En effektiv forside
Forsiden av ditt nettsted består av en rekke elementer; logo, global navigasjon, hovednavigasjon, bunnnavigasjon, søkefunksjonalitet, nyhet/kampanjeelmenter, topplister etc. Du bør jobbe med å forbedre alle disse elementene, men det kan være en god ide å starte med de endringene som gir høyest avkastning!
For å finne ut hva som gir høyest avkastning kan du analysere navigasjonsmønsteret, søkeatferd og lese studier om brukeratferd. Et brukerstudie utførst på e-handelsnettsteder viser at menyer og søkeelementer er de mest brukte elementene. Det er derfor nærliggende å tro at endringer i disse elementene vil ha størst effekt på bunnlinjen. I dette innlegget skal jeg presentere to praktiske metoder for hvordan du kan jobbe med disse endringene.
Gut-instinct classification
Det er flere måter å jobbe seg frem mot en optimal meny. Den enkleste, raskeste og mest effektive metoden jeg har benyttet for å komme igang er Gut-instinct-classification, en kortsorteringsteknikk som krever noen timers forarbeid og deretter 15 minutter fra 5-7 personer(kan gjøres med alle på en gang). En slik metode kan spare deg for mange lange møter og unødvendige diskusjoner. Jeg ble introdusert for teknikken på kurs med Gerry McGovern i 2004 og har brukt den i alle webprosjekter jeg har vært involvert siden 2004. Metoden har etterhvert blitt videreutviklet, men jeg tror grunnprinsippene er de samme.
Hovedfordelene med Gut-instinct classification er:
- Det er en effektiv måte å få forankring fra personer med sterke meninger (f.eks. nevøen til administrerende direktør som er nettekspert:))
- Du unngår mange lange diskusjoner(involver vanskelige personer)
- Du slipper «synsing» fra folk fordi du kan forklare valgene ved hjelp av en metode utviklet av en autoritet på området informasjonsarkitektur.
(med tillatelse fra McGovern til å dele)
SEM-drevet informasjonsarkitektur
I tillegg til Gut-instinct classification, brukertester, webanalyse og input fra personer som kjenner målgruppen godt(folk som snakker med kundene ofte..), kan man få meget god forståelse for brukerens behov ved å jobbe aktivt med nøkkelord research og nøkkelordanalyse i Google Adwords. Dette arbeidetgjør det enklere å finne den optimale menykombinasjonen på forsiden av ditt nettsted.
Når en person kommer til et nettsted har de gjerne en ide om hva de ønsker å oppnå. Øynene trekkes mot elementer som passer til dette behovet. De viktigste elementene bør samsvare med det din bedrift ønsker at den besøkende skal gjøre på nettsiden.
Når du jobber med nøkkelordanalyse er det viktig å forstå forskjellen mellom SEO-sanalyse og PPC-analyse(Adwords). Søkemotoroptimaliseringsanalyse(SEO) forteller deg om hva du allerede har på nettsiden din, mens PPC-analyse gir deg muligheten til å teste ut hva du burde ha på nettsiden din på en rask og enkel måte. Du bør gjøre begge.
SEO-analyse
For å lære mer om SEO-analyse og menyer, bør du lese SEOmoz-artikkelen om menyer og søkemotoroptimalisering.
PPC-analyse
Hvis du ser i Adwords-statistikken(PPC) din at det søkes mye etter din bedrifts merkenavn, kan du lage en Adwords-kampanje som kun retter seg mot merkenavnet. I denne kampanjen oppretter du annonsetekster som fokuserer på ulike deler av nettstedet. På denne måten kan du sammenligne responsraten på ulike ordkombinasjoner i annonseteksten. Hvis du jobber med salg av mobiltelefoner på nett kunne du f.eks. lage annonsetekstoverskrifter med 3 tekster:
- Merkenavn kampanjer
- Merkenavn butikker
- Merkenavn åpningstider
Ved å se på søkevolum og annonseklikkrater kan du raskt danne deg et bilde av hva folk er på jakt etter. Hvis du ser at søkevolumet etter «merkenavn butikker» og annonseklikkraten er høy, så kan du anta at dette er viktige ord for folk som besøker nettstedet ditt. Kanskje noe du bør vurdere å inkludere i elementene som brukes mye?
Nyttige lenker
- Customer Careword (Gerry McGovern)
- Netlife Research (Norsk samarbeidspartner av McGovern)
- Eyetracking results (Sammendrag av Eyetracking-studie)
Interessant artikkel som tar opp et viktig men vanskelig tema. Mange gode innspill til metoder og generelle tenkemåter her, men jeg har likevel noen ting jeg er usikker på om er så riktige:
Eye tracking-artikkelen du refererer til er fra 2006, har ikke mye endret seg på nettet siden den tid? Og selv om jeg er enig i at innhold, menyer og nagigasjon er ekstremt viktig, er det ting som tyder på at bannere ikke er så uviktige likevel. Særlig vil disse være viktige for trender som spottes i adwords, men som ikke har lang levetid.
Vil du si de gode gamle teoriene gjelder fortsatt, eller er ting virkelig annerledes nå i 2010 enn for 3-4 år siden?
Takker. Jeg tror nettet modnes og at brukeratferd endres etterhvert. Jeg tror det er veldig viktig å väre kritisk til gamle undersökelser.
Samtidig ser jeg lite forskjell på norske aviser i dag i forhold til for 4 år siden og jeg er rimelig sikker på at klikkratene på annonser er lavere idag enn tidligere. Det hadde värt spennende å höre andres erfaringer.
Hvordan er atferden på tele2.no. Hvor mange prosent av brukerne klikker på det store kampanjeelementet og hvor mange klikker på «informasjonselementer»?
Artikkelen du refererte til var interessant
Folk som har blitt eksponert for en displayannonse er 72% more likely til å besöke nettsiden. Dette er interessant og jeg skulle gjerne se mere data om dette.
Dessverre har vi ikke klart å implementere fullgod tracking på flashelementene vi har på sidene våre, så det er ikke kjempeenkelt å trekke ut de rapportene. Men det går an 🙂
I går, for eksempel, var det 28& som klikket seg videre til mobilt internett fra forsiden via topp- og bunnavigasjonen, mens 72% gjorde det via kampanjeflashen. Når det er sagt, er det ingen tvil om at faste elementer i toppmenyen er de definitivt mest klikkede på forsiden vår.
Så «konklusjonen» er at kampanjeelementer har en effekt, men fast navigasjon er mye mer brukt.
Takk for fint innlegg!
Tar veldig gjerne imot en kopi av “gut-instinct reiseliv» 🙂
Bra innlegg – liker spesielt godt poenget i ingressen om at det ofte brukes mye mer tid og ressurser på «fancy» kampanjeelementer enn å gjøre grunnleggende arbeid rundt menystruktur og naming. Dette har vi også sett gjelder for utforming av intranett – de ansatte setter stor pris på forståelig navigasjon og godt søk.