Hvem eier det du blogger? I følge loven om opphavsrett til åndsverk er saken klar: Den som skaper verket har opphavsrett til verket.
Jeg skrev mitt første blogginnlegg i desember 2003. Siden den gang har jeg skrevet totalt over 300 blogginnlegg på ulike blogger. I starten skrev jeg om alt mulig både på engelsk og norsk. Etterhvert som jeg fikk flere lesere begrenset jeg skrivingen til å handle om faglig temaer.
I løpet av de siste 7 årene har jeg blogget og skrevet på ulike steder; Frilunsj, Iallenkelhet, Kuttisme, Kampanje, Blogspot , Hurtigrutens web team blog, og her på Stammen.no. Jeg syntes det er inspirerende å blogge og jeg blogger uavhengig av hvor jeg jobber.
Hvorfor dette blogginnlegget?
Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er fordi en av bloggene jeg startet opp, etterhvert har endt opp som firmabloggen til et firma som jeg ikke lenger arbeider for. Intensjonen min da jeg startet opp bloggen var at bloggen skulle være en uavhengig fagblogg uten særlig tilknytning til en enkelt bedrift.
Det er i utgangspunktet helt greit at mine blogginnlegg ligger på firmabloggen og jeg syntes det fortsatt skrives mye bra på bloggen. Det er forsåvidt også helt greit at det som var «bloggen min», etterhvert har blitt en kommersiell firmablogg. Det som ikke er greit er at jeg ikke har full kontroll på mitt eget innhold, at andre har gjort endringer i mine blogginnlegg og at mitt navn og bilde ligger på forsiden av en firmablogg til et firma som jeg ikke jobber i.
Jeg ønsker i den forbindelse å lære mer om hvilke rettigheter jeg har til mine(?) blogginnlegg, videreutvikling av disse og hvilke rettigheter andre har til å gjøre endringer i mine blogginnlegg på en blogg som over tid har utviklet seg fra å være «min blogg» til å bli en firmablogg. Dessuten ønsker jeg å lære mer om hva loven sier om opphavsmannen rett til å bli navngitt og referert til på en god måte.
Bakgrunn
Jeg startet for alvor å blogge i 2005. Mot slutten av 2006/starten av 2007 hadde jeg såpass mange lesere at daglig leder i selskapet, som jeg senere ble ansatt i, oppfordret meg til å fortsette skrivingen på en egen URL. Jeg likte ideen og ga leserne mine beskjed om at jeg fortsetter skrivingen på den nye bloggen. Min ide med den nye bloggen var at det skulle være en uavhengig fagblogg hvor flere aktører kunne bidra.
I januar 2007 ble jeg formelt ansatt i det nye selskapet. Jeg underskrev en avtale som inneholdt følgende klausul om opphavsrett:
«Alle rettigheter til immaterielle formuesobjekter/verdier mv. som arbeidstakeren skaper/utvikler i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiveren vederlagsfritt. Dette gjelder blant annet åndsverk, oppfinnelser, tekniske løsninger og EDB – programmer, herunder også videreutvikling av det eksisterende.
Arbeidsgiveren har ubegrenset adgang til å gjøre endringer og til å overdra rettigheter. Den som erverver rettigheter fra arbeidsgiveren, samt senere erverer av rettigheter, skal ha adgang til å overdra rettighetene videre.»
En slik klausul fører til uklarhet om hvem som har opphavsrett til et evt. åndsverk, spesielt når det gjelder blogginnlegg hvor det er uklart om blogginnlegget har tilknytning til arbeidsforholdet.
Den generelle regelen i loven er:
«Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.»
La oss ta et dypere dykk på to hovedpunkter.
- Opphavsrett går over til arbeidsgiver hvis det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.
- Alle rettigheter til åndsverk i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiver vederlagsfritt.
Formålet og tilknytning til ansettelsesforholdet
Hvorvidt skriving av blogginnlegg er nødvendig for formålet til et ansettelsesforhold som interaktiv markedsfører i et konsulentfirma kan diskuteres. Det er lite tvil om at mine blogginnlegg har bidratt til å gjøre min tidligere arbeidsgiver annerkjent i markedet, men hvorvidt mine blogginnlegg var nødvendig for at ansettelseforholdet skulle nå sitt formål er jeg usikker på.
Jeg ble ansatt som interaktiv markedsfører og skulle primært jobbe med Google Adwords og online markedsføring for betalende kunder. Blogging er noe jeg har gjort siden 2003, helt uavhengig av firmaene jeg har vært ansatt i.
I 2009 sluttet jeg i selskapet og jeg ble da fortalt av daglig leder og styreformannen at alt innholdet vi hadde produsert på bloggen var firmaets eiendom fordi jeg hadde skrevet innleggene i tilknytning til arbeidsforholdet, på samme måte som en journalist som en artikkel en journalist skriver for VG er VGs eiendom . Etter å ha lest om opphavsrett er jeg usikker på om dette er korrekt. Hva da med innleggene til de som ikke er ansatt i selskapet?
Som blogger(og opphavsmann) ønsker jeg:
Uavhengig av hvordan man tolker lovteksten mener jeg at personen som har skrevet et blogginnlegg bør ha full kontroll på innleggene han eller hun har skrevet på ulike blogger og bloggplatformer slik at forfatteren kan oppdatere og videreutvikle sine innlegg fritt og etter eget ønske. Etter å ha lest om opphavsrett og sett på historien ønsker jeg at:
- Mitt navn og bilde fjernes fra det som nå har blitt en kommersiell firmablogg til min tidligere arbeidsgiver.
- Alle mine innlegg skal merkes i henhold til god skikk. Jeg har ikke funnet ut hva god bloggskikk er, men siden det handler om innhold skrevet på internett og lenker er en typisk måte å referere til innhold, foreslår jeg teksten: «Forfatteren av dette innlegget har flyttet til ny blogg«. Dermed unngår jeg at firmabloggen dukker opp ved søk etter mitt navn i Google.
- Noen som er eksperter på opphavsrett og blogging gjør en vurdering og forklarer hva «god skikk» er? J
Hva mener ekspertene og hva mener bloggerne?
De som blogger mye vil forstå at det ofte er vanskelig å skille mellom fag, arbeidssted og personlige ting. Etterhvert som blogging utbrer seg, vil denne problemstillingen bli enda mer aktuell. Jeg har aldri skrevet for å tjene penger. Samtidig tror jeg at blogging er kommersielt lønnsomt. Men hvis penger er primærmotivasjonen din når du blogger, så sliter du.
En ting er hva juridiske eksperter mener om opphavsrett. En annen ting er hva andre engasjerte bloggere mener? Jeg er interessert i å høre hva både juridiske eksperter sier og hva andre bloggere mener om saken. Opphavsrett og blogging er et tema som det finnes lite materiale på, så det blir uansett interessant å høre hva folk mener!
Kilder:
Opphavsrett og universitetsansatte (Olav Torvunds blogg)
Hvem har opphavsrett? (Olav Torvunds blogg)
De sterkestes opphavsrett (Underduksen.no)
Åndsverk og opphavsrett (Gisle Hannemyr)
Få full bloggkontrol (Digi.no)
En veldig god og informativ post her Karl Philip!
Vanskelig sak dette her, egentlig. Men i bunn og grunn, bør vel opphavsretten til all tekst du enn måtte komme med – tilhøre deg som person, og derfor ved forespørsel kunne fjerne dette.
Uansett bør det også her føres en viss sunn fornuft, da ansatte kommer og går. Jeg hadde forstått det om man satte folk til å blogge i en bedrift, og da med en kontrakt som sa at alt innhold som ble blogget var i bedriftens eiendom. Uten dette – er det forfatter som skal eie innholdet, og kunne fjerne det deretter.
Som jeg skrev, vanskelig sak.
Takk for tilbakemelding. Saken har mange interessante og kompliserende elementer og jeg har lært mye.
Takk for et viktig og innsiktsfullt innlegg. Dette er en problemstilling mange av oss kan havne i.
Personlig har jeg alltid tenkt at innleggene jeg skriver på Kjøkkenfesten tilhører Halogen. Men jeg deler også dine tanker om at hvis man slutter stiller saken seg litt annerledes.
Bare hyggelig. Blogging og personlig publisering løfter frem nye problemstilinger for bedrifter.
I utgangspunktet er det helt OK at innleggene ligger på firmabloggen, men jeg føler det er riktig å respektere forfatterens rettigheter og ønsker – også etter at en ansatt slutter.
Da spesielt mht. til endringer i verket, oppdateringer av eksisterende innlegg og ønsker om skikkelig henvisning med lenker.
Jeg har stilt dette spørsmålet ved mange anledninger, i mange ulike fora i bransjen. Konsekvent får jeg svaret at det er forfatteren sin eiendom.
Jeg er ikke alltid enig i dette.
Mine beregninger viser at Metronet bruker omkring 1 million kroner årlig på blogging, skriving og lesing. Om det bør gå av markedsbudsjettet, kompetansehevingsbudsjettet eller av lønnsbudsjettet er jeg sannelig ikke sikker på. Men en stor utgift er det å være social.
Det som er veldig spesielt i ditt tilfelle, er at du var en av idé-makerne og grunnleggerne av kuttisme. Jeg må si at jeg forstår utrolig godt hvis det føles urettferdig å måtte la det gå tapt, men dette er årsaken til at man burde stille dette spørsmålet før man oppretter en blogg i profesjonelt øyemed.
