mediekanalen for en handling. I de fleste tilfeller dreier det seg om å betale for klikk på din annonse. Dette betyr at du i prinsippet ikke betaler for annonsering før noen viser interesse for din annonse og klikker seg videre inn på ditt nettsted.

Søkemotormarkedsføringsbudsjettene burde kanskje sammenlignes med tradisjonelle variable budsjetter innenfor import av råvarer til foredling. Du kjøper trafikken og foredler trafikken til et solgt produkt. Hvis etterspørselen er stor, så slutter du ikke å kjøpe trafikk hvis du er sikker på at trafikken leder til salg(og du får fortjeneste på salget).

Siden søkemotormarkedsføring er relativt nytt, er det noen søkemotoraktører som utnytter situasjonen og melker uvitende kunder for penger. Dette kan kanskje være en lønnsom strategi på kort sikt, men ingen liker å bli lurt. På lang sikt vil en slik prisstrategi slå negativt tilbake på «melkeleverandørene».

Det er også verdt å nevne at betalingsmodellen for søkemotorannonsering er annerledes enn tradisjonell annonsering og derfor vanskelig for mange annonsører å forstå. Dette bidrar til å øke forvirringen.

Mitt korte svar er: Unngå aktører som ikke vil dele informasjon om hvordan de jobber. Unngå også aktører som ikke gir deg tilgang til annonsekontoene.

Når du har funnet en leverandør du stoler på, er det fornuftig å komme frem til et prisopplegg som gir begge parter insentiver til å jobbe hardt, samtidig som det gir arbeidsro og skaper enn vinn-vinn situasjon for både leverandør og kunde.

Du sier kanskje «hvorfor bry seg om prismodeller så lenge alle er fornøyd?»

Svaret er at folk drives av insentiver. Innenfor søkemotorannonsering er kontinuerlig arbeid ekstremt viktig for å lykkes. De som tror at søkemotorannonsering handler om å sette opp en konto og deretter la den ligge, tar grådig feil.

Her er en oversikt over ulike avlønningsscenarioer i forhold til Google Adwords-arbeid.

1. Timepris

Timepris kan være en fin måte å komme i gang på. Det er enkelt å forholde seg til, og det ligner på måten man betaler personer i andre serviceyrker. Siden markedet i Norge er såpass umodent er det ikke smart å binde seg til lange kontrakter og faste kostnader. Vær uansett nøye med at du eier annonsekontoene dine selv.

I noen tilfeller kan det være praktisk å la et byrå holde orden på fakturaene, men jeg vil anbefale å opprette et direkte kundeforhold med søkemotorleverandørene. Timeprisene i Norge spenner seg fra 750 kroner og opptil 1500 kroner(kom gjerne med innspill). Hvis du eier kontoene dine selv, kan du selv styre konsulentenes tilgang til annonseringskontoene dine.

2. Prosjektpris/Fastpris + fast månedsavgift

Prosjektpris er også en grei måte å komme i gang på, men det er mange fallgruber. Markedet i Norge er såpass umodent og det er mange som utnytter kompetansevakumet i markedet. Hvis du velger prosjektpris, sørg for å få en detaljert oversikt over de planlagte aktivitetene.

Er oppstartsprisen for lav, bør du være kritisk. Aktører som tilbyr en lav oppstartspris, satser på å tjene inn pengene over tid for å kunne dekke lønnskostnader til sine ansatte. Dermed er de avhengig av å låse kundene til seg enten ved å inngå langsiktskontrakter eller ved å låse kunder fast ved å eie annonsekontoene. Husk derfor nok en gang at du bør eie kontoene selv. Legg litt tid i å lære deg litt som Google Adwords og de andre annonseringsmulighetene. Hvis du velger dette alternativet, ikke bind deg til leverandøren over et år.

Denne modellen ligner på det å ansette en egen person til å drifte og videreutvikle Adwords-kontoen. Du betaler en fast månedspris og håper at den ansatte skal gjøre en god jobb. Ved å benytte denne modellen blir det enklere å vite når det vil lønne seg å ansette en intern søkemotormarkedsfører.

3. No cure – no pay / Salgsprovisjon

Noen firmaer sverger til å betale provisjon på samme som man betaler selgere provisjon når de selger noe. En provisjonsordning gir insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen. Problemet er at det blir enkelt for byrået å generere mange salg ved å dra nytte av bedriftens merkenavn (som ofte konverterer svært bra). Det er mange gode grunner til å kjøpe ditt eget merkenavn, men ingen av dem forsvarer at du skal betale provisjon på salg generert fra søk etter ditt merkenavn.

Et annet problem med provisjonsordninger er unøyaktige tracking-systemer. Tracking på internett blir, ifølge verdens fremste ekspert på webanalyse, aldri riktig og det er stor sjanse for at et salg blir dobbelt bokført, f.eks. en kunde klikker på en av dine annonser, men kjøper ikke. Kunden registrerer heller e-postadressen sin. Et par dager senere sender du ut en e-post og kunden ender opp med å kjøpe. I dette tilfellet blir muligens salget kreditert både søkemotorannonseringen og e-postutsendelsen.

Man må også huske sesongvariasjonene. Hvis samarbeidet baseres kun på provisjon, vil søkemotorregningen øke drastisk i julesesongen uten at byrået har lagt inn noe ekstra arbeid.

Noen selskaper også har modeller der man priser etter hva man klarer å oppnå ROI-messig. Man tar utgangspunkt i ROI-beregninger kunder har fra før (man må selvsagt enes om at disse målingene blir gjennomført på en ok måte), og priser seg deretter i forhold til forbedring man klarer å skape i ROI’en.

La oss si at kunde n har en ROI på søkemotorannonsering på 50%, og at konsulentene klarer å øke den til 100%. Da tar konsulenten 50% av forbedringen i lønn. Det vil si at både kunde og konsulent tjener penger. Kunden øker jo ROI en til 75%, mens konsulenten sitter igjen med 25%. Svakheten med denne modellen er kanskje at den ikke tar så mye hensyn til volum.

4. Fastpris per klikk

Leverandører som tilbyr fastpris per klikk bør man være meget forsiktige med. En slik prising vil føre til at leverandøren vil satse på ord som koster lite. Dette vil gi en økning i besøk, men neppe gi din bedrift nye kunder. Billige ord konverterer stort sett dårlig.

5. Prosent av total annonseringskostnad

Hvis man blir enige om en prosent av total Adwords-kostnad vil insentivet for søkemotormarkedsføreren være å bygge ut kontoen så mye som mulig. Jeg har hørt at noen søkemotoraktører krever opp til 28%(!)av Adwords-forbruket.

Det som er positivt med denne modellen er at rådgiverne vil ha et enormt insentiv til å bygge ut kontoen med flere søkeord. Hvis man skal benytte denne modellen, må man bli enige om visse kvalitetskrav knyttet til den genererte trafikken. Disse kvalitetskravene kan f.eks. være at trafikken må minst generere 2,5 sidevisninger per besøk i gjennomsnitt.

Logikken er at hvis en person klikker seg videre til andre sider på nettstedet, så kan man argumentere for at besøket i utgangspunktet er relevant. En annen variant kan være være å knytte et spesielt tidskrav til den genererte trafikken, evt. kreve en viss konverteringsrate.

Den store svakheten med denne modellen er at den ikke er forutsigbar mht. kostnadstak. Hvis din bedrift satser store penger på annen markedsføring som driver masse trafikk gjennom søkemotorene, ender du opp med å presse opp dine egne kostnader. Det samme vil forekomme i julestria når netthandelen øker drastisk.

Et annet problem med denne modellen er at byrået plutselig kan ende opp med lite penger hvis søkevolumet og forbruket er lavt. Dette gjelder spesifikt i nichebransjer. Hvis en avtale ikke er lønnsom for byrået, vil ingen tjene på det. Disse argumentene leder oss til en modell som kombinerer modellene:

6. Prosent av totalforbruk med minimum og maksimum begrensninger

Dette alternativet baseres på en prosent av total annonsekostnad med maksimum og minimumsbegrensninger, samt en enighet rundt kvaliteten på den genererte trafikken. En rimelig prosentandel kan være 12% av totalforbruket, men månedskostnaden vil aldri gå over 20 000 kroner og aldri mindre enn 10 000 kroner.

En slik løsning vil gi konsulentene insentiv til å stadig utvide søkeordssatsningen, samtidig som kunden vil ha en viss forutsigbarhet mht. kostnadstak.

Denne varianten gir en indikasjon til byråer på hvor mye arbeid som bør legges på en Adwords-konto. Hvis Adwords-kostnaden er kr. 100 000 per måned, så vil rådgiverkostnaden være kr. 12 000. Hvis en antatt timepris er kr. 1000, så vil det representere 12 timer arbeid per måned på å optimalisere og videreutvikle Adwords-kontoen.

Praktiske tips/konklusjon

Søkemotormarkedsføring er en effektiv måte å drive relevant trafikk til et nettsted. Norge er et umodent marked hvor mange aktører har tvilsomme inntektsmodeller fordi kompetansenivået hos kunder er lavt.

I dette innlegget har jeg beskrevet ulike inntektsmodeller for å bidra til at kompetansenivået i Norge heves. Jeg tror alternativ 1 (timepris) og 6 (% med min/maks) er det mest fornuftige modellene både fra et kundeperspektiv og et byråperspektiv. Kom gjerne med innspill og fortell gjerne om dine erfaringer med de ulike modellene.

Kilder:

Ulemper med resultatorientert SEM

Hvordan påvirker Google’s CPA modell byråer

Prismodeller fra Search Engine Land

Facebook – personlig meldingsboks eller ultralokal avis?

Jeg blir litt overrasket over at TV2 og Adresseavisen publiserer artikler der de forklarer hvordan lesere kan bli kvitt annonser hos en konkurrent(Facebook). Burde ikke avisene da også publisere instruksjoner om hvordan man blir kvitt irriterende reklame på egne nettsider, samt hvordan man fjerner videoreklamer på TV2, VG og andre medier der det strømmer over av reklame? Eller skal Facebook behandles annerledes?

Facebook: Ultralokal avis eller direkte reklame?

Per Ravne Bugten i Forbrukerombudet mener tydeligvis at Facebook skal behandles annerledes. Han mener at Facebook skal omfattes av samme regelverk som gjelder for reklame formidlet direkte per e-post og tekstmeldinger. Utsagnet indikerer for meg at han har liten forståelse for internett som mediekanal. Alt som skjer på internett er per definisjon direkte reklame (hvis du definerer all informasjon fra kommersielle aktører som reklame).

Facebook er en kombinasjon av en ultralokal avis og en personlig meldingstjeneste. Det er helt frivillig å bruke Facebook og brukerne godtar vilkårene når de registrerer seg. Hvis Facebook skal omfattes av samme regelverk som e-post og tekstmeldinger, så er det helt naturlig at Aftenposten, VG, TV2 og andre reklamefinansierte aktører også omfattes av dette regelverket.

Privatpersoner, medier og annonsører må samarbeide om relevans.

Idar Vollvik, Netthandelen.no og andre bedrifter kjøper annonser på Facebook på lignende måte som de og andre kjøper annonser på TV2 og VG. Forskjellen er at Facebook krever at bedriftene må være mer personlige i sin kommunikasjon. Samtidig sitter Facebook på store mengder data som leserne selv frivillig har registrert. Dette muliggjør ekstremt målrettet annonsering langt utover det avisene noen gang vil få til.

Utfordringen til Facebook er at folk har en forventning om at Facebook skal være personlig og reklamefritt. Dette vil endre seg over tid etterhvert som folk blir vandt til reklame på Facebook og Facebook finpusser på måten annonser vises på. Hvis man ikke ønsker reklame på Facebook kan man ganske enkelt melde seg ut eller avstå fra å logge inn. Det er ikke Idar Vollviks ansvar alene å skjerme folk fra reklame! Både annonsør, forbruker og medie må ta ansvar for hvordan reklame presenteres.

Er all reklame er uønsket?

De mest kritiske personene vil hevde at ALL reklame er uønsket og at bedrifter bør slutte med det.

De fleste har heldigvis et mer nyansert forhold til reklame. Når du stiller reklamekritiske personer spørsmålet: “Hvis vi kutter ut all reklame, hvordan skal du da få vite om nye produkter og tjenester?”. Svaret blir da ofte. “Jeg søker på internett.. ” eller “jeg hører om nye ting fra venner..”. Google tar hånd om det første(søk), mens Facebook har gjort det enklere å få nyheter/tips/innspill fra venner og kjente.

I realiteten er Facebook en forbedret avis der dine venner og kjente produserer nyheter for deg. Samtidig er det et sted der du enklere får vite om produkter og tjenester fra kommersielle aktører. Det er irriterende at kommersielle budskap dukker opp i stadig større grad i  nyhetsstrømmen. Det er også litt skummelt at denne nyhetsplatformen(og personopplysninger) blir kontrollert av et stort amerikansk selskap. Dette er problemstillinger vi må fortsette å fokusere på! La oss gjøre det på en konstruktiv måte.

 

Slik unngår du reklame på Facebook

Her kan du se en video om hvordan du blir kvitt uønsket reklame på Facebook.


Unngå at ditt navn vises under annonser

Hvis du ønsker å unngå at dine venner ser ditt navn i forbindelse med Facebook-reklamer, Klikk på denne lenken for å endre dine Facebook-innstillinger

(les nedenfor hvis du ønsker nyttig reklame i fremtiden)

Nedenfor ser du to eksempler på Facebook-annonser. Den ene er en tradisjonell tekst/bilde-annonse. Den andre inkluderer et sosialt aspekt. Jeg syntes annonsen til høyre er best. Hvis du benytter funksjonen ovenfor unngår du at ditt navn blir brukt i Facebook-annonser.

 

Facebook reklame 

Er all Facebook-reklame uønsket?

De mest kritiske personene vil hevde at ALL reklame er uønsket og at bedrifter bør slutte med det.

De fleste har heldigvis et mer nyansert forhold til reklame. Når du stiller reklamekritiske personer spørsmålet: «Hvis vi kutter ut all reklame, hvordan skal du da få vite om nye produkter og tjenester?». Svaret blir da ofte. «Jeg søker på internett.. » eller «jeg hører om nye ting fra venner..». Google tar hånd om det første(søk), mens Facebook har gjort det enklere å få nyheter/tips/innspill fra venner og kjente.

I realiteten er Facebook en forbedret avis der dine venner og kjente produserer nyheter for deg. Samtidig er det et sted der du enklere får vite om produkter og tjenester. JA, Det er litt skummelt at denne nyhetsplatformen blir kontrollert av et amerikansk selskap og ja det er skummelt at så mye personopplysninger blir lagret på et sted. Dette er problemstillinger vi må fortsette å fokusere på! La oss gjøre det på en konstruktiv måte.

Hva er god reklame?

God reklame er relevant, interessant, underholdende personlig og mulig å kontrollere. Hva legger du i «god reklame»? Skriv ditt svar i kommentarfeltet.

Kilder:

Slik fjerner du Blivakker-annonser på Facebook (Adressa, nov 2012)

Forbrukerombudet vil stoppe reklame på Facebook (BA, nov 2012)

Fjern reklame fra ditt navn i Facebook (Facebook, nov 2012)

 

 

Våkn opp herr redaktør! Ikke la norske aviser bli som Detroit!

Facebook, Google, Apple og flere andre internasjonale aktører blir en stadig viktigere del av nordmenns mediehverdag. Denne utviklingen påvirker selvfølgelig hvordan annnonsører investerer pengene sine. Å hevde at trusselen fra internasjonale aktører overdrives signaliserer at man er selvsentrert og/eller uvitende om medieutviklingen i verdenssamfunnet.

Å foreslå at «mediebransjen bør gjøre som bokbransjen og finne en måte som sikrer inntektsstrømmen til de norske aktørene» er tragisk. Tvertimot bør mediebransjen ha lært av feilene som både plateindustrien og bokbransjen gjorde – Og handle annerledes!

Pengene følger etter leserne/seerne

Gjennom hele mediehistorien har annonsører fulgt etter leserne/brukerne. Først finner mennesker opp en ny informasjonskanal, deretter finner bedrifter måter å utnytte kanalen kommersielt. Først aviser. Så radio, TV,  internett og mobiltelefoner. Innhold leveres på flere platformer og konkurransebildet smelter sammen. Pengestrømmene følger menneskenes oppmerksomhet.

Konkurranse om annonsekroner er globalt

Berner Gruppen kan selvfølgelig velge å definere at kun organisasjoner med en publisistisk virksomhet og en redaksjonell er konkurrentene, men et slikt tankesett vil føre til en langsom forderving av både produkter og arbeidsplasser som verken Dagbladet eller norske medier er tjent med.

Amerikanske bilprodusenter forsøkte i årevis å ignorere at bilindustrien er global. I 30 år jobbet direktører og mellomledere halvhjertet med å tenke nytt. Tragedien som idag utspiller seg i Detroit er et direkte resultat av manglende handling og forståelse av globalisering blant ledere i bilindustrien.

Facebook er norges tredje største medium

Realiteten er at idag leser vi nyhetene på VG.no, DN.no, Dagbladet.no, lokalaviser, Facebook.com, Linkedin.com og Twitter. Tiden blir fordelt mellom dem. Jeg får med meg norske nyheter i avisene, men også fra venner som deler interessante nyheter på Facebook. Jeg har ikke målt tidsbruken på de ulike nettstedene, men jeg tror at de utenlandske aktørene utgjør en stadig viktigere del av vår mediehverdag. En artikkel fra Kampanje i 2010 indikerer at Facebook er norges tredje største medium.  Jeg forstår ikke hvordan seriøse medieaktører kan hevde at Norske aviser ikke konkurrerer med utenlandske aktører både når det gjelder tidsbruk og annonseinvesteringer.

Coopetition

Når et nytt medium blir skapt, samarbeider bransjen om utviklingen. Når mediet modnes, så konkurrerer aktørene om markedsandelene i markedet de samarbeidet om å skape. Det er kanskje dette som nå skjer med norske aviser, VG, Facebook, Dagbladet og Linkedin.

I flere år har aktørene jobbet for hverandre – nå begynner konkurransen og annonsekronene skal fordeles!

Nyttige ressurser:

TV-reklame flytter varer, men kan man selge enda mer?

For noen uker siden snakket jeg på SEM-konferansen 2011 i Oslo. Temaet for foredraget var «Hva skjer med søk når en hel nasjon blir engasjert av en TV-sending. Jeg ønsket å undersøke sammenhengen mellom TV-seing og søk på internett under den 134 timer lange TV-sendingen Hurtigruten minutt for minutt.

TV og internett går hånd i hånd

Jeg så nærmere på seer-tallene fra NRKbeta og søkestatistikk fra Google Insights for search. Jeg normaliserte dataene og så etter trender. I tillegg diskuterte jeg datagrunnlaget med en person som tidligere jobbet med webanalyse internt i Google og en person som jobber  med analyse for YLE, Finlands svar på NRK. Jeg lærte at TV-målinger er relativt presise når det gjelder populære sendinger, men unøyaktige ved mindre populære sendinger. Her er slidene:

Forbedringspotensialet for TV-målinger er stort

Konklusjonen min er at TV innhold(redaksjonelt og kommersielt) selvfølgelig påvirker folk – også hva folk søker etter på nett. Når du annonserer på TV, så vil flere folk søke etter din bedrift og dine produkter i Google. Det som slo meg etter å studert tallene og lært hvordan TV-seere måles, er hvor lite utvikling det har vært på hvordan TV-seerdata samles inn. Medievaner har endret seg mye de siste 10 årene , men når det gjelder TV-seerdatainnhenting har grunnideen ikke endret seg siden 1992! Dette er bemerkelsesverdig.

Hvem tjener på at TV-målinger blir mer presise?

Både TV og internett vokser kraftig som mediekanaler og dyktige markedsførerere stiller stadig større krav til måling av effekt. Webanalysebransjen har utviklet seg mye de siste årene, både når det gjelder datainnhenting og analysen av data.

Når det brukes 3,650 milliarder kroner på TV-reklame i Norge i 2011, hvorfor stiller ikke mediebyråbransjen, TV-analytikerne og annonsørene større krav til datainnhentingsmetodene for TV-seeing?

Hvordan kan  datainnhentingsmetodene for TV-seing forbedres slik at TV-kampanjer kan optimaliseres på lik linje med nettannonsering? Hvem tjener på at datainnhentingsmetodene forbedres? Mediebyråene? Annonsørene? TV-seere? Eller alle?

Kilder:

Formiddagstreff med Creuna og Apt

Verden er ikke svart eller hvit

Jeg er helt enig med Herr Bye at vi ikke lever i en svart/hvitt verden.  Noen av verdens mest effektive reklamekampanjer utnytter alle kanaler(både usosiale og sosiale) til det fulle. Men å slakte utsagnet til Herr Engbakk om at folk ikke ønsker reklame, er å gå litt langt. Hvis målet var å provosere, så har du lykkes:)

Du etterspør dokumenterte caser på at det det går an å lykkes uten bruk av «reklame» i en nasjonal case. Jeg savner gode norske caser, men det er nok av internasjonale caser. Her er noen:

Jetblue – advertising comes last

Jetblue ble på kort tid et av de ledende lavprisflyselskapene i USA. Suksessformelen beskrives av, Amy Curtis-McIntyre, tidligere VP of marketing:
«Reklame er det siste du bringer inn i mixen. Du starter med å få produktet riktig. Deretter må rett innstilling på plass både hos ledelsen og blant medarbeidere. Når det er gjort, kan du fortelle historien gjennom PR. Annonsering og tradisjonell reklame kommer til slutt. På denne måten kan du leve med realistiske budsjetter»

Google – making money on ads

De fleste nordmenn bruker i dag Google. Nok et selskap som har fokusert på å få produktet riktig og deretter få folk til å spre budskapet uten særlig bruk av reklame. Produktutviklingsfokus istedenfor reklamefokus. Istedenfor å pøse ut penger på å reklamere for et webanalyseverktøy, tilbød de Google Analytics gratis for å gjøre det enklere å måle effekt. En genistrek som medførte at flere bedrifter oppdaget hvor effektiv søkemotormarkedsføring på Google var.

Facebook – no ads!

Facebook startet opp som en liten site på Harvard. I løpet av noen år er Facebook blitt en av de mest kjente merkevarene i verden. De som har sett filmen «The social network» vet hvor mye Mark Zuckerberg jobbet for å unngå reklame. Det reklamefrie imaget var en av hovedgrunnene til at Facebook spredde seg. Hvor mye Facebook har brukt på «reklame» vet jeg ikke, men jeg håper og tror du regner dem som en suksess på høyde med Stabburet, Freia og TINE? Facebook var en av grunnene til at opposisjonen i Egypt klarte å organisere seg?

Amazon.com – Free shipping

For noen år siden bestemte Amazon.com seg for å kutte ut all reklame. Istedenfor bestemte firmaet seg for å bruke hele reklamebudsjettet på å tilby gratis levering. Bransjen lo og sa at det var galskap (bullshitbingo?). Etter 12 måneder viste bunnlinjen en økning på 37%. Internasjonalt var veksten hele 81% (søk etter «Free shipping»). Amazon.com er et eksempel på et selskap som lykkes stort uten tradisjonell reklame.

37signals – Marketing is not a department

37 Signals er et lite selskap som flere norske firmaer bør studere nærmere. De har skapt et av verdens mest populære prosjektstyringsverktøy, de har bidratt til å skape en populær utviklingsplatform og de har blitt profilert i noen av verdens mest annerkjente medier. Alt dette uten  bruk av tradisjonell reklame. De har tilogmed skrevet bok om hvordan de har gjort det slik at andre kan lære av dem. Jeg vil anbefale Herr Bye og Herr Engbakk å lese boken og deretter fortsett diskusjonen om reklamens rolle i samfunnet.

Når dette er sagt, så savner jeg veldokumenterte suksesshistorier fra både Creuna, Apt og andre norske konsulenthus. Mye penger på dyre konsulenthus som fokuserer mer på fakturerbare timer enn på kostnadseffektive løsninger? Men det er en helt annen historie…

Kilder:

  • Sitat om reklame fra Amy Curtis-McIntyre, tidligere VP of marketing i Jetblue (Brandingblog, 2004)
  • Verdens beste kampanje i sosiale medier (Kampanje og Stammen.no 2010)
  • Google kjøper webanalysefirma (Google, 2005)
  • Facebook bidrar til revolusjon i Egypt (Time Magazine, 2010)
  • 37 Signals og Rework

Endrer Google vilkårene for pengenes skyld?

Fra og med 14. september 2010 endrer Google vilkårene sine for annonser som vises ved siden av søkeresultatene. Dermed blir det fritt frem for f.eks. Pizzaekspressen å kjøpe/lage annonser som vises når en person søker etter «Peppes» i Google. Noen mener  det er frekt og uetisk å kjøpe andres merkevare.

Google fraskriver seg ansvaret på samme måte som Finn.no fraskriver seg ansvaret for innholdet i annonser på Finn Torget.

Jeg mener vilkårsendringen er en forbedring av Google’s søkeresultater som kommer kundene til gode i form av flere valg.

Do No Evil – Make more money?

Samtidig ville jeg blitt irritert hvis noen tjente penger på min merkevare uten å spørre meg først. Istedenfor å se på lovligheten og etikken i vilkårene, så ønsker jeg å se nærmere på hvorvidt merkevarepraksisen til Google er i tråd med Googles mantra: «Do no evil» og deres code of conduct.

I tillegg ønsker jeg å se på alternative løsninger som gir merkevareeiere mulighet til å bestemme hvordan Google forholder seg til merkevarebeskyttede ord.

Hvorfor skal Google tjene penger på kjøp/salg av andres merkevare?

Hvorfor skal en medieaktør tjener penger på kjøp/salg av andres eiendom uten at eieren aktivt har bedt om hjelp til å selge sin eiendom? Hvis loven sier at det er mulig å eie et ord, så bør loven kanskje også regulere kjøp/salg av ord på samme måte som loven regulerer kjøp/salg av andre former for eiendom?

Kanskje Google kan lage noe lignende robots.txt-standarden også for betalte annonser slik at merkevareeiere kan styre sitt eget merkenavn(innhold)?

Eller kanskje Google burde betale merkevareeieren en provisjon når noen kjøper ord i Google slik jeg beskrev i 2007. Se hvordan diskusjonen endte hos Danny Sullivan. Er det mindre «evil» enn å selge andres eiendom?

Gjelder Googles retningslinjer også for Googles egen merkevare?

Hvis Google mener at det skal være lov å kjøpe merkevarebeskyttede ord i Google, da bør det også være mulig å kjøpe Googles merkevare. Da jeg forsøkte dette for noen år siden, tillot Google ikke meg å kjøpe ordet «Google». Er det fortsatt slik eller gjelder Googles annonseretningslinjer også for Google?

Jeg ble imponert da Google endret sin satsning  i Kina pga. hacking av Gmail-kontoer til menneskerettighetsaktivister og sensur . Jeg er ikke like imponert når det gjelder hvordan de håndterer vilkårsendringene knyttet til merkevarebeskyttelse.

For meg ser det ut til at Google først og fremst lar pengene styre og skjuler seg bak unnskyldningen om at brukeropplevelsen blir bedre…

Her burde de gitt kanskje vurdert andre alternativer som var mindre «evil»?

Kilder:

Apple iAd – en innføring i Apples nye annonseløsning

Reklamen kommer til iPhone/iPad

Gjennom hele mediehistorien har annonsører fulgt etter leserne/brukerne. Først finner mennesker opp en ny informasjonskanal, deretter finner bedrifter måter å utnytte kanalen kommersielt. Dette vil – enten du liker det eller ikke – også skje med iPhone/iPad.

iAd – Apples annonseløsning

iAd er navnet på Apples satsning på reklame i iPhone- og iPad applikasjoner. Med iAd ønsker Apple å kombinere de emosjonelle mulighetene som TV-reklame gir med interaktiviteten som er mulig på internett. Målet er å gi annonsører en dynamisk og kraftfull ny måte å komme i kontakt med mobile brukere.

I korthet, handler det om å bygge kommersielle budskap inn i en applikasjon. Forhåpentligvis vil bedrifter/byråer være mer kreative når det gjelder kommersialisering av iPhone-applikasjoner enn da nettaviser og nettaviser skulle kommersialiseres(bannerannonser). Jeg håper at iPhone-reklamen beriker nytte-/underholdningsapplikasjoner istedenfor for å forstyrre/irritere brukerne!

Her kan du se Steve Jobs demonstrere  iAds:

iAd – en avansert bannerannonse?

Hvis videoen ovenfor er representativ for hva iAd handler om, frykter jeg at iAd kun er en dårlig kopi av Google Adsense.  Google Adsense gir nettstedeiere mulighet til å tjene en slant ved å plassere en enkel kodesnutt kontrollert av Google på sine nettsider. Google finner annonser som samsvarer med webområdets innhold, og nettstedeieren tjener penger når besøkende klikker på Google-annonsene. Hvis iAd kun handler om å gi annonsører en bit av en iPhone-applikasjon, så blir jeg skuffet!

iAd – berikende reklame?

Da reklamen gjorde sitt inntog på internett, trodde folk at fargerike bannerannonser rundt innholdet var svaret. Nettstedene prøvde febrilsk å tjene penger på å forstyrre folk til å klikke seg videre til annonsørenes nettsteder. I 2002 oppdaget Google, ved en tilfeldighet, at reklame på internett handler om relevans. Kjedelige, men relevante tekstannonser ved siden de beste søkeresultatene var løsningen! Undersøkelser viser at mange fortsatt ikke oppfatter Google-annonser som reklame! I noen tilfeller er faktisk Google annonsene mer relevante enn de «vanlige» søkeresultatene.

Jeg tror at reklame på mobiltelefoner vil bli annerledes enn vi tror. Folk laster ned iPhone-applikasjoner fordi de har en nytte- eller en underholdningsverdi. På samme måte som Google-annonser beriker søkeresultatene, håper jeg at iAds beriker iPhone applikasjoner!

iAd – en Google Adwords konkurrent?

Google dominerer markedet for annonsering på nett. Annonsesystemet Google Adwords står for mesteparten av Googles inntekter. Mange spår at annonsering på mobiltelefoner blir det neste store og Apple ligger godt an til å dominere dette markedet siden iPhone-brukere er langt mer aktive og utforskende enn andre mobilbrukere. Med oppkjøpet av Quattro Wireless viste  Apple at de for alvor ønsker å dominere mobilannonseringsmarkedet. Google svarte med å kjøpe opp Admob. Når det gjelder annonsesystemer, så har Google opparbeidet seg et kjempeforsprang med Google Adwords.

Hvordan komme i gang med Apple iAd?

Å komme tidlig inn i en ny mediekanal har vist seg å være en fordel. For å komme igang med iAd-annonsering, bør du lære mer om mulighetene som finnes. Dette gjør du ved å:


Du kan også lese mer om iAd:

Kilder: