Tøvete PR-stunt

Øyvind Solstad kaller Coop og Platekompagniets beslutning om å fjerne voldelige spill fra hyllene for et tøvete PR-stunt, mens Tor Einar Samdahl undrer hvorfor Coop fjerner voldspill fra hyllene, men fortsetter å selge aviser med  bilder av terroristen og detaljerte beskrivelser av terrorhandlingene.

Dataspill fostrer voldsmenn

I et innlegg i Aftenposten i forrige uke insinuerer Ketil Bjørnstad at dataspill fostrer voldsmenn. Kjetil Bjørnstads filosofiske innlegg om ondskap vekker stor fustrasjon blant engasjerte spillentusiaster.

Jeg kjenner igjen forråelsen av underholdningsindustrien som han beskriver, og har selv ungdomsminner fra spillet ‘World of Warcraft» som den norske terroristen henviser til i manifestet sitt. I deler av studietiden spilte jeg WoW i opptil 10 timer per dag før jeg aktivt bestemte meg for å bruke tiden på andre ting. Jeg har ikke blitt voldsmann. Jeg tror hovedutfordringen er å ha et sunt forhold til dataspill og andre hobbier.

Når Bjørnstad angriper lek i skolegården blandt seksåringer mister jeg tråden. Her har lite endret seg de siste tusen år vil jeg anta. Barn, da spesielt guttebarn har siden tidenes morgen lekt krig, cowboy og indianer eller politi og røver. De leker at de skyter hverandre, eller fekter med sverd, men å sammenligne dem med massemordere får Bjørnstad til å fremstå som virkelighetsfjern. Det blir som å sammenligne barn som leker kyss, klapp og klem med pornomodeller. Det er rett å slett å legge voksne begreper og tankegang inn i små barnehoder som ikke har noen forutsetning for å forså slike begrep.

Rock and Roll er ondt

Bjørnstads videre beskrivelse av handliger i dataspill viser også at det her er en tydelig generasjonskløft som han kanskje selv kan gjenkjenne ved å peke på hvordan Rock and Roll ble mottatt av de ‘eldre borgere’ på det tidspunkt Bjørnstad selv var ung. Det ble den gang påstått at den nye forferdelige musikken ødela de unges sinn. De fleste seniorer som den gang gikk ut mot Rock and Roll hadde selv ikke hørt på musikken. Jeg føler tilsvarende her at Bjørnstad selv ikke har forsøkt å spille slike dataspill han kommenterer.

Det er nemelig en uendelig stor forskjell på å skyte noen i et dataspill og skyte noen i virkeligheten. Vi som har vokst opp med spill vet dette. Jeg synes det er en fornermelse mot dagens unge når han indirekte sier at de er følelsesmessig avstumpet på grunn av vold i underholdningsindustrien. For oss er krigsspillene bare en videreutvikling av leken sisten, men for en utenforstående tilskuer som ikke makter å sette seg inn i det nye fremmede mediet virker det som så mye annet fremmed – veldig skummelt.

Akkurat slik Rock and Roll virket veldig skummelt på de eldre borgere for 50-60 år siden.

Harry Potter er ondt

Videre fortsetter Bjørnstad med å argumentere for at vi har et fryktelig behov for ondskap. Han trekker frem Harry Potter serien og krimromanene som næringslivets ledere leser, som et folkelig grusomt sug etter alt som er ondt. Vi blir forsøkt overbevist om at vi mennesker er onde! Vi overøses av filmer og annet som kun har grusome, voldelige og ekstremt onde budskap.

Handler virkelig alt den omtalte underholdningen om ondskap, eller har Bjørnstad snudd det hele på hode? Handler Harry Potter om ren ondskap eller kan man kanskje heller si at det handler om kampen mot det onde? Det er nemlig det som kjennetegner det aller meste av dagens fiction både på film, tv, spill og bøker. Det er kampen mellom det gode og det onde som folk liker å se. Bestselgerne er faktisk de historiene hvor det gode vinner til sist. Hva sier det om samfunnet? Vi liker at det gode seirer! Det er det vi vil betale for å se eller lese. Det må selvfølgelig en konflikt til for å skape spenning, og det er der det onde kommer inn, for å skille heltene ut fra de vanlige menneskene. Vi liker å identifisere oss med helter.