Det er sant at du har vært en helt avgjørende bidragsyter i å gjøre Kuttisme, forsåvidt også arbeidsgiveren din, til de kjente merkenavnene de er i dag. Men det er også derfor du fikk betalt for å gjøre det.
Denne saken er kompleks, og selv om jeg er tilbøyelig til å støtte din sak Philip, fordi du var en av grunnleggerne og fordi prinsippene mine deler dine meninger, så er jeg redd jussen tar parti med arbeidsgiver i dette tilfellet. Spesielt med tanke på klausulen du henviser til om eierskap.
Takk for viktig og veldig bra innlegg! 🙂
@jorgen Takker for gjennomtenkt kommentar. Det er klart at saken hadde vært enklere hvis linjene var klarere. Men det er vanskelig å planlegge langt inn i fremtiden. Alt endrer seg underveis(som Jack Welch sier).
Planen min var å starte en uavhengig fagblogg hvor bransjefolk som deg selv kunne diskutere faglige temaer. Tilfeldighetene gjorde at bloggingen fortsatte på et domene eid av arbeidsgiver. At bloggen endte opp som en firmablogg er helt greit, men det strider mot prinsippene jeg kommuniserte til alle de involverte da vi startet.
Det er grunnen til at jeg ønsker mitt navn fjernet fra forsiden av bloggen. Jeg ønsker ikke at bloggen skal dukke opp ved søk etter mitt navn. Samtidig mener jeg det er rett og rimelig at leserne får beskjed om at forfatteren har byttet blogg og at innleggene linker til der forfatteren mener det er korrekt.
Jeg har gjesteblogget en rekke steder, bl.a. Frilunsj og Iallenkelhet.
Det eneste som skiller disse innleggene fra kuttisme-innleggene er at domenene innleggene er publisert på eies av andre. Hvem eier disse innleggene?
Du har jo også blogget på Kuttisme. Hvem eier dine innlegg på kuttisme? Domeneeieren, du eller Metronet?
Jeg deler dine vurderinger, og kjenner dine intensjoner med Kuttisme fra begynnelsen av. Det var også derfor jeg ønsket å bidra på bloggen. Uavhengig, faglig og bransjefremmende var agnet, før det skled mer og mer over til å bli en firmablogg. Som blogger følte jeg meg litt snytt, men jeg respekterer forandring.
Prinsippielt føler jeg at innleggene mine på Kuttisme er eiet av meg, men jeg har forsonet meg med at de ligger der. Jeg har fremdeles tilgang og de nødvendige rettighetene i WordPress til å fjerne innleggene.
Det har jeg vel også rett til, siden jeg ikke har hatt noen avtale med domene-eier om at de eier mine tekster. Såfremt ikke annet er avtalt, antar jeg at det er mitt åndsverk.
Jeg har også skrevet noen artikler for Vårt Land, mot honnorar. Disse artiklene er eid av avisen, ikke meg. Når en hovedfagsstudent på NTNU leverer oppgaven sin, mister eleven også rettighetene til innholdet. Det blir til og med skjult for offentligheten i 12 måneder, mener jeg å ha lest (?).
Så jeg er ikke enig i at det eneste som skiller innleggene dine fra andre uavhengige blogger er domene-eierskapet. Klausulen og lønnslippen din svekker dessverre din sak.
Jeg syns dette er en kinkig knute der kanskje jussen burde vært tilsidesatt til fordel for prinsippene. Men for å bruke Jack Welch´s ord mot deg. Når Kuttisme forandret seg og ble en firmablogg, så forandret kanskje grunnlaget for ditt eierskap seg også.
jepp:) Jeg gjør ingen krav på firmabloggen. Den lever sitt eget liv.
Jeg ønsker bare å unngå at andre gjør endringer på innlegg som jeg har skrevet og at det dermed ser ut som jeg har skrevet det.
I tillegg ønsker jeg at det refereres skikkelig til innleggets forfatter.
Det bør også komme tydelig frem at jeg ikke lenger blogger der.
Veldig interessant innlegg og diskusjon!
Om vi antar at alle rettigheter tilfaller de som eier bloggen – har de fortsatt rett til å «smykke seg» med (i dette tilfellet) Karl Philips navn og bilde – selv mot hans vilje? Dersom man må gi opp innholdet, kan man kreve at det anonymiseres dersom man ønsker så?
Jeg regner med at mitt navn og bilde etterhvert blir fjernet.
Jeg er mest opptatt av at det ikke gjøres endringer i mine blogginnlegg uten at jeg blir forespurt og at det refereres i henhold til mine ønsker.
Interessant sak fra Sverige:
Lunds Tingsrätt har nu beslutat att Sony Ericsson inte får rättigheterna till den sökmotor som de två 38-åriga männen utvecklat under betald arbetstid.
Eftersom de inte hade fått i uppdrag att utveckla tjänsten för Sony Ericsson kan företaget inte heller kräva rättigheterna till den, menar rätten.
http://www.metro.se/2010/03/09/39571/borta-sju-manader-fran-jobbet-ingen-m/
Det legale kan jeg ikke noe om, men jeg synes det å endre i andres poster i ettertid ikke er god skikk. Skal (må) man gjøre det, må det være helt tydelig at det er gjort av noen andre enn forfatteren, og gjøres klart hvilke endringer som er gjort.
Philip: Mulig Sony Ericsson ikke fikk rettighetene til søkemotoren de lagde, men man skulle jo tro de kunne ta dem for svindel av noe slag.
@iskwew
Absolutt. Det er egentlig hovedpoenget. Når man skriver en mening, så skal ingen gå inn og endre på den med mindre personen som har ment det i utgangspunktet har godkjent endringen.
@Christian
Jeg tror gutta kan få sparken for ikke å ha gjort jobben sin. I tillegg kan Sony Ericsson kreve lønnen tilbake.
Hei Karl Phillip!
Jeg har lest innlegget og kommentarene og forstår din frustrasjon. Og ser umiddelbart minst to utfordringer her.
Det ene er for deg personlig og merkevaren knyttet til deg som person. Den andre er for selskapet som eier domenet og innholdet på domenet.
For deg som privatperson er det kanskje ikke ønskelig og slik jeg forstår det heller ikke et ønske at selskapet skal «slette» deg og innleggene dine på bloggen, men gi deg sikkerhet på at det ikke vil forekomme modifikasjoner på innholdet i innleggene dine, at det tydelig henvises til deg som referanse (verdifull markedsføring) samt at du ikke jobber for dette foretaket. Du ønsker ikke at noen skal tukle med merkevaren din eller at noen skal forledes til å tro at din kompetanse befinner seg i selskapet. Forstår jeg deg riktig?
En annen komplisert sak er hvorvidt dine «verk» (om jeg kan få kalle det dette) ble produsert i øyemed inntektservervelse for virksomheten. Da kan de muligens eie innleggene men jeg har ikke nok informasjon rundt selve arbeidsforholdet til å komme med en konkret tilbakemelding i henhold til lovverket.
Jeg tror løsningen på denne konkrete problemstillingen er å peke på de etiske og moralsk hensynene her men kan sikkert også løses reint juridisk selv om jeg ikke tror noen av dere er tjent med dette.
Selskapet er ikke tjent med et bloggnorge i harnisk (miserable failure) og reint omdømmemessig tror jeg det kan være lurt at de imøtekommer eventuelle konkrete ønsker fra din kant.
Samtidig forstår jeg at selskapet ønsker å ha innleggene dine der.
Innleggene er av god kvalitet, trekker verdifulle interessenter fra søk og fyller tumleplassen med gode argumenter for å tilbringe tid der. Bloggen er en møteplass for både kjøper og selger – både aktive og passive!
Jeg har fulgt deg i en årrekke og kjenner deg som en kompetent og dyktig kar.
Tiden vil vise hvem som trekker det lengste strået her.
Ser man på selve temaet som helhet så er dette særdeles interessant.
Hold oss oppdatert! 🙂
Takk for kommentar.
Du har forstått det meste helt rett. Jeg vil at det skal komme klart frem i hvert innlegg at jeg ikke jobber i firmaet som eier domenet. I tillegg önsker jeg ikke at mitt navn skal ligge på forsiden av en firmablogg til et firma jeg ikke lenger er ansatt. Fra et SEO perspektiv hadde det värt önskelig at alle innleggene lenket til forfatteren(hvis forfatteren önsker det).
Innleggene ble ikke produsert i øyemed inntektservervelse for virksomheten. Det kommer tydelig frem i reglene for firmabloggen i «om» seksjonen. Innleggene er i stor grad personlige. Jeg blogget för jeg startet å blogge på domenet og jeg blogger fortsatt.
Utfordringen er at bloggen begynte som veldig personlig og har over tid blitt mer og mer kommersiell. Det er egentlig kun domeneeierskapet som skapte en problematisk situasjon.
Jeg er ikke så veldig opptatt av «det lengste strået», men jeg har blitt mer bevisst på opphavsrett:)
Når lovverket sier at ideer eller forbedring i produksjon tilfaller arbeidsplassen er jo dette tydelig forklaring på at dette skaper en meget negativ interesse.Jeg har selv erfart dette,så dette lovverket er ikke sundt.Derfor burde det lages et skikkelig loverk rundt dette,slik at det blir ide makeren/oppfinneren som også drar god nytte av dette.Og sluttsummen blir at begge parter blir mer fonøyde og dette igjen gir en stor glød i arbeids livet. Takk!!!!!