Det gode seirer til slutt

Trekker vi en liten paralell til grusomhetene som nylig ramte landet vårt, så vil jeg igjen gjøre det motsatte av Bjørnstad, nemlig se på det gode. Det var nemlig ekstremt mange helter og gode gjerninger som kom frem og kjempet i mot da ondskapen så brutalt og grusomt ramte oss. La oss heller fokusere på godheten i samfunnet. La oss fokusere på de positive aspektene av dataspill. La oss oppfordre til nøkternhet og omsorg istedenfor å legge skylden på dataspill.

Dataspill og Rock and Roll skaper ikke voldelige onde unge mennesker, selv om en psykopat har spilt krigsspill og lyttet til Rock and Roll.

Jeg avslutter med nok et sitat fra kunnskapsrike Herr Solstad: «La statsministeren være et forbilde: La oss basere reaksjoner på fakta, ikke spekulasjoner. Spill lager ikke voldsmenn».

Sidekommentar

Det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya satt meg helt ut(selv om jeg ikke er direkte berørt. Det er dypt tragiske hendelser og blogging føles meningsløst i forhold til hendelsene 22. juli. Allikevel tror jeg det er viktig at folk skriver hendelsene for å komme videre. Derfor velger jeg å blogge.

Kilder:

• Blogginnlegget er basert på notater og diskusjoner med Bendik Stang fra SnowCastle
• Tor Einar Samdahl: Dropper voldspill, men fortsetter å selge voldsaviser
• Øyvind Solstod: Tøvete PR-stunt , Spill lager ikke voldsmenn, Spillene fjernes, men aviser med gjerningsmannen selges
• PressFire: Spill dreper ikke
• Fjerner spill fra hyllene (VG, Juli 2011)
• Forskning knytter vold til spill (Gladwold, juni 2011)
• Det finnes ingen gode vitenskapelige konklusjoner (Bergens Tidende, juli 2011)

1. Det blir normalt for folk flest å betale for innhold

2011 blir året da det blir vanlig for folk flest å betale for digital innhold i stor skala. Det blir så enkelt, trygt, billig og raskt å betale for innholdet at folk flest vil akseptere det.  Masseadopteringen av lesebrett(ipad, kindle, etc) og smart phones vil føre til at innholdsleverandører finner prismodeller som fungerer i stor skala.

SMS-betaling og mikrotransaksjoner vil gjøre det langt enklere å ta betalt(og betale) for innhold(også for bloggere). Mange vil gladelig betale for innhold mot at innholdet kan konsumeres på tvers av platformer og uten for mange restriksjoner.

2. Lokasjonsbaserte spill- og nytteapplikasjoner vil blomstre

Når det App-hysteriet har lagt seg, vil vi se en oppblomstring av flere nytte- og underholdningstjenester som utnytter smart phones unike egenskaper (lokasjonsteknologier, video, kamera, touch, sensorer, etc).

Transportapplikasjonen mypickuppal bruker gps og et enkelt brukergrensesnitt til å gjøre pendling enklere og mer miljøvennlig.

Spillet seek n spell kombinerer læring med fysisk aktivitet og teamarbeid.

DEFA gir deg mulighet til å kontrollere motorvarmeren med telefonen din.

Applikasjonene er underholdende, aktiviserende, praktiske og/eller kunnskapsbyggende. Smarte bedrifter/organisasjoner vil utforske mulighetene som knytter spill, opplæring, nytte og påvirkning(f.eks. reklame) sterkere sammen.

3. Markedsføring blir mer personlig

Alle vet at folk blir påvirket av sine venner. Facebook gjør slik påvirkning mye enklere. På 60-tallet spredde Mary Kay seg som en farsott i USA. Folk inviterte venner på fest/produktdemonstrasjoner. Folk handlet produkter fordi gruppen forventet at alle skulle kjøpe. Behovet for produktene ble tvunget frem av forsiktig gruppepress.

Denne gruppepress-effekten kan enkelt overføres til facebook. Ved å la gode kunder stå for markedføringen senkes markedsføringskostnaden per solgte enhet. Dermed kan produkter bli rimeligere. I seg selv er dette ikke noe nytt, men Sosiale tjenester som Facebook og twitter gjør det enkelt å spre budskap.

Tjenester som Groupon har allerede hatt suksess og jeg tror smarte norske bedrifter vil teste ut lignende personlige markedsføringsmekanismer i 2011.

4. Aviser blir mindre avhengig av bannerannonser

Det er vanskelig å lære en gammel hund nye triks. Avisene har de siste 10 årene trodd at nettannonser i forstyrrende formater er nøkkelen til å lønne journalister og andre avisansatte. Google og Finn.no har bevist at det er store penger å tjene på digitale annonser.

Avisene ser at papiropplagene synker. Samtidig strømmer leserne til på internett, mobil og lesebrett uten at annonseinntektene øker tilstrekkelig. 2011 blir året der flere nettaviser oppdager alternative inntektskilder! (jeg skal skrive mer om dette i 2011!)

5. Brukertester blir billigere – også i Norge

Små feil i nettbutikken din fører til tapte inntekter og mye frustrasjon hos kundene dine! Tidligere måtte man betale mellom 50 000 og 150 000 kroner for profesjonelt utførte brukertester.

Tjenester som usertesting.com og Openhallway bidrar til å senke kostnaden(og øke tilgjengeligheten) for brukertesting i Norge.

Smarte bedrifter kan dermed utføre flere brukertester og identifisere feil raskere enn tidligere. Dette vil ha en positiv effekt for bedrifter som ønsker å lykkes på nett(se eksempel fra en brukertest-video der en kritisk feil ble avslørt).

Disclaimere: DEFA iPhone appen er utviklet av Shortcut AS som jeg er tilknyttet til.  Jeg har vært i kontakt med Usertesting.com og bedt dem åpne for norske testere, så hvis du har lyst til å bli brukertester, registrer deg her.

I fjor hadde jeg 6 spådommer for 2010.  Historien viser at det er svært vanskelig å spå hva som skjer de nærmeste årene. Enten så blir spådommene oppfattet som selvfølgeligheter, eller man bommer på timingen.

Poenget med spådommer er ikke nødvendigvis å ha rett. Poenget er å peke på en del trender som kan påvirke den generelle retningen til firmaet man jobber i. För jeg begir meg fremover i tid, så ser jeg hvordan det gikk med spådommene for 2010.

Evaluering av mine 6 spådommer for 2010

1. Sosiale nettverk blir verdens største netthandel (Riktig retning)

I fjor spådde jeg at sosiale nettverk ville bli verdens største netthandel. Det har ikke skjedd ennå, men det er ingen tvil om at det kommer. Det gikk et lys opp for mange reiseaktører da de så hvordan Facebook bidro til å effektivisere kundeservicen til både SAS og Norwegian. Vi fikk også se hvordan Old Spice brukte Facebook og twitter til å løfte en tradisjonell reklamekampanjen opp i skyene, både når det gjaldt kjennskap og salg.

En annen viktig trend er Facebook connect – eller mulighet til å bruke Facebook til å verifisere personer. Når du ser «logg inn med Facebook» på en nettside, så synker terskelen for å kjøpe.

Så om ikke Facebook har blitt verdens største netthandel ennå, så har de klart å dominere alle aspekter rundt en transaksjon(markedsføring, login og kundeservice). Mot slutten av 2010 begynte selskaper å introdusere egne butikker på Facebook (Amazon selger bleier på Facebook og JC Penney åpner butikk på Facebook) så spådommen min ser ut til å slå til i 2011.

2. En stor norsk avis går konkurs(Jeg tok feil, men…)

Her tok jeg feil. Norske aviser er mer seiglivede enn jeg antok. Noen uker etter at jeg publiserte mine spådommer, leste jeg at Anne Aasheim sluttet i Dagbladet på grunn av opplagsnedgang. Dagbladet overlevde 2010, men jeg ser ingen lys fremtid for dagens form for papiraviser.

Papiravisene må ta enda hardere omstillingsgrep raskt hvis de ønsker å blomstre i fremtiden. Dette betyr at ansatte i avisene må vurdere sin egen stilling opp mot trender i markedet.

Hvis din jobb ikke skaper verdi for digitale flater, så bør du se deg om etter ny jobb i løpet av de neste 2-3 årene!

Det er ikke ledelsens og eiernes eneansvar å redde avisene. Avisansatte må selv forstå alvoret og bidra med ideer og nye nyskapende tjenester. Kall det gjerne dommedagsprofetier. Vi snakkes om 5 år….

3. Lesebrett blir en kjempehit(Riktig retning)

I kampanje for et år siden, uttalte jeg: «Jeg tror Amazon Kindle og andre lesebrett blir en kjempehit i Norge i 2010». Jeg tör påstå at spådommens generelle retning har slått til.  3. august antok Digi.no at det fantes 15 000 iPad’er i Norge. 30. november åpnet iPad-salget i Norge. Jeg vet ikke hvor mange iPad det finnes i Norge, men at lesebrett har blitt en kjempehit vil ingen bestride.

For min egen del merker jeg at iPaden har gjort meg mindre avhengig av laptopen, mens Kindlen erstatter boklesning på stranden. Det var også en hyggelig overraskelse at man kan surfe gratis med Kindle(!) i deres experimental browser fra alle landene jeg har feriert i 2010. De seneste twittermeldingene om årets julegaver antyder at lesebrett-bruken vil eksplodere i 2011.

4. Video dominerer nettsteder(Riktig retning)

Å spå at video vil dominere nettsteder var en såkalt «nobrainer». Dette måtte bare skje. Båndbredden öker og kostnaden for å produsere video närmer seg null. Se f.eks. Nokias reklamefilm som er produsert kun ved hjelp av mobilkamera på en Nokiatelefon(Takk til Jan Grönbech i Google Norge for tipset). Når proff film kan produseres med et mobikamera, så finnes det ingen unnskyldninger for ikke å bruke video aktivt på eget nettsted.

Video kan forbedre brukeropplevelsen og öke konverteringsratene. Spådommene har kanskje ikke slått til for fullt, men det gleder meg at  markedslederne bruker stadig mer video!

5. Bedrifter går iphone bananza(Riktig retning)

Dette var også en såkalt «nobrain» spådom. Apple har skapt en menighet som hopper på enhver mulighet til å spre budskapet om iPhone. Dyktige og observante markedsförere/bedrifter drar nytte av dette ved å henvende seg til menigheten for å spre budskap av alle slag. Nordea og Sparebank 1 har promotert sine App’er i alle kanaler og aktörer i ulike bransjer sloss om å väre först og best på app’er. At både «App» og «lesebrett» var oppe i diskusjonen om årets ord indikerer at spådommen min har slått til!

6. Folk kjøper stadig dyrere ting på nett(Riktig retning)

De morsomste spådommene er de man kan väre med å påvirke selv. Et av eksemplene jeg brukte i spådommene for 2010 var Hurtigruten. Jeg spådde at folk ville kjöpe stadig dyrere ting på nett. For Hurtigrutens del, så har denne spådommen virkelig slått til. I 2010 har Hurtigruten ökt nettsalget med over 800% på tross av både organisasjonsutfordringer og systemutfordringer. Folk kjöper reiser for over 130 000 NOK direkte på Hurtigrutens nettsteder.

I tillegg blomstrer salget via reisebyråer som har tilgang til en egen reisebyrålösning. Det er fortsatt mange utfordringer, men erfaringen tilsier at kunder bruker alle kanaler når de skal handle. For dyrere produkter, så beveger kundene seg på tvers av kanalene. En kunde kan f.eks. starte på Hurtigrutens nettsteder, men ende opp med å fullföre bestillingen hos en av Hurtigrutens reisebyråer. Andre besöker reisebyrået sitt for å få gode råd, men drar hjem for å bestille i sin egen stue. Noen kaller dette «kanalkonflikt». Jeg tror det handler om å tilfredstille ulike behov hos kundene. I 2011 vil folk sette enda höyere krav når de skal handle dyre reiser.

Konklusjon

Hovedpoenget mitt med denne evalueringen er å se om fjorårets spådommer var helt bak mål eller om jeg gjettet riktig. Det blir spennende og morsomt å se tilbake på disse spådommene om 5 år! De fleste av spådommene har slått til og jeg er spesielt fornöyd med spådom nummer 6 som jeg selv har värt med å realisere. I neste blogginnlegg skal jeg komme med 6 spådommer for 2011!

Hvem eier det du blogger? I følge loven om opphavsrett til åndsverk er saken klar: Den som skaper verket har opphavsrett til verket.

Jeg skrev mitt første blogginnlegg i desember 2003. Siden den gang har jeg skrevet totalt over 300 blogginnlegg på ulike blogger. I starten skrev jeg om alt mulig både på engelsk og norsk. Etterhvert som jeg fikk flere lesere begrenset jeg skrivingen til å handle om faglig temaer.

I løpet av de siste 7 årene har jeg blogget og skrevet på ulike steder; Frilunsj, Iallenkelhet, Kuttisme, Kampanje, Blogspot , Hurtigrutens web team blog, og her på Stammen.no. Jeg syntes det er inspirerende å blogge og jeg blogger uavhengig av hvor jeg jobber.

Hvorfor dette blogginnlegget?

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er fordi en av bloggene jeg startet opp,  etterhvert har endt opp som firmabloggen til et firma som jeg ikke lenger arbeider for. Intensjonen min da jeg startet opp bloggen var at bloggen  skulle være en uavhengig fagblogg uten særlig tilknytning til en enkelt bedrift.

Det er i utgangspunktet helt greit at mine blogginnlegg ligger på firmabloggen og jeg syntes det fortsatt skrives mye bra på bloggen. Det er forsåvidt også helt greit at det som var «bloggen min», etterhvert  har blitt en kommersiell firmablogg. Det som ikke er greit er at jeg ikke har full kontroll på mitt eget innhold, at andre har gjort endringer i mine blogginnlegg og at mitt navn og bilde ligger på forsiden av en firmablogg til et firma som jeg ikke jobber i.

Jeg ønsker i den forbindelse å lære mer om hvilke rettigheter jeg har til mine(?) blogginnlegg, videreutvikling av disse og hvilke rettigheter andre har til å gjøre endringer i mine blogginnlegg på en blogg som over tid har utviklet seg fra å være «min blogg» til å bli en firmablogg. Dessuten ønsker jeg å lære mer om hva loven sier om opphavsmannen rett til å bli navngitt og referert til på en god måte.

Bakgrunn

Jeg startet for alvor å blogge i 2005. Mot  slutten av 2006/starten av 2007 hadde jeg såpass mange lesere at daglig leder i selskapet, som jeg senere ble ansatt i, oppfordret meg til å fortsette skrivingen på en egen URL. Jeg likte ideen og ga leserne mine beskjed om at jeg fortsetter skrivingen på den nye bloggen. Min ide med den nye bloggen var at det skulle være en uavhengig fagblogg hvor flere aktører kunne bidra.

I januar 2007 ble jeg formelt ansatt i det nye selskapet. Jeg underskrev en avtale som inneholdt følgende klausul om opphavsrett:

«Alle rettigheter til immaterielle formuesobjekter/verdier mv. som arbeidstakeren skaper/utvikler i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiveren vederlagsfritt. Dette gjelder blant annet åndsverk, oppfinnelser, tekniske løsninger og EDB – programmer, herunder også videreutvikling av det eksisterende.

Arbeidsgiveren har ubegrenset adgang til å gjøre endringer og til å overdra rettigheter. Den som erverver rettigheter fra arbeidsgiveren, samt senere erverer av rettigheter, skal ha adgang til å overdra rettighetene videre.»

En slik klausul fører til uklarhet om hvem som har opphavsrett til et evt. åndsverk, spesielt når det gjelder blogginnlegg hvor det er uklart om blogginnlegget har tilknytning til arbeidsforholdet.

Den generelle regelen i loven er:

«Opphavsretten går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.»

La oss ta et dypere dykk på to hovedpunkter.

• Opphavsrett går over til arbeidsgiver hvis det er nødvendig og rimelig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål.
• Alle rettigheter til åndsverk i tilknytning til arbeidsforholdet tilfaller arbeidsgiver vederlagsfritt.

Formålet og tilknytning til ansettelsesforholdet

Hvorvidt skriving av blogginnlegg er nødvendig for formålet til et ansettelsesforhold som interaktiv markedsfører i et konsulentfirma kan diskuteres. Det er lite tvil om at mine blogginnlegg har bidratt til å gjøre min tidligere arbeidsgiver annerkjent i markedet, men hvorvidt mine blogginnlegg var nødvendig for at ansettelseforholdet skulle nå sitt formål er jeg usikker på.

Jeg ble ansatt som interaktiv markedsfører og skulle primært jobbe med Google Adwords og online markedsføring for betalende kunder. Blogging er noe jeg har gjort siden 2003, helt uavhengig av firmaene jeg har vært ansatt i.

I 2009 sluttet jeg i selskapet og jeg ble da fortalt av daglig leder og styreformannen at alt innholdet vi hadde produsert på bloggen var firmaets eiendom fordi jeg hadde skrevet innleggene i tilknytning til arbeidsforholdet, på samme måte som en journalist som en artikkel en journalist skriver for VG er VGs eiendom . Etter å ha lest om opphavsrett er jeg usikker på om dette er korrekt. Hva da med innleggene til de som ikke er ansatt i selskapet?

Som blogger(og opphavsmann) ønsker jeg:

Uavhengig av hvordan man tolker lovteksten mener jeg at personen som har skrevet et blogginnlegg bør ha full kontroll på innleggene han eller hun har skrevet på ulike blogger og bloggplatformer slik at forfatteren kan oppdatere og videreutvikle sine innlegg fritt og etter eget ønske. Etter å ha lest om opphavsrett og sett på historien ønsker jeg at:

• Mitt navn og bilde fjernes fra det som nå har blitt en kommersiell firmablogg til min tidligere arbeidsgiver.
• Alle mine innlegg skal merkes i henhold til god skikk. Jeg har ikke funnet ut hva god bloggskikk er, men siden det handler om innhold skrevet på internett og lenker er en typisk måte å referere til innhold, foreslår jeg teksten: «Forfatteren av dette innlegget har flyttet til ny blogg«. Dermed unngår jeg at firmabloggen dukker opp ved søk etter mitt navn i Google.
• Noen som er eksperter på opphavsrett og blogging gjør en vurdering og forklarer hva «god skikk» er? J

Hva mener ekspertene og hva mener bloggerne?

De som blogger mye vil forstå at det ofte er vanskelig å skille mellom fag, arbeidssted og personlige ting. Etterhvert som blogging utbrer seg, vil denne problemstillingen bli enda mer aktuell. Jeg har aldri skrevet for å tjene penger. Samtidig tror jeg at blogging er kommersielt lønnsomt. Men hvis penger er primærmotivasjonen din når du blogger, så sliter du.

En ting er hva juridiske eksperter mener om opphavsrett. En annen ting er hva andre engasjerte bloggere mener? Jeg er interessert i å høre hva både juridiske eksperter sier og hva andre bloggere mener om saken. Opphavsrett og blogging er et tema som det finnes lite materiale på, så det blir uansett interessant å høre hva folk mener!

Kilder:

Opphavsrett og universitetsansatte (Olav Torvunds blogg)

Hvem har opphavsrett? (Olav Torvunds blogg)

De sterkestes opphavsrett (Underduksen.no)

Åndsverk og opphavsrett (Gisle Hannemyr)

Få full bloggkontrol (Digi.no